Mateus 13
Angkentye Mwerre (AER) vs VC
1 Arlte yanhe ikwerele, Jesus anteme apmere ikwerenge arratemele alhemele kwatye alaye Galilee iterele aneke.
1 Naquele dia, saiu Jesus e sentou-se à beira do lago.
2 Tyerrtye atningke anthurre anteme renhe awetyeke apetyewarreke re akaltyele-antherlenge. Re akeme-irremele boat-eke antyemele itneke angketyame. Kenhe tyerrtye areye akenhe kwatye iterele tnerrirrerlenge.
2 Acercou-se dele, porém, uma tal multidão, que precisou entrar numa barca. Nela se assentou, enquanto a multidão ficava à margem.
3 Re itnenhe angkentye alengkiwentye akngerre atningke alakenhe akaltyele-anthetyame:
3 E seus discursos foram uma série de parábolas.
4 Ntange areye iwemele, ntange arrpenhe areye akenhe iwerreke-arle atnyerlenge. Kenhe thipele anteme apetyemele itnenhe arlkweke.
4 Disse ele: Um semeador saiu a semear. E, semeando, parte da semente caiu ao longo do caminho; os pássaros vieram e a comeram.
5 Kenhe ntange arrpenhe areye akenhe ahelhe apwerte-apwerteke-arle atnyerlenge. Kenhe atherrke anteme iparrpe anthurre lyapeke iwenhe-akweyenge ahelhe akweke-arle yanhe anekenge.
5 Outra parte caiu em solo pedregoso, onde não havia muita terra, e nasceu logo, porque a terra era pouco profunda.
6 Nhenge uterne arratemele arne itnenhe ampeke antyerrke-ilemele itne-arle artekerre ntarneke ware arrernerlenge.
6 Logo, porém, que o sol nasceu, queimou-se, por falta de raízes.
7 Kenhe ntange arrpenhe areye akenhe atnyeke lyeke akngerre-arle lyapetyartenge. Lyeke akngerre lyapemele arrpenhe itnenhe ayelpayernemele akurne-ileke. Merne ntange lyapetyakenhe aneke.
7 Outras sementes caíram entre os espinhos: os espinhos cresceram e as sufocaram.
8 Kenhe ntange arrpenhe areye akenhe ahelhe mwerreke atnyeke. Arne nhenhe areye lyapeke akngerre anthurre. Arrpenhemele merne akweke ware atnyeneke, arrpenhemele akngerre awerne atnyeneke, arrpenhe areyele akenhe akngerre anthurre-arle atnyeneke. Ayeye alakenhe-arle aneke.”
8 Outras, enfim, caíram em terra boa: deram frutos, cem por um, sessenta por um, trinta por um.
9 Jesus itneke angkeke, “Yewe, angkentye nhenhe awerrirraye, arrantherre ingkirreke akwetethe itirreme nhenge itelarerrirretyeke.”
9 Aquele que tem ouvidos, ouça.
10 Kele apententye akngerre Jesus-kenhe areye apetyemele renhe alakenhe apayuthneke, “Iwenhenge-arle-ame unte tyerrtye areyeke angkentye alengke-iwelhentye areye alakenhe ilerle-apeme, arratye-arratye iletyakenhe?”
10 Os discípulos aproximaram-se dele, então, para dizer-lhe: Por que lhes falas em parábolas?
11 Re anteme itneke angkirtneke, “Ngkarte angketyenhe arrekantherre imernemele angkentye-arle artemeke, arrantherre anteme itelarerrirretyeke, kenhe arrpenhe areyele itelarerrirretyakenhe. Angkentye nhenge arrekantherre alartetye anetyenhenge-akerte. Arrpenhemele nhenge akwetethe awemele angkentye nhenhe-ante ware nhenge angkentye akngerre anthurre, re itneke imernetyakenhe.
11 Respondeu Jesus: Porque a vós é dado compreender os mistérios do Reino dos céus, mas a eles não.
12 Angwenhele apeke Ngkarte-akerteke akweke ware itelaremele, re apeke awethe itelaretyeke, Ngkartele ikwere awethe imernetyenhe-arle. Kenhe angwenhe apeke akenhe Ngkarteke akangkwe-irretyakenhe iwenhe apeke-arle itne Ikwere-akerte aweke-arle, kele Ngkartele itnekenge repe-akemele iwenhe apeke renhe itne atnyenerlenge, itne Ikwere-akerte alkngwirretyenhe.”
