Mateus 5
Angkentye Mwerre (AER) vs NVT
1 Jesus-ele aremele tyerrtye atningke anthurre ikwere irrperremele angathe-irrerlenge, re alheke apwerteke antyenheke arrernelhetye-alhemele, apententye akngerre ikwerenhe areyele imerte renhe apenteke.
1 Certo dia, quando Jesus viu que as multidões se ajuntavam, subiu a encosta do monte e ali sentou-se. Seus discípulos se reuniram ao redor,
2 Re anteme itneke angkeke, alakenhe akaltyele-anthemele,
2 e ele começou a ensiná-los.
3 “Kele mwerre-arle tyerrtye arrpenhe areye itne Ngkartenge arrekwelele tnerlenge itelarelhemele itne iwenhe-arteke apure-irremele.
3 “Felizes os pobres de espírito, pois o reino dos céus lhes pertence.
4 Mwerre-arle tyerrtye arrpenhe areye atnerte akurne awelheme.
4 Felizes os que choram, pois serão consolados.
5 Mwerre-arle alakenhe tyerrtye arrpenhe areye-arle ahe-akngerre kwenye.
5 Felizes os humildes, pois herdarão a terra.
6 Mwerre-arle alakenhe tyerrtye areye ahentye anthurre aneme Ngkarteke akwetethe akangkwe-irremele.
6 Felizes os que têm fome e sede de justiça, pois serão saciados.
7 Mwerre-arle alakenhe nhenge tyerrtye arrpenheme arrpenhe areyeke alhwarrpe-irreme mwantye-mwantye-ilemele,
7 Felizes os misericordiosos, pois serão tratados com misericórdia.
8 Mwerre-arle alakenhe tyerrtye arrpenhe areye utnenge itnekenhele akangkwe-irrerlenge Ngkarte akangketyeke mpwaremele.
8 Felizes os que têm coração puro, pois verão a Deus.
9 Mwerre-arle alakenhe tyerrtye areyele arrpenhe itnenhe arrkngente-iwemele atwerreketyenge, itne ipeltye-ilerretyeke.
9 Felizes os que promovem a paz, pois serão chamados filhos de Deus.
10 Mwerre-arle alakenhe tyerrtye arrpenheme areye Ngkartenge arratye anerlte-anerlenge kenhe arrpenhe areye itneke tyele angkemenge.
10 Felizes os perseguidos por causa da justiça, pois o reino dos céus lhes pertence.
11 — ausente —
11 “Felizes são vocês quando, por minha causa, sofrerem zombaria e perseguição, e quando outros, mentindo, disserem todo tipo de maldade a seu respeito.
12 — ausente —
12 Alegrem-se e exultem, porque uma grande recompensa os espera no céu. E lembrem-se de que os antigos profetas foram perseguidos da mesma forma.”
13 “Arrantherre-arle apirnte-arteke-arle tyerrtye areyeke. Nhenge tyerrtyele apirnte arrerneme kere ikwemeye ilemele. Kele alakenhe-arle, nhenge arrantherre Ngkarteke akangkwe-irremele. Itne arrenhantherrenhe aremele alakenhe anerlenge, kele itne ahentye-arle-aneme atyewe Ngkarte-kenhe anetyeke. Kele nhenge apirnte akurne-irremele arrpenhele imerte kereke-arleke arrernemele kere renhe akurne-arle-ileme. Kele re akurne arrkernemele kele impemele anteme. Kele re apirnte renhe ahelheke iwemele tyerrtye areyele anteme ingkele ultherreme. Alakenhe anteye-arle arrantherre mwernte-irremele akngakelheme Ngkarte-ketyenge, arrenhantherrenhe tyerrtye areyele arerlenge, kele itne Ngkartenge apurte-irretyeke ahentye anetyakenhe-arle aneme. Alakenhenge anteme arrantherre atyenge uyarne mwerre urrkapeme.
13 “Vocês são o sal da terra. Mas, se o sal perder o sabor, para que servirá? É possível torná-lo salgado outra vez? Será jogado fora e pisado pelos que passam, pois já não serve para nada.
14 “Arrantherre alkngenthe-arteke-arle anerlte-aneme tyerrtye areyeke. Itelaraye, nhenge alkngenthe ingwele pwarrtyerlenge iwerre akethe imernemele, tyerrtye areyele iwerre renhe arratye aremele, itne arratye anteme alheme. Kele alakenhe-arle arrantherre iwerre imerneme tyerrtye ahelhe nhenhe-arenye areyeke Ngkarte-werne apetyetyeke. Nhenge tantyipe apwerte akertneke-arle arteke akethe renhe tyerrtye areyele aretyenhenge.
