Mateus 26
Angkentye Mwerre (AER) vs NVT
1 Nhenge Jesus-elarle angkentye yanhe areye akaltyele-antheke iperre re apententye akngerre ikwerenhe areyeke alakenhe angkeke,
1 Quando Jesus terminou de falar todas essas coisas, disse a seus discípulos:
2 “Arrantherre itelareme arlte atherre iperre anwerne arrawe-irrentye akngerre atnyenetyenhe Passover arritnye. Ikwerele ureke, tyerrtye areyele ayenge arntwirrketyenhe, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, imerte ayenge iltye anthemele itne atwetyeke arne arntarlkweke arlpare arrernetyenhenge.”
2 “Como vocês sabem, a Páscoa começa daqui a dois dias, e o Filho do Homem será entregue para ser crucificado”.
3 Arlte yanhe ikwerele, kwertengerle akngerrepate tyatye-arenye areye, artwe akngerrepate arrpenhe areye-arlke apmere Caiaphas-kenhe-werne alheke, rarle kwertengerle tyeperre tyatye-arenye anekenge, itne ikwerenge angkerreke.
3 Naquela mesma hora, os principais sacerdotes e líderes do povo estavam reunidos na residência de Caifás, o sumo sacerdote,
4 Itne anteme apayuthnerreke, “Nthakenhe-arle-ame anwerne Jesus anyelknge-anyelknge inerrirremele irrerlknge atwetyenhe?
4 tramando uma forma de prender Jesus em segredo e matá-lo.
5 Anwerne akarelheye urrekeke-atwetye, Passover arrawe-irrentye akngerre nhenge kele uyerreke-arlenge. Anwerne apeke renhe lyete mpwarerlenge arrawe-irrentye akngerrele-ureke, tyerrtye-arle nhenhe-werne apetyewarremele anwerneke ahele-irremere, ahele-ahele akemele, itne-arle itelareme rarle nhenge Ngkartele-arle alhileke yernetyeke.”
5 “Mas não durante a festa da Páscoa, para não haver tumulto entre o povo”, concordaram entre eles.
6 Jesus, apententye akngerre ikwerenhe areye-arlke apmere Bethany-ele anerlenge, itne apmere Simon-kenheke irrpetye-alheke. Artwe yanhe utyene irrkelhe-irrkelhe-ilentye akngerre-akerte aneme.
6 Enquanto isso, Jesus estava em Betânia, na casa de Simão, o leproso.
7 Jesus table-le anetyame arlkwemele, arelhe anyente anteme irrpintyeke. Re kwene-werne akngeke tyampite antere mwerre ntyentye akngerre-akerte, antere impene anthurre. Rarle altywere-ileke-arle-iperre tyampite ikwerenge antere theleke Jesus akaperteke-arleke.
7 Quando ele estava à mesa, uma mulher entrou com um frasco de alabastro contendo um perfume caro e derramou o perfume sobre a cabeça dele.
8 Apententye akngerre Jesus-kenhe areyele renhe aremele itne ahele-irrerreke. Itne angkerreke, “Iwenhenge-arle-ame re antere mwerre ntyentye akngerre akngetyeke ipmentye altyelpe-altyiwetyeke?
8 Ao ver isso, os discípulos ficaram indignados. “Que desperdício!”, disseram.
9 Re apeke-arle sell-eme-ileke, kele re apwerte ngkweltye akngerre inemere tyerrtye alhengkeye areye anthetyenhenge.”
9 “O perfume poderia ter sido vendido por um alto preço, e o dinheiro, dado aos pobres!”
10 Kenhe Jesus-ele itelareke nthakenhe-arle itne angkerreme, imerte itneke angkemele. “Iwenhe ikwerenge-ame arrantherre ikwere akengentye angkerrirreme? Renhe imperrirraye. Re kwenhe atyenge mwerre anthurre mpwarerne.