12 Ao que tem, se lhe dará e terá em abundância, mas ao que não tem será tirado até mesmo o que tem.
13 Jesus itneke angkeke, “Tharle angkentye ileme tyerrtye areyeke, arratye-arratye-iletyakenhe iwenhe renhe tharle itneke ileme, kele-arle itne areme-itanye nthakenhe-arle the mpwareme, kele itne akenhe itelaretyakenhe-arle nthakenhe-arle the ileme. Kele itne akwetethe awerlte-anemele itne akenhe uyarne itelarerrirreme.
13 Eis por que lhes falo em parábolas: para que, vendo, não vejam e, ouvindo, não ouçam nem compreendam.
14 Arrule anthurre angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre Isaiah-ele itneke-akerte alakenhe intelhe-ileke,
14 Assim se cumpre para eles o que foi dito pelo profeta Isaías: Ouvireis com vossos ouvidos e não entendereis, olhareis com vossos olhos e não vereis,
15 Ayenge alakenhe angkerne tyerrtye nhenhe areye-arle akenhe akaperte martelhekenge itne anteme akaltye-arlke-irretyakenhe anteme.
15 porque o coração deste povo se endureceu: taparam os seus ouvidos e fecharam os seus olhos, para que seus olhos não vejam e seus ouvidos não ouçam, nem seu coração compreenda; para que não se convertam e eu os sare {Is 6,9s}.
16 Jesus alakenhe anteme angkeke apententye akngerre ikwerenhe areyeke, “Arrantherre akenhe ayenge alkngele areme, atyenge irlpele akangkwe-irremele. Alakenhe ikwerenge anteme arrantherre akangkentye anthurre.
16 Mas, quanto a vós, bem-aventurados os vossos olhos, porque vêem! Ditosos os vossos ouvidos, porque ouvem!
17 Kenhe the akenhe arrekantherre arratye-arle ileme: Arrule anthurre tyerrtye areye angkentye Ngkarte-kenhe-arle awemele ilerle-apetyarte, arrpenhe areye-arlke Ngkarteke-arle arratyentye anerrirretyarte, itne kwenhe ahentye-anetyarte aretyeke iwenhe-arle arrantherre areme. Kele itne akenhe uyerreke-arle, aretyakenhe akwete. Itne akwele awetyeke-arlke ahentye-aneke arrantherre-arteke, itne akenhe awetyakenhe akwete-arle uyerreke.”
17 Eu vos declaro, em verdade: muitos profetas e justos desejaram ver o que vedes e não o viram, ouvir o que ouvis e não ouviram.
18 Kele Jesus itneke angkeke, “Awerrirraye, tharle arrekantherre ileme angkentye merne ntange-akerte.
18 Ouvi, pois, o sentido da parábola do semeador:
19 Tyerrtye arrpenheme areye ntange iwerreke-arle atnyeke-arteke. Itne angkentye Ngkarte-akerte awerrirreme rarle alartetye anetyenhe-akerte, kele itne akenhe itelaretyakenhe-arle. Kele arrentye-arle apetyemele itnenhene alkngwe-iletyeke.
19 quando um homem ouve a palavra do Reino e não a entende, o Maligno vem e arranca o que foi semeado no seu coração. Este é aquele que recebeu a semente à beira do caminho.
20 Tyerrtye arrpenheme akenhe ntange ahelhe apwerte-apwerteke-arle atnyeke-arteke-arle. Itne angkentye renhe awemele iparrpele arnterre anthurre-arle akangkeme.
20 O solo pedregoso em que ela caiu é aquele que acolhe com alegria a palavra ouvida,
21 Kenhe itne angkentye renhe awerrirreme. Kenhe ikwerenge-ntyele apeke itneke akurne akngerre-irrerirretyenhe, arrpenhe apeke itneke ahentye-anetyakenhe itne-arle angkentye Ngkarte-kenheke akangkwe-irrerlenge, kenhe itne akenhe Ngkarte ikwere iparrpe alkngwirrewarrerlenge, ikwere-ketye untyeme-irrerirremele.
