Marcos 12
Angkentye Mwerre (AER) vs NVT
1 Jesus-ele angkentye arrpenhe artemele angkeke, “Apmere arrpenhele, apmereke-artweye anyentele arne kripethe areye kele ngkerneke. Re arrkngerte ngkerneke itepe arrpe-anenhele, iperte atnyetyeke nhenge kripethe itnenhe ingkele arterte-iletyeke ngkwarle mpwaremele. Re apmere arlpentye akngerre arteke nhenge re akertne-ngentyele arerle-anetyenhenge tyerrtye areyele-arle merne anyelkngele ineketye. Urreke re apmere arrpenhe-werne alhetyenhenge, re merne ngkernentye akngerre ikwerenhe artwe arrpenhe itnenhene antherle-alheke ikwere arntarnte-aretyeke. Kele imerte re apmere ikwerenhe-ngentyele impemele apmere arrpenhe ikwere-werne alheke urrekeke-atwetye anetyeke.
1 Então Jesus começou a lhes ensinar por meio de parábolas: “Um homem plantou um vinhedo. Construiu uma cerca ao seu redor, um tanque de prensar e uma torre para o guarda. Depois, arrendou o vinhedo a alguns lavradores e partiu para um lugar distante.
2 Kenhe urreke kripethe yanhe areye amangkemele mpenge-irrerlenge, artwe apmere yanheke-artweye re urrkapentye anyente ikwerenhe yanhe ikwere-werne yernirtneke. Alartetyele anteme urrkapentye renhe yerneke kripethe akngetye-alpetyeke akwele, akalkelhe-ilekenge ikwerenhe akwele.
2 No tempo da colheita da uva, enviou um de seus servos para receber sua parte da produção.
3 Kenhe mpwarentye akngerre areyele renhe arntwirrkewarremele atwerrirreke imerte yernirtnemele iltye-ante.
3 Os lavradores agarraram o servo, o espancaram e o mandaram de volta de mãos vazias.
4 Kele apmereke-artweyele urrkapentye akngerrele arrpenhe anteme yerneke. Kenhe garden arntarnte-arentye akngerre itne akenhe akaperte atweke, iltemele renhe yernirtneke.
4 Então o dono da terra enviou outro servo, mas eles o insultaram e bateram na cabeça dele.
5 Kenhe apmereke-artweyele arrpenhe anteme yerneke. Kenhe itne renhe atwemele, irrerlknge atweke renhe. Re akwetethe yernetyame arrpenhe areye-arlke, mpwarentye akngerre areyele itnenhe alakenhe akwete mpwaretyame. Arrpenheme itne atwetyame warele. Kenhe arrpenheme akenhe itne atwetyame irrerlkngeke-antele.
5 O próximo servo que ele mandou foi morto. Outros servos que ele enviou foram espancados ou mortos,
6 Kele imerte, artwe kripethe ngkernentye akngerre yanheke-artweye re-arrpe angkeke, ‘Iwenhe-ame the mpwaretyenhe? Alere atyinhe anyente-arle, re impene anthurre atyenge the apeke renhe yernemere-artaye, itne apeke renhe awerrirretyenhenge atwerrirretyakenhele.’ Kele renhe yerneke.
6 até que só restou um: seu filho muito amado. Por fim, o dono o enviou, pois pensou: ‘Certamente respeitarão meu filho’.
7 Kenhe mpwarentye akngerre areyele akenhe renhe arnarewarremele itneke-werne-atheke apetyerlenge, itne-arrpe angkerreke, ‘Yanhe araye, alere apmereke-artweye-kenhe nhenhe-werne apetyerlenge. Anwerne renhe irrerlknge atwerrirreye, kele anwerne imerte ahelhe nhenhe ikwerenge rakewarremele!’
7 “Os lavradores, porém, disseram uns aos outros: ‘Aí vem o herdeiro da propriedade. Vamos matá-lo e tomar posse desta terra!’.
8 Kele itne renhe arntirrkwewarremele tnyante atwerrirreke, renhe apmere merne ngkernentye akngerrenge-ntyele aketheke iwerrirremele.”
8 Então o agarraram, o mataram e jogaram seu corpo para fora do vinhedo.
9 Ikwere iperrele Jesus-ele itnenhene apayuthneke, “Iwenhe-ame artwe apmere yanheke-artweyele mpwaretyenhe urrkapentye akngerre areyeke rarle apmere ikwerenhe-werne apetyalpemele? Nhenge re apetyalpemele akurne anthurre yanhe areye irrerlknge atwetyenhe. Ikwere iperrele re mpwarentye akngerre arrpenhe itnenhene kripethe ngkernentye akngerre renhe anthetyenhe itne arntarnte-aretyeke.”
9 “O que vocês acham que o dono do vinhedo fará?”, perguntou Jesus. “Ele virá, matará os lavradores e arrendará o vinhedo a outros.
10 Kenhe Jesus re akenhe itnenhene aremele angkeke, “Mwantye itirrewarraye Payepule ikwerele atyenge-akerte-arle angkentye angkeme:
10 Vocês nunca leram nas Escrituras: ‘A pedra que os construtores rejeitaram se tornou a pedra angular.
11 Ngkartele apwerte renhe akngakemele yanhe ikwere arrerneke.’ Psalm 118:22-23.
11 Isso é obra do Senhor e é maravilhosa de ver’?”
12 Kenhe Jew alartetye areyele akenhe awerrirreke angkentye-arle Jesus-ele ilerlenge artentye akngerre-akerte, itne itelarerrirreke itne-akerte-arle angkeke, itnenhe ilpernemele. Itne renhe arntwirrkewarretyeke. Kenhe itne atere awelhemele renhe impeke nhenge tyerrtye areye itneke ahele-irreme-ketye.
12 Os líderes religiosos queriam prender Jesus, pois perceberam que eram eles os lavradores maus a que Jesus se referia. No entanto, por medo da multidão, deixaram-no e foram embora.
13 Jew akngerrepate areye anyente-irremele angkerretyame, Jesus renhe ularele apayuthnetyeke, urrtyirremele, rarle apale angkemere. Itne itirrewarretyame, re apeke apale angkerlenge itne renhe arntwirrkewarretyeke imerte Rome-arenye alartetye iltye anthetyenhenge.
13 Mais tarde, os líderes enviaram alguns fariseus e membros do partido de Herodes com o objetivo de levar Jesus a dizer algo que desse motivo para o prenderem.
14 Itne alhemele ikwere angkeke, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye, anwerne itelareme unte tyerrtye ingkirrekeke akwetethe arratye angkentye akngerre. Unte tyerrtye akngerre areyeke-arlke akwenpe anthurre angkemele. Unte-arle angkentye arratye Ngkarte ikwere-akerte itneke ileme. Kele arratye mwerre rarle. Nthakenhe-ame unte itirreme? Kele mwerre-ame anwerne tax mane artwe alartetye Caesar anthetyeke? Nthakenhe-ame anwerne irreye?”
14 Disseram: “Mestre, sabemos como o senhor é honesto. É imparcial e não demonstra favoritismo. Ensina o caminho de Deus de acordo com a verdade. Agora, diga-nos: É certo pagar impostos a César ou não?
15 Kele Jesus-ele itelareke itne-arle renhe ularele ware apayuthnetyeke aneke re imerte itneke alakenhe-arle angkemele, “Arrantherre kwenhe tyerrtye urrtyirremele ware-arle anerlte-aneme mwerre akwele. Iwenheke-ame arrantherre ayenge urrtyirremele apayuthneme? Atyenge-werne mane ngkweltye anyente akngetyaye, arrantherre-arle Caesar renhe anthentye akngerre, the renhe aretyeke.”
15 Devemos pagar ou não?”. Jesus percebeu a hipocrisia deles e disse: “Por que vocês tentam me apanhar numa armadilha? Mostrem-me uma moeda de prata,
16 Itne arratye akngetyemele renhe antheke. Mane ngkweltye areke-arle iperre, Jesus-ele itnenhe apayuthneke, “Inngerre-arlke arritnye-arlke angwenhe-kenhe-ame ngkweltye ikwerele aneme?”
16 Quando lhe deram a moeda, ele disse: “De quem são a imagem e o título nela gravados?”. “De César”, responderam.
17 Awethe Jesus itneke angkeke, “Arne Caesar-kenhe areye renhe anthirtnewarraye. Kenhe iwenhe apeke renhe Ngkarte-kenhe, Renhe anthirtnewarre.”
17 “Então deem a César o que pertence a César, e deem a Deus o que pertence a Deus”, disse ele. Sua resposta os deixou muito admirados.
18 Tyerrtye arrpenheme Sadducee areye-arle akeme, itne Jesus-werne apetyewarreke. Nhenhe areye angkerrirretyarte Ngkartele-arle akwele tyerrtye ilweke-arle-ngentyele areye itethe-ilirtnetyeke arrangkwe. Itne Jesus renhe apayuthnerrirreke,
18 Depois vieram a Jesus alguns saduceus, líderes religiosos que afirmam não haver ressurreição dos mortos, e perguntaram:
19 “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye, arrule artwe Moses-ele pipe-ke intelhe-ileke anewenhenge angwenhe apeke ikwere-atherre-akerte. Kele imerte artwe anewikwe re apeke ampeke arrangkwe akwete-arle ilweke, kenhe atyeyikwe re anteme-arle warlekwerte renhe anewe akemele, anewenhenge atherre-arle ampe atnyenetyeke kikweke.
19 “Mestre, Moisés nos deu uma lei segundo a qual se um homem morrer sem deixar filhos, o irmão dele deve se casar com a viúva e ter um filho que dará continuidade ao nome do irmão.
20 Kenhe lyete anwerne angkentye kenhenge-nhenge seven pele-akerte ngkwenge ileme. Kenhe artwe atyeyenhenge areye itne amangkemele akngerre-irrerirremele, meye anyentenge uthene akngeye anyentenge uthene itnekenhe. Kenhe kake akngerrele nhenge re anewe akeke ampeke arrangkwe akwete-arle ilweke.
20 Numa família havia sete irmãos. O mais velho se casou e morreu sem deixar filhos.
21 — ausente —
21 O segundo irmão se casou com a viúva, mas também morreu sem deixar filhos. Então o terceiro irmão se casou com ela.
22 — ausente —
22 O mesmo aconteceu até o sétimo irmão, e nenhum deixou filhos. Por fim, a mulher também morreu.
23 Kenhe urreke re akenhe, Ngkarte re itnenhene itethe-ilintye-alpetyenhe, kenhe anewe angwenhe-kenhe-arle-ame re anetyenhe? Anwerneke ilaye.”
23 Diga-nos, de quem ela será esposa na ressurreição? Afinal, os sete se casaram com ela”.
24 Jesus itneke angkirtnerlenge, “Arrangkwe, arrantherre untyeme itirreme, akutne iwenhele arrule intelhe-ileke-akerte Payepule-nge. Arrantherre akutne Ngkarteke nhenge arne iwenhe apeke-arle Re ngangkerele mpwaremeke.
24 Jesus respondeu: “O erro de vocês está em não conhecerem as Escrituras nem o poder de Deus.
25 Kenhe tyerrtye areye akenhe itne ilweke-arle iperre itne itethe-irrirtneke, anewe akerretyakenhe anetyenhe. Itne utnenge alkere-arenye areye-arteke alkerele anetyenhe, anewe akerrentye akngerre kwenye.
25 Pois, quando os mortos ressuscitarem, não se casarão nem se darão em casamento. Nesse sentido, serão como os anjos do céu.
26 — ausente —
26 “Agora, quanto a haver ressurreição dos mortos, vocês não leram a esse respeito nos escritos de Moisés, no relato sobre o arbusto em chamas? Deus disse a Moisés: ‘Eu sou o Deus de Abraão, o Deus de Isaque e o Deus de Jacó’.
27 — ausente —
27 Portanto, ele é o Deus dos vivos, e não dos mortos. Vocês estão completamente enganados!”.
28 Artwe anyente, angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe yanhe ikwerele tnetyame. Re aweke Jesus angkerlenge angkentye arratye anthurre Sadducee areyeke. Re anteme apetyemele Jesus apayuthneke, “Ngkartele anwernenhe angkentye atningke akaltyele-antheke, iwenhe-ame angkentye anyente akngerre-ulkere?”
28 Um dos mestres da lei estava ali ouvindo a discussão. Ao perceber que Jesus tinha respondido bem, perguntou: “De todos os mandamentos, qual é o mais importante?”.
29 Kenhe Jesus anteme angkirtneke, “Angkentye nhenhe arrpenhenge arrekwele aneme, angkentye nhenhe arrpenhe areyenge impene-ulkere: ‘Israel-arenye areye, awerrirraye. Ngkarte-ante kwenhe Alartetye aneme anwerneke renhe-ante ware utyernemele tnakewarraye.
29 Jesus respondeu: “O mandamento mais importante é este: ‘Ouça, ó Israel! O Senhor, nosso Deus, é o único Senhor.
30 Unte Ngkarteke-ante ware ahentye-anetyeke atyepe-atyepe. Ikwerenge untyeme-irretyeke arrangkwe. Ikwere-ante ware urrkaperle-anetyeke atyepe-atyepe!’
30 Ame o Senhor, seu Deus, de todo o seu coração, de toda a sua alma, de toda a sua mente e de todas as suas forças’.
31 Angkentye arrpenhe akngerre akenhe aneme-arle alakenhe: ‘Arrpenhe areyeke ahentye-anetyeke, ngkwenge-arrpe ahentye-aneme-arteke.’ Alakenhe-arle. Angkentye yanhe atherre arrpenhe areyenge akngerre anthurre-ulkere.”
31 O segundo é igualmente importante: ‘Ame o seu próximo como a si mesmo’. Nenhum outro mandamento é maior que esses”.
32 Nhenge angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhele renhe awemele re angkeke, “Yewe Akaltyele-anthenhe-anthenhe, unte kwenhe arratye anthurre angkerne. Ngkarte kwenhe anyente, ngkarte arrpenheke arrangkwe-arle.
32 O mestre da lei respondeu: “Muito bem, mestre. O senhor falou a verdade ao dizer que há só um Deus, e nenhum outro.
33 Anwerne Ngkarte Ikwere-ante ware akangkentye anetyeke. Ikwerenge untyeme-irretyeke arrangkwe-arle. Ikwere-ante ware urrkaperle-anetyeke atyepe-atyepe. Arrpenhe areyeke ahentye-anetyeke, ngkwenge-arrpe-arle unte ahentye-aneme-arteke. Alakenhe re. Anwerne yepe-yepe irrerlknge atwemele itnenhe Ngkarteke itemele. Kenhe angkentye yanhe atherre nhenhenge impene ulkere.”
33 E sei que é importante amá-lo de todo o meu coração, de todo o meu entendimento e de todas as minhas forças, e amar o meu próximo como a mim mesmo. É mais importante que oferecer todos os holocaustos e sacrifícios exigidos pela lei”.
34 Kenhe Jesus-ele aweke-