Marcos 6

Angkentye Mwerre (AER) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Jesus-ele apmere yanhe renhe impemele alheke apmere ikwerenhe-werne, apmere nhenge nthenhele-arle re amangkeke, apmere Nazareth-ele. Apententye akngerre areye-arlke ikwerenge alheke.
1 Jesus deixou essa região e voltou com seus discípulos para Nazaré, cidade onde tinha morado.
2 Itne anemele arlte uyerrenheke Saturday anteme-irreke. Alakenhenge arlte apurrke Jew areye-kenhe-arle anekenge, Jesus tyatye itne-kenheke irrpenheke. Itnenhe re akaltyele-anthetyame. Kenhe itne akenhe apatewarreke anthurre renhe awemele, itne angkerreke, “Aye! Angwenhele-ame renhe akaltyele-antheke angkentye ilernpenyele angketyeke? Nthakenhe-ame re ngangkere akngerre-akertele arne arrpenhe yanhe mpwarerle-apeme?
2 No sábado seguinte, começou a ensinar na sinagoga, e muitos dos que o ouviam se admiraram e perguntavam: “De onde vem tanta sabedoria e poder para realizar esses milagres?
3 Re kwenhe artwe apmere artentye akngerre ware, meye ikwerenhe akenhe Mary-arle, kele ikwere atyeye areye akenhe James, Joseph, Judas, Simon uthene nhenhele aneme. Yaye akweke areye-arlke nhenhele aneme.” Alakenhe itne angkeke itne-arle itirrewarreme rarle arne yanhe areye-arle uyarne mpwaretyeke anekenge. Itne renhe ipmentye-iweke.
3 Não é esse o carpinteiro, filho de Maria e irmão de Tiago, José, Judas e Simão? Suas irmãs moram aqui, entre nós”. E sentiam-se muito ofendidos.
4 Kele Jesus-ele nhenhe awemele, angkeke, “Tyerrtye apmere arrpenhe-arenye areyele-arle akwetethe tnakewarreme tyerrtye angkentye Ngkarte-kenhe ilentye akngerre. Kele apmere ikwerenhe-arenye areyele-arlke akenhe ikwere akangkwe-irretye-kwenye-arle renhe tnakewarretyakenhe re angkerlenge itne renhe awetyakenhe-arle aneme.”
4 Então Jesus lhes disse: “Um profeta recebe honra em toda parte, menos em sua cidade e entre seus parentes e sua própria família”.
5 Kele apmere yanhe ikwerele Jesus-ele ngangkerele mpwaretyakenhe aneke tyerrtye atningke, itne-arle itirrewarrerlenge rarle uyarne mpwaretyeke anekenge. Kele re urrpetye-arrpe ware-arle anpemele angkwerre-iweke.
5 Por isso, não pôde realizar milagres ali, exceto pôr as mãos sobre alguns enfermos e curá-los.
6 — ausente —
6 E ficou admirado com a incredulidade daquele povo. Então Jesus percorreu diversos povoados, ensinando a seus moradores.
7 Ikwerenge-ntyele re apententye akngerre twelve-pele ikngweke, ngangkere anthemele, itnenhe ileke alhetyeke arrentye areye tyerrtye areye-ngentyele aywepetyenhenge. Kele re itnenhe yernemele atherrenge-atherre.
7 Reuniu os Doze e começou a enviá-los de dois em dois, dando-lhes autoridade para expulsar espíritos impuros.
8 Re itneke angkeke, “Arrantherre alethe alherlte-iwemele arne arunthe akngetyale. Arne atneme-ante akngetyeke nhenge arrantherre alherlte-iwemele. Merne akngetyale, yakwetheke arrangkwe, ngkweltyeke arrangkwe.
8 Instruiu-os a não levar coisa alguma na viagem, exceto um cajado. Não poderiam levar alimento, nem bolsa de viagem, nem dinheiro.
9 Mwerre kwenhe unte ingke-kenheke irrpetyeke, tyarte arrpenhe akngetyale urrekeke.”
9 Poderiam calçar sandálias, mas não levar uma muda de roupa extra.
10 Re alakenhe awethe angkeke. “Arrantherre apmere ikwere irretye-alhemele, tyerrtye angwenhele apeke arrenhantherrenhe areme arrekantherre ikngwemele apmere ikwerenheke irrpintyetyeke. Kele mwerre-arle, yanhe ikwerele anerlte-anaye, arrantherre apmere yanhenge alethe alhetyeke-atwetye.