21 mas não tem raízes, é inconstante: sobrevindo uma tribulação ou uma perseguição por causa da palavra, logo encontra uma ocasião de queda.
22 Tyerrtye arrpenheme areye ntange-arteke nhenge ahelhe lyeke akngerre-akerteke-arle atnyeke. Angkentye yanhe renhe awemele akangkwe-irremele akweke ware. Kenhe itne imerte itirrewarremele arne iwenhe-iwenhe apeke ahelhe nhenhe-arenyeke. Kele yanhe areyele itne angkentye Ngkarte-kenhe renhe awerrirremele, kenhe itne akenhe angkentye renhe lterrke atnyenewarretyakenhe-arle, arrpenhe itnenhe akaltyele-anthetyakenhe Ngkarte-akerte.
22 O terreno que recebeu a semente entre os espinhos representa aquele que ouviu bem a palavra, mas nele os cuidados do mundo e a sedução das riquezas a sufocam e a tornam infrutuosa.
23 Kenhe tyerrtye arrpenheme yanhe areye itne ahelhe ulpmerre yanhe areye-arteke, itne yanhe areye apele angkentye Ngkarte-kenhe renhe awerrirremele, arratye rarle itne awemele renhe arratye itelarerrirremele anerrirreke. Kenhe yanhe iperrele itne anteme tyerrtye arrpenhe areye anteme Ngkarte-akerte akaltyele-antherrirreme. Arrpenhemele akweke ware mpwareme. Arrpenhemele akenhe akngerre-ulkere-arle mpwarerlenge. Arrpenhe areyele akenhe akngerre anthurre-arle mpwarerlenge. Tyerrtye atningke anthurre Ngkarteke akangkwe-irretyenhenge.”
23 A terra boa semeada é aquele que ouve a palavra e a compreende, e produz fruto: cem por um, sessenta por um, trinta por um.
24 Jesus-ele anteme angkentye alengke-iwelhentye arrpenhe itneke ileke, “Ngkarte tyerrtye areyeke alartetye irrerlenge itnenhe arntarnte-aremele, alakenhe-arle anetyenhe: Artwe anyente, garden arntarnte-arentye akngerre, ntange mwerre areye iweke ahelhe rarle atyerte-ilekeke.
24 Jesus propôs-lhes outra parábola: O Reino dos céus é semelhante a um homem que tinha semeado boa semente em seu campo.
25 Kele ingwele artwe rarle ankwe intekenge urrkapentye akngerre ikwerenhe areye-arlke, artwe anyente apetyeke, re apmereke-artweyeke ahentye-anetyakenhe, re ahelhe ikwere-werne alheke imerte anyelknge-anyelkngele annge akurne areye irrarnpelhe-ilemele iwemele. Re anteme ikwere-iperre alheke.
25 Na hora, porém, em que os homens repousavam, veio o seu inimigo, semeou joio no meio do trigo e partiu.
26 Ikwere iperre merne ntange akngerre amangkeke ntange areye-akerte, annge akurne itne-arlke lyapeke itnekenge imerte akngerre anthurre lyapemele.
26 O trigo cresceu e deu fruto, mas apareceu também o joio.
27 Nhenge urrkapentye akngerre areyele aremele itne alartetye itne-kenheke alakenhe angkeke, ‘Alartetye-aye! Nthenhe-ngentyele-ame arne akurne nhenhe areye lyapeke? Unte itelareme, unte kwenhe ntange mwerre areye-ante-arle ngkerneke.’
27 Os servidores do pai de família vieram e disseram-lhe: - Senhor, não semeaste bom trigo em teu campo? Donde vem, pois, o joio?
28 “Re akenhe angkirtnerlenge, ‘Arrangkwe, tharle annge akurne ngkernetyakenhe-arle, artwe atyenge ahentye-anetyakenhenge apeke anyelknge-anyelkngele apetyemele annge akurne areye iweke.’
28 Disse-lhes ele: - Foi um inimigo que fez isto! Replicaram-lhe: - Queres que vamos e o arranquemos?
29 “Re angkirtnerlenge, ‘Kele impaye! Arne akurne areye tyerretyale arne mwerre-arlke anteme tyerreme-ketyenge-arlke.