10 Jesus, sabendo do que falavam, disse: “Por que criticam esta mulher por ter feito algo tão bom para mim?
11 The arrenhantherrenhe irlpangkelhe-ileme, nhenge tyerrtye alhengkeye areye arrekantherrenge akwetethenhe anerlenge, arrantherre itnenhe arntarnte-aretyeke, nhenge arrantherre ahentye-anemele. Kenhe ayenge akenhe arrekantherrenge akwete anetyakenhe-arle. Alakenhenge re mwerre atyenge mpwareke, imernemele rarle atyenge akangkentye aneme.
11 Vocês sempre terão os pobres em seu meio, mas nem sempre terão a mim.
12 Nhenge re antere mwerre yanhe atyenge akaperteke-arleke theleke, re apeke-arle itelarekenge ayenge-arle ingwenthe ware ilwetyenhe. Re yanhe mpwareke, nhenge ayenge iperteke artetyeke-arteke akwele.
12 Ela derramou este perfume em mim a fim de preparar meu corpo para o sepultamento.
13 Arrantherre ingkirrekele itelarerrirraye, tyerrtye arrpenhe areyele angkentye mwerre ilerremele ahelhe anteke nhenhele itne alakenhe-arlke itelaretyenhe arelhe nhenhe ikwere-akerte angketyenhe.”
13 Eu lhes garanto: onde quer que as boas-novas sejam anunciadas pelo mundo, o que esta mulher fez será contado, e dela se lembrarão”.
14 Yanhe ikwerenge Judas Iscariot, apententye akngerre akwele re, kwertengerle akngerrepate tyatye-arenye areye-werne alheke.
14 Então Judas Iscariotes, um dos Doze, foi aos principais sacerdotes
15 Re itneke angkeke, “The apeke arrekantherre ileke nthenhele-arle Jesus aneme, mane nthakentye-ame arrantherre ayenge anthetyenhe, arrantherre renhe arntirrkwetyenhenge?” Kele tyatye-arenye akngerrepate areyele akenhe silver apwerte ngkweltye 30-pele-arle Judas renhe antherlenge.
15 e perguntou: “Quanto vocês me pagarão se eu lhes entregar Jesus?”. E eles lhe deram trinta moedas de prata.
16 Kenhe Judas anteme arelhetyarte ilengare-arle re Jesus itnenhe iltye anthetyenheke itne-arle renhe arntwirrkewarretyenhenge.
16 Daquele momento em diante, Judas começou a procurar uma oportunidade para trair Jesus.
17 Arlte arrekwele arrawe-irrentye akngerre Passover-enge, nhenge merne tampe ilperre-ilperre arlkwetyenhenge, yanhenge apententye akngerre areyele Jesus apayuthnerrirreke, “Nthenhe-werne-ame unte anwernenhe yernetyenhe merne-arlke kere-arlke ngkwenge itetyeke Passover-eke irlpangkemele?”
17 No primeiro dia da Festa dos Pães sem Fermento, os discípulos vieram a Jesus e perguntaram: “Onde quer que preparemos a refeição da Páscoa?”.
18 Kele, Jesus anteme angkeke apententye akngerre ikwerenhe areyeke, “Apmere akngerre Jerusalem-werne alherlte-iwaye, kele arrantherre kwene-werne alhemele, arrpenhe anyenteke araye. Ikwere ilaye ayenge, akaltyele-anthenhe-anthenhe, kwenhe kele ilwetyeke anteme aneme. Ikwere ilaye tharle yepe-yepe arlkwetyenhe Passover-ele-ureke apmere ikwerenhele apententye akngerre atyinhe areye-akertele. Alakenhe artwe ikwere angkaye.”
18 Ele respondeu: “Assim que entrarem na cidade, verão determinado homem. Digam-lhe: ‘O Mestre diz: Meu tempo chegou e comerei em sua casa a refeição da Páscoa, com meus discípulos’”.
19 Kele itne Jerusalem-werne alhemele mpwareke nthakenhe-arle Jesus-ele itnenhe ileke-arteke akwete. Kele itne merne tampe ilperre-ilperre renhe iteke kere-arlke imerte ingwele arlkwetyeke arrernemele.