14 “Vocês são a luz do mundo. É impossível esconder uma cidade construída no alto de um monte.
15 Kele alakenhe-arle, nhenge tyerrtyele apmere kweneke-arle lamp alkngenthe-ilemele, urtne akwekele artetyakenhe-arle anemele, kenhe re akenhe akertneke arrernemele-tetye ingkirrekele alkngenthe aretyenhenge.
15 Não faz sentido acender uma lâmpada e depois colocá-la sob um cesto. Pelo contrário, ela é colocada num pedestal, de onde ilumina todos que estão na casa.
16 Alakenhenge anteme alengke-iwelhewarretyale. Kele itne anteme arrenhantherrenhe areme arne mwerre mpwarerlenge kele itne Akngeye arrekantherrenhe akertnele-arle anemeke akangkwe-irreme anteye.”
16 Da mesma forma, suas boas obras devem brilhar, para que todos as vejam e louvem seu Pai, que está no céu.”
17 “Arrantherre apeke-arle atyenge apale itirrewarreme alakenhe, ‘Tyerrtye nhenhe apeke-arle apetyeke angkentye Moses-kenhe impetyeke, angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre areyele ileke-arlke.’ Kele arrangkwe-arle, ayenge-arle angkentye yanhe areye iwetyeke apetyetyakenhe-arle, kele ayenge apetyeke angkentye arrulenye arratye irretyeke.
17 “Não pensem que eu vim abolir a lei de Moisés ou os escritos dos profetas; vim cumpri-los.
18 Tharle arrenhantherrenhe arratye-arle ileme, alkere uthene ahelhe nhenhe uthene nterte tnerlenge angkentye ingkirreke itne-arle arrekantherre akwete-arle anetyenhe arrantherre akangkwe-irremele mpwaretyeke, angkentye akngerre uthene angkentye akweke ware uthene. Angkentye itne-arle uyerretyeke arrangkwe-arle, angkentye itne-arle arratye irrekenge ante-arle uyerretyenhe arlte ingkerne nhakwenge.
18 Eu lhes digo a verdade: enquanto o céu e a terra existirem, nem a menor letra ou o menor traço da lei desaparecerá até que todas as coisas se cumpram.
19 Alakenhenge anteme arrantherre angkentye itneke akangkwe-irretyeke. Kele angwenhe apeke angkentye nhenheke akangkwe-irretyakenhe anyente apeke-arle re itirreke angkentye renhe ingkirreke arrpenhenge akweke ulkere, arrpenhe areye akaltyele-anthemele angkentye nhenhe impetyeke, kele Ngkartele areme tyerrtye nhenhe ikwere akangkentye anetyakenhe, re anteme angkeme tyerrtye nhakweke rarle arrpenhekenge anetyakenhe-arle arrpenhe ingkirrekenge akweke ulkere Ngkarte tyerrtye areyeke akngerrepate anteme anerlenge. Kenhe tyerrtye apeke akangkwe-irremele angkentye nhenhe areyeke mpwaremele itne-arle angkemeke tyerrtye arrpenhe areye-arlke akaltyele-anthemele itne arne-ante mpwaretyeke. Nhenge Ngkartele tyerrtye yanhe aremele ikwere akangkeme-arle, re impene anetyenhenge Ngkarte tyerrtye ingkirrekeke akngerrepate anerlenge.
19 Portanto, quem desobedecer até ao menor mandamento, e ensinar outros a fazer o mesmo, será considerado o menor no reino dos céus. Mas aquele que obedecer à lei de Deus e ensiná-la será considerado grande no reino dos céus.
20 Nhenhe awerrirraye! Arrantherre nhenhe itelarerrirreme, artwe areyele nhenge angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe-arlke, Pharisee areye-arlke, itne angkentye Moses-kenheke akangkwe-irremele, aywerrkele mpwaremele, itne Ngkarteke arratye anetyeke. Kenhe Ngkartele arrenhantherrenhe ikwerenhe areye mpwaretyakenhe arrantherre-arle itne-arteke akangkwe-irremenge ware. Nhenge arrantherre utnengele uthene urtakwertele uthene Ngkarteke ahentye-anemele, angkentye ikwerenhe aywerrke akangkwe-irremele, yanhenge anteme Ngkartele arrenhantherrenhe ikwerenhe mpwareme arrenhantherrenhe arntarnte-aretyenhenge.”
20 “Eu os advirto: a menos que sua justiça supere muito a justiça dos mestres da lei e dos fariseus, vocês jamais entrarão no reino dos céus.”
