Marcos 6

Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Jesus-ele apmere yanhe renhe impemele alheke apmere ikwerenhe-werne, apmere nhenge nthenhele-arle re amangkeke, apmere Nazareth-ele. Apententye akngerre areye-arlke ikwerenge alheke.
1 Jesus voltou com os seus discípulos para a cidade de Nazaré, onde ele tinha morado.
2 Itne anemele arlte uyerrenheke Saturday anteme-irreke. Alakenhenge arlte apurrke Jew areye-kenhe-arle anekenge, Jesus tyatye itne-kenheke irrpenheke. Itnenhe re akaltyele-anthetyame. Kenhe itne akenhe apatewarreke anthurre renhe awemele, itne angkerreke, “Aye! Angwenhele-ame renhe akaltyele-antheke angkentye ilernpenyele angketyeke? Nthakenhe-ame re ngangkere akngerre-akertele arne arrpenhe yanhe mpwarerle-apeme?
2 No sábado começou a ensinar na sinagoga . Muitos que o estavam escutando ficaram admirados e perguntaram: — De onde é que este homem consegue tudo isso? De onde vem a sabedoria dele? Como é que faz esses milagres?
3 Re kwenhe artwe apmere artentye akngerre ware, meye ikwerenhe akenhe Mary-arle, kele ikwere atyeye areye akenhe James, Joseph, Judas, Simon uthene nhenhele aneme. Yaye akweke areye-arlke nhenhele aneme.” Alakenhe itne angkeke itne-arle itirrewarreme rarle arne yanhe areye-arle uyarne mpwaretyeke anekenge. Itne renhe ipmentye-iweke.
3 Por acaso ele não é o carpinteiro, filho de Maria? Não é irmão de Tiago, José, Judas e Simão? As suas irmãs não moram aqui? Por isso ficaram desiludidos com ele.
4 Kele Jesus-ele nhenhe awemele, angkeke, “Tyerrtye apmere arrpenhe-arenye areyele-arle akwetethe tnakewarreme tyerrtye angkentye Ngkarte-kenhe ilentye akngerre. Kele apmere ikwerenhe-arenye areyele-arlke akenhe ikwere akangkwe-irretye-kwenye-arle renhe tnakewarretyakenhe re angkerlenge itne renhe awetyakenhe-arle aneme.”
4 Mas Jesus disse:
5 Kele apmere yanhe ikwerele Jesus-ele ngangkerele mpwaretyakenhe aneke tyerrtye atningke, itne-arle itirrewarrerlenge rarle uyarne mpwaretyeke anekenge. Kele re urrpetye-arrpe ware-arle anpemele angkwerre-iweke.
5 Ele não pôde fazer milagres em Nazaré, a não ser curar alguns doentes, pondo as mãos sobre eles.
6 — ausente —
6 E ficou admirado com a falta de fé que havia ali. Jesus ensinava nos povoados que havia perto dali.
7 Ikwerenge-ntyele re apententye akngerre twelve-pele ikngweke, ngangkere anthemele, itnenhe ileke alhetyeke arrentye areye tyerrtye areye-ngentyele aywepetyenhenge. Kele re itnenhe yernemele atherrenge-atherre.
7 Ele chamou os doze discípulos e os enviou dois a dois, dando-lhes autoridade para expulsar espíritos maus.
8 Re itneke angkeke, “Arrantherre alethe alherlte-iwemele arne arunthe akngetyale. Arne atneme-ante akngetyeke nhenge arrantherre alherlte-iwemele. Merne akngetyale, yakwetheke arrangkwe, ngkweltyeke arrangkwe.
8 Deu ordem para não levarem nada na viagem, somente uma bengala para se apoiar. Não deviam levar comida, nem sacola, nem dinheiro.
9 Mwerre kwenhe unte ingke-kenheke irrpetyeke, tyarte arrpenhe akngetyale urrekeke.”
9 Deviam calçar sandálias e não levar nem uma túnica a mais.
10 Re alakenhe awethe angkeke. “Arrantherre apmere ikwere irretye-alhemele, tyerrtye angwenhele apeke arrenhantherrenhe areme arrekantherre ikngwemele apmere ikwerenheke irrpintyetyeke. Kele mwerre-arle, yanhe ikwerele anerlte-anaye, arrantherre apmere yanhenge alethe alhetyeke-atwetye.