19 Então os discípulos fizeram como Jesus os havia instruído e ali prepararam a refeição da Páscoa.
20 Uterne-arle irrpeke-iperrele, Jesus, apententye akngerre twelve pele ikwerenhe areye-akerte alheke, apmereke irrpemele arrernelhemele merne arlkwetyeke.
20 Ao anoitecer, Jesus estava à mesa com os doze discípulos.
21 Itne anemele arlkwetyame Jesus angkeke, “Awerrirraye. Anyentele ayenge iltye atnerte anthetyenhe, anyente anwernenhe-arle nhenhele arlkweme, arrpenhe areyele ayenge arntirrkwetyeke.”
21 Enquanto comiam, disse: “Eu lhes digo a verdade: um de vocês vai me trair”.
22 Itne aweke-arle-iperrele itne atnerte akurne anthurre awelheke. Itne anyenteke-anyente ikwere angkeke, “Ngkarte anwerneke-artweye! Ayenge-eye?”
22 Muito aflitos, eles protestaram, um após o outro: “Certamente não serei eu, Senhor!”.
23 Kenhe Jesus itneke angkirtneke, “Twelve pele nhenhele aneme, kenhe anyente nhenhele aneme, ilerne apurtele merne tampe urtneke thweke-eme-ilemele arlkwetyenhe. Anyente yanhe rarle ayenge iltye anthetyenhe.
23 Jesus respondeu: “Um de vocês que acabou de comer da mesma tigela comigo vai me trair.
24 Yewe, ayenge, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, ilwetyenhe, alakenhe re arrule aneke intelhe-ileke-arle Bible-le inteme. Kenhe ayenge alhwarrpe awelheme artwe nhenheke ayenge-arle iltye anthetyenheke. Ikwere akurne anthurre anetyenhe rarle ayenge iltye anthemenge. Mwerre apeke-arle anetyeke aneke artwe yanhe apeke-arle intetyakenhe aneke.”
24 O Filho do Homem deve morrer, como as Escrituras declararam há muito tempo. Mas que terrível será para aquele que o trair! Para esse homem seria melhor não ter nascido”.
25 Kenhe Judas, iltye-arle anthetyenhe re, Jesus apayuthneke, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye, ayenge-eye?”
25 Judas, aquele que o trairia, também disse: “Certamente não serei eu, Rabi!”. E Jesus respondeu: “É como você diz”.
26 Nhenge itne-arle arlkwetyamenge, Jesus-ele merne tampe ilperre-ilperre renhe ineke, imerte Ngkarteke tnakemele. Ngkarteke-arle utyernemele tnakeke iperre, tampe renhe ultakirtnanemele, re imerte apententye akngerre areye anthemele. Re anteme itneke angkeke, “Nhenhe kwenhe tyerrtye atyinhe. Nhenhe renhe inemele arlkwaye.”
26 Enquanto comiam, Jesus tomou o pão e o abençoou. Em seguida, partiu-o em pedaços e deu aos discípulos, dizendo: “Tomem e comam, porque este é o meu corpo”.
27 Re imerte tyampite ngkwarle-akerte anteme akertne-ilemele Ngkarte tnakemele. Ngkarte-arle utyernemele tnakeke iperre ngkwarle ikwere, re apententye akngerre ikwerenhe areye antheke imerte angkemele, “Ingkirrenyekele, inemele antywaye.
27 Então tomou o cálice de vinho e agradeceu a Deus. Depois, entregou-o aos discípulos e disse: “Cada um beba dele,
28 Nhenhe-arle alhwe atyinhe-arle tyerrtye areyeke thelelhetyenhe-arle. Nhenge ayenge ilwerlenge alhwe atyinhe thelelhemele, Ngkartele akenhe alhileme anyente-irretyeke tyerrtye areyenge itnenhe ilpernetyakenhe anemele itne-arle akurne mpwarekenge.
28 porque este é o meu sangue, que confirma a aliança. Ele é derramado como sacrifício para perdoar os pecados de muitos.
