Mateus 13
Angkentye Mwerre (AER) vs BKJ
1 Arlte yanhe ikwerele, Jesus anteme apmere ikwerenge arratemele alhemele kwatye alaye Galilee iterele aneke.
1 No mesmo dia, saindo Jesus de casa, sentou-se junto ao mar.
2 Tyerrtye atningke anthurre anteme renhe awetyeke apetyewarreke re akaltyele-antherlenge. Re akeme-irremele boat-eke antyemele itneke angketyame. Kenhe tyerrtye areye akenhe kwatye iterele tnerrirrerlenge.
2 E grandes multidões se reuniram a ele, de modo que, entrando ele em um barco, assentou-se, e toda a multidão estava em pé na praia.
3 Re itnenhe angkentye alengkiwentye akngerre atningke alakenhe akaltyele-anthetyame:
3 E falou-lhes muitas coisas por parábolas, dizendo: Eis que um semeador saiu a semear;
4 Ntange areye iwemele, ntange arrpenhe areye akenhe iwerreke-arle atnyerlenge. Kenhe thipele anteme apetyemele itnenhe arlkweke.
4 e quando ele semeava, algumas sementes caíram junto ao caminho, e vieram as aves e as devoraram.
5 Kenhe ntange arrpenhe areye akenhe ahelhe apwerte-apwerteke-arle atnyerlenge. Kenhe atherrke anteme iparrpe anthurre lyapeke iwenhe-akweyenge ahelhe akweke-arle yanhe anekenge.
5 Algumas caíram em lugares pedregosos, onde não havia muita terra; e imediatamente elas brotaram, porque não havia terra profunda.
6 Nhenge uterne arratemele arne itnenhe ampeke antyerrke-ilemele itne-arle artekerre ntarneke ware arrernerlenge.
6 E quando o sol nasceu, queimaram-se; e porque não tinham raiz, elas murcharam-se.
7 Kenhe ntange arrpenhe areye akenhe atnyeke lyeke akngerre-arle lyapetyartenge. Lyeke akngerre lyapemele arrpenhe itnenhe ayelpayernemele akurne-ileke. Merne ntange lyapetyakenhe aneke.
7 E outras caíram entre espinhos, e os espinhos cresceram e as sufocaram.
8 Kenhe ntange arrpenhe areye akenhe ahelhe mwerreke atnyeke. Arne nhenhe areye lyapeke akngerre anthurre. Arrpenhemele merne akweke ware atnyeneke, arrpenhemele akngerre awerne atnyeneke, arrpenhe areyele akenhe akngerre anthurre-arle atnyeneke. Ayeye alakenhe-arle aneke.”
8 Mas outras caíram em boa terra, e deram fruto, algumas cem vezes, outras a sessenta vezes e outras a trinta vezes.
9 Jesus itneke angkeke, “Yewe, angkentye nhenhe awerrirraye, arrantherre ingkirreke akwetethe itirreme nhenge itelarerrirretyeke.”
9 Quem tem ouvidos para ouvir, ouça.
10 Kele apententye akngerre Jesus-kenhe areye apetyemele renhe alakenhe apayuthneke, “Iwenhenge-arle-ame unte tyerrtye areyeke angkentye alengke-iwelhentye areye alakenhe ilerle-apeme, arratye-arratye iletyakenhe?”
10 E vieram os discípulos, e lhe perguntaram: Por que tu falas por parábolas?
11 Re anteme itneke angkirtneke, “Ngkarte angketyenhe arrekantherre imernemele angkentye-arle artemeke, arrantherre anteme itelarerrirretyeke, kenhe arrpenhe areyele itelarerrirretyakenhe. Angkentye nhenge arrekantherre alartetye anetyenhenge-akerte. Arrpenhemele nhenge akwetethe awemele angkentye nhenhe-ante ware nhenge angkentye akngerre anthurre, re itneke imernetyakenhe.
11 Ele respondendo, disse-lhes: Porque a vós é dado conhecer os mistérios do reino do céu, mas a eles não lhes é dado.
12 Angwenhele apeke Ngkarte-akerteke akweke ware itelaremele, re apeke awethe itelaretyeke, Ngkartele ikwere awethe imernetyenhe-arle. Kenhe angwenhe apeke akenhe Ngkarteke akangkwe-irretyakenhe iwenhe apeke-arle itne Ikwere-akerte aweke-arle, kele Ngkartele itnekenge repe-akemele iwenhe apeke renhe itne atnyenerlenge, itne Ikwere-akerte alkngwirretyenhe.”
