Marcos 14

Angkentye Mwerre (AER) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Urreke, arlte atherre iperre tyerrtye ingkirreke anyente-irretyenhe arrawe-irrentye akngerre atnyenetyenhe Passover arritnyeke aneke, arrawe-irrentye akngerre arrpenhe-arlke Merne Ilperre-ilperre arritnye aneke. Arlte yanhe ikwerele, kwertengerle akngerrepate tyatye-arenye areye, angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe areye-arlke angkerretyame nthakenhe Jesus anyelknge-anyelknge arntwirrketyeke renhe irrerlknge atwetyeke.
1 Faltavam dois dias para a Páscoa e para a Festa dos Pães sem Fermento. Os principais sacerdotes e mestres da lei ainda procuravam uma oportunidade de prender Jesus em segredo e matá-lo.
2 Itne angketyame, “Anwerne akarelheye urrekeke-atwetye, Passover arrawe-irrentye akngerre nhenge kele uyerretyeke. Anwerne apeke lyete mpwarerlenge arrawe-irrentye akngerrele-ureke, tyerrtye nhenhe-werne-arle apetyewarreke areye anwerneke ahele-irremere, ahele-ahele akemele. Itne-arle itirremenge renhe-arle akwele Ngkartele alhilekenge yernetyeke.”
2 “Mas não durante a festa da Páscoa, para não haver tumulto entre o povo”, concordaram entre eles.
3 Jesus, apententye akngerre ikwerenhe areye anerrirreke apmere Bethany-ele, itne apmere Simon-kenheke irrpetye-alheke. Artwe yanhe utyene irrkelhe-irrkelhe-ilentye akngerre-akerte aneme. Jesus table-le anetyamele arlkweme, arelhe anyente anteme irrpintyeke. Re kwene-werne akngeke tyampite antere mwerre ntyentye akngerre-akerte, antere impene anthurre. Rarle tyampite apekeke-arle iperre antere nhenge theleke Jesus akaperteke-arleke.
3 Enquanto isso, Jesus estava em Betânia, na casa de Simão, o leproso. Quando ele estava à mesa, uma mulher entrou com um frasco de alabastro contendo um perfume caro, feito de essência de nardo. Ela quebrou o frasco e derramou o perfume sobre a cabeça dele.
4 Kenhe tyerrtye arrpenhe areyele renhe aremele itne ahele-irrerreke, itne angkerreke, “Iwenhenge-arle-ame re antere mwerre ntyentye akngerre akngetyeke ipmentye altyelpe-altyiwetyeke?
4 Alguns dos que estavam à mesa ficaram indignados. “Por que desperdiçar um perfume tão caro?”, perguntaram.
5 Re apeke-arle sell-eme-ileke, re mane ngkweltye akngerre anthurre inemere, re-anteme tyerrtye alhengkeye areye anteme anthetyenhenge.”
5 “Poderia ter sido vendido por trezentas moedas de prata, e o dinheiro, dado aos pobres!” E repreenderam a mulher severamente.
6 Kenhe Jesus-ele itelareme nthakenhe itne angkerrerlenge, itneke angkeke, “Iwenhe ikwere-ame arrantherre ikwere akengentye angkerrirreme? Renhe imperrirraye. Re kwenhe atyenge mwerre anthurre mpwarerne.
6 Jesus, porém, disse: “Deixem-na em paz. Por que a criticam por ter feito algo tão bom para mim?
7 The arrenhantherrenhe irlpangkelhe-ileme, nhenge tyerrtye alhengkeye areye arrekantherrenge akwetethe anerlenge, arrantherre itnenhe arntarnte-aretyeke, nhenge arrantherre apeke ahentye-anemele. Kenhe ayenge akenhe arrekantherrenge akwete anetyakenhe-arle. Alakenhe ikwerenge mwerre-arle re atyenge mpwareke re imerneme re atyenge ahentye anthurre aneme.
7 Vocês sempre terão os pobres em seu meio e poderão ajudá-los sempre que desejarem, mas nem sempre terão a mim.
8 Nhenge re antere mwerre yanhe atyenge akaperteke-arleke thelemele, re apeke-arle itelaremenge ayenge-arle ingwenthe ware ilwetyenhe. Re impene alakenhe mpwareke, tyerrtye atyinhe iperteke artetyenhenge-arteke akwele.