29 The arrekantherre arratye ileme, ahelhe nhenhenge the awethe ngkwarle antywetyeke arrangkwe. Kele urreke Akngeye atyinhele tyerrtye areye apurtelhe-ilemele itnenhe akngerrepatele-arteke arntarnte-aretyenhe. Yanhenge anteme-arle the arrekantherrenge ngkwarle awethe antywetyenhe ngkwarle arrpenhe anteme.” Alakenhe-arle Jesus itneke angkeke.
29 Prestem atenção ao que eu lhes digo: não voltarei a beber vinho até aquele dia em que, com vocês, beberei vinho novo no reino de meu Pai”.
30 Kele itne-arle arlkweke iperre antyweke-arlke iperre anyente-ngare alyelheke iperre-arlke itne arratemele alheke apmere renhe iwerlte-alhemele alheke Apwerte Arne Olive areye-akerte-werne.
30 Então cantaram um hino e saíram para o monte das Oliveiras.
31 Jesus itneke angkeke, “Ingwe nhenhele arrantherre ingkirrekele ayenge impemele unterlte-iwetyenhe. Nhenge Bible-nge arrule anthurre intelhe-ileke angkentye akngerre anthurre alakenhe,
31 No caminho, Jesus disse: “Esta noite todos vocês me abandonarão, pois as Escrituras dizem: ‘Deus ferirá e as ovelhas do rebanho serão dispersas’.
32 “Irrerlknge-arle inteme-iperre Ngkartele ayenge itethe-ilirtnetyenhe. Ayenge arrwekele alhetyenhe Galilee-werne. Kenhe arrantherre urreke apentemele apurte-irretyenhe atyengenge.”
32 Mas, depois de ressuscitar, irei adiante de vocês à Galileia”.
33 Kenhe Peter akenhe angkeke, “Arrangkwe! Nhenhe areyele apeke-arle ngenhe impemele alhetyenhe, kenhe the ngenhe impetyakenhe-arle anetyenhe.”
33 Pedro declarou: “Pode ser que todos os outros o abandonem, mas eu jamais o abandonarei”.
34 Kenhe Jesus ikwere angkeke, “Peter ayenge awaye. Lyete ingwele, urreke tyweke-tyweke arlketyenhenge unte angketyenhe urrpetye-ngare unte atyenge akutne aneme.”
34 Jesus respondeu: “Eu lhe digo a verdade: esta mesma noite, antes que o galo cante, você me negará três vezes”.
35 Re aweke-arle iperre Jesus alakenhe angkerlenge, Peter angkeke, “Arrangkwe, the iletyakenhe urrtyirremele alakenhe, itne apeke-arle ayenge atwetyeke apetyemele ngenhe-arteke, yanhe ikwerele ayenge angketyakenhe ayenge-arle ngkwenge akutne.”
35 Pedro, no entanto, insistiu: “Mesmo que eu tenha de morrer ao seu lado, jamais o negarei!”. E todos os outros discípulos disseram o mesmo.
36 Kele itne imerte apmere Gethsemane ikwere-werne irremele, Jesus apententye akngerre ikwerenhe areyeke angkeke, “Nhenhele anerrirraye urrekeke ayenge nhakwe-urrke-arle alhemenge Ngkarteke angketyeke.”
36 Então Jesus foi com eles a um lugar chamado Getsêmani e disse: “Sentem-se aqui enquanto vou ali orar”.
37 Kele re antangkeke apententye akngerre urrpetyeke, Peter-eke, alere Zebedee-kenhe atherreke James uthene John uthene re itnenhe ikwerenge akngeke. Kele re itnekenge irntwarre ulkere anteme alhemele, alhwarrpe-irremele, arrakele-akele anthurre anteme irreke.
37 Levou consigo Pedro e os dois filhos de Zebedeu e começou a ficar triste e angustiado.
38 Kele re anteme angkeke apententye akngerre urrpetye itneke, “Ayenge arrakele-akele anthurre anteme irreke, iwenhe apeke rarle utnenge ultherlenge-arteke, kele ayenge ilwetyeke anteme aneke-arteke. Nhenhele akwete anerrirraye, atyengenge akarre anemele!”