10 Disse ainda:
11 Kenhe itne apeke arrenhantherrenhe apmere-werne ikngwetyakenhe, angkentye arrekantherrenheke-arlke akangkwe-irretyakenhe, kele arrantherre apmere renhe impemele alhaye, kenhe urreke arrantherre apmere ikwerenge alhetyenhenge ahelhe lernelhetyeke ingke-kenhe arrekantherrenhe-ngentyele. Itne aremele ahelhe lernerlenge kele itne itelareme-arle Ngkarte-arle itneke ahele-irreme.”
11 Mas, se em algum lugar as pessoas não quiserem recebê-los, nem ouvi-los, vão embora. E na saída sacudam o pó das suas sandálias, como sinal de protesto contra aquela gente.
12 Kele itne alherlte-iwemele ilerlte-apeke tyerrtye areye arne akurnenge impelhemele utepe-irrirtnetyeke.
12 Então os discípulos foram e anunciaram que todos deviam se arrepender dos seus pecados.
13 Itne arrentye areye tyerrtye-ngentyele aywepetyame. Itne anterele apernerlte-apemele tyerrtye rlkerte areye angkwerre-iwerlte-apeke.
13 Eles expulsavam muitos demônios e curavam muitos doentes, pondo azeite na cabeça deles.
14 Nhenhe ikwerele ureke Herod-ele ayeye Jesus-akerte aweke tyerrtye areyele ilerlte-aperlenge apmere arrpe-anenhenge. Arrpenheme angkeke, “Artwe yanhe kwenhe John kwatyeke akwernentye akngerre! Renhe-arle atweke iperre re ilweke imerte itethe-irrintye-alpemele. Alakenhenge anteme re ilyernpenye arne arunthe mpwaretyeke.”
14 O rei Herodes ouviu falar de tudo isso porque a fama de Jesus se havia espalhado por toda parte. Alguns diziam: — Esse homem é João Batista, que foi ressuscitado! Por isso esse homem tem poder para fazer milagres.
15 Kele arrpenhe areye akenhe angketyame Jesus-akerte, “Arrangkwe, re apeke Elijah, ahelhe-werne-arle apetyalpeke.”
15 Outros diziam que ele era Elias. Mas alguns afirmavam: — Ele é
16 Artwe nhenge Herod-ele awemele re angkeke, “Arrangkwe, John yanhe re perre akwele, artwe nhenge tyerrtye areye kwatyeke akwernentye akngerre. Tharle ileke thultye-le renhe akaperte aketyeke. Re-anteme itethe-irrirtneke uyerreke-arle-iperre.”
16 Quando Herodes ouviu isso, disse: — Ele é João Batista! Eu mandei cortar a cabeça dele, e agora ele foi ressuscitado!
17 — ausente —
17 Pois tinha sido Herodes mesmo quem havia mandado prender João, amarrar as suas mãos e jogá-lo na cadeia. Ele havia feito isso por causa de Herodias, com quem havia casado, embora ela fosse esposa do seu irmão Filipe.
18 — ausente —
18 Por isso João tinha dito muitas vezes a Herodes: “Pela nossa Lei você é proibido de casar com a esposa do seu irmão!”
19 — ausente —
19 Herodias estava furiosa com João e queria matá-lo. Mas não podia
20 — ausente —
20 porque Herodes tinha medo dele, pois sabia que ele era um homem bom e dedicado a Deus. Por isso Herodes protegia João. E, quando o ouvia falar, ficava sem saber o que fazer, mas mesmo assim gostava de escutá-lo.
21 Arrantherre itelareme anteye arlte akngerrele tnekenge nhenge tyerrtye ingkirrekele-arle itelarerrirreme Herod-arle akweke inteke, yanhe re. Kele itne merne akngerre mpwareke tyerrtye areyele apetyemele arlkwetyeke. Government-eke alartetye areye, alartetye thultye-kenhe areye-arlke, alartetye arrpenhe areye Galilee-arenye itne ingkirreke apetyewarremele merne arlkwerrirretyame. Nhenhe ikwerele-ureke akenhe Herodias-ele itelareke John tnyante atwetyeke. Re akwetethe itelaretyarte nthakenhe-akenhe John tnyante atwetyeke.
21 Porém no dia do aniversário de Herodes apareceu a ocasião que Herodias estava esperando. Nesse dia Herodes deu um banquete para as pessoas importantes do seu governo: altos funcionários, chefes militares e autoridades da Galileia.
22 Ingkirrekele-arle akwete arlkwetyamenge, marle wenke Herodias-kenhe apetyetyame unterle-apemele. Nhenge Herod-kenhe areyele renhe aremele anthepe-irrerlenge, itne akangkeke anthurre. Kenhe Herod-ele anteme renhe apayuthneke, “Iwenheke-ame unte ahentye-aneme? The ngenhe antheme arne iwenhe apeke renhe unte ayenge apayuthnerlenge.