8 Ela fez o que podia e ungiu meu corpo de antemão para o sepultamento.
9 Arrantherre ingkirrekele itelarerrirraye, tyerrtye arrpenhe areyele angkentye mwerre ilerremele ahelhe anteke nhenhele itne alakenhe-arlke itelaremele arelhe nhenhe ikwere-akerte angketyenhe.”
9 “Eu lhes digo a verdade: onde quer que as boas-novas sejam anunciadas pelo mundo, o que esta mulher fez será contado, e dela se lembrarão”.
10 Yanhe ikwerenge Judas Iscariot, re akenhe apententye akngerre anyente, kwertengerle akngerrepate tyatye-arenye areye-werne alheke, Jesus iltye anthetyeke.
10 Então Judas Iscariotes, um dos Doze, foi aos principais sacerdotes para combinar de lhes entregar Jesus.
11 Kenhe itne akenhe awemele-arteke itne akangkeke. Itne renhe apwerte ngkweltye anthetyeke alhileke. Kenhe Judas re imerte arelheke ilengare Jesus itnenhe iltye anthetyeke itne-arle renhe arntwirrkewarretyenhenge.
11 Quando souberam por que ele tinha vindo, ficaram muito satisfeitos e lhe prometeram dinheiro. Então ele começou a procurar uma oportunidade para trair Jesus.
12 Arlte arrekwele arrawe-irrentye akngerre Passover-enge, nhenge merne tampe ilperre-ilperre arlkwetyenhenge, itne kere yepe-yepe akwerrke atweke arlkwetyeke, yanhenge apententye akngerre areyele Jesus apayuthnerrirreke, “Nthenhe-werne-ame unte anwernenhe yernetyenhe merne-arlke kere-arlke ngkwenge itetyeke Passover-eke irlpangkemele?”
12 No primeiro dia da Festa dos Pães sem Fermento, quando o cordeiro pascal era sacrificado, os discípulos de Jesus lhe perguntaram: “Onde quer que lhe preparemos a refeição da Páscoa?”.
13 Kele Jesus-ele apententye akngerre ikwerenhe atherrame yerneke, “Mpwele alherraye apmere Jerusalem-werne alhemele, mpwele arerle-anerremele artwe kwatye-akerte pwerlepe ikwerenheke-arleke arratintyerlenge, apmere-werne renhe apentaye.
13 Então Jesus enviou dois deles a Jerusalém, com as seguintes instruções: “Ao entrarem na cidade, um homem carregando uma vasilha de água virá ao seu encontro. Sigam-no.
14 Apmereke-artweye yanheke angkaye, ‘Yewe, Akaltyele-anthenhe-anthenhele kwenhe ayenge yerneke. Room nthenhele-ame anwerne merne arlkwetyenhe, arrawe-irrentye akngerre Passover itelaretyenhenge?’
14 Digam ao dono da casa em que ele entrar: ‘O Mestre pergunta: Onde fica o aposento no qual comerei a refeição da Páscoa com meus discípulos?’.
15 Re mpweleke imernetyenhenge room akngerre akertnele nhenge rarle mpwareke. Mpwele merne uthene kere uthene itetyeke, yanheke impetyeke.”
15 Ele os levará a uma sala grande no andar superior, que já estará arrumada. Preparem ali a refeição”.
16 Kenhe apententye akngerre atherrame alhemele areke artwe kwatye-akerte arratintyerlenge. Ratherre renhe apenteke nthenhe-werne re irrpenheke apmere apayuthneke apmereke-artweye renhe, “Room nthenhele-ame anwerne merne arlkwetyenhe anwerne itelaretyenhenge Passover?” Kenhe re imerneke apmere akertne-ipenhe. Yanhe ikwerele ratherre merne ilperre-ilperre renhe iteke kere-arlke imerte ingwele arlkwetyeke arrernemele. Ratherre anteme Jesus-werne alpeke.
16 Então os dois discípulos foram à cidade e encontraram tudo como Jesus tinha dito, e ali prepararam a refeição da Páscoa.