29 - Não, disse ele; arrancando o joio, arriscais a tirar também o trigo.
30 Apurte lyapetyeke impaye, kele ikwerenge-ntyele, ntange itne mpenge anteme irremele. The anteme ileme ntange inemele akentye akngerre areye uthnemele arrekwele akurne areye apurtelhe-iletyeke inemele urele itetyeke. Ntange mwerre arrpenhe areye imerte arrernemele apmereke merne ntangeke.’ Alakenhe-arle anetyenhe arlte ingkerne nhakwenge.” Alakenhe-arle Jesus-ele itneke ileke.
30 Deixai-os crescer juntos até a colheita. No tempo da colheita, direi aos ceifadores: arrancai primeiro o joio e atai-o em feixes para o queimar. Recolhei depois o trigo no meu celeiro.
31 Jesus-ele anteme angkentye alengke-iwelhentye arrpenhe itneke ileke, alakenhe, “Ngkarte tyerrtye areyeke alartetye irrerlenge itnenhe arntarnte-aremele, alakenhe-arle anetyenhe. Artwe garden arntarnte-arentye akngerrele annge mustard anyente inemele ahelheke ngkernemele renhe arteke.
31 Em seguida, propôs-lhes outra parábola: O Reino dos céus é comparado a um grão de mostarda que um homem toma e semeia em seu campo.
32 Annge re akenhe akweke anthurre-arle, arrpenhe ingkirrekenge akweke-ulkere. Kele amangkemele akenhe ulye akngerre anthurre anentye akngerre-arle, arne arrpenhe areyenge akngerre-ulkere. Arne ikwerenge akenhe thipe areye apetyemele untye itnekenhe mpwaremele aneme.” Alakenhe-arle Jesus-ele itneke ileke.
32 É esta a menor de todas as sementes, mas, quando cresce, torna-se um arbusto maior que todas as hortaliças, de sorte que os pássaros vêm aninhar-se em seus ramos.
33 Jesus-ele anteme angkentye alengke-iwelhentye arrpenhe itneke ileke, alakenhe, “Ngkarte tyerrtye areyeke alartetye irrerlenge itnenhe arntarnte-aremele, alakenhe-arle anetyenhe. Nhenge arelhe anyentele merne arlware-ilentye akngerre akweke arrerneme ulpmerre akngerreke-arleke anyentelhe-ilemele itetyeke. Kele nhenge re anteme arlware-ilentye akngerre akwekele merne renhe arlware-ileme.”
33 Disse-lhes, por fim, esta outra parábola. O Reino dos céus é comparado ao fermento que uma mulher toma e mistura em três medidas de farinha e que faz fermentar toda a massa.
34 Yewe, Jesus-ele tyerrtye areyeke angkentye alengke-iwentye alakenhe ilemele, itnenhe akngarte-iweke. Rarle angkentye arrpenhe-arteke iletyakenhe-arle.
34 Tudo isto disse Jesus à multidão em forma de parábola. De outro modo não lhe falava,
35 Re alakenhe angkemele, angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre anyentele arrule anthurre ileke, arratye-arle aneke. Angkentye alakenhe:
35 para que se cumprisse a profecia: Abrirei a boca para ensinar em parábolas; revelarei coisas ocultas desde a criação {Sl 77,2}.
36 Kele Jesus-ele areye impemele alheke imerte apmere kwene-werne irrpenhemele. Kele apententye akngerre ikwerenhe areye apetyemele ikwere alakenhe angkeke, “Anwerneke angkaye, angkentye arne akurne areye-akerte arratye-ilemele.”
36 Então despediu a multidão. Em seguida, entrou de novo na casa e seus discípulos agruparam-se ao redor dele para perguntar-lhe: Explica-nos a parábola do joio no campo.
37 Kele Jesus angkeke, “Ayenge, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, annge mwerre-arle iweke re-arteke-arle.