22 Durante o banquete a filha de Herodias entrou no salão e dançou. Herodes e os seus convidados gostaram muito da dança. Então o rei disse à moça: — Peça o que quiser, e eu lhe darei.
23 Unte apeke alartetye irretyeke tyerrtye arrpenhe areyeke. Kenhe ayenge alartetye anetyeke arrpenhe areyeke. Ayenge nhenhe ngkwenge angkeme Ngkartele ayenge arerlenge.”
23 E jurou: — Prometo que darei o que você pedir, mesmo que seja a metade do meu reino!
24 Kenhe marle re akenhe akethe-werne alhemele mikwe apayuthnerlenge, “Meye, iwenheke-ame the apayuthneye?”
24 Ela foi perguntar à sua mãe o que devia pedir. E a mãe respondeu: — Peça a cabeça de João Batista.
25 Kele, re unterle-alpeke Herod-werne, re ikwere angkeke, “Akaperte John Baptist-kenhe ultakaye atyenge-werne akngetyetyeke!”
25 No mesmo instante a moça voltou depressa aonde estava o rei e pediu: — Quero a cabeça de João Batista num prato, agora mesmo!
26 Nhenge King Herod-ele renhe aweke-arle alakenhe angkerlenge, kele re alhwarrpe anthurrele awelherlenge John ikwere. Re uyarne anthurre itirreke, re marleke ayene-irretyakenhe rarle ikwere alhilekenge, arrpenhe areyenge arrekwele.
26 Herodes ficou muito triste, mas, por causa do juramento que havia feito na frente dos convidados, não pôde deixar de atender o pedido da moça.
27 Kele re yerneke thultye anyente ikwerenhe sword akngerre-akerte. Thultye re jail kweneke irrpenheke akaperte John-kenhe ultaketyeke,
27 Mandou imediatamente um soldado da guarda trazer a cabeça de João. O soldado foi à cadeia, cortou a cabeça de João,
28 re akaperte ware bowl-eke arrernemele akngetye-alpeke. Nhenge bowl-ele akwete anerlenge re marle renhe antheke, re anteme akngeke meye ikwerenhe Herodias-werne.
28 pôs num prato e deu à moça. E ela a entregou à sua mãe.
29 Nhenge apententye akngerre John-kenhe areyele angkentye nhenhe renhe awerrirreke, itne apetyewarremele renhe ineke ikwerenhe atyalangke inteyeke athenemele. Itne anteme alhemele ileke Jesus-eke John-arle uyerreke-akerte.
29 Quando os discípulos de João souberam disso, vieram, levaram o corpo dele e o sepultaram.
30 Ikwerenge-ntyele ayeye ilerlte-apentye akngerre areye apetyalpemele Jesus-nge apurte-irretye-alpeke. Itne renhe ileke itne-arle tyerrtye rlkerte areye anpemele angkwerre-iweke, arrentye areye aywepeke.
30 Os apóstolos voltaram e contaram a Jesus tudo o que tinham feito e ensinado.
31 Kele Jesus apententye akngerre ikwerenhe areyeke angkeke, “Mpe, anwerne alhetyekaye apmere nterte-werne akalke-irremele arrantherre nhenge arrernelhetyenhenge ltyerremele.” Alakenhe re angkeke arrpenhe atningke-arle akwete apetyerlenge arrpenhe areye akenhe alherlenge. Kenhe Jesus ikwerenhe areyele-arlke uyarne anthurre merne arlkweme, arrpenhe areye-arle akenhe akwete apetye-apetyerlenge.
31 Havia ali tanta gente, chegando e saindo, que Jesus e os apóstolos não tinham tempo nem para comer. Então ele lhes disse:
32 Kele itne boat-eke antyemele, alherlte-iweke apmere nterte-werne tyerrtye areye-ketye irntwarre.
32 Então foram sozinhos de barco para um lugar deserto.
33 Kele tyerrtye areyele akenhe Jesus areke apententye akngerre ikwerenhe areye-akerte antyerlte-alherlenge boat-eke. Itne akaltye aneke apmere nthenhe-werne-arle itne alheme, itne kwatye iterele akwete unterlte-iweke arrwekele itne anetye-alhetyenhenge. Tyerrtye areye-arlke apmere arrpe-anenhe-ngentyele ingkele apenteke. Itne arrekwele alheke arrpenhe areyeke akarelhemele.
33 Porém muitas pessoas os viram sair e os reconheceram. De todos os povoados, muitos correram pela margem e chegaram lá antes deles.