17 Uterne-arle irrpeke-iperre, Jesus, apententye akngerre twelve-pele ikwerenhe areye-akerte alheke, apmereke irrpemele arrernelhemele merne arlkwetyeke.
17 Ao anoitecer, Jesus chegou com os Doze.
18 Itne-arle anemele arlkwetyamenge Jesus angkeke, “Awerrirraye. Anyentele ayenge iltye atnerte anthetyenhe, anyente anwernekenge-arle nhenhele arlkweme, arrpenhe areyele ayenge arntirrkwetyeke.”
18 Quando estavam à mesa, comendo, Jesus disse: ‘Eu lhes digo a verdade: um de vocês que está aqui comendo comigo vai me trair”.
19 Itne aweke-arle-iperrele itne atnerte akurne anthurre awelheke. Itne anyenteke-anyente ikwere angkeke, “The kweye?”
19 Aflitos, eles protestaram: “Certamente não serei eu!”.
20 Kenhe Jesus itneke angkirtneke, “Twelve pele nhenhele aneme, kenhe anyente nhenhele aneme, ilerne apurtele merne tampe urtneke akwernemele arlkwetyenhe. Anyente yanhele-arle ayenge iltye anthetyenhe.
20 Jesus respondeu: “É um dos Doze. É alguém que come comigo da mesma tigela.
21 Yewe, ayenge, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, ilwetyenhe, alakenhe re arrule aneke intelhe-ileke-arle Bible-le inteme. Kenhe ayenge alhwarrpe awelheme artwe nhenheke ayenge-arle iltye anthetyenheke. Ikwere akurne anthurre anetyenhe rarle ayenge iltye anthemenge. Artwe yanhe apeke-arle intetyakenhe aneke kele mwerre ulkere-arle anemere.”
21 Pois o Filho do Homem deve morrer, como as Escrituras declararam há muito tempo. Mas que terrível será para aquele que o trair! Para esse homem seria melhor não ter nascido”.
22 Nhenge itne-arle arlkwetyamenge, Jesus-ele merne tampe ilperre-ilperre renhe ineke, imerte Ngkarte tnakemele. Ngkarte-arle utyernemele tnakeke iperre, re tampe ultakirtnanemele, apententye akngerre areye antheke. Re anteme itneke angkeke, “Inemele arlkwaye, nhenhe-arle tyerrtye atyinhe-arle.”
22 Enquanto comiam, Jesus tomou o pão e o abençoou. Em seguida, partiu-o em pedaços e deu aos discípulos, dizendo: “Tomem, porque este é o meu corpo”.
23 Re imerte tyampite ngkwarle-akerte anteme akertne-ilemele Ngkarte tnakemele. Ngkarte-arle utyernemele tnakeke iperre ngkwarleke, re apententye akngerre ikwerenhe areye antheke, ingkirrekele antywerrirretyeke.
23 Então tomou o cálice de vinho e agradeceu a Deus. Depois, entregou-o aos discípulos, e todos beberam.
24 Jesus anteme itneke angkeke, “Nhenhe alhwe atyinhe tyerrtye areyeke-arle thelelhetyenhe. Nhenge ayenge ilwerlenge alhwe atyinhe thelelhetyenhe, Ngkartele akenhe alhileke tyerrtye areyenge ipeltye-irretyeke, itnenhe atwetyakenhe anetyenhenge itne-arle akurne mpwarekenge.
24 Então Jesus disse: “Este é o meu sangue, que confirma a aliança. Ele é derramado como sacrifício por muitos.
25 The arrekantherre arratye ileme, ahelhe nhenhele the awethe ngkwarle antywetyeke arrangkwe-arle. Kele urreke Akngeye atyinhele tyerrtye areye apurtelhe-ilemele itnenhe alartetyele-arteke arntarnte-aretyenhe, yanhenge anteme-arle the arrekantherrenge ngkwarle awethe antywetyenhe ngkwarle arrpenhe anteme.” Alakenhe-arle Jesus itneke angkeke.