10 Disse ele: “Onde quer que forem, fiquem na mesma casa até partirem da cidade.
11 Kenhe itne apeke arrenhantherrenhe apmere-werne ikngwetyakenhe, angkentye arrekantherrenheke-arlke akangkwe-irretyakenhe, kele arrantherre apmere renhe impemele alhaye, kenhe urreke arrantherre apmere ikwerenge alhetyenhenge ahelhe lernelhetyeke ingke-kenhe arrekantherrenhe-ngentyele. Itne aremele ahelhe lernerlenge kele itne itelareme-arle Ngkarte-arle itneke ahele-irreme.”
11 Mas, se algum povoado se recusar a recebê-los ou a ouvi-los, ao saírem, sacudam a poeira dos pés como sinal de reprovação”.
12 Kele itne alherlte-iwemele ilerlte-apeke tyerrtye areye arne akurnenge impelhemele utepe-irrirtnetyeke.
12 Então eles partiram, dizendo a todos que encontravam que se arrependessem.
13 Itne arrentye areye tyerrtye-ngentyele aywepetyame. Itne anterele apernerlte-apemele tyerrtye rlkerte areye angkwerre-iwerlte-apeke.
13 Expulsaram muitos demônios e curaram muitos enfermos, ungindo-os com óleo.
14 Nhenhe ikwerele ureke Herod-ele ayeye Jesus-akerte aweke tyerrtye areyele ilerlte-aperlenge apmere arrpe-anenhenge. Arrpenheme angkeke, “Artwe yanhe kwenhe John kwatyeke akwernentye akngerre! Renhe-arle atweke iperre re ilweke imerte itethe-irrintye-alpemele. Alakenhenge anteme re ilyernpenye arne arunthe mpwaretyeke.”
14 Logo o rei Herodes ouviu falar de Jesus, pois todos comentavam a seu respeito. Alguns diziam: “João Batista ressuscitou dos mortos. Por isso tem poder para fazer esses milagres”.
15 Kele arrpenhe areye akenhe angketyame Jesus-akerte, “Arrangkwe, re apeke Elijah, ahelhe-werne-arle apetyalpeke.”
15 Outros diziam: “É Elias”. Ainda outros diziam: “É um profeta, como os profetas de antigamente”.
16 Artwe nhenge Herod-ele awemele re angkeke, “Arrangkwe, John yanhe re perre akwele, artwe nhenge tyerrtye areye kwatyeke akwernentye akngerre. Tharle ileke thultye-le renhe akaperte aketyeke. Re-anteme itethe-irrirtneke uyerreke-arle-iperre.”
16 Quando Herodes ouviu falar de Jesus, disse: “João, o homem a quem decapitei, voltou dos mortos!”.
17 — ausente —
17 O rei havia mandado prender e encarcerar João para agradar Herodias. Ela era esposa de seu irmão, Filipe, mas Herodes tinha se casado com ela.
18 — ausente —
18 João dizia a Herodes: “É contra a lei que o senhor viva com a esposa de seu irmão”.
19 — ausente —
19 Por isso Herodias guardava rancor de João e queria matá-lo, mas não podia fazê-lo,
20 — ausente —
20 pois Herodes o respeitava e o protegia, sabendo que ele era um homem justo e santo. Herodes ficava muito perturbado sempre que falava com João, mas mesmo assim gostava de ouvi-lo.
21 Arrantherre itelareme anteye arlte akngerrele tnekenge nhenge tyerrtye ingkirrekele-arle itelarerrirreme Herod-arle akweke inteke, yanhe re. Kele itne merne akngerre mpwareke tyerrtye areyele apetyemele arlkwetyeke. Government-eke alartetye areye, alartetye thultye-kenhe areye-arlke, alartetye arrpenhe areye Galilee-arenye itne ingkirreke apetyewarremele merne arlkwerrirretyame. Nhenhe ikwerele-ureke akenhe Herodias-ele itelareke John tnyante atwetyeke. Re akwetethe itelaretyarte nthakenhe-akenhe John tnyante atwetyeke.
21 Finalmente, no aniversário de Herodes, Herodias teve a oportunidade que procurava. Ele deu uma festa para os membros do alto escalão do governo, para seus oficiais militares e para os cidadãos mais importantes da Galileia.
22 Ingkirrekele-arle akwete arlkwetyamenge, marle wenke Herodias-kenhe apetyetyame unterle-apemele. Nhenge Herod-kenhe areyele renhe aremele anthepe-irrerlenge, itne akangkeke anthurre. Kenhe Herod-ele anteme renhe apayuthneke, “Iwenheke-ame unte ahentye-aneme? The ngenhe antheme arne iwenhe apeke renhe unte ayenge apayuthnerlenge.