34 Nhenge Jesus apmere yanheke irremele boat-engentyele atnarnpemele, re areke tyerrtye atningke anthurre tnerrirrerlenge ikwerele, itne ikwere akarelheke. Re itneke alhwarrpe awelheke itne-arle yepe-yepe areye-arteke tnerrirrerlenge, arrpenheke arrangkwele itnenhe arntarnte-aretyeke. Kele re itnenhe arne atningke akaltyele-antheke.
34 Quando Jesus desceu do barco, viu a multidão e teve pena daquela gente porque pareciam ovelhas sem pastor. E começou a ensinar muitas coisas.
35 Angwerre-angwerre-anteme-irreke, apententye akngerre ikwerenhe areye apetyemele ikwere angkeke, “Apmere nhenhe apmere arrpenhenge arlenge-ulkere, uterne kwenhe irrpeme.
35 De tardinha, os discípulos chegaram perto de Jesus e disseram: — Já é tarde, e este lugar é deserto.
36 Itnenhene apmere arrpenhe areye itweke-werne yernaye itne merne inetyeke alhetyenhenge.”
36 Mande esta gente embora, a fim de que vão aos sítios e povoados de perto daqui e comprem alguma coisa para comer.
37 Jesus akenhe itneke angkerlenge, “Arrangkwe, arrantherre itnenhe merne anthaye!”
37 Mas Jesus respondeu: Os discípulos disseram: — Para comprarmos pão para toda esta gente, nós precisaríamos de duzentas moedas de prata .
38 Kenhe re akenhe itneke angkeke, “Awerrirraye, merne tampe nthakentye-ame arrantherre atnyeneme?”
38 Jesus perguntou: Os discípulos foram ver e disseram: — Temos cinco pães e dois peixes.
39 Kele Jesus-ele apententye akngerre ikwerenhe areye ileke tyerrtye areye arrernelhetyeke mpwaretyeke atherrke-arleke urlerteke-urlerte anerrirretyeke.
39 Então Jesus mandou o povo sentar-se em grupos na grama verde.
40 Arratye itnenhe urlerteke-urlerte akalkelhe-ilekenge, ingkirreke anteme itne arrernelheke. Apurte arrpenheme atningke anthurre 100 pele arrawe-irreke. Kenhe apurte arrpenheme akenhe 50 pele arrawe-irreke.
40 Todos se sentaram em grupos de cem e de cinquenta.
41 Kele Jesus anteme merne 5 pele uthene irrpennge atherre ineke. Re alkere akertne-werne-atheke areke Ngkarte utyernemele tnakeke. “Akngeyaye, ayenge kwenhe lyete ngkwenge akangkemele angkeme merne nhenheke.” Kele re anteme merne renhe ultakeke, kere kwatye-arenye nhenge ngkweltye-ngkweltye-ilemele, re antheke apententye akngerre ikwerenhe areye. Itne untherlte-apemele merne uthene kere kwatye-arenye uthene akweke ware antherlte-apeke tyerrtye apurte-arle anerrirreke itnenhe.
41 Aí Jesus pegou os cinco pães e os dois peixes, olhou para o céu e deu graças a Deus. Depois partiu os pães e os entregou aos discípulos para que eles distribuíssem ao povo. E também dividiu os dois peixes com todos.
42 Tyerrtye ingkirreke anthurrele arlkweke anhelke-irretyeke.
42 Todos comeram e ficaram satisfeitos.
43 Ikwere iperrele apententye akngerre ikwerenhe areyele kutyerlte-apeke nhenge merne uthene irrpennge uthene impekele areye, 12 pele yakwethe akngerre areye-akertele. Yakwethe ikwerele ipmentye-ipmentye anthurre inteke.
43 E os discípulos ainda recolheram doze cestos cheios de pedaços de pão e de peixe.
44 Artwe areyele nhenge arlkweke atnerte-ante awelhetyeke 5,000 anthurrele. Arelhe-arlke ampe areyele-arlke merne uthene irrpennge uthene arlkweke.
44 Foram cinco mil os homens que comeram os pães.
45 Jesus anteme apententye akngerre ikwerenhe areyeke angkeke, “Arrantherre arrwekele alhaye boat-enge kwatye alayenge arrengakwe ampinye-werne alhaye, apmere nhenge Bethsaida-werne, tharle tyerrtye nhenhe areye apmere itnekenhe-werne yernirtneme.” Kele, apententye akngerre ikwerenhe areye anteme boat-eke antyemele alheke kwatye alayenge arrengakwe ampinye-werne-atheke.
