João 4
Anmatyerr Bible (AMX_WBT) vs NTLH
1 Artwang Pharisee mapel awek, tjerrtj aningkarl Jesu-warn petjek kwel, rang inenh kwatj-warn irrpelh-ilemel baptise-em-ilek, inang kwerenh nakenh-nakenhemeh irrek. Jesu-el aningk inenh baptise-em-ilek, John-el rrpwetj war baptise-em-iletjam arrwekel. Jesu rarrp itja tjerrtj map baptise-em-ilek. Kwertengerl kwerenh mapelarlam tjerrtj inenh baptise-em-iletjaman. Jesu rang awek, artwang Pharisee mapel yey nhenh-akert awekarl. Lakenheng rang mer Judea-eng tjeyel angkep alhep-alhetjam mer Galilee-warn, ayerrer-atheh.
1 Os fariseus ouviram dizer que Jesus estava ganhando mais discípulos e batizava mais pessoas do que João.
2 — ausente —
2 (De fato, não era Jesus quem batizava, e sim os seus discípulos.)
3 — ausente —
3 Quando Jesus ficou sabendo disso, saiu da Judeia e voltou para a Galileia.
4 Jesu rang mer Samaria-angkwerr anper alhek mer Galilee-warn.
4 No caminho, ele tinha de passar pela região da Samaria.
5 Rang town nyent-angkwerr anper alhek, arreny kwerenh Sychar, mer Samaria-el. Mer Sychar kwereng rtwang war farm nyent anek. Farm nhenhan arrwekeleny Jacob-el ler kwerenheh Joseph-eh ngkwey anthekarl.
5 Ele chegou a uma cidade da Samaria, chamada Sicar, que ficava perto das terras que Jacó tinha dado ao seu filho José.
6 Jacob-henh kwatj angentj mer kwerel anek, rang ngkwey angernekarl-penh. Jesu kwatj angentj kwerel arrernelhetj-alhek. Rang pwarrk awelhek, mer ntwarreng petjekarl-penh. Kwertengerl kwerenh map anper alhek town-warn, mern inetjeh. Kel aherrk mpwepel, Jesu ingareny kwatj angentj kwerel antarl-irrek. Marl Samaria-areny nyent petjek kwatj angentj kwer-warn, kwatj inetjeh. Jesu-emeh kwer kwatjeh nkek, “Yeng angketh-irrek, tjeng arwekel antjwetjeh anthang.”
6 Ali ficava o poço de Jacó. Era mais ou menos meio-dia quando Jesus, cansado da viagem, sentou-se perto do poço.
7 — ausente —
7 Uma mulher samaritana veio tirar água, e Jesus lhe disse:
8 — ausente —
8 (Os discípulos de Jesus tinham ido até a cidade comprar comida.)
9 Marl rang renh ilek, “Ntwang kwenh tjerrtj Jew, kenh yeng marl Samaria-arenyarl. Nthakenharl ntwang tjeng kwatjeh nkem? Nwern unpartek-unpart anem Judea-areny mapek, peltj-kweny!”
9 A mulher respondeu: — O senhor é judeu, e eu sou samaritana. Então como é que o senhor me pede água? (Ela disse isso porque os judeus não se dão com os samaritanos.)
10 Jesu-el renh ilek, “Ntwang itja kaltj anem, Altjerr rang ngkweng nyerrkentj mernelhetjeh ahentj-anem. Itja ntwang kaltj-kwenh tjeng. Ntwang apek tjeng kaltj anek-arleng, tjeng-atwetj kwatjeh nketjeh, thangant ngwenh kwatj iteth-henh renh anthehetjan.”
10 Então Jesus disse:
11 Marlelemeh tjernek, “Rnwang ngkwengenh itja anem, ntwang kwatj arwek-inemel antjwetjeh. Kwatj angentj nhenhan kwen anthwerr. Nthenhengam ntwang kwatj iteth renh inetjenh?
11 Ela respondeu: — O senhor não tem balde para tirar água, e o poço é fundo. Como é que vai conseguir essa água da vida?