22 Sua filha, também chamada Herodias, entrou e apresentou uma dança que agradou muito Herodes e seus convidados. “Peça-me qualquer coisa que deseje, e eu lhe darei”, disse o rei à moça.
23 Unte apeke alartetye irretyeke tyerrtye arrpenhe areyeke. Kenhe ayenge alartetye anetyeke arrpenhe areyeke. Ayenge nhenhe ngkwenge angkeme Ngkartele ayenge arerlenge.”
23 E prometeu, sob juramento: “Eu lhe darei o que pedir, até metade do meu reino!”.
24 Kenhe marle re akenhe akethe-werne alhemele mikwe apayuthnerlenge, “Meye, iwenheke-ame the apayuthneye?”
24 Ela saiu e perguntou à mãe: “O que devo pedir?”. A mãe lhe disse: “Peça a cabeça de João Batista!”.
25 Kele, re unterle-alpeke Herod-werne, re ikwere angkeke, “Akaperte John Baptist-kenhe ultakaye atyenge-werne akngetyetyeke!”
25 A moça voltou depressa ao rei e disse: “Quero a cabeça de João Batista agora mesmo num prato!”.
26 Nhenge King Herod-ele renhe aweke-arle alakenhe angkerlenge, kele re alhwarrpe anthurrele awelherlenge John ikwere. Re uyarne anthurre itirreke, re marleke ayene-irretyakenhe rarle ikwere alhilekenge, arrpenhe areyenge arrekwele.
26 O rei muito se entristeceu com isso, mas, por causa do juramento que havia feito na frente dos convidados, não pôde negar o pedido.
27 Kele re yerneke thultye anyente ikwerenhe sword akngerre-akerte. Thultye re jail kweneke irrpenheke akaperte John-kenhe ultaketyeke,
27 Assim, enviou no mesmo instante um carrasco com ordens de cortar a cabeça de João e trazê-la. Ele decapitou João na prisão,
28 re akaperte ware bowl-eke arrernemele akngetye-alpeke. Nhenge bowl-ele akwete anerlenge re marle renhe antheke, re anteme akngeke meye ikwerenhe Herodias-werne.
28 trouxe a cabeça num prato e a entregou à moça, que a levou à sua mãe.
29 Nhenge apententye akngerre John-kenhe areyele angkentye nhenhe renhe awerrirreke, itne apetyewarremele renhe ineke ikwerenhe atyalangke inteyeke athenemele. Itne anteme alhemele ileke Jesus-eke John-arle uyerreke-akerte.
29 Quando os discípulos de João souberam o que havia acontecido, foram buscar o corpo e o colocaram numa sepultura.
30 Ikwerenge-ntyele ayeye ilerlte-apentye akngerre areye apetyalpemele Jesus-nge apurte-irretye-alpeke. Itne renhe ileke itne-arle tyerrtye rlkerte areye anpemele angkwerre-iweke, arrentye areye aywepeke.
30 Os apóstolos voltaram de sua missão e contaram a Jesus tudo que tinham feito e ensinado.
31 Kele Jesus apententye akngerre ikwerenhe areyeke angkeke, “Mpe, anwerne alhetyekaye apmere nterte-werne akalke-irremele arrantherre nhenge arrernelhetyenhenge ltyerremele.” Alakenhe re angkeke arrpenhe atningke-arle akwete apetyerlenge arrpenhe areye akenhe alherlenge. Kenhe Jesus ikwerenhe areyele-arlke uyarne anthurre merne arlkweme, arrpenhe areye-arle akenhe akwete apetye-apetyerlenge.
31 Jesus lhes disse: “Vamos sozinhos até um lugar tranquilo para descansar um pouco”, pois tanta gente ia e vinha que eles não tinham tempo nem para comer.
32 Kele itne boat-eke antyemele, alherlte-iweke apmere nterte-werne tyerrtye areye-ketye irntwarre.
32 Então saíram de barco para um lugar isolado, a fim de ficarem a sós.
33 Kele tyerrtye areyele akenhe Jesus areke apententye akngerre ikwerenhe areye-akerte antyerlte-alherlenge boat-eke. Itne akaltye aneke apmere nthenhe-werne-arle itne alheme, itne kwatye iterele akwete unterlte-iweke arrwekele itne anetye-alhetyenhenge. Tyerrtye areye-arlke apmere arrpe-anenhe-ngentyele ingkele apenteke. Itne arrekwele alheke arrpenhe areyeke akarelhemele.