45 Logo depois, Jesus ordenou aos discípulos que subissem no barco e fossem na frente para o povoado de Betsaida, no lado leste do lago, enquanto ele mandava o povo embora.
46 Nhenge apententye akngerre areye arnpenheke-arle iperrele, Jesus apwerte akertneke antyeke re-arrpe angketyeke Ngkarteke.
46 Depois de se despedir dos discípulos, Jesus subiu um monte a fim de orar ali.
47 Kenhe apententye akngerre ikwerenhe areye kwatye alayele alheke, ikwere ipenhe ingwele anteme irreke. Itne alherlte-iwemele kwatye mpwepele akwete. Kenhe Jesus akenhe apwerte akertnele re-arrpe aneke.
47 Quando chegou a noite, o barco estava no meio do lago, e Jesus estava em terra, sozinho.
48 Re apententye akngerre ikwerenhe areye arlengeke areke mwantye anthurre alherlenge. Itne akngernelhe-ileke arne kwatyenge nhenge arrengkere akwele alhetyenhenge, itne uyarne anthurre arrengkere-irreke rlke akngerrele-arle wernekenge. Ingwele-ingwele anteme Jesus itneke arrateke kwatye artepele itneke-werne atheke ingke apetyemele. Rarle itnenhe ingkwe anperele irrenhetyeke-urletye.
48 Ele viu que os discípulos estavam remando com dificuldade porque o vento soprava contra eles. Já de madrugada, entre as três e as seis horas, Jesus foi até lá, andando em cima da água, e ia passar adiante deles.
49 Itne renhe areke anpere alherlenge itne itirreke rarle akwele lthane apetyemeke-athene kwatye artepenge. Itne arlkeke, “Ayekaye! Lthane-aketye alaye!”
49 Quando viram Jesus andando em cima da água, os discípulos pensaram que ele era um fantasma e começaram a gritar.
50 Nhenge ingkirrekele aremele atere-irrereke.
50 Todos ficaram apavorados com o que viram. Mas logo Jesus falou com eles, dizendo:
51 Re imerte boat-eke antyemele rlke akenhe atyenpe anteme-arle irrerlenge. Kenhe apententye akngerre ikwerenhe areye apateke anthurre.
51 Aí subiu no barco com eles, e o vento se acalmou. Os discípulos estavam completamente apavorados.
52 Itne uyarne anthurre itelareke nthakenhe apeke Jesus-ele 5,000 atnerte ultheke merne akwekele ware. Kenhe Alere Ngkarte-kenhele-ante ware-arle alakenhe mpwareme. Kenhe itne akenhe uyarne akwetele itelarerrirreke nthakenhe-arle irrekenge.
52 É que a mente deles estava fechada, e eles não tinham entendido o milagre dos pães.
53 — ausente —
53 Jesus e os discípulos atravessaram o lago e chegaram à região de Genesaré, onde amarraram o barco na praia.
54 — ausente —
54 Quando desceram do barco, o povo logo reconheceu Jesus.
55 Itne iparrpe angkentye antekelhe-ileke Jesus-arle apmere ikwerele anetye-alheke. Kenhe itne akenhe rlkerte areye antyameke-arleke atheneke ikwere-werne akngetyetyeke. Itne-arle apmere arrpe-anenhe ikwerenge akngetyetyame. Tyerrtye yanhe areyele aweke iperre rarle apmere arrpenhele aneke, itne anathe, rlkerte ntyamenge-arlke renhe itne akngetyetyame.
55 Então, eles saíram correndo por toda aquela região, começaram a trazer os doentes em camas e os levavam para o lugar onde sabiam que Jesus estava.
56 Kenhe Jesus apmere arrpe-anenhele untherle-anetyame. Nthenhele apeke-arle re anerlenge itne tyerrtye rlkerte areye akngetyetyame, apmere nthenhele-arle nhenge itne apurte-irretyarte. Itne rlkerte areye akngetyeke itnenhe athenetyeme ahelhe aketheke. Rlkerte areye Jesus-eke arnterre arlketyame, “Anwerne ahentye-aneme mantere akantye-ante ware ngkwinhe anpetyeke nhenge yanhe-arle anpeme-iperrele anwerne iparrpe mwerre-irretyenhenge!” Nhenge Jesus-ele mwerrelhe-ileke ingkirrekele-arle mantere ikwerenhe anpekenge.
56 Em todos os lugares aonde ele ia, isto é, nos povoados, nas cidades e nas fazendas, punham os doentes nas praças e pediam a Jesus que os deixasse pelo menos tocar na barra da sua roupa. E todos os que tocavam nela ficavam curados.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 6, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.