12 Ntwang arrwekeleny angerrepat nwern-henh nheng Jacob-eh kaltj key? Jacob rang kwenh kwatj angentj nhenh nwerneh angernemel arrernerl-alhek. Ngkwey ler kwerenh map inang kwatj angentj nhenheng antjwetjart, yep-yep-arlk kwerenh mapel thwen. Nthakenharlam ntwang Jacob-eng inangkal-lkwer?”
12 Nosso antepassado Jacó nos deu este poço. Ele, os seus filhos e os seus animais beberam água daqui. Será que o senhor é mais importante do que Jacó?
13 Jesu-el renh ilek, “Tjerrtj ngwenhel apek kwatj angentj nhenh-penh antjwemeng, inang weth angketh-irretjenh.
13 Então Jesus disse:
14 Tjerrtj ngwenhel apek kwatj arrpenheng antjwemeng, tharl inenh anthetjenh, inang itja weth angketh-irretjenh. Kwatj nhak-penh inang apek antjwetjenharl, yanh kwenh kwatj rew-arteh thelelhetjenh kwetant. Kwatj nhenh itja ywerretjenh. Tjerrtj ngwenhel apek kwatj nhenh antjwem, inang iteth ngampekarl anetjenh.”
14 mas a pessoa que beber da água que eu lhe der nunca mais terá sede. Porque a água que eu lhe der se tornará nela uma fonte de água que dará vida eterna.
15 Marl rang renh ilek, “Tjerrtjay, tjeng kwatj renh anthay, yeng weth angkethel irretj-kweny! Yeng itja weth kweteth nhenh-warn petjerl-anetjenheng kwatjeh.”
15 Então a mulher pediu: — Por favor, me dê dessa água! Assim eu nunca mais terei sede e não precisarei mais vir aqui buscar água.
16 Jesu-el renh ilek, “Artwang anew ngkwengenh ngwerl-alpang. Kwer-akert tjeng-warn petj-alpang.”
16 — Vá chamar o seu marido e volte aqui! — ordenou Jesus.
17 Marl rang ilelhek, “Yengan anew-kweny anem.” Jesu-el renh ilek, “Ntwang arratj angkek.
17 — Eu não tenho marido! — respondeu a mulher. Então Jesus disse:
18 Ntwang kel anew 5 arrwekel anyenekarl. Artwang alenh rang ngkwengel-ayeng lyet anem, rang meyt-meyt war ngkweng anem. Lakenh ntwang arratj kwet ilelhek, ntwang anew-kweny anemeng.”
18 pois já teve cinco, e este que você tem agora não é, de fato, seu marido. Sim, você falou a verdade.
19 Marl rang renh ilek, “Twernkay! Yeng kel kaltjemeh, ntwang Altjerr-henh angketj angenh-angenh anemeng.
19 A mulher respondeu: — Agora eu sei que o senhor é um
20 Arrwekeleny map inang Altjerreh arraw-irretjart irntang nhenhel arreny Gerizim-el kwel, Altjerr kwer amperel-ayeng arrernelhetjeh. Kenh tjerrtj Jew arrantherr ilem, mer Jerusalem-warnant kwel tjerrtj arraw-irretjeh, kwer amperel-ayeng arrernelhetjenheng. Nthenham rang Ngkart-henh irntang anganentj, nwern kwer arratj arraw-irretjeh? Irntang nhenh apek? Irntang Jerusalem apek? Nthenham arratjan?”
20 Os nossos antepassados adoravam a Deus neste monte , mas vocês, judeus, dizem que Jerusalém é o lugar onde devemos adorá-lo.
21 Jesu-el renh ilek, “Marlay, yeng away. Kelant tjerrtj itja Angeyeh arraw-irretjenh irntang nhenhelant, itja Jerusalem-el apek, amperel-ayeng arrernelhetjeh.
21 Jesus disse:
22 Samaria-areny arrantherr-artek Altjerr nakem, kenh arrantherr renh itja arratj alhengk-arem. Tjerrtj Jew nwern-atwetj Altjerr kwer kaltj anem, renh arratj nakem. Arrwekel-antey Altjerrel nwernehant angketj mwerr kwerenh anthek, nwern angketj renh ilerl-apetjeh ahelh ntjaperel.