12 Porque àquele que tem, para ele se dará, e terá mais em abundância; mas àquele que não tem, até aquilo que tem lhe será tirado.
13 Jesus itneke angkeke, “Tharle angkentye ileme tyerrtye areyeke, arratye-arratye-iletyakenhe iwenhe renhe tharle itneke ileme, kele-arle itne areme-itanye nthakenhe-arle the mpwareme, kele itne akenhe itelaretyakenhe-arle nthakenhe-arle the ileme. Kele itne akwetethe awerlte-anemele itne akenhe uyarne itelarerrirreme.
13 Portanto lhes falo por parábolas; porque eles vendo, não veem; e ouvindo, não ouvem nem compreendem.
14 Arrule anthurre angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre Isaiah-ele itneke-akerte alakenhe intelhe-ileke,
14 E neles se cumpre a profecia de Isaías, que diz: Ouvindo, ouvireis, e não compreendereis, e, vendo, vereis, e não percebereis.
15 Ayenge alakenhe angkerne tyerrtye nhenhe areye-arle akenhe akaperte martelhekenge itne anteme akaltye-arlke-irretyakenhe anteme.
15 Porque o coração deste povo está endurecido, e os seus ouvidos surdos para ouvir, e eles fecharam seus olhos; para que em nenhum momento vejam com os seus olhos, e ouçam com os seus ouvidos, e compreendam com o seu coração, e se convertam, e eu os cure.
16 Jesus alakenhe anteme angkeke apententye akngerre ikwerenhe areyeke, “Arrantherre akenhe ayenge alkngele areme, atyenge irlpele akangkwe-irremele. Alakenhe ikwerenge anteme arrantherre akangkentye anthurre.
16 Mas, abençoados são os vossos olhos, porque eles veem, e os vossos ouvidos, porque eles ouvem.
17 Kenhe the akenhe arrekantherre arratye-arle ileme: Arrule anthurre tyerrtye areye angkentye Ngkarte-kenhe-arle awemele ilerle-apetyarte, arrpenhe areye-arlke Ngkarteke-arle arratyentye anerrirretyarte, itne kwenhe ahentye-anetyarte aretyeke iwenhe-arle arrantherre areme. Kele itne akenhe uyerreke-arle, aretyakenhe akwete. Itne akwele awetyeke-arlke ahentye-aneke arrantherre-arteke, itne akenhe awetyakenhe akwete-arle uyerreke.”
17 Porque em verdade eu vos digo que muitos profetas e homens justos desejaram ver estas coisas que vós vedes, e não o viram; e ouvir estas coisas que vós ouvis, e não o ouviram.
18 Kele Jesus itneke angkeke, “Awerrirraye, tharle arrekantherre ileme angkentye merne ntange-akerte.
18 Escutai vós, portanto, a parábola do semeador.
19 Tyerrtye arrpenheme areye ntange iwerreke-arle atnyeke-arteke. Itne angkentye Ngkarte-akerte awerrirreme rarle alartetye anetyenhe-akerte, kele itne akenhe itelaretyakenhe-arle. Kele arrentye-arle apetyemele itnenhene alkngwe-iletyeke.
19 Quando alguém ouve a palavra do reino, e não a compreende, então vem o perverso, e afasta o que foi semeado no seu coração; este é o que recebeu a semente junto do caminho.
20 Tyerrtye arrpenheme akenhe ntange ahelhe apwerte-apwerteke-arle atnyeke-arteke-arle. Itne angkentye renhe awemele iparrpele arnterre anthurre-arle akangkeme.
20 Mas o que recebeu a semente em lugares pedregosos, é o que ouve a palavra, e logo a recebe com alegria;
21 Kenhe itne angkentye renhe awerrirreme. Kenhe ikwerenge-ntyele apeke itneke akurne akngerre-irrerirretyenhe, arrpenhe apeke itneke ahentye-anetyakenhe itne-arle angkentye Ngkarte-kenheke akangkwe-irrerlenge, kenhe itne akenhe Ngkarte ikwere iparrpe alkngwirrewarrerlenge, ikwere-ketye untyeme-irrerirremele.