37 Jesus respondeu: O que semeia a boa semente é o Filho do Homem.
38 Apmere ahelhe anteke akenhe ahelhe-arle atyerte-ileme-arteke-arle. Kele tyerrtye Ngkarte-arle alartetye irremele atnyeneke akenhe annge mwerre areye-arteke-arle. Kele tyerrtye Satan-ele-arle atnyeneme areye akenhe annge akurne areye-arle arrentye-kenhe areye-arteke.
38 O campo é o mundo. A boa semente são os filhos do Reino. O joio são os filhos do Maligno.
39 — ausente —
39 O inimigo, que o semeia, é o demônio. A colheita é o fim do mundo. Os ceifadores são os anjos.
40 — ausente —
40 E assim como se recolhe o joio para jogá-lo no fogo, assim será no fim do mundo.
41 Urreke, arrantherre itelareme the, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, utnenge alkere-arenye atyinhe areye yernetyenhe, itne anteme tyerrtye arne akurne areye mpwarentye akngerre areye apurtelhe-iletyeke alheme, tyerrtye nhenge areye-arlke arrpenhe areye-arle uterneme akurne mpwaretyeke.
41 O Filho do Homem enviará seus anjos, que retirarão de seu Reino todos os escândalos e todos os que fazem o mal
42 Itne itnenhe apurtelhe-ilekarle-iperre ure akngerreke iweme amperle-arle-anemeke, itne anteme akwetethe artnerlte-anetyenhe rlkerte akngerre-akerte, uyarne itirremele.
42 e os lançarão na fornalha ardente, onde haverá choro e ranger de dentes.
43 Kenhe Ngkartele kele tyerrtye ikwerenhe areye apmere mwerre akngerrele-arle atnyeneme, itne anteme pwarrtyetyenhe uterne-arteke. Ye, arrantherre apeke akaltye-irretyeke ahentye-aneme, mwantyele anteme awe nthakenhe-arle ayenge arrekantherre angkeme.”
43 Então, no Reino de seu Pai, os justos resplandecerão como o sol. Aquele que tem ouvidos, ouça.
44 Jesus-ele anteme angkentye alengke-iwelhentye arrpenhe itneke ileke, alakenhe, “Ngkarte tyerrtye areyeke alartetye irrerlenge itnenhe arntarnte-aremele, alakenhe-arle anetyenhe. Arne mwerre akngerre arrpenhe areye mane akngerreke ipertele artelherlte-aneme ahelhe kwenele. Artwe arrpenhe akutne-arle anekele apetyemele tnyemele renhe areke, areke-arle iperre anteme re akangkeke imerte ahelhele artirtnemele alpemele arne ingkirreke anthurre ikwerenhe areye maneke antheke. Kele mane atningke-akertele anteme re alpemele ahelhe renhe pay-eme-ileke arne mwerre nhenge areye-akerte arrpenhele-arle arteke.”
44 O Reino dos céus é também semelhante a um tesouro escondido num campo. Um homem o encontra, mas o esconde de novo. E, cheio de alegria, vai, vende tudo o que tem para comprar aquele campo.
45 Jesus-ele anteme angkentye alengke-iwelhentye arrpenhe ileke, alakenhe, “Ngkarte tyerrtye areyeke alartetye irrerlenge itnenhe arntarnte-aremele, alakenhe-arle anetyenhe: Artwe apwerte impene inenhe-inenhe apmere arrpe-anenhe-werne alherle-aneme apwerte mwerre akngerre anthurreke aremele pay-eme-iletyeke.
45 O Reino dos céus é ainda semelhante a um negociante que procura pérolas preciosas.
46 Re anteme apwerte impene anthurre areke arrpenhe areyenge mwerre akngerre-ulkere artwe arrpenheke-arleke. Re alpemele arne ingkirreke anthurre ikwerenhe areye maneke antheke, mane ikwerele anteme re apwerte impene renhe pay-eme-ileke.”
46 Encontrando uma de grande valor, vai, vende tudo o que possui e a compra.
47 Jesus-ele anteme angkentye alengke-iwelhentye arrpenhe itneke ileke, alakenhe “Ngkarte tyerrtye areyeke alartetye irrerlenge itnenhe arntarnte-aremele, alakenhe-arle anetyenhe: Arrantherre itelareme, artwe areyele net iweme kwatye iperte akngerreke kere kwatye-arenye arrpe-anenhe inetyeke.