22 Vocês, samaritanos, não sabem o que adoram, mas nós sabemos o que adoramos porque a salvação vem dos judeus.
23 Lyetan Kwerrern Alngaltarel tjerrtj kwerenh inenh kaltj-anthemel twer-ilem, inang arratj iterl-aremel Angey renh naketjeh. Tjerrtj lakenh-lkwereh kwenh Angeyan ahentj-anem.
23 Mas virá o tempo, e, de fato, já chegou, em que os verdadeiros adoradores vão adorar o Pai em espírito e em verdade. Pois são esses que o Pai quer que o adorem.
24 Altjerr rang Kwerrern anem. Tjerrtj nakenh-nakenh inang kwerrern inehenh Altjerr kwer anthelhetjeh, renh arratj iterl-aremel naketjeh, Kwerrern Alngaltarel inenh kaltj-anthemel twer-ilemeng wart.”
24 Deus é Espírito, e por isso os que o adoram devem adorá-lo em espírito e em verdade.
25 Marl rang renh ilek, “Yeng kaltj, Messiah rang petjetjenharl, renhant nwern Christ anewem, Altjerrel nwernenh alhelekarl-penh ngkwey. Rang nwernenh angketj Altjerr-akert arratj kaltj-anthetjenh.”
25 A mulher respondeu: — Eu sei que o
26 Jesu-arl kwewaleny ilelhek, “Yeng kwenh ngkweng ilelhem, yeng kwenh rang.”
26 Então Jesus afirmou:
27 Jesu rang marl kwer-warn angketjam-rlwer, kwertengerl kwerenh map mern-akert petj-alpek. Inang aretj-alpemel anwerlkek, rang marl Samaria-arenyel-ayeng angkemeng. Inang iterrek, Jesu renh pawenhetjeh, kenh inang itja renh pawenhek. Inang intert kwet arrernelhetj-alpek.
27 Naquele momento chegaram os seus discípulos e ficaram admirados, pois ele estava conversando com uma mulher. Mas nenhum deles perguntou à mulher o que ela queria. E também não perguntaram a Jesus por que motivo ele estava falando com ela.
28 Marl rang rnwang kwerenh imperl-alhemel town-warn urrpey alhek. Rangemeh Sychar mer-areny map iletj-alhek,
28 Em seguida, a mulher deixou ali o seu pote, voltou até a cidade e disse a todas as pessoas:
29 “Aray, artwang nyent aretjeh petjewarrangaw! Rang tjeng kaltj kwel! Rang yeng ilek anew tjengenh map-akert. Artwang nhak rang apek Christ rang, Altjerrel ngkwey alhelekarl?”
29 — Venham ver o homem que disse tudo o que eu tenho feito. Será que ele é o Messias?
30 Kel tjerrtj aningk inang town-eng Jesu-warn alherrerrek.
30 Muitas pessoas saíram da cidade e foram para o lugar onde Jesus estava.
31 Tjerrtj town-areny tjeyel petjetjam-rlwer, kwertengerl mapel Jesu renh ilek, “Kaltj-anthenh-anthenhay, mern arlkway!”
31 Enquanto isso, os discípulos pediam a Jesus: — Mestre, coma alguma coisa!
32 Rang inenh ilek, “Tjeng mern intem, kwer arrantherr itja kaltj.”
32 Jesus respondeu:
33 Kwertengerl mapel inarrpemeh pawenherrerrek, “Arrpenhel key renh mern anthek, arlkwetjeh?”
33 Então os discípulos começaram a perguntar uns aos outros: — Será que alguém já trouxe comida para ele?
34 Jesu-el inenh ilek, “Angey tjengenh ahentj-anem, thang tjerrtj map anetjeng twepelh-iletjeh. Nhenh rang rrkwapentj tjengenh anem. Rang wart yengenh lanthek, rrkwapentj nhenh mpwaremel mangk-iletjeh. Rrkwapentj nhenh kel tjeng mern-arteh anem, tjeperr.
34 — A minha comida — disse Jesus — é fazer a vontade daquele que me enviou e terminar o trabalho que ele me deu para fazer.