33 Contudo, muitos os reconheceram e os viram partir, e pessoas de várias cidades correram e chegaram antes deles.
34 Nhenge Jesus apmere yanheke irremele boat-engentyele atnarnpemele, re areke tyerrtye atningke anthurre tnerrirrerlenge ikwerele, itne ikwere akarelheke. Re itneke alhwarrpe awelheke itne-arle yepe-yepe areye-arteke tnerrirrerlenge, arrpenheke arrangkwele itnenhe arntarnte-aretyeke. Kele re itnenhe arne atningke akaltyele-antheke.
34 Quando Jesus saiu do barco, viu a grande multidão e teve compaixão dela, pois eram como ovelhas sem pastor. Então começou a lhes ensinar muitas coisas.
35 Angwerre-angwerre-anteme-irreke, apententye akngerre ikwerenhe areye apetyemele ikwere angkeke, “Apmere nhenhe apmere arrpenhenge arlenge-ulkere, uterne kwenhe irrpeme.
35 Ao entardecer, os discípulos foram até ele e disseram: “Este lugar é isolado, e já está tarde.
36 Itnenhene apmere arrpenhe areye itweke-werne yernaye itne merne inetyeke alhetyenhenge.”
36 Mande as multidões embora, para que possam ir aos campos e povoados vizinhos e comprar algo para comer”.
37 Jesus akenhe itneke angkerlenge, “Arrangkwe, arrantherre itnenhe merne anthaye!”
37 Jesus, porém, disse: “Providenciem vocês mesmos alimento para eles”. “Precisaríamos de muito dinheiro
38 Kenhe re akenhe itneke angkeke, “Awerrirraye, merne tampe nthakentye-ame arrantherre atnyeneme?”
38 “Quantos pães vocês têm?”, perguntou ele. “Vão verificar.” Eles voltaram e informaram: “Cinco pães e dois peixes”.
39 Kele Jesus-ele apententye akngerre ikwerenhe areye ileke tyerrtye areye arrernelhetyeke mpwaretyeke atherrke-arleke urlerteke-urlerte anerrirretyeke.
39 Então Jesus ordenou que fizessem a multidão sentar-se em grupos na grama verde.
40 Arratye itnenhe urlerteke-urlerte akalkelhe-ilekenge, ingkirreke anteme itne arrernelheke. Apurte arrpenheme atningke anthurre 100 pele arrawe-irreke. Kenhe apurte arrpenheme akenhe 50 pele arrawe-irreke.
40 Assim, eles se sentaram em grupos de cinquenta e de cem.
41 Kele Jesus anteme merne 5 pele uthene irrpennge atherre ineke. Re alkere akertne-werne-atheke areke Ngkarte utyernemele tnakeke. “Akngeyaye, ayenge kwenhe lyete ngkwenge akangkemele angkeme merne nhenheke.” Kele re anteme merne renhe ultakeke, kere kwatye-arenye nhenge ngkweltye-ngkweltye-ilemele, re antheke apententye akngerre ikwerenhe areye. Itne untherlte-apemele merne uthene kere kwatye-arenye uthene akweke ware antherlte-apeke tyerrtye apurte-arle anerrirreke itnenhe.
41 Jesus tomou os cinco pães e os dois peixes, olhou para o céu e os abençoou. Então, à medida que ia partindo os pães, entregava-os aos discípulos para que os distribuíssem ao povo. Também dividiu os peixes para que todos recebessem uma porção.
42 Tyerrtye ingkirreke anthurrele arlkweke anhelke-irretyeke.
42 Todos comeram à vontade,
43 Ikwere iperrele apententye akngerre ikwerenhe areyele kutyerlte-apeke nhenge merne uthene irrpennge uthene impekele areye, 12 pele yakwethe akngerre areye-akertele. Yakwethe ikwerele ipmentye-ipmentye anthurre inteke.
43 e os discípulos recolheram doze cestos com os pães e peixes que sobraram.
44 Artwe areyele nhenge arlkweke atnerte-ante awelhetyeke 5,000 anthurrele. Arelhe-arlke ampe areyele-arlke merne uthene irrpennge uthene arlkweke.
44 Os que comeram foram cinco mil homens.
45 Jesus anteme apententye akngerre ikwerenhe areyeke angkeke, “Arrantherre arrwekele alhaye boat-enge kwatye alayenge arrengakwe ampinye-werne alhaye, apmere nhenge Bethsaida-werne, tharle tyerrtye nhenhe areye apmere itnekenhe-werne yernirtneme.” Kele, apententye akngerre ikwerenhe areye anteme boat-eke antyemele alheke kwatye alayenge arrengakwe ampinye-werne-atheke.