47 O Reino dos céus é semelhante ainda a uma rede que, jogada ao mar, recolhe peixes de toda espécie.
48 Kele itne tyarre-inemele kwatye alayenge-ntyele kele imerte kwatye iterele anemele akngakerle-anemele mwerre areye imerte tyampite-ke arrernemele imerte akurne areye iwemele.
48 Quando está repleta, os pescadores puxam-na para a praia, sentam-se e separam nos cestos o que é bom e jogam fora o que não presta.
49 Alakenhe-arle anetyenhe urreke nhenge ahelhe uthene alkere uthene uyerrerlenge. Yanhenge anteme utnenge alkere-arenye areye alhetyenhe akurne areye uthene mwerre areye apurte anerlte-anerlenge. Itne imerte tyerrtye akurne mpwarentye akngerre areye anyentelhe-ilemele,
49 Assim será no fim do mundo: os anjos virão separar os maus do meio dos justos
50 itnenhe imerte ure akngerreke iwemele, itne anteme yanhele akwete-ante anerlte-aneme rlkerte-akerte artnerlte-anemele, uyarne itirremele.”
50 e os arrojarão na fornalha, onde haverá choro e ranger de dentes.
51 Jesus-ele anteme apententye akngerre ikwerenhe areye apayuthneke, “Arrantherre apeke angkentye nhenhe areye arratye itelarerrirreme?”
51 Compreendestes tudo isto? Sim, Senhor, responderam eles.
52 Re anteme angkeke, “Yewe, arrantherre arratye-arle akaltye-irreke angkentye Ngkarte-kenheke, nhenge Rarle alartetye irremele tyerrtye itnenhe arntarnte-areme-akerte. Arrantherre angkentye atherreke akaltye, angkentye lyetenyeke uthene arrulenyeke uthene, arrantherre itelareme angkentye atherre nhenge tharle arrekantherre ileke, nhenge Ngkartele Moses-eke-arlke-arle ileke. Arrantherre itelareme artwe anyentele arne mwerre areye atnyenentye akngerre arne box kwenele apmere ikwerenhele arne angkweye uthene lyetenye-arlke apurte. Re akenhe ahentye arne angkweye uthene lyetenye utheneke-arlke. Alakenhenge anteme arrantherre atyengenge akaltye-irreke angkentye atherre atnyenetyeke, atherre anteye lyetenye uthene arrulenye uthene.”
52 Por isso, todo escriba instruído nas coisas do Reino dos céus é comparado a um pai de família que tira de seu tesouro coisas novas e velhas.
53 — ausente —
53 Após ter exposto as parábolas, Jesus partiu.
54 — ausente —
54 Foi para a sua cidade e ensinava na sinagoga, de modo que todos diziam admirados: Donde lhe vem esta sabedoria e esta força miraculosa?
55 Re alere-arle artwe apmere artentye akngerre nhenge-kenhe, meye ikwerenhe akenhe Mary-arle, kele ikwere atyeye areye akenhe James, Joseph, Simon, Judas uthene nhenhele aneme.
55 Não é este o filho do carpinteiro? Não é Maria sua mãe? Não são seus irmãos Tiago, José, Simão e Judas?
56 Ikwerenhe marle atyeye areye-arlke-arle nhenhele aneme. Kele, nthakenhe anteme re alakenhe ilyenpenye-irreke?”
56 E suas irmãs, não vivem todas entre nós? Donde lhe vem, pois, tudo isso?
57 Itne-arle itirrewarretyakenhe-arle aneke rarle arne iwenhe apeke renhe ngangkerele mpwaretyeke, itne anteme ikwere awelhetyakenhe aneke.
57 E não sabiam o que dizer dele. Disse-lhes, porém, Jesus: É só em sua pátria e em sua família que um profeta é menosprezado.
58 Kele apmere yanhe ikwerele Jesus-ele ngangkerele mpwaretyakenhe aneke tyerrtye atningkeke, itne-arle itirrewarrekenge rarle uyarne mpwaremeke-athene, kele re urrpetye-arrpe ware-arle angkwerre-iweke.
58 E, por causa da falta de confiança deles, operou ali poucos milagres.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 13, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.