35 Thang arrantherrenh ilem angketj kwenameny-penhAltjerr-henh farm-akert. Nheng arrantherr mern anngang aherneh kwernem, anngang kwer-penh mernemeh mangkem. Arrantherr angkem apek, ‘Mpankaw! Kel nwern 4 months-eh-atwetj karelhem, kwereng nwern mern renh ampengemeh kwetjetjenh.’ Nhenh awerrerrang, tjerrtj ingkerrek mern-arteh anem Altjerr-henh farm-el. Altjerr-henh farm renh arerrerrang! Mern ingkerrek kel ampeng anem, arrantherr kel kwetjetjeh.
35 Vocês costumam dizer: “Daqui a quatro meses teremos a colheita.” Mas olhem e vejam bem os campos: o que foi plantado já está maduro e pronto para a colheita.
36 Lyet tjerrtj aningkel mer apanpel mern kwetjem Altjerr-henh farm-el. Nhenh-atwetj inang tjerrtj inenh arraw-ilem, Altjerr kwerel-ayeng inang iteth ngampekarl anetjeh-anngernt. Altjerrel rrkwapenh-apenh inenh kwart-wetjeh. Lakenheng rrkwapenh-apenh ngwenhel apek mern anngang inenh aherneh kwernekarl, rrkwapenh-apenh arrpenh inang mern inenh kwetjetjehemeh, inang ingkerrek nyent-irremel arrken anetjenh.
36 Quem colhe recebe o seu salário, e o resultado do seu trabalho é a vida eterna para as pessoas. E assim tanto o que semeia como o que colhe se alegrarão juntos.
37 Angketj nhenh kwenh arratj anem, ‘Artwang mapel mern anngang aherneh kwernem. Artwang arrpenh mapel mern anngang kwetjem.’
37 Porque é verdade o que dizem: “Um semeia, e outro colhe.”
38 Thang arrantherrenh Altjerr-henh farm-warn lanthem, mern kwetjetjeh. Arrantherr kwerel itja arrwekel rrkwapek. Arrpenh map kwenh arrwekel rrkwapek. Arrantherremeh rrkwapentj inehenh-penh mern kwetjetjehan.” Lakenh Jesu-el tjerrtj map-akert ilek iter-angkwerr mern-akert-arrpantey.
38 Eu mandei vocês colherem onde não trabalharam; outros trabalharam ali, e vocês aproveitaram o trabalho deles.
39 Town kwerel Samaria-areny mapel marl nheng-henh angketj nakek, nheng rang ilelhekarl-penh, “Rang-atwetj tjeng kaltj anem. Rang yeng anew tjengenh map-akert ilek.” Lakenheng tjerrtj Samaria-areny mapel Jesu renh nakekemeh.
39 Muitos samaritanos daquela cidade creram em Jesus porque a mulher tinha dito: “Ele me disse tudo o que eu tenho feito.”
40 Kel inang Jesu-warn petjekarl-penh, inang renh ayakek, inehel-ayeng antarl-irretjeh. Jesu-an inehel-ayeng arltang atherr antarl-irrek.
40 Quando os samaritanos chegaram ao lugar onde Jesus estava, pediram a ele que ficasse com eles, e Jesus ficou ali dois dias.
41 Tjerrtj Samaria-areny mapel Jesu-henh angketj awek, inang renh kwetemeh nakek.
41 E muitos outros creram por causa da mensagem dele.
42 Inang marl renh ilek, “Nwern angketj ngkwengenh-amparr awek, nwern ngwenh kwek war nakek. Lyet nwernarrp renh angkerleh awekarl, lwerenheng nwern renh arratj-lkweremeh naketjenh. Nwern kel kaltj, tjerrtj ahelh-areny mapeh rang tjeperr anthwerr anem. Rang petjek, tjerrtj map twepelh-iletjeh ahelh apanpel.”
42 Eles diziam à mulher: — Agora não é mais por causa do que você disse que nós cremos, mas porque nós mesmos o ouvimos falar. E sabemos que ele é, de fato, o Salvador do mundo.
43 Jesu rang arltang atherr-ingar tjerrtj Samaria-areny mapel-ayel anekarl-penh, rang mer Galilee-warn alpek.
43 Depois de ficar dois dias ali, Jesus foi para a região da Galileia.
44 Jesu-el arrpenh-areng kel tjerrtj inenh ilek, “Tjerrtj mer arrpenh-areny mapelant Altjerr-henh angketj angenh-angenh nakem. Kenh mer-areny mapel renh itja kwetarl renh nakem.”