21 Jesus-ele akwete akaltyele-antherle-anemele itnenhe ileke, “Itelareme nthakenhe-arle Ngkarte angkeke tyerrtye areyeke arrule anthurre, nhenge rarle angkeke arrule arrenge-arrenge arrekantherrenheke alakenhe:
21 “Vocês ouviram o que foi dito a seus antepassados: ‘Não mate. Se cometer homicídio, estará sujeito a julgamento’.
22 “Kenhe ayenge arrekantherre angkeme, Unte apeke arrpenheke ahele ware irreme, Ngkartele ngenhe court akngerre-werne akngetyenhe. Kele unte apeke arrpenheke angkeme alakenhe, ‘Unte apele arerte!’ Unte court-werne alhemele. Kele unte apeke arrpenhe renhe ilteme, ikwere alakenhe angkemele, ‘Unte Ngkarteke akutne!’ Kele Ngkartele ngenhe ure akwetethe alkngentheke-arle iweme.
22 Eu, porém, lhes digo que basta irar-se contra alguém para estar sujeito a julgamento. Quem xingar alguém de estúpido, corre o risco de ser levado ao tribunal. Quem chamar alguém de louco, corre o risco de ir para o inferno de fogo.
23 — ausente —
23 “Portanto, se você estiver apresentando uma oferta no altar do templo e se lembrar de que alguém tem algo contra você,
24 — ausente —
24 deixe sua oferta ali no altar. Vá, reconcilie-se com a pessoa e então volte e apresente sua oferta.
25 “Unte apeke tyerrtye arrpenheke akurne mpwaremele re ahele-irremele ngenhe court-werne-arle akngeme. Kenhe nhenge re ngenhe court-werne akngerlenge unte ikwere mwerrantye angketyeke unte alhepalhemele unte anyente-irremele ikwere ipeltye-irretyenhenge urreke unte court-werne alhetyenhenge. Re anteme apeke imerte ipmentyele impemele court-werne akngetyakenhe. Kenhe unte apeke angketyakenhe anemele unte apeke anyente-irretyakenhe ikwere akangkwe-irretyakenhe anemele, kele re ngenhe akngeme judge anteme aretyeke-arle, kele re ngenhe itelaretyenhenge akurne-arle re anteme ngenhe ileme apwerte ngkweltye anthetyeke, re anteme ngkwenge irrkwentye inemele ngenhe jail-ke akwerneme.
25 “Quando você e seu adversário estiverem a caminho do tribunal, acertem logo suas diferenças. Do contrário, pode ser que o acusador o entregue ao juiz, e o juiz, a um oficial, e você seja lançado na prisão.
26 Unte anteme aneme ikwerele akwete anthurre unte apwerte ngkweltye ingkirre anthetyeke-atwetye. Arratye-arle ayenge angkeme.”
26 Eu lhe digo a verdade: você não será solto enquanto não tiver pago até o último centavo.”
27 Jesus re akwete angkeme, “Arrantherre nhenhe-arlke awerrirraye, arrantherre itelareme Ngkartele-arle arrenhantherrenhe arrule ileke alakenhe,
27 “Vocês ouviram o que foi dito: ‘Não cometa adultério’.
28 “Kenhe ayenge arrekantherre alakenhe anteme angkeme, artwele apeke marle arrpenhe aremele imerte alakenhe ware itirremele, ‘Ayenge arelhe mwerre akngerre yanhenge intetyeke.’ Arrantherre apeke apale itirreme-ketye re marle ikwerenge intemele Ngkartele renhe akurne-arle ileme. Kele re renhe aremele ware ikwerenge intetyeke ahentye-anemele kele Ngkartele renhe akurne-arle ileme.
28 Eu, porém, lhes digo que quem olhar para uma mulher com cobiça já cometeu adultério com ela em seu coração.
29 “Kele unte apeke-arle alknge arratye ngkwinhele areke-arle iperre, unte imerte akurne mpwaremele. Kele, unte alknge renhe tyerremele iwetyeke unte akwete akurne mpwareketyenge. Kele mwerre-arle unte alknge anyente-akerte anetyeke Ngkartele tyerrtye ngkwinhe ureke iweketyenge unte-arle akurne mpwarekenge.
29 Se o olho direito o leva a pecar, arranque-o e jogue-o fora. É melhor perder uma parte do corpo que ser todo ele lançado no inferno.