38 “Minha alma está profundamente triste, a ponto de morrer”, disse ele. “Fiquem aqui e vigiem comigo.”
39 Kele-arle re angkeke iperre re akeme-irremele alheke irntwarre ulkere apmere arrpenhe-werne. Re anteme inngerre ahelhe-werne-atheke intemele angkeke Ngkarteke alhwarrpe akngerre-akerte imerte alakenhe angkemele, “Akngeye atyinhe-aye! Unte atyenge ileke, ayenge-arle ilwetyenhe, ayenge uye anthurre itirretyeke mpwareme. Unte angkentye yanhe akngarte-iwaye, ayenge rlkerte awelhetyakenhe anetyenhenge. Kenhe arrangkwe-arle, iwenhe apeke ikwere unte ahentye-anemele mpware, iwenhe apeke ikwere-arle ayenge ahentye-aneme mpwaretyale!”
39 Ele avançou um pouco, curvou-se com o rosto no chão e orou: “Meu Pai! Se for possível, afasta de mim este cálice. Contudo, que seja feita a tua vontade, e não a minha”.
40 Kele Jesus akeme-irremele alpeke apententye akngerre urrpetye itne-arle aneke-werne ahelhe akethe-werne. Re itnenhe aretye-alpeke ankwe-interrirrerlenge. Kele, re itnenhe akemelhe-ilemele alakenhe Peter-eke angkeke, “Peter, arrantherre-ame akarre anetyakenhe atyengenge akweke ware apeke?”
40 Depois, voltou aos discípulos e os encontrou dormindo. “Vocês não puderam vigiar comigo nem por uma hora?”, disse ele a Pedro.
41 Re itneke awethe angkeke, “Ameke-arelhewarraye, Ngkarteke angkemele rarle arrenhantherrenhe atnyenetyeke, arrentye Satan-ele arrenhantherrenhe uterne-ketye ayenge imperle-alhetyeke. Arrantherre mpwaretyeke ahentye-anemele iwenhe the ilerlenge, kenhe arrantherre arewampe aneme.”
41 “Vigiem e orem para que não cedam à tentação, pois o espírito está disposto, mas a carne é fraca.”
42 Kele itneke-arle re angkeke iperre re alpeke Ngkarteke awethe angketyeke, “Akngeye atyinhe-aye! Unte ayenge ileke ilwetyeke, yanhele ayenge uye anthurre itirretyeke mpwareme. Unte angkentye yanhe akngarte-iweye ayenge rlkerte awelhetyakenhe anetyenhenge. Kenhe arrangkwe-arle, iwenhe apeke ikwere unte ahentye-anemele mpware, iwenhe apeke ikwere-arle ayenge ahentye-aneme mpwaretyale!”
42 Então os deixou pela segunda vez e orou: “Meu Pai! Se não for possível afastar de mim este cálice sem que eu o beba, faça-se a tua vontade”.
43 Kele rarle Ngkarteke angkeke iperre re alpemele itnenhe areke ankwe-interlte-anerlenge alknge itnekenhe akenhe arratye apurrke anthurre anteme aneke.
43 Quando voltou pela segunda vez, encontrou-os dormindo de novo, pois não conseguiam manter os olhos abertos.
44 Re itnenhe impemele alpeke Ngkarteke angketyeke awethe-ame awethe.
44 Foi orar pela terceira vez, dizendo novamente as mesmas coisas.
45 — ausente —
45 Em seguida, voltou aos discípulos e lhes disse: “Como é que vocês ainda dormem e descansam? Vejam, chegou a hora. O Filho do Homem está para ser entregue nas mãos de pecadores.
46 — ausente —
46 Levantem-se e vamos. Meu traidor chegou”.
47 — ausente —
47 Enquanto Jesus ainda falava, Judas, um dos Doze, chegou com uma grande multidão armada de espadas e pedaços de pau. Tinham sido enviados pelos principais sacerdotes e líderes do povo.
48 — ausente —
48 O traidor havia combinado com eles um sinal: “Vocês saberão a quem devem prender quando eu o cumprimentar com um beijo”.
49 Kele, Judas irrpenheke apmere Gethsemane-ke, re Jesus areke imerte ikwere alakenhe angkemele, “Wertaye? Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye?” Re imerte Jesus arrelyennge arrwantyemele.
49 Então Judas veio diretamente a Jesus. “Saudações, Rabi!”, exclamou ele, e o beijou.
50 Jesus anteme Judas-eke angkeke, “Kele atyewe, iparrpele mpwaraye iwenhe apeke-arle unte ahentye-anemenge” Kenhe itne areke Judas-ele renhe arrwantyelenge, itne Jesus arntwirrkewarreke, lterrke anthurre arntirrkwemele.
50 Jesus disse: “Amigo, faça de uma vez o que veio fazer”. Então os outros agarraram Jesus e o prenderam.
51 Itne-arle Jesus arntirrkwetyamenge, yanhe ikwerenge apententye akngerre anyentele nayepe akngerre ikwerenhe tyerreke belt ikwerenhe-ngentyele, re irlpe ultakeke urrkapentye akngerre anyente-kenhe kwertengerle tyeperre tyatye-arenye Caiaphas-eke-arle warrke-irremeke.
51 Um dos que estavam com Jesus puxou a espada e feriu o servo do sumo sacerdote, cortando-lhe a orelha.
52 Kele Jesus ikwere alakenhe-arle angkerlenge, “Nayepe yanhe arrernirtnaye belt ngkwinheke-arleke! Angwenhele apeke tyerrtye arrpenhe nayepele akemele renhe nayepele-arle akirtneme.
52 “Guarde sua espada”, disse Jesus. “Os que usam a espada morrerão pela espada.
53 Arrantherre-arle ayenge itelareme. Ayenge apeke ahentye-aneme Akngeye atyinheke angketyeke ayenge arntarnte-aretyeke. Kele re utnenge alkere-arenye atningke anthurre-arle yerneme, kele itne apetyerlenge thultye areye-arteke ayenge arntarnte-aretyeke, kele mwerre-arle.
53 Você não percebe que eu poderia pedir a meu Pai milhares de anjos para me proteger, e ele os enviaria no mesmo instante?
54 Bible-nge inteme, ayenge tyerrtye areyeke ilwetyeke. Kenhe utnenge alkere-arenye areye apeke apetyerlenge ayenge arntarnte-aretyeke, kele angkentye Bible yanhe-arle urrtyirremele-arle aneme. Alakenhenge anteme the Akngeye atyinhe apayuthnetyakenhe ayenge arntarnte-aretyeke.”
54 Se eu o fizesse, porém, como se cumpririam as Escrituras, que descrevem o que é necessário que agora aconteça?”
55 Jesus awethe itneke angkeke, “Ayenge anyelkngalthe anetyakenhe! Iwenheke-ame arrantherre nhenhe-werne apetyewarreke akwetere-arlke irrtyarte-arlke-akerte ayenge arntirrkwewarretyeke? Arlte arrpe-anenhele rarle ayenge arrekantherre-akerte Tyatye Akngerre ikwerele anetyarte akwetethenhe-akwetethe, arrenhantherrenhe akaltyele-anthetyarte, kenhe arrantherre akenhe iwenhenge-arle yanhe ikwerele ayenge arntirrkwewarretyakenhe?
55 Em seguida, Jesus disse à multidão: “Por acaso sou um revolucionário perigoso para que venham me prender com espadas e pedaços de pau? Por que não me prenderam no templo? Ali estive todos os dias, ensinando.
56 Kenhe arrule anthurre iwenhe-arle itne Bible-nge intelhe-ileke atyenge-akerte arratye-arle irreme.”
56 Mas tudo isto está acontecendo para que se cumpram as palavras dos profetas registradas nas Escrituras”. Nesse momento, todos os discípulos o abandonaram e fugiram.
57 Thultye areyele Jesus akngetyeke apmere Caiaphas-kenhe-werne, artwe nhenge kwertengerle tyeperre tyatye-arenye. Apmere ikwerele tyatye-arenye akngerrepate arrpenhe areye-arlke, angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe areye-arlke apurte-irremele anerrirreke.
57 Então os que haviam prendido Jesus o levaram para a casa de Caifás, o sumo sacerdote, onde estavam reunidos os mestres da lei e os líderes do povo.
58 Kenhe Peter-ele renhe apenterle-apeke arlengenge-ulkere. Re irrpenheke yarte kwene-werne apmere ikwerenge. Re thultye areyenge apurte-irremele anetyame, akarelhemele aretyeke nthakenhe-arle-irretyenhenge.
58 Enquanto isso, Pedro seguia Jesus de longe, até chegar ao pátio do sumo sacerdote. Entrou ali, sentou-se com os guardas e esperou para ver o que aconteceria.
59 Kenhe kwertengerle akngerrepate tyatye-arenye areye, akngerrepate Jew-kenhe areye-arlke anetyame kwenele. Itne aretyame tyerrtye angwenhe apeke apetyemele iletyeke nthakenhe-arle Jesus irreke-akerte nhenge itne renhe irrerlknge atwetyenhenge.
59 Lá dentro, os principais sacerdotes e todo o conselho dos líderes do povo tentavam encontrar testemunhas que mentissem a respeito de Jesus, para que pudessem condená-lo à morte.
60 Tyerrtye atningke apetyetyame Ngkarte Jesus-akerte urrtyirremele iletyeke. Akngerrepate areyele uyarne arelheke tyerrtye atherrele angkentye anyente iletyeke. Kele artwe atherre arratetye-alherreke.
60 Embora muitos estivessem dispostos a dar falso testemunho, não puderam usar o depoimento de ninguém. Por fim, apresentaram-se dois homens,
61 Ratherre alakenhe angkerle-anerreke, “Ilerne awerle-anerreke artwe nhenhe re akwele alakenhe angkerlenge. ‘The tyatye nhenhe ulyeyele ataketyeke, renhe awethe artetyenhe ingwe atherre-iperrele.’”
61 que declararam: “Este homem disse: ‘Sou capaz de destruir o templo de Deus e reconstruí-lo em três dias’”.
62 Kenhe kwertengerle tyeperre tyatye-arenye akeme-irremele Jesus-eke angkeke, “Unte-ame aweme nthakenhe-arle artwe nhenhe atherre angkerne? Arrkngente-iwelhaye! Ratherre-arle arratye angkeke apeke urrtyirremele apeke?”
62 Então o sumo sacerdote se levantou e disse a Jesus: “Você não vai responder a essas acusações? O que tem a dizer em sua defesa?”.
63 Kenhe Jesus akenhe nterte akwete tnetyame. Kenhe kwertengerle tyeperre tyatye-arenyele renhe alakenhe apayuthneke, “Ngkarte-arle akwete-ante aneme! Re aweme anwerne angkerrirrerlenge. Arratye ilaye! Unte-ame Christ, Alere Ngkarte-kenhe?”
63 Jesus, porém, permaneceu calado. O sumo sacerdote lhe disse: “Exijo em nome do Deus vivo que nos diga se é o Cristo, o Filho de Deus”.
64 Jesus angkirtneke, “Arrantherre-arle alakenhe angkeme. Kenhe the akenhe arrekantherre ileme. Urreke arrantherre aretyenhe ayenge, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, Ngkarte Angkeye akwe-arratye itwele akngerrepate anerlenge. Arrantherre ayenge aretyenhe angkulye artepenge apetyalperlenge.”
64 Jesus respondeu: “É como você diz. Eu lhes digo que, no futuro, verão o Filho do Homem sentado à direita do Deus Poderoso e vindo sobre as nuvens do céu”.
65 Nhenge kwertengerle tyeperre tyatye-arenyele angkentye nhenhe awemele re ahele anthurre irreke imerte mantere ikwerenhe alterremele re angkeke kwertengerle tyatye-arenye arrpenhe areyeke, “Araye! Artwe nhenhele-arle Ngkarte-arle angwareme. Iwenhenge-arle-ame anwerne artwe arrpenheke unthetyenhe ikwere-akerte apale angketyeke court-enge? Kele lyetenge anwerne awerne rarle angkerne rarle Ngkarte akwele. Re akenhe artwe ware-arle aneme.
65 Então o sumo sacerdote rasgou as vestes e disse: “Blasfêmia! Que necessidade temos de outras testemunhas? Todos ouviram a blasfêmia.
66 Kele nthakenhe anteme arrantherre ingkirreke itirreme?”
66 Qual é o veredicto?”. “Culpado!”, responderam. “Ele merece morrer!”
67 Kenhe arrpenhe areyele Jesus-ekarleke pelhe-iwerreke, inngerre-arlke atwemele, itne alknge manterele ayerneke,
67 Então começaram a cuspir no rosto de Jesus e a dar-lhe socos. Alguns lhe davam tapas
68 ikwere angkerrirremele, “Unte akwele Christ aneme! Kele anwerneke ilaye, angwenhele-ame ngenhe atwerne?”
68 e zombavam: “Profetize para nós, Cristo! Quem foi que lhe bateu desta vez?”.
69 Kenhe Peter re yanhe akethele anekenge, yarte kwenele, marle mpwarentye akngerre anyentele renhe arintyeke imerte ikwere angkemele, “Unte-arlke akwele Jesus ikwerele-arlenge aneke, artwe nhenge Galilee-arenyenge!”
69 Enquanto isso, Pedro estava sentado do lado de fora, no pátio. Uma criada foi até ele e disse: “Você é um dos que estavam com Jesus, o galileu”.
70 Kenhe Peter re arelhe wenke ikwere apale angkirtnerlenge, “Ayenge akutne iwenhe-arle unte angkeme!”
70 Mas Pedro o negou diante de todos. “Não sei do que você está falando”, disse.
71 Peter akeme-irremele, arriwe-werne-atheke alhetyame, arelhe arrpenhele renhe areke yanhele tnerlenge, re artwe areyeke ileke, “Ayenge awerrirraye, artwe yanhe arriwe itwele tnerle-anerlenge araye, artwe yanhe Jesus Nazareth-arenye ikwerele-arlenge aneke.”
71 Mais tarde, junto ao portão, outra criada o viu e disse aos que estavam ali: “Este homem estava com Jesus de Nazaré”.
72 Peter re apale angkirtneke awethe, “Ngkartele awerlenge ayenge angkeme, the arrekantherre arratye-arle ileme, arrangkweyaye, ayenge artwe yanheke akutne!”
72 Novamente, Pedro o negou, dessa vez com juramento. “Nem mesmo conheço esse homem!”, disse ele.
73 Kenhe arrpenhe areye apurtele tnetyame Peter renhe areke, ikwere angkemele, “Arratye apelaye! Unte-arle Galilee-arenye-arteke angkentye anthurre-arle, unte anteme apmere yanhe-arenye antime Jesus-arteke. Unte apententye akngerre ikwerenhe arratye rarle aneme!”
73 Pouco depois, alguns dos outros ali presentes vieram a Pedro e disseram: “Você deve ser um deles; percebemos pelo seu sotaque galileu”.
74 Kenhe Peter itneke awethe apale angkirtneke, “Ayenge akutne artwe angwenheke-arle arrantherre angkeme. The kwenhe arrekantherre arratye ileme. Ayenge apeke urrtyirreme, kele Ngkartele apeke ayenge artimperre-iwetyeke!”
74 Pedro jurou: “Que eu seja amaldiçoado se estiver mentindo. Não conheço esse homem!”. Imediatamente, o galo cantou.
75 Kenhe iparrpe Peter-ele itelareke nthakenhe-arle Jesus-ele ikwere arrekwele ileke, “Urreke tyweke-tyweke arlketyenhenge, unte angketyenhe urrpetye-ngare unte-arle atyenge akutne aneme.” Kenhe Peter re anteme akethe-werne alhemele arnterre anthurre artneke.
75 Então Pedro se lembrou das palavras de Jesus: “Antes que o galo cante, você me negará três vezes”. E saiu dali, chorando amargamente.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 26, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.