44 Pois, como ele mesmo disse: “Um profeta não é respeitado na sua própria terra.”
45 Jesu rang mer Galilee-warn alpek, mer-areny mapel renh arnekarner kwer kangkek. Inang arrwekel-antey Jerusalem-warn alhek, irlpangkentj tjenkerr nheng arlkwetjeh-anngernt. Irlpangkentj arreny kwerenh Anper Alhekarl anek. Kwerel-antem inang Jesu renh alhengk-arek, rang twer angerr rrkwapekarl. Lakenh inang kwer kangkek.
45 Quando chegou à Galileia, os moradores dali o receberam bem. É que eles tinham ido à Festa da Páscoa , em Jerusalém, e tinham visto tudo o que Jesus havia feito lá.
46 Jesu rang weth town Cana-warn alpek, town nhenhel rang nheng kwatj angart-wekarl wine-warn. Twernk nyent Capernaum town-el anek, ler kwerenh irlkert-akert. Artwang rang anek rrkwapenh-apenh King Herod-ek.
46 Jesus voltou a Caná da Galileia, onde havia transformado água em vinho. Estava ali um alto funcionário público que morava em Cafarnaum. Ele tinha em casa um filho doente.
47 Artwang nhenh rang awek, Jesu rang mer Judea-eng petjekarl. Rang kwer-warn alhemel nkek, “Tjengel-ayeng petjang, ler tjengenh mwerr-iletjeh! Rang ilwetjeh-irrem!”
47 Quando ouviu dizer que Jesus tinha vindo da Judeia para a Galileia, foi pedir a ele que fosse a Cafarnaum e curasse o seu filho, que estava morrendo.
48 Jesu-el renh ilek, “Arrantherr kwenh yengenh nakem, arrantherr twer tjengenh aremelant war!”
48 Jesus disse ao funcionário:
49 Rang renh ilek, “Ngkartay! Kel petjang! Ler tjengenh ilwehetjeng!”
49 Ele respondeu: — Senhor, venha depressa, antes que o meu filho morra!
50 Jesu-el renh ilek, “Kel alpay! Ler ngkwengenh kel mwerr-irrek.” Artwang rang Jesu-henh angketj nakek, mer kwerenh-warn rang alpek.
50 — Volte para casa! O seu filho vai viver! — disse Jesus. Ele creu nas palavras de Jesus e foi embora.
51 Rang tjeyel alhep-alhetjamarl, artwang rrkwapenh-apenh rrpwetj kwer-warn arnekarner petjek. Inang renh ilek, ler kwerenh mwerr-irrekarl.
51 No caminho encontrou-se com os seus empregados, que disseram: — O seu filho está vivo!
52 Rang inenh pawenhek, “Ilwengar anthwerram rang mwerr-irrek?” Inang renh ilek, angwerreh angwerrel rang mwerr-irrek.
52 Então ele perguntou a que horas o filho havia começado a melhorar. Os empregados responderam: — Ontem, à uma da tarde, a febre passou.
53 Artwang rang irlpangkemel ilelhek, “Ay! Arltang kwerel rang yeng ilekarl, ‘Ler ngkwengenh kel mwerr-irrekaw!’ ” Artwang rangemeh peltj kwerenh map-arlk rrkwapenh-apenh kwerenh map-arlk inang kel nakenh-nakenhemeh irrek Jesu-kenhan.
53 Aí o pai lembrou que havia sido naquela mesma hora que Jesus tinha dito: “O seu filho vai viver.” Então ele e toda a família creram em Jesus.
54 Nwern angkep-atheh arem. Arrwekel Jesu rang mer Judea-eng Galilee-warn alpek. Twer anthwerr kwerenh rang mer Galilee-el-amparr mernek, nheng kwatj-penh wine-warnemeh angart-wek mer Cana-el. Kwer-penh rang kwer nyentemeh mwerr-ilek, mer nyent kwerelan. Lakenh rang kwewaleny mernelhek, nthakenh rang twer angerr kwerenh-akertel mpwarek.
54 Esse foi o segundo milagre que Jesus fez depois de ter ido da Judeia para a Galileia.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 4, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.