30 “Alakenhe ante apeke unte iltye akwe-arratye ngkwinhele akurne mpwaremele. Kele, unte iltye ngkwinhe akemele iwetyeke unte-arle akurne akwete mpwareme-ketyenge. Kele mwerre-arle iltyeke arrangkwe anetyeke Ngkartele ngenhe ureke iweketyenge unte-arle akurne mpwarekenge.”
30 E, se a mão direita o leva a pecar, corte-a e jogue-a fora. É melhor perder uma parte do corpo que ser todo ele lançado no inferno.”
31 Jesus alakenhe-arlke angkeke, “Itelareme nthakenhe-arle Ngkarte arrule anthurre angkeke, nhenge arrule anthurre re angkeke arrwekelenye arrekantherrenhe areyeke alakenhe, ‘Artwe apeke anewe ikwerenhenge akalke-irreme renhe yernemele, re pipe-ke intelhe-iletyeke renhe imerte anthemele re itelaretyenhenge rarle ikwere ahentye-anetyakenhe aneme.’ Deuteronomy 24:1.
31 “Também foi dito: ‘Quem se divorciar da esposa deverá conceder-lhe um certificado de divórcio’.
32 Kenhe the akenhe arrenhantherrenhe alakenhe-arle ileme, ‘Artwele apeke anewe ikwerenhe pipe apeke anthemele renhe yernetyenhenge. Kenhe arelhe nhenge artwe arrpenhenge intetyakenhe. Urreke artwe arrpenhele anteme apeke renhe anewe aketyenhenge. Kele artwe arrekwelele arelhe renhe akurne-ileme, rarle artwe arrpenhenge intemenge. Artwe arrpenhele arelhe renhe ingkerne anewe akemele re-arlke-arle akurne mpwareme.’”
32 Eu, porém, lhes digo que quem se divorcia da esposa, exceto por imoralidade, a faz cometer adultério. E quem se casa com uma mulher divorciada também comete adultério.”
33 Jesus-ele itnenhe akwete akaltyele-anthemele, itnenhe ileke, “Arrantherre nhenhe-arlke awerrirraye, Ngkarte-arle angkeke arrwekelenye arrekantherrenheke arrule anthurre,
33 “Vocês também ouviram o que foi dito a seus antepassados: ‘Não quebre seus juramentos; cumpra os juramentos que fizer ao Senhor’.
34 — ausente —
34 Eu, porém, lhes digo que não façam juramento algum. Não digam: ‘Juro pelo céu’, pois o céu é o trono de Deus.
35 — ausente —
35 Também não digam: ‘Juro pela terra’, pois a terra é onde ele descansa os pés. E não digam: ‘Juro por Jerusalém’, pois Jerusalém é a cidade do grande Rei.
36 — ausente —
36 Nem sequer digam: ‘Juro pela minha cabeça’, pois vocês não podem tornar branco ou preto um fio de cabelo sequer.
37 — ausente —
37 Quando disserem ‘sim’, seja de fato sim. Quando disserem ‘não’, seja de fato não. Qualquer coisa além disso vem do maligno.”
38 Kele Jesus angkeke, “Nhenhe-arlke awerrirraye! Arrule anthurre Moses-ele alakenhe intelhe-ileke, ‘Ngenhe apeke tyerrtyele alknge atwerlenge, renhe alknge ware atwirtnaye, ngenhe apeke artitye atwerlenge ultakemele renhe artitye ware atwirtnetyeke ultakemele.’ Exodus 21:24.
38 “Vocês ouviram o que foi dito: ‘Olho por olho, dente por dente’.
39 Kenhe the akenhe arrekantherre alakenhe-arle ileme, ‘Ngkwenge apeke akurne mpwarerlenge unte akenhe ikwere akurne mpwarirtnetyale anetyeke. Ngenhe apeke arrelyennge anyente atwerlenge ikwere arrpenhe anthelhaye.
39 Eu, porém, lhes digo que não se oponham ao perverso. Se alguém lhe der um tapa na face direita, ofereça também a outra.
40 Tyerrtye arrpenhele apeke ngenhe court-werne akngerlenge, unte-arle arne iwenhe apeke ikwere renhe arrekwele apayuthnekenge, anthirtnetyenhenge. Artwe court-eke akngerrepatele apeke ngenhe ilemele tyarte ilywetyeke tyerrtye renhe anthetyeke, kele tyarte ante ware renhe anthirtnetyale renhe mantere arrpenhe ngkwinhe-arlke anthaye unte-arle apwerte mane atningkele ineke.