45 Logo em seguida, Jesus insistiu com seus discípulos que voltassem ao barco e atravessassem o mar até Betsaida, enquanto ele mandava o povo para casa.
46 Nhenge apententye akngerre areye arnpenheke-arle iperrele, Jesus apwerte akertneke antyeke re-arrpe angketyeke Ngkarteke.
46 Depois de se despedir de todos, subiu sozinho ao monte para orar.
47 Kenhe apententye akngerre ikwerenhe areye kwatye alayele alheke, ikwere ipenhe ingwele anteme irreke. Itne alherlte-iwemele kwatye mpwepele akwete. Kenhe Jesus akenhe apwerte akertnele re-arrpe aneke.
47 Durante a noite, os discípulos estavam no barco, no meio do mar, e Jesus, sozinho em terra.
48 Re apententye akngerre ikwerenhe areye arlengeke areke mwantye anthurre alherlenge. Itne akngernelhe-ileke arne kwatyenge nhenge arrengkere akwele alhetyenhenge, itne uyarne anthurre arrengkere-irreke rlke akngerrele-arle wernekenge. Ingwele-ingwele anteme Jesus itneke arrateke kwatye artepele itneke-werne atheke ingke apetyemele. Rarle itnenhe ingkwe anperele irrenhetyeke-urletye.
48 Ele viu que estavam em apuros, remando com força e lutando contra o vento e as ondas. Por volta das três da madrugada, Jesus foi até eles caminhando sobre o mar. Sua intenção era passar por eles,
49 Itne renhe areke anpere alherlenge itne itirreke rarle akwele lthane apetyemeke-athene kwatye artepenge. Itne arlkeke, “Ayekaye! Lthane-aketye alaye!”
49 mas, quando o avistaram caminhando sobre as águas, gritaram de pavor, pensando que fosse um fantasma.
50 Nhenge ingkirrekele aremele atere-irrereke.
50 Ficaram todos aterrorizados ao vê-lo. Imediatamente, porém, Jesus lhes disse: “Não tenham medo! Coragem, sou eu!”.
51 Re imerte boat-eke antyemele rlke akenhe atyenpe anteme-arle irrerlenge. Kenhe apententye akngerre ikwerenhe areye apateke anthurre.
51 Em seguida, subiu no barco e o vento parou. Os discípulos ficaram admirados,
52 Itne uyarne anthurre itelareke nthakenhe apeke Jesus-ele 5,000 atnerte ultheke merne akwekele ware. Kenhe Alere Ngkarte-kenhele-ante ware-arle alakenhe mpwareme. Kenhe itne akenhe uyarne akwetele itelarerrirreke nthakenhe-arle irrekenge.
52 pois ainda não tinham entendido o milagre dos pães. O coração deles estava endurecido.
53 — ausente —
53 Depois de atravessarem o mar, chegaram a Genesaré. Levaram o barco até a margem
54 — ausente —
54 e desceram. As pessoas reconheceram Jesus assim que o viram.
55 Itne iparrpe angkentye antekelhe-ileke Jesus-arle apmere ikwerele anetye-alheke. Kenhe itne akenhe rlkerte areye antyameke-arleke atheneke ikwere-werne akngetyetyeke. Itne-arle apmere arrpe-anenhe ikwerenge akngetyetyame. Tyerrtye yanhe areyele aweke iperre rarle apmere arrpenhele aneke, itne anathe, rlkerte ntyamenge-arlke renhe itne akngetyetyame.
55 Quando ouviam que Jesus estava em algum lugar, corriam por toda a região, levando os enfermos em macas para onde sabiam que ele estava.
56 Kenhe Jesus apmere arrpe-anenhele untherle-anetyame. Nthenhele apeke-arle re anerlenge itne tyerrtye rlkerte areye akngetyetyame, apmere nthenhele-arle nhenge itne apurte-irretyarte. Itne rlkerte areye akngetyeke itnenhe athenetyeme ahelhe aketheke. Rlkerte areye Jesus-eke arnterre arlketyame, “Anwerne ahentye-aneme mantere akantye-ante ware ngkwinhe anpetyeke nhenge yanhe-arle anpeme-iperrele anwerne iparrpe mwerre-irretyenhenge!” Nhenge Jesus-ele mwerrelhe-ileke ingkirrekele-arle mantere ikwerenhe anpekenge.
56 Aonde quer que ele fosse — aos povoados, às cidades ou aos campos ao redor —, levavam os enfermos para as praças. Suplicavam que ele os deixasse pelo menos tocar na borda de seu manto, e todos que o tocavam eram curados.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 6, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.