21 mas ele não tem raiz em si mesmo, apenas dura um tempo; pois quando vem tribulação ou perseguição por causa da palavra, imediatamente se esmorece.
22 Tyerrtye arrpenheme areye ntange-arteke nhenge ahelhe lyeke akngerre-akerteke-arle atnyeke. Angkentye yanhe renhe awemele akangkwe-irremele akweke ware. Kenhe itne imerte itirrewarremele arne iwenhe-iwenhe apeke ahelhe nhenhe-arenyeke. Kele yanhe areyele itne angkentye Ngkarte-kenhe renhe awerrirremele, kenhe itne akenhe angkentye renhe lterrke atnyenewarretyakenhe-arle, arrpenhe itnenhe akaltyele-anthetyakenhe Ngkarte-akerte.
22 E também o que recebeu a semente entre espinhos é o que ouve a palavra, mas os cuidados deste mundo e o engano das riquezas, sufocam a palavra, e ela fica infrutífera.
23 Kenhe tyerrtye arrpenheme yanhe areye itne ahelhe ulpmerre yanhe areye-arteke, itne yanhe areye apele angkentye Ngkarte-kenhe renhe awerrirremele, arratye rarle itne awemele renhe arratye itelarerrirremele anerrirreke. Kenhe yanhe iperrele itne anteme tyerrtye arrpenhe areye anteme Ngkarte-akerte akaltyele-antherrirreme. Arrpenhemele akweke ware mpwareme. Arrpenhemele akenhe akngerre-ulkere-arle mpwarerlenge. Arrpenhe areyele akenhe akngerre anthurre-arle mpwarerlenge. Tyerrtye atningke anthurre Ngkarteke akangkwe-irretyenhenge.”
23 Mas o que recebeu a semente em boa terra é o que ouve a palavra e compreende-a; e também dá fruto, e um produz cem vezes, outro sessenta vezes, e outro trinta vezes.
24 Jesus-ele anteme angkentye alengke-iwelhentye arrpenhe itneke ileke, “Ngkarte tyerrtye areyeke alartetye irrerlenge itnenhe arntarnte-aremele, alakenhe-arle anetyenhe: Artwe anyente, garden arntarnte-arentye akngerre, ntange mwerre areye iweke ahelhe rarle atyerte-ilekeke.
24 Apresentou-lhes outra parábola, dizendo: O reino do céu é semelhante a um homem que semeou boa semente no seu campo.
25 Kele ingwele artwe rarle ankwe intekenge urrkapentye akngerre ikwerenhe areye-arlke, artwe anyente apetyeke, re apmereke-artweyeke ahentye-anetyakenhe, re ahelhe ikwere-werne alheke imerte anyelknge-anyelkngele annge akurne areye irrarnpelhe-ilemele iwemele. Re anteme ikwere-iperre alheke.
25 Mas, enquanto dormiam os homens, veio o seu inimigo, e semeou joio no meio do trigo, e seguiu o seu caminho.
26 Ikwere iperre merne ntange akngerre amangkeke ntange areye-akerte, annge akurne itne-arlke lyapeke itnekenge imerte akngerre anthurre lyapemele.
26 Mas, quando o caule cresceu e produziu fruto, apareceu também o joio.
27 Nhenge urrkapentye akngerre areyele aremele itne alartetye itne-kenheke alakenhe angkeke, ‘Alartetye-aye! Nthenhe-ngentyele-ame arne akurne nhenhe areye lyapeke? Unte itelareme, unte kwenhe ntange mwerre areye-ante-arle ngkerneke.’
27 Assim, os servos do dono da casa vieram, e disseram a ele: Senhor, tu não semeaste boa semente no teu campo? De onde então vem esse joio?
28 “Re akenhe angkirtnerlenge, ‘Arrangkwe, tharle annge akurne ngkernetyakenhe-arle, artwe atyenge ahentye-anetyakenhenge apeke anyelknge-anyelkngele apetyemele annge akurne areye iweke.’
28 E ele disse-lhes: Um inimigo é quem fez isso. E os servos lhe disseram: Queres, então, que vamos e o colhamos?
29 “Re angkirtnerlenge, ‘Kele impaye! Arne akurne areye tyerretyale arne mwerre-arlke anteme tyerreme-ketyenge-arlke.
29 Ele, porém, disse: Não; para que, ao colher o joio, não arranqueis também o trigo com ele.
30 Apurte lyapetyeke impaye, kele ikwerenge-ntyele, ntange itne mpenge anteme irremele. The anteme ileme ntange inemele akentye akngerre areye uthnemele arrekwele akurne areye apurtelhe-iletyeke inemele urele itetyeke. Ntange mwerre arrpenhe areye imerte arrernemele apmereke merne ntangeke.’ Alakenhe-arle anetyenhe arlte ingkerne nhakwenge.” Alakenhe-arle Jesus-ele itneke ileke.
30 Deixai-os crescer juntos até a colheita; e, no tempo da colheita, eu direi aos ceifeiros: Colhei juntos primeiro o joio, e amarrai-o em fardos para ser queimado, mas o trigo recolhei no meu celeiro.
31 Jesus-ele anteme angkentye alengke-iwelhentye arrpenhe itneke ileke, alakenhe, “Ngkarte tyerrtye areyeke alartetye irrerlenge itnenhe arntarnte-aremele, alakenhe-arle anetyenhe. Artwe garden arntarnte-arentye akngerrele annge mustard anyente inemele ahelheke ngkernemele renhe arteke.
31 Apresentou-lhes outra parábola, dizendo: O reino do céu é semelhante a um grão de semente de mostarda, que um homem tomou, e semeou no seu campo.
32 Annge re akenhe akweke anthurre-arle, arrpenhe ingkirrekenge akweke-ulkere. Kele amangkemele akenhe ulye akngerre anthurre anentye akngerre-arle, arne arrpenhe areyenge akngerre-ulkere. Arne ikwerenge akenhe thipe areye apetyemele untye itnekenhe mpwaremele aneme.” Alakenhe-arle Jesus-ele itneke ileke.
32 Que, na verdade, é o menor que todas as sementes; mas quando crescido, é o maior entre as hortaliças, e torna-se uma árvore, de modo que vêm as aves do céu, e se aninham nos seus ramos.
33 Jesus-ele anteme angkentye alengke-iwelhentye arrpenhe itneke ileke, alakenhe, “Ngkarte tyerrtye areyeke alartetye irrerlenge itnenhe arntarnte-aremele, alakenhe-arle anetyenhe. Nhenge arelhe anyentele merne arlware-ilentye akngerre akweke arrerneme ulpmerre akngerreke-arleke anyentelhe-ilemele itetyeke. Kele nhenge re anteme arlware-ilentye akngerre akwekele merne renhe arlware-ileme.”
33 Outra parábola lhes disse: O reino do céu é semelhante ao fermento, que uma mulher tomou e escondeu em três medidas de farinha, até ficar tudo levedado.
34 Yewe, Jesus-ele tyerrtye areyeke angkentye alengke-iwentye alakenhe ilemele, itnenhe akngarte-iweke. Rarle angkentye arrpenhe-arteke iletyakenhe-arle.
34 Todas estas coisas falou Jesus à multidão por parábolas, e sem parábolas ele não lhes falava.
35 Re alakenhe angkemele, angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre anyentele arrule anthurre ileke, arratye-arle aneke. Angkentye alakenhe:
35 Para que pudesse se cumprir o que fora dito pelo profeta, dizendo: Eu abrirei a minha boca em parábolas; proferirei coisas mantidas em segredo desde a fundação do mundo.
36 Kele Jesus-ele areye impemele alheke imerte apmere kwene-werne irrpenhemele. Kele apententye akngerre ikwerenhe areye apetyemele ikwere alakenhe angkeke, “Anwerneke angkaye, angkentye arne akurne areye-akerte arratye-ilemele.”
36 Então Jesus despedindo a multidão, entrou na casa. E vieram até ele os seus discípulos, dizendo: Explica-nos a parábola do joio do campo.
37 Kele Jesus angkeke, “Ayenge, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, annge mwerre-arle iweke re-arteke-arle.
37 E ele, respondendo, disse-lhes: O que semeia a boa semente é o Filho do homem;
38 Apmere ahelhe anteke akenhe ahelhe-arle atyerte-ileme-arteke-arle. Kele tyerrtye Ngkarte-arle alartetye irremele atnyeneke akenhe annge mwerre areye-arteke-arle. Kele tyerrtye Satan-ele-arle atnyeneme areye akenhe annge akurne areye-arle arrentye-kenhe areye-arteke.
38 o campo é o mundo; a boa semente são os filhos do reino; mas o joio são os filhos do perverso;
39 — ausente —
39 o inimigo, que o semeou, é o diabo; a colheita é o fim do mundo; e os ceifeiros são os anjos.
40 — ausente —
40 Portanto, como o joio é colhido e queimado no fogo, assim acontecerá no fim deste mundo.
41 Urreke, arrantherre itelareme the, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, utnenge alkere-arenye atyinhe areye yernetyenhe, itne anteme tyerrtye arne akurne areye mpwarentye akngerre areye apurtelhe-iletyeke alheme, tyerrtye nhenge areye-arlke arrpenhe areye-arle uterneme akurne mpwaretyeke.
41 O Filho do Homem enviará os seus anjos, e eles colherão do seu reino tudo que escandaliza, e os que praticam a iniquidade;
42 Itne itnenhe apurtelhe-ilekarle-iperre ure akngerreke iweme amperle-arle-anemeke, itne anteme akwetethe artnerlte-anetyenhe rlkerte akngerre-akerte, uyarne itirremele.
42 e lançá-los-ão na fornalha de fogo; ali haverá pranto e ranger de dentes.
43 Kenhe Ngkartele kele tyerrtye ikwerenhe areye apmere mwerre akngerrele-arle atnyeneme, itne anteme pwarrtyetyenhe uterne-arteke. Ye, arrantherre apeke akaltye-irretyeke ahentye-aneme, mwantyele anteme awe nthakenhe-arle ayenge arrekantherre angkeme.”
43 Então os justos brilharão como o sol no reino de seu Pai. Quem tem ouvidos para ouvir, ouça.
44 Jesus-ele anteme angkentye alengke-iwelhentye arrpenhe itneke ileke, alakenhe, “Ngkarte tyerrtye areyeke alartetye irrerlenge itnenhe arntarnte-aremele, alakenhe-arle anetyenhe. Arne mwerre akngerre arrpenhe areye mane akngerreke ipertele artelherlte-aneme ahelhe kwenele. Artwe arrpenhe akutne-arle anekele apetyemele tnyemele renhe areke, areke-arle iperre anteme re akangkeke imerte ahelhele artirtnemele alpemele arne ingkirreke anthurre ikwerenhe areye maneke antheke. Kele mane atningke-akertele anteme re alpemele ahelhe renhe pay-eme-ileke arne mwerre nhenge areye-akerte arrpenhele-arle arteke.”
44 Novamente, o reino do céu é semelhante a um tesouro escondido no campo, que um homem achou e escondeu; e, por causa da sua alegria, vai, vende tudo quanto tem, e compra aquele campo.
45 Jesus-ele anteme angkentye alengke-iwelhentye arrpenhe ileke, alakenhe, “Ngkarte tyerrtye areyeke alartetye irrerlenge itnenhe arntarnte-aremele, alakenhe-arle anetyenhe: Artwe apwerte impene inenhe-inenhe apmere arrpe-anenhe-werne alherle-aneme apwerte mwerre akngerre anthurreke aremele pay-eme-iletyeke.
45 Novamente, o reino do céu é semelhante a um homem negociante, que busca boas pérolas.
46 Re anteme apwerte impene anthurre areke arrpenhe areyenge mwerre akngerre-ulkere artwe arrpenheke-arleke. Re alpemele arne ingkirreke anthurre ikwerenhe areye maneke antheke, mane ikwerele anteme re apwerte impene renhe pay-eme-ileke.”
46 E, tendo encontrado uma pérola de grande preço, foi e vendeu tudo quanto tinha, e comprou-a.
47 Jesus-ele anteme angkentye alengke-iwelhentye arrpenhe itneke ileke, alakenhe “Ngkarte tyerrtye areyeke alartetye irrerlenge itnenhe arntarnte-aremele, alakenhe-arle anetyenhe: Arrantherre itelareme, artwe areyele net iweme kwatye iperte akngerreke kere kwatye-arenye arrpe-anenhe inetyeke.
47 Novamente, o reino do céu é semelhante a uma rede lançada ao mar, recolhendo de toda a espécie.
48 Kele itne tyarre-inemele kwatye alayenge-ntyele kele imerte kwatye iterele anemele akngakerle-anemele mwerre areye imerte tyampite-ke arrernemele imerte akurne areye iwemele.
48 E, estando cheia, puxam para a praia; e, assentando-se, ajuntam os bons em cestos, mas lançam para longe os ruins.
49 Alakenhe-arle anetyenhe urreke nhenge ahelhe uthene alkere uthene uyerrerlenge. Yanhenge anteme utnenge alkere-arenye areye alhetyenhe akurne areye uthene mwerre areye apurte anerlte-anerlenge. Itne imerte tyerrtye akurne mpwarentye akngerre areye anyentelhe-ilemele,
49 Assim será no fim do mundo; os anjos virão, e separarão os perversos dentre os justos,
50 itnenhe imerte ure akngerreke iwemele, itne anteme yanhele akwete-ante anerlte-aneme rlkerte-akerte artnerlte-anemele, uyarne itirremele.”
50 e lançá-los-ão na fornalha de fogo; ali haverá pranto e ranger de dentes.
51 Jesus-ele anteme apententye akngerre ikwerenhe areye apayuthneke, “Arrantherre apeke angkentye nhenhe areye arratye itelarerrirreme?”
51 E disse-lhes Jesus: Tens compreendido todas estas coisas? Disseram-lhe eles: Sim, Senhor.
52 Re anteme angkeke, “Yewe, arrantherre arratye-arle akaltye-irreke angkentye Ngkarte-kenheke, nhenge Rarle alartetye irremele tyerrtye itnenhe arntarnte-areme-akerte. Arrantherre angkentye atherreke akaltye, angkentye lyetenyeke uthene arrulenyeke uthene, arrantherre itelareme angkentye atherre nhenge tharle arrekantherre ileke, nhenge Ngkartele Moses-eke-arlke-arle ileke. Arrantherre itelareme artwe anyentele arne mwerre areye atnyenentye akngerre arne box kwenele apmere ikwerenhele arne angkweye uthene lyetenye-arlke apurte. Re akenhe ahentye arne angkweye uthene lyetenye utheneke-arlke. Alakenhenge anteme arrantherre atyengenge akaltye-irreke angkentye atherre atnyenetyeke, atherre anteye lyetenye uthene arrulenye uthene.”
52 Então ele disse-lhes: Portanto, todo o escriba que é instruído acerca do reino do céu é semelhante a um homem que é chefe da família, e tira do seu tesouro coisas novas e velhas.
53 — ausente —
53 E aconteceu que, quando Jesus havia concluído estas parábolas, partiu dali.
54 — ausente —
54 E, chegando à sua terra, ele ensinava-os na sinagoga deles, de modo que eles se maravilhavam, e diziam: De onde veio a este homem sabedoria, e estas obras poderosas?
55 Re alere-arle artwe apmere artentye akngerre nhenge-kenhe, meye ikwerenhe akenhe Mary-arle, kele ikwere atyeye areye akenhe James, Joseph, Simon, Judas uthene nhenhele aneme.
55 Não é este o filho do carpinteiro? E não se chama sua mãe Maria, e seus irmãos Tiago, e José, e Simão, e Judas?
56 Ikwerenhe marle atyeye areye-arlke-arle nhenhele aneme. Kele, nthakenhe anteme re alakenhe ilyenpenye-irreke?”
56 E suas irmãs, não estão todas elas entre nós? De onde então tem este homem todas essas coisas?
57 Itne-arle itirrewarretyakenhe-arle aneke rarle arne iwenhe apeke renhe ngangkerele mpwaretyeke, itne anteme ikwere awelhetyakenhe aneke.
57 E eles se ofendiam dele. Mas Jesus lhes disse: Não há profeta sem honra, a não ser na sua própria terra e na sua própria casa.
58 Kele apmere yanhe ikwerele Jesus-ele ngangkerele mpwaretyakenhe aneke tyerrtye atningkeke, itne-arle itirrewarrekenge rarle uyarne mpwaremeke-athene, kele re urrpetye-arrpe ware-arle angkwerre-iweke.
58 E ele não fez ali muitas obras poderosas, por causa da incredulidade deles.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 13, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.