40 Se você for processado no tribunal e lhe tomarem a roupa do corpo, deixe que levem também a capa.
41 Thultye-le apeke ngenhe uternemele unte yakwethe ikwerenhe akngernetyeke ikwerenge alherle-apemele. Kele unte akwete akngernerle-apetyeke, kele re anteme ngkwenge angkemele renhe anteme anthirtnetyeke kele unte ikwere alakenhe-arle angketyeke, “Kele mwerre-arle, the intwarre ulkere akngetyenhenge ngkwenge.” Ikwerenge imerte awethe intwarre alhemele yakwethe ikwerenhe akngernemele.
41 Se alguém o forçar a caminhar uma milha com ele, caminhe duas.
42 Tyerrtye arrpenhele apeke ngenhe iwenhe apeke renhe apayuthnerlenge, kele renhe ipmentyele awetyale, renhe anthaye iwenheke-arle re ahentye-anemenge. Re apeke-arle arne arrpenhe iwenhe apeke ikwere inkeme, renhe anthaye.’”
42 Dê a quem pedir e não volte as costas a quem quiser tomar emprestado de você.”
43 Jesus-ele akwete akaltyele-anthemele itnenhe ileke, “Nhenge angwenhe apeke rarle alakenhe arrule angkeke, ‘Unte atyewe ngkwinhe areyeke ahentye-anetyeke, ngkwenge-arle ahentye-anetyakenhe areyeke ahentye-anetyale.’ Leviticus 19:18.
43 “Vocês ouviram o que foi dito: ‘Ame o seu próximo’ e odeie o seu inimigo.
44 Kenhe the akenhe arrenhantherrenhe angkentye arrpenhe-arle akaltyele-antheme, ‘Arrantherre akangkelhe-iletyeke arrekantherre-arle ahentye-anetyakenhe areye arrenhantherrenhe-arle atweme areye-arlke, Ngkarteke imerte angkemele arrekantherre-arle ahentye-anetyakenhe areyeke re itnenhene mwantyele arntarnte-aretyenhenge.’
44 Eu, porém, lhes digo: amem os seus inimigos e orem por quem os persegue.
45 Arrantherre alakenhe mpwaremele Ngkartele akertne-arenyele aremele itirreme, ‘Arratye apelaye! Tyerrtye nhenhe areye arratye atyinhe, itne-arle ayenge angwaremenge.’ Arrantherre itelareme, Ngkartele uterne-arle akertne-ileme tyerrtye mwerre areyeke-arleke pwarrtyetyeke tyerrtye akurne areyeke-arleke-arlke. Kwatye mwerre-arlke-arle re yerneme tyerrtye mwerre areyeke akurne mpwarentye akngerre areyeke-arlke.
45 Desse modo, vocês agirão como verdadeiros filhos de seu Pai, que está no céu. Pois ele dá a luz do sol tanto a maus como a bons e faz chover tanto sobre justos como injustos.
46 Arrantherre apeke tyerrtye arrpenheke mwerre mpwaremele rarle arrekantherre mwerre mpwarekenge-ante ware. Kenhe Ngkartele nhenhe aremele re-ame arrekantherre akangkeme? Arrangkwe, arrantherre awethe arnterre ulkere mpwaraye. Kenhe artwe akurne areyele government-eke-arle mane inerlte-aneme areye alakenhe antime-arle mwerre mpwareme, tyerrtye arrpenhele ikwere mwerre mpwarerlenge-ante. Kenhe arrantherre akenhe mwerre anetyeke atherre anteyeke, atyewe arrekantherrenhe areyeke uthene akurne mpwarentye akngerre itneke-arlke.
46 Se amarem apenas aqueles que os amam, que recompensa receberão? Até os cobradores de impostos fazem o mesmo.
47 Ngkartele arrenhantherrenhe areme arrantherre atyewe arrekantherrenhe-werne itneke akangkentyele angkemele apetyerlenge, Re arrekantherre akangketyakenhe anetyenhe, arrantherre-arle awethe arnterre ulkere mpwaretyeke. Kenhe tyerrtye Ngkarteke akutne areye mwerre angkeme atyewe itne-kenheke. Arrantherre kwenhe mwerre angketyeke atherre antimeke atyewe arrekantherrenheke, atyewe anetyakenhe areyeke-arlke.
47 Se cumprimentarem apenas seus amigos, que estarão fazendo de mais? Até os gentios fazem isso.
48 Yewe, arrantherre kwenhe mwerrantye anthurre anetyeke, arrantherre itelareme Ngkarte-arle mwerrantye aneme-arteke, alakenhe-athewe.”
48 Portanto, sejam perfeitos, como perfeito é seu Pai celestial.”
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 5, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.