25 Eu lhes digo a verdade: não voltarei a beber vinho até aquele dia em que beberei um vinho novo no reino de Deus”.
26 Kele itne-arle arlkweke iperre antyweke-arlke-arle iperre anyente-ngare alyelheke iperre-arlke, itne arratemele alheke apmere renhe iwerlte-alhemele alheke “Apwerte Arne Olive areye-akerte” arritnye akertne-werne.
26 Então cantaram um hino e saíram para o monte das Oliveiras.
27 Jesus itneke angkeke, “Ingwe nhenhele arrantherre ingkirrekele ayenge impemele unterlte-iwetyenhe. Nhenge Bible-nge arrule anthurre intelhe-ileke angkentye akngerre anthurre alakenhe,
27 No caminho, Jesus disse: “Todos vocês me abandonarão, pois as Escrituras dizem: ‘Deus ferirá e as ovelhas serão dispersas’.
28 “Irrerlkngele inteme-iperre Ngkartele ayenge itethe-ilirtnetyenhe. Ayenge arrwekele alhetyenhe Galilee-werne. Kenhe arrantherre urreke apentetyenhe apurte-irretyenhe atyengenge.”
28 Mas, depois de ressuscitar, irei adiante de vocês à Galileia”.
29 Kenhe Peter akenhe angkeke, “Arrangkwe! Nhenhe areyele apeke-arle ngenhe impemele alhetyenhe, kenhe the ngenhe impetyakenhe-arle anetyenhe.”
29 Pedro declarou: “Mesmo que todos os outros o abandonem, eu jamais farei isso”.
30 Kenhe Jesus ikwere angkeke, “Peter ayenge awaye. Lyete ingwele, urreke tyweke-tyweke urreye arlketyenhenge atherre-ngare, unte angketyenhe urrpetye-ngare unte-arle atyenge akutne aneme.”
30 Jesus respondeu: “Eu lhe digo a verdade: esta mesma noite, antes que o galo cante duas vezes, você me negará três vezes”.
31 Re aweke-arle iperre Jesus alakenhe angkerlenge, Peter arnterre angkeke, “Arrangkwe, the iletyakenhe urrtyirremele alakenhe, itne apeke ayenge apetyemele atwetyeke ngenhe-arteke, yanhe ikwerele ayenge angketyakenhe ayenge-arle ngkwenge akutne.”
31 Pedro, no entanto, insistiu enfaticamente: “Mesmo que eu tenha de morrer ao seu lado, jamais o negarei!”. E todos os outros discípulos disseram o mesmo.
32 Kele itne imerte apmere Gethsemane ikwere-werne irremele, Jesus apententye akngerre ikwerenhe areyeke angkeke, “Nhenhele anerrirraye urrekeke ayenge nhakwe-urrke-arle alhemenge Ngkarteke angketyeke.”
32 Então foram a um lugar chamado Getsêmani, e Jesus disse a seus discípulos: “Sentem-se aqui enquanto vou orar”.
33 Kele re apententye akngerre urrpetyeke antangkeke, Peter-eke, James uthene John utheneke itne ikwerenge akngeke. Kele re irntwarre ulkere anteme alheke ikwerenge alhwarrpe-irremele, arrakele-akele anthurre anteme irreke.
33 Levou consigo Pedro, Tiago e João e começou a sentir grande pavor e angústia.
34 Kele re anteme angkeke apententye akngerre urrpetye itneke, “Ayenge arrakele-akele anthurre anteme irreke, iwenhe apeke rarle utnenge ultherlenge-arteke, kele ayenge ilwetyeke anteme aneke-arteke. Nhenhele akwete anerrirraye, atyengenge akarre anemele!”
34 “Minha alma está profundamente triste, a ponto de morrer”, disse ele. “Fiquem aqui e vigiem.”
35 — ausente —
35 Ele avançou um pouco e curvou-se até o chão. Então orou para que, se possível, a hora que o esperava fosse afastada dele.
36 — ausente —
36 E clamou: “Aba, Pai, tudo é possível para ti. Peço que afastes de mim este cálice. Contudo, que seja feita a tua vontade, e não a minha”.
37 Kele Jesus akeme-irremele alpeke apententye akngerre urrpetye itne-arle aneke-werne. Re itnenhe ankwe-interlenge aretye-alpeke. Re Peter-eke angkeke, “Simon-aye, unte-ame ankwe inteme?” Kele, re renhe akemelhe-ilemele alakenhe ikwere angkeke, “Simon, unte-ame akarre anetyakenhe atyengenge akweke ware apeke?”
37 Depois, voltou aos discípulos e os encontrou dormindo. “Simão, você está dormindo?”, disse ele a Pedro. “Não pode vigiar comigo nem por uma hora?
38 Re itneke awethe angkeke, “Arelhewarraye, Ngkarteke angketyeke rarle arrenhantherrenhe atnyenetyeke, arrentye Satan arrenhantherrenhe uterne-ketye ayenge imperlte-alhetyeke. Arrantherre iwenhe-arle the ileme mpwaretyeke ahentye-aneme, arrantherre akenhe arewampe-arle aneme.”
38 Vigiem e orem para que não cedam à tentação, pois o espírito está disposto, mas a carne é fraca.”
39 Kele re awethe alheke Akngeye ikwerenheke angkentye anyente re-anteye angketyeke.
39 Então os deixou novamente e fez a mesma oração de antes.
40 Kele rarle Ngkarteke angkeke iperre re alpemele itnenhe areke ankwe interlte-anerlenge alknge itnekenhe akenhe arratye apurrke anthurre anteme aneke. Re itneke angkeke, “Arrantherre-ame awethe ankwe interne?” Kenhe itne apatemele anteme aneke.
40 Quando voltou pela segunda vez, mais uma vez encontrou os discípulos dormindo, pois não conseguiam manter os olhos abertos. Eles não sabiam o que dizer.
41 — ausente —
41 Ao voltar pela terceira vez, disse: “Vocês ainda dormem e descansam? Basta; chegou a hora. O Filho do Homem está para ser entregue nas mãos de pecadores.
42 — ausente —
42 Levantem-se e vamos. Meu traidor chegou”.
43 — ausente —
43 No mesmo instante, enquanto Jesus ainda falava, Judas, um dos Doze, chegou com uma multidão armada de espadas e pedaços de pau. Tinham sido enviados pelos principais sacerdotes, mestres da lei e líderes do povo.
44 — ausente —
44 O traidor havia combinado com eles um sinal: “Vocês saberão a quem devem prender quando eu o cumprimentar com um beijo. Então poderão levá-lo em segurança”.
45 Kele Judas irrpenheke apmere Gethsemane ikwere-werne, re Jesus areke imerte ikwere alakenhe angkemele, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye.” Re imerte Jesus arrelyennge arrwantyemele.
45 Assim que chegaram, Judas se aproximou de Jesus. “Rabi!”, exclamou ele, e o beijou.
46 Kenhe itne areke Judas-ele renhe arrwantyerlenge, itne Jesus arntwirrkewarreke, lterrke anthurre arntwirrkemele.
46 Os outros agarraram Jesus e o prenderam.
47 Kenhe artwe yanhe ikwerele-arle tnetyame nayepe akngerre ikwerenhe tyerreke belt ikwerenhe-ngentyele, re irlpe ultakeke urrkapentye akngerre anyente-kenhe, kwertengerle tyeperre tyatye-arenye Caiaphas-eke-arle warrke-irretyarte.
47 Mas um dos que estavam com Jesus puxou a espada e feriu o servo do sumo sacerdote, cortando-lhe a orelha.
48 Jesus awethe itneke angkeke, “Ayenge anyelkngalthe anetyakenhe! Iwenheke-ame arrantherre nhenhe-werne apetyewarreke akwetere-akerte irrtyarte-arlke-akerte ayenge arntirrkwewarretyeke? Ayenge-ame arlkarentye akngerre?
48 Jesus perguntou: “Por acaso sou um revolucionário perigoso, para que venham me prender com espadas e pedaços de pau?
49 Arlte arrpe-anenhele rarle ayenge arrekantherrenge Tyatye Akngerre ikwerele anetyarte akwetethenhe-akwetethe, arrenhantherrenhe akaltyele-anthetyarte, kenhe iwenhenge-arle-ame arrantherre yanhe ikwere anteye ayenge arntirrkwewarretyakenheke? Kenhe arrule anthurre iwenhe-arle itne Bible-nge intelhe-ileke atyenge-akerte arratye-arle irreke.”
49 Por que não me prenderam no templo? Todos os dias estive ali, no meio de vocês, ensinando. Mas estas coisas estão acontecendo para que se cumpra o que dizem as Escrituras”.
50 Ikwerenge apententye akngerre Jesus-kenhe areye atere-irremele unterlte-iweke.
50 Então todos o abandonaram e fugiram.
51 Kenhe artwe apmerrke anyentele Jesus apentetyame, mantere arrarele-arle artelheke. Kenhe itne renhe arntwirrketyeke aneke,
51 Um jovem que os seguia vestia apenas um lençol de linho. Quando a multidão tentou agarrá-lo,
52 re mantere tyekelhe-ilemele unteke. Itne mantere ware atnyeneke.
52 ele deixou para trás o lençol e escapou nu.
53 Thultye areyele Jesus renhe akngetyeke apmere Caiaphas-kenhe-werne, artwe nhenge kwertengerle tyeperre tyatye-arenye. Apmere ikwerele kwertengerle tyatye-arenye, alartetye arrpenhe areye-arlke, angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe areye-arlke apurte-irremele anerrirreke.
53 Levaram Jesus para a casa do sumo sacerdote, onde estavam reunidos os principais sacerdotes, os líderes do povo e os mestres da lei.
54 Kenhe Peter-ele renhe apenterle-apeke arlengenge-ulkere. Re irrpenheke yarte kwene-werne apmere ikwerenge. Re thultye areyenge apurte-irremele anetyame, urenge arrtyenelhemele anetyame, akarelhemele aretyeke nthakenhe-arle-irretyenheke.
54 Pedro seguia Jesus de longe e entrou no pátio do sumo sacerdote. Ali, sentou-se com os guardas para se aquecer junto ao fogo.
55 — ausente —
55 Lá dentro, os principais sacerdotes e todo o conselho dos líderes do povo tentavam, sem sucesso, encontrar provas contra Jesus, para que pudessem condená-lo à morte.
56 — ausente —
56 Muitas testemunhas falsas deram depoimentos, mas elas se contradiziam.
57 Kele artwe arrpenheme tnerrirremele urrtyirremele ware ileke,
57 Por fim, alguns homens se levantaram e apresentaram o seguinte testemunho falso:
58 “Anwerne aweke artwe nhenhe re akwele alakenhe angkerlenge. ‘The tyatye nhenhe ulyeyele ataketyeke, renhe awethe artetyenhe ingwe atherre-iperrele. Tyerrtye areyele tyatye nhenhe arteke, kenhe tyatye arrpenhe akenhe tyerrtye areyele artetyakenhe-arle.’ Re-ante akwele artetyenhenge.”
58 “Nós o ouvimos dizer: ‘Destruirei este templo feito por mãos humanas e em três dias construirei outro, não feito por mãos humanas’”.
59 Artwe yanhe areyele-arlke arratye iletyakenhe aneke.
59 Mas nem assim seus depoimentos eram coerentes.
60 Kenhe kwertengerle tyeperre tyatye-arenye akeme-irremele Jesus-eke angkeke, “Unte-ame aweme nthakenhe-arle artwe nhenhe areye angkerne? Arrkngente-iwelhaye! Itne-arle arratye angkeke apeke urrtyirremele apeke?”
60 Então o sumo sacerdote se levantou diante dos demais e perguntou a Jesus: “Você não vai responder a essas acusações? O que tem a dizer em sua defesa?”.
61 Kenhe Jesus akenhe nterte akwete tnetyame. Kenhe kwertengerle tyeperre tyatye-arenyele anteme renhe alakenhe apayuthneke, “Ngkarte-arle akwete-ante aneme! Re aweme anwerne angkerrirrerlenge. Arratye ilaye! Unte-ame Christ, Alere Ngkarte-kenhe?”
61 Jesus, no entanto, permaneceu calado e não deu resposta alguma. Então o sumo sacerdote perguntou: “Você é o Cristo, o Filho do Deus Bendito?”.
62 Jesus angkirtnerlenge, “Yewe, ayenge kwenhe. Kenhe the akenhe arrekantherre ileme. Urreke arrantherre ayenge aretyenhe, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, Ngkarte akwe-arratyele alartetye anerlenge. Arrantherre ayenge aretyenhe apetyalperlenge angkulye artepenyele.”
62 “Eu sou”, disse Jesus. “E vocês verão o Filho do Homem sentado à direita do Deus Poderoso e vindo sobre as nuvens do céu.”
63 — ausente —
63 Então o sumo sacerdote rasgou as vestes e disse: “Que necessidade temos de outras testemunhas?
64 — ausente —
64 Todos ouviram a blasfêmia. Qual é o veredicto?”. E todos o julgaram culpado e o condenaram à morte.
65 Kenhe arrpenhe areyele Jesus-ekarleke pelhe-iwerreke, renhe alknge manterele ayernemele, inngerre-arlke atwemele ikwere angkerrirreke, “Unte akwele Christ aneme! Kele anwerneke ilaye, angwenhele-ame ngenhe atwerne?” Kele itne renhe thultye areye iltye antheke, itne-arlke-arle imerte renhe atwemele.
65 Então alguns deles começaram a cuspir em Jesus. Vendaram seus olhos e lhe deram socos. “Profetize para nós!”, zombavam. E os guardas lhe davam tapas enquanto o levavam.
66 Kenhe Peter yarte kwenele anetyame. Marle anyente kwertengerle tyeperre tyatye-arenyeke-arle urrkapetyarte apetyeke.
66 Enquanto isso, Pedro estava lá embaixo, no pátio. Uma das criadas que trabalhava para o sumo sacerdote passou por ali
67 Peter urele arrtyernelhemele anetyame, marle nhengele inngerre ikwerenhe aremele re angkeke, “Unte-arlke Jesus ikwerele-arlenge aneke, artwe nhenge Nazareth-arenye!”
67 e viu Pedro se aquecendo junto ao fogo. Olhou bem para ele e disse: “Você é um dos que estavam com Jesus de Nazaré”.
68 Kenhe Peter re akenhe marle yanhe ikwere ularele-arle angkirtnerlenge, “Ayenge akutne iwenhe-arle unte angkemeke.” Re imerte akeme-irremele, arriwele-werne-atheke alhemele.
68 Ele, porém, negou. “Não faço a menor ideia do que você está falando!”, disse, e caminhou em direção à saída. Naquele instante, o galo cantou.
69 Kenhe marle re renhe-arle awethe areke iperrele, tyerrtye areyeke angkeke, “Ayenge awerrirraye, artwe yanhe arriwe itwele tnerle-anerlenge araye, re kwenhe apententye akngerre artwe nhenge-kenhe.”
69 Quando a criada o viu ali, começou a dizer aos outros: “Este homem com certeza é um deles!”.
70 Peter re ularele akwete angkirtneke.
70 Mas Pedro negou novamente. Um pouco mais tarde, alguns dos que estavam por lá confrontaram Pedro, dizendo: “Você deve ser um deles, pois é galileu”.
71 Kenhe Peter itneke awethe ularele angkirtneke, “Ayenge akutne artwe angwenheke-arle arrantherre angkeme. Ayenge kwenhe arrekantherre arratye ilelheme. Ayenge apeke urrtyirreme, kele Ngkartele ayenge artimperre-iwetyeke-arle!”
71 Ele, porém, começou a praguejar e jurou: “Não conheço esse homem de quem vocês estão falando!”.
72 Rarle angketyamenge ikwerele-anteye, tyweke-tyweke urreye awethe arlkeke. Kenhe iparrpe Peter-ele itelareke iwenhe-arle Jesus-ele ikwere arrekwele ileke, “Urreke tyweke-tyweke arlketyenhenge, unte angketyenhe urrpetye-ngare unte-arle atyenge akutne aneme.” Kenhe Peter re akenhe akethe-werne alhemele arnterre anthurre artneke.
72 E, no mesmo instante, o galo cantou pela segunda vez. Então Pedro se lembrou das palavras de Jesus: “Antes que o galo cante duas vezes, você me negará três vezes”. E começou a chorar.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 14, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.