Mateus 26
Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH
1 Nhenge Jesus-elarle angkentye yanhe areye akaltyele-antheke iperre re apententye akngerre ikwerenhe areyeke alakenhe angkeke,
1 Quando Jesus acabou de ensinar essas coisas, disse aos discípulos:
2 “Arrantherre itelareme arlte atherre iperre anwerne arrawe-irrentye akngerre atnyenetyenhe Passover arritnye. Ikwerele ureke, tyerrtye areyele ayenge arntwirrketyenhe, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, imerte ayenge iltye anthemele itne atwetyeke arne arntarlkweke arlpare arrernetyenhenge.”
2 — Vocês sabem que daqui a dois dias vai ser comemorada a
3 Arlte yanhe ikwerele, kwertengerle akngerrepate tyatye-arenye areye, artwe akngerrepate arrpenhe areye-arlke apmere Caiaphas-kenhe-werne alheke, rarle kwertengerle tyeperre tyatye-arenye anekenge, itne ikwerenge angkerreke.
3 Os chefes dos sacerdotes e os líderes judeus se reuniram no palácio de Caifás, o Grande Sacerdote ,
4 Itne anteme apayuthnerreke, “Nthakenhe-arle-ame anwerne Jesus anyelknge-anyelknge inerrirremele irrerlknge atwetyenhe?
4 e fizeram um plano para prender Jesus em segredo e matá-lo.
5 Anwerne akarelheye urrekeke-atwetye, Passover arrawe-irrentye akngerre nhenge kele uyerreke-arlenge. Anwerne apeke renhe lyete mpwarerlenge arrawe-irrentye akngerrele-ureke, tyerrtye-arle nhenhe-werne apetyewarremele anwerneke ahele-irremere, ahele-ahele akemele, itne-arle itelareme rarle nhenge Ngkartele-arle alhileke yernetyeke.”
5 Eles diziam: — Não vamos fazer isso durante a festa, para não haver uma revolta no meio do povo.
6 Jesus, apententye akngerre ikwerenhe areye-arlke apmere Bethany-ele anerlenge, itne apmere Simon-kenheke irrpetye-alheke. Artwe yanhe utyene irrkelhe-irrkelhe-ilentye akngerre-akerte aneme.
6 — ausente —
7 Jesus table-le anetyame arlkwemele, arelhe anyente anteme irrpintyeke. Re kwene-werne akngeke tyampite antere mwerre ntyentye akngerre-akerte, antere impene anthurre. Rarle altywere-ileke-arle-iperre tyampite ikwerenge antere theleke Jesus akaperteke-arleke.
7 — ausente —
8 Apententye akngerre Jesus-kenhe areyele renhe aremele itne ahele-irrerreke. Itne angkerreke, “Iwenhenge-arle-ame re antere mwerre ntyentye akngerre akngetyeke ipmentye altyelpe-altyiwetyeke?
8 Ao verem aquilo, os discípulos ficaram zangados e disseram: — Que desperdício!
9 Re apeke-arle sell-eme-ileke, kele re apwerte ngkweltye akngerre inemere tyerrtye alhengkeye areye anthetyenhenge.”
9 Esse perfume poderia ter sido vendido por uma fortuna, e o dinheiro, dado aos pobres.
10 Kenhe Jesus-ele itelareke nthakenhe-arle itne angkerreme, imerte itneke angkemele. “Iwenhe ikwerenge-ame arrantherre ikwere akengentye angkerrirreme? Renhe imperrirraye. Re kwenhe atyenge mwerre anthurre mpwarerne.
10 Mas Jesus, sabendo o que eles diziam, disse:
11 The arrenhantherrenhe irlpangkelhe-ileme, nhenge tyerrtye alhengkeye areye arrekantherrenge akwetethenhe anerlenge, arrantherre itnenhe arntarnte-aretyeke, nhenge arrantherre ahentye-anemele. Kenhe ayenge akenhe arrekantherrenge akwete anetyakenhe-arle. Alakenhenge re mwerre atyenge mpwareke, imernemele rarle atyenge akangkentye aneme.
11 Pois os pobres estarão sempre com vocês, mas eu não.
12 Nhenge re antere mwerre yanhe atyenge akaperteke-arleke theleke, re apeke-arle itelarekenge ayenge-arle ingwenthe ware ilwetyenhe. Re yanhe mpwareke, nhenge ayenge iperteke artetyeke-arteke akwele.
12 O que ela fez foi perfumar o meu corpo para o meu sepultamento.
13 Arrantherre ingkirrekele itelarerrirraye, tyerrtye arrpenhe areyele angkentye mwerre ilerremele ahelhe anteke nhenhele itne alakenhe-arlke itelaretyenhe arelhe nhenhe ikwere-akerte angketyenhe.”
13 Eu afirmo a vocês que isto é verdade: em qualquer lugar do mundo onde o
14 Yanhe ikwerenge Judas Iscariot, apententye akngerre akwele re, kwertengerle akngerrepate tyatye-arenye areye-werne alheke.
14 Então um dos doze discípulos, chamado Judas Iscariotes, foi falar com os chefes dos sacerdotes.
15 Re itneke angkeke, “The apeke arrekantherre ileke nthenhele-arle Jesus aneme, mane nthakentye-ame arrantherre ayenge anthetyenhe, arrantherre renhe arntirrkwetyenhenge?” Kele tyatye-arenye akngerrepate areyele akenhe silver apwerte ngkweltye 30-pele-arle Judas renhe antherlenge.
15 Ele disse: — Quanto vocês me pagam para eu lhes entregar Jesus? E eles lhe pagaram trinta moedas de prata.
16 Kenhe Judas anteme arelhetyarte ilengare-arle re Jesus itnenhe iltye anthetyenheke itne-arle renhe arntwirrkewarretyenhenge.
16 E daí em diante Judas ficou procurando uma oportunidade para entregar Jesus.
17 Arlte arrekwele arrawe-irrentye akngerre Passover-enge, nhenge merne tampe ilperre-ilperre arlkwetyenhenge, yanhenge apententye akngerre areyele Jesus apayuthnerrirreke, “Nthenhe-werne-ame unte anwernenhe yernetyenhe merne-arlke kere-arlke ngkwenge itetyeke Passover-eke irlpangkemele?”
17 No primeiro dia da Festa dos Pães sem Fermento , os discípulos chegaram perto de Jesus e perguntaram: — Onde é que o senhor quer que a gente prepare o jantar da
18 Kele, Jesus anteme angkeke apententye akngerre ikwerenhe areyeke, “Apmere akngerre Jerusalem-werne alherlte-iwaye, kele arrantherre kwene-werne alhemele, arrpenhe anyenteke araye. Ikwere ilaye ayenge, akaltyele-anthenhe-anthenhe, kwenhe kele ilwetyeke anteme aneme. Ikwere ilaye tharle yepe-yepe arlkwetyenhe Passover-ele-ureke apmere ikwerenhele apententye akngerre atyinhe areye-akertele. Alakenhe artwe ikwere angkaye.”
18 Ele respondeu:
19 Kele itne Jerusalem-werne alhemele mpwareke nthakenhe-arle Jesus-ele itnenhe ileke-arteke akwete. Kele itne merne tampe ilperre-ilperre renhe iteke kere-arlke imerte ingwele arlkwetyeke arrernemele.
19 Os discípulos fizeram como Jesus havia mandado e prepararam o jantar da Páscoa.
20 Uterne-arle irrpeke-iperrele, Jesus, apententye akngerre twelve pele ikwerenhe areye-akerte alheke, apmereke irrpemele arrernelhemele merne arlkwetyeke.
20 Quando anoiteceu, Jesus e os doze discípulos sentaram para comer.
21 Itne anemele arlkwetyame Jesus angkeke, “Awerrirraye. Anyentele ayenge iltye atnerte anthetyenhe, anyente anwernenhe-arle nhenhele arlkweme, arrpenhe areyele ayenge arntirrkwetyeke.”
21 Durante o jantar Jesus disse:
22 Itne aweke-arle-iperrele itne atnerte akurne anthurre awelheke. Itne anyenteke-anyente ikwere angkeke, “Ngkarte anwerneke-artweye! Ayenge-eye?”
22 Eles ficaram muito tristes e, um por um, começaram a perguntar: — O senhor não está achando que sou eu; está?
23 Kenhe Jesus itneke angkirtneke, “Twelve pele nhenhele aneme, kenhe anyente nhenhele aneme, ilerne apurtele merne tampe urtneke thweke-eme-ilemele arlkwetyenhe. Anyente yanhe rarle ayenge iltye anthetyenhe.
23 Jesus respondeu:
24 Yewe, ayenge, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, ilwetyenhe, alakenhe re arrule aneke intelhe-ileke-arle Bible-le inteme. Kenhe ayenge alhwarrpe awelheme artwe nhenheke ayenge-arle iltye anthetyenheke. Ikwere akurne anthurre anetyenhe rarle ayenge iltye anthemenge. Mwerre apeke-arle anetyeke aneke artwe yanhe apeke-arle intetyakenhe aneke.”
24 Pois o
25 Kenhe Judas, iltye-arle anthetyenhe re, Jesus apayuthneke, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye, ayenge-eye?”
25 Então Judas, o traidor, perguntou: — Mestre, o senhor não está achando que sou eu; está? Jesus respondeu:
26 Nhenge itne-arle arlkwetyamenge, Jesus-ele merne tampe ilperre-ilperre renhe ineke, imerte Ngkarteke tnakemele. Ngkarteke-arle utyernemele tnakeke iperre, tampe renhe ultakirtnanemele, re imerte apententye akngerre areye anthemele. Re anteme itneke angkeke, “Nhenhe kwenhe tyerrtye atyinhe. Nhenhe renhe inemele arlkwaye.”
26 Enquanto estavam comendo, Jesus pegou o pão e deu graças a Deus. Depois partiu o pão e o deu aos discípulos, dizendo:
27 Re imerte tyampite ngkwarle-akerte anteme akertne-ilemele Ngkarte tnakemele. Ngkarte-arle utyernemele tnakeke iperre ngkwarle ikwere, re apententye akngerre ikwerenhe areye antheke imerte angkemele, “Ingkirrenyekele, inemele antywaye.
27 Em seguida, pegou o cálice de vinho e agradeceu a Deus. Depois passou o cálice aos discípulos, dizendo:
28 Nhenhe-arle alhwe atyinhe-arle tyerrtye areyeke thelelhetyenhe-arle. Nhenge ayenge ilwerlenge alhwe atyinhe thelelhemele, Ngkartele akenhe alhileme anyente-irretyeke tyerrtye areyenge itnenhe ilpernetyakenhe anemele itne-arle akurne mpwarekenge.
28 porque isto é o meu sangue, que é derramado em favor de muitos para o perdão dos pecados, o sangue que garante a
29 The arrekantherre arratye ileme, ahelhe nhenhenge the awethe ngkwarle antywetyeke arrangkwe. Kele urreke Akngeye atyinhele tyerrtye areye apurtelhe-ilemele itnenhe akngerrepatele-arteke arntarnte-aretyenhe. Yanhenge anteme-arle the arrekantherrenge ngkwarle awethe antywetyenhe ngkwarle arrpenhe anteme.” Alakenhe-arle Jesus itneke angkeke.
29 Eu afirmo a vocês que nunca mais beberei deste vinho até o dia em que beber com vocês um vinho novo no
30 Kele itne-arle arlkweke iperre antyweke-arlke iperre anyente-ngare alyelheke iperre-arlke itne arratemele alheke apmere renhe iwerlte-alhemele alheke Apwerte Arne Olive areye-akerte-werne.
30 Então eles cantaram canções de louvor e foram para o monte das Oliveiras.
31 Jesus itneke angkeke, “Ingwe nhenhele arrantherre ingkirrekele ayenge impemele unterlte-iwetyenhe. Nhenge Bible-nge arrule anthurre intelhe-ileke angkentye akngerre anthurre alakenhe,
31 E Jesus disse aos discípulos:
32 “Irrerlknge-arle inteme-iperre Ngkartele ayenge itethe-ilirtnetyenhe. Ayenge arrwekele alhetyenhe Galilee-werne. Kenhe arrantherre urreke apentemele apurte-irretyenhe atyengenge.”
32 Mas, depois que eu ressuscitar, irei adiante de vocês para a Galileia.
33 Kenhe Peter akenhe angkeke, “Arrangkwe! Nhenhe areyele apeke-arle ngenhe impemele alhetyenhe, kenhe the ngenhe impetyakenhe-arle anetyenhe.”
33 Então Pedro disse a Jesus: — Eu nunca abandonarei o senhor, mesmo que todos o abandonem.
34 Kenhe Jesus ikwere angkeke, “Peter ayenge awaye. Lyete ingwele, urreke tyweke-tyweke arlketyenhenge unte angketyenhe urrpetye-ngare unte atyenge akutne aneme.”
34 Mas Jesus lhe disse:
35 Re aweke-arle iperre Jesus alakenhe angkerlenge, Peter angkeke, “Arrangkwe, the iletyakenhe urrtyirremele alakenhe, itne apeke-arle ayenge atwetyeke apetyemele ngenhe-arteke, yanhe ikwerele ayenge angketyakenhe ayenge-arle ngkwenge akutne.”
35 Pedro respondeu: — Eu nunca vou dizer que não o conheço, mesmo que eu tenha de morrer com o senhor! E todos os outros discípulos disseram a mesma coisa.
36 Kele itne imerte apmere Gethsemane ikwere-werne irremele, Jesus apententye akngerre ikwerenhe areyeke angkeke, “Nhenhele anerrirraye urrekeke ayenge nhakwe-urrke-arle alhemenge Ngkarteke angketyeke.”
36 Jesus foi com os discípulos para um lugar chamado Getsêmani e lhes disse:
37 Kele re antangkeke apententye akngerre urrpetyeke, Peter-eke, alere Zebedee-kenhe atherreke James uthene John uthene re itnenhe ikwerenge akngeke. Kele re itnekenge irntwarre ulkere anteme alhemele, alhwarrpe-irremele, arrakele-akele anthurre anteme irreke.
37 Então Jesus foi, levando consigo Pedro e os dois filhos de Zebedeu. Aí ele começou a sentir uma grande tristeza e aflição
38 Kele re anteme angkeke apententye akngerre urrpetye itneke, “Ayenge arrakele-akele anthurre anteme irreke, iwenhe apeke rarle utnenge ultherlenge-arteke, kele ayenge ilwetyeke anteme aneke-arteke. Nhenhele akwete anerrirraye, atyengenge akarre anemele!”
38 e disse a eles:
39 Kele-arle re angkeke iperre re akeme-irremele alheke irntwarre ulkere apmere arrpenhe-werne. Re anteme inngerre ahelhe-werne-atheke intemele angkeke Ngkarteke alhwarrpe akngerre-akerte imerte alakenhe angkemele, “Akngeye atyinhe-aye! Unte atyenge ileke, ayenge-arle ilwetyenhe, ayenge uye anthurre itirretyeke mpwareme. Unte angkentye yanhe akngarte-iwaye, ayenge rlkerte awelhetyakenhe anetyenhenge. Kenhe arrangkwe-arle, iwenhe apeke ikwere unte ahentye-anemele mpware, iwenhe apeke ikwere-arle ayenge ahentye-aneme mpwaretyale!”
39 Ele foi um pouco mais adiante, ajoelhou-se, encostou o rosto no chão e orou:
40 Kele Jesus akeme-irremele alpeke apententye akngerre urrpetye itne-arle aneke-werne ahelhe akethe-werne. Re itnenhe aretye-alpeke ankwe-interrirrerlenge. Kele, re itnenhe akemelhe-ilemele alakenhe Peter-eke angkeke, “Peter, arrantherre-ame akarre anetyakenhe atyengenge akweke ware apeke?”
40 Depois voltou e encontrou os três discípulos dormindo. Então disse a Pedro:
41 Re itneke awethe angkeke, “Ameke-arelhewarraye, Ngkarteke angkemele rarle arrenhantherrenhe atnyenetyeke, arrentye Satan-ele arrenhantherrenhe uterne-ketye ayenge imperle-alhetyeke. Arrantherre mpwaretyeke ahentye-anemele iwenhe the ilerlenge, kenhe arrantherre arewampe aneme.”
41 Vigiem e orem para que não sejam tentados. É fácil querer resistir à tentação; o difícil mesmo é conseguir.
42 Kele itneke-arle re angkeke iperre re alpeke Ngkarteke awethe angketyeke, “Akngeye atyinhe-aye! Unte ayenge ileke ilwetyeke, yanhele ayenge uye anthurre itirretyeke mpwareme. Unte angkentye yanhe akngarte-iweye ayenge rlkerte awelhetyakenhe anetyenhenge. Kenhe arrangkwe-arle, iwenhe apeke ikwere unte ahentye-anemele mpware, iwenhe apeke ikwere-arle ayenge ahentye-aneme mpwaretyale!”
42 Pela segunda vez Jesus foi e orou, dizendo:
43 Kele rarle Ngkarteke angkeke iperre re alpemele itnenhe areke ankwe-interlte-anerlenge alknge itnekenhe akenhe arratye apurrke anthurre anteme aneke.
43 Ele voltou de novo e encontrou os discípulos dormindo. Eles estavam com sono e não conseguiam ficar com os olhos abertos.
44 Re itnenhe impemele alpeke Ngkarteke angketyeke awethe-ame awethe.
44 Jesus tornou a sair de perto deles e orou pela terceira vez, dizendo as mesmas palavras.
45 — ausente —
45 Então voltou até onde os discípulos estavam e perguntou:
46 — ausente —
46 Levantem-se, e vamos embora. Vejam! Aí vem chegando o homem que está me traindo!
47 — ausente —
47 Jesus ainda estava falando, quando chegou Judas, um dos doze discípulos. Vinha com ele uma grande multidão armada com espadas e porretes, que tinha sido mandada pelos chefes dos sacerdotes e pelos líderes judeus.
48 — ausente —
48 O traidor tinha combinado com eles um sinal. Ele tinha dito: “Prendam o homem que eu beijar, pois é ele.”
49 Kele, Judas irrpenheke apmere Gethsemane-ke, re Jesus areke imerte ikwere alakenhe angkemele, “Wertaye? Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye?” Re imerte Jesus arrelyennge arrwantyemele.
49 Judas foi até perto de Jesus e disse: — Mestre, que a paz esteja com o senhor! E o beijou.
50 Jesus anteme Judas-eke angkeke, “Kele atyewe, iparrpele mpwaraye iwenhe apeke-arle unte ahentye-anemenge” Kenhe itne areke Judas-ele renhe arrwantyelenge, itne Jesus arntwirrkewarreke, lterrke anthurre arntirrkwemele.
50 Jesus respondeu: Então eles chegaram, prenderam Jesus e o amarraram.
51 Itne-arle Jesus arntirrkwetyamenge, yanhe ikwerenge apententye akngerre anyentele nayepe akngerre ikwerenhe tyerreke belt ikwerenhe-ngentyele, re irlpe ultakeke urrkapentye akngerre anyente-kenhe kwertengerle tyeperre tyatye-arenye Caiaphas-eke-arle warrke-irremeke.
51 Mas um dos que estavam ali com Jesus tirou a espada, atacou um empregado do Grande Sacerdote e cortou uma orelha dele.
52 Kele Jesus ikwere alakenhe-arle angkerlenge, “Nayepe yanhe arrernirtnaye belt ngkwinheke-arleke! Angwenhele apeke tyerrtye arrpenhe nayepele akemele renhe nayepele-arle akirtneme.
52 Aí Jesus disse:
53 Arrantherre-arle ayenge itelareme. Ayenge apeke ahentye-aneme Akngeye atyinheke angketyeke ayenge arntarnte-aretyeke. Kele re utnenge alkere-arenye atningke anthurre-arle yerneme, kele itne apetyerlenge thultye areye-arteke ayenge arntarnte-aretyeke, kele mwerre-arle.
53 Você não sabe que, se eu pedisse ajuda ao meu Pai, ele me mandaria agora mesmo doze exércitos de anjos?
54 Bible-nge inteme, ayenge tyerrtye areyeke ilwetyeke. Kenhe utnenge alkere-arenye areye apeke apetyerlenge ayenge arntarnte-aretyeke, kele angkentye Bible yanhe-arle urrtyirremele-arle aneme. Alakenhenge anteme the Akngeye atyinhe apayuthnetyakenhe ayenge arntarnte-aretyeke.”
54 Mas, nesse caso, como poderia se cumprir aquilo que as
55 Jesus awethe itneke angkeke, “Ayenge anyelkngalthe anetyakenhe! Iwenheke-ame arrantherre nhenhe-werne apetyewarreke akwetere-arlke irrtyarte-arlke-akerte ayenge arntirrkwewarretyeke? Arlte arrpe-anenhele rarle ayenge arrekantherre-akerte Tyatye Akngerre ikwerele anetyarte akwetethenhe-akwetethe, arrenhantherrenhe akaltyele-anthetyarte, kenhe arrantherre akenhe iwenhenge-arle yanhe ikwerele ayenge arntirrkwewarretyakenhe?
55 Depois Jesus disse para aquela gente:
56 Kenhe arrule anthurre iwenhe-arle itne Bible-nge intelhe-ileke atyenge-akerte arratye-arle irreme.”
56 Mas tudo isso está acontecendo para se cumprir o que os Então todos os discípulos abandonaram Jesus e fugiram.
57 Thultye areyele Jesus akngetyeke apmere Caiaphas-kenhe-werne, artwe nhenge kwertengerle tyeperre tyatye-arenye. Apmere ikwerele tyatye-arenye akngerrepate arrpenhe areye-arlke, angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe areye-arlke apurte-irremele anerrirreke.
57 Os homens que prenderam Jesus o levaram até a casa do Grande Sacerdote Caifás, onde estavam reunidos alguns mestres da Lei e alguns líderes judeus.
58 Kenhe Peter-ele renhe apenterle-apeke arlengenge-ulkere. Re irrpenheke yarte kwene-werne apmere ikwerenge. Re thultye areyenge apurte-irremele anetyame, akarelhemele aretyeke nthakenhe-arle-irretyenhenge.
58 Pedro seguiu Jesus de longe até o pátio da casa do Grande Sacerdote. Entrou e sentou-se com os guardas para ver como aquilo ia terminar.
59 Kenhe kwertengerle akngerrepate tyatye-arenye areye, akngerrepate Jew-kenhe areye-arlke anetyame kwenele. Itne aretyame tyerrtye angwenhe apeke apetyemele iletyeke nthakenhe-arle Jesus irreke-akerte nhenge itne renhe irrerlknge atwetyenhenge.
59 Os chefes dos sacerdotes e todo o Conselho Superior estavam procurando alguma acusação falsa contra Jesus a fim de o condenar à morte.
60 Tyerrtye atningke apetyetyame Ngkarte Jesus-akerte urrtyirremele iletyeke. Akngerrepate areyele uyarne arelheke tyerrtye atherrele angkentye anyente iletyeke. Kele artwe atherre arratetye-alherreke.
60 Mas não puderam encontrar nada contra ele, embora muitos se levantassem para dizer mentiras a respeito dele. Afinal dois homens se apresentaram
61 Ratherre alakenhe angkerle-anerreke, “Ilerne awerle-anerreke artwe nhenhe re akwele alakenhe angkerlenge. ‘The tyatye nhenhe ulyeyele ataketyeke, renhe awethe artetyenhe ingwe atherre-iperrele.’”
61 e disseram: — Este homem afirmou: “Eu posso destruir o Templo de Deus e construí-lo de novo em três dias.”
62 Kenhe kwertengerle tyeperre tyatye-arenye akeme-irremele Jesus-eke angkeke, “Unte-ame aweme nthakenhe-arle artwe nhenhe atherre angkerne? Arrkngente-iwelhaye! Ratherre-arle arratye angkeke apeke urrtyirremele apeke?”
62 Aí o Grande Sacerdote se levantou e perguntou a Jesus: — Você não vai se defender desta acusação?
63 Kenhe Jesus akenhe nterte akwete tnetyame. Kenhe kwertengerle tyeperre tyatye-arenyele renhe alakenhe apayuthneke, “Ngkarte-arle akwete-ante aneme! Re aweme anwerne angkerrirrerlenge. Arratye ilaye! Unte-ame Christ, Alere Ngkarte-kenhe?”
63 Mas Jesus ficou calado. Então o Grande Sacerdote tornou a perguntar: — Em nome do Deus vivo, eu exijo que você diga para nós: você é o
64 Jesus angkirtneke, “Arrantherre-arle alakenhe angkeme. Kenhe the akenhe arrekantherre ileme. Urreke arrantherre aretyenhe ayenge, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, Ngkarte Angkeye akwe-arratye itwele akngerrepate anerlenge. Arrantherre ayenge aretyenhe angkulye artepenge apetyalperlenge.”
64 Jesus respondeu:
65 Nhenge kwertengerle tyeperre tyatye-arenyele angkentye nhenhe awemele re ahele anthurre irreke imerte mantere ikwerenhe alterremele re angkeke kwertengerle tyatye-arenye arrpenhe areyeke, “Araye! Artwe nhenhele-arle Ngkarte-arle angwareme. Iwenhenge-arle-ame anwerne artwe arrpenheke unthetyenhe ikwere-akerte apale angketyeke court-enge? Kele lyetenge anwerne awerne rarle angkerne rarle Ngkarte akwele. Re akenhe artwe ware-arle aneme.
65 Aí o Grande Sacerdote rasgou as suas próprias roupas e disse: — Ele
66 Kele nthakenhe anteme arrantherre ingkirreke itirreme?”
66 Então, o que resolvem? Eles responderam: — Ele é culpado e deve morrer!
67 Kenhe arrpenhe areyele Jesus-ekarleke pelhe-iwerreke, inngerre-arlke atwemele, itne alknge manterele ayerneke,
67 Em seguida cuspiram no rosto de Jesus e deram bofetadas nele. E os que batiam nele
68 ikwere angkerrirremele, “Unte akwele Christ aneme! Kele anwerneke ilaye, angwenhele-ame ngenhe atwerne?”
68 diziam: — Ei, Messias, adivinhe para nós quem foi que bateu em você!
69 Kenhe Peter re yanhe akethele anekenge, yarte kwenele, marle mpwarentye akngerre anyentele renhe arintyeke imerte ikwere angkemele, “Unte-arlke akwele Jesus ikwerele-arlenge aneke, artwe nhenge Galilee-arenyenge!”
69 Pedro estava sentado lá fora no pátio, quando uma das empregadas chegou perto dele e disse: — Você também estava com Jesus da Galileia.
70 Kenhe Peter re arelhe wenke ikwere apale angkirtnerlenge, “Ayenge akutne iwenhe-arle unte angkeme!”
70 Mas ele negou diante de todos, dizendo: — Eu não sei do que é que você está falando.
71 Peter akeme-irremele, arriwe-werne-atheke alhetyame, arelhe arrpenhele renhe areke yanhele tnerlenge, re artwe areyeke ileke, “Ayenge awerrirraye, artwe yanhe arriwe itwele tnerle-anerlenge araye, artwe yanhe Jesus Nazareth-arenye ikwerele-arlenge aneke.”
71 Depois foi para a entrada do pátio. Outra empregada o viu e disse às pessoas que estavam ali: — Ele estava com Jesus de Nazaré.
72 Peter re apale angkirtneke awethe, “Ngkartele awerlenge ayenge angkeme, the arrekantherre arratye-arle ileme, arrangkweyaye, ayenge artwe yanheke akutne!”
72 Pedro negou outra vez, respondendo: — Juro que não conheço esse homem!
73 Kenhe arrpenhe areye apurtele tnetyame Peter renhe areke, ikwere angkemele, “Arratye apelaye! Unte-arle Galilee-arenye-arteke angkentye anthurre-arle, unte anteme apmere yanhe-arenye antime Jesus-arteke. Unte apententye akngerre ikwerenhe arratye rarle aneme!”
73 Pouco depois, os que estavam ali chegaram perto de Pedro e disseram: — O seu modo de falar mostra que, de fato, você também é um deles.
74 Kenhe Peter itneke awethe apale angkirtneke, “Ayenge akutne artwe angwenheke-arle arrantherre angkeme. The kwenhe arrekantherre arratye ileme. Ayenge apeke urrtyirreme, kele Ngkartele apeke ayenge artimperre-iwetyeke!”
74 Então Pedro disse: — Juro que não conheço esse homem! Que Deus me castigue se não estou dizendo a verdade! Naquele instante o galo cantou,
75 Kenhe iparrpe Peter-ele itelareke nthakenhe-arle Jesus-ele ikwere arrekwele ileke, “Urreke tyweke-tyweke arlketyenhenge, unte angketyenhe urrpetye-ngare unte-arle atyenge akutne aneme.” Kenhe Peter re anteme akethe-werne alhemele arnterre anthurre artneke.
75 e Pedro lembrou que Jesus lhe tinha dito: “Antes que o galo cante, você dirá três vezes que não me conhece.” Então Pedro saiu dali e chorou amargamente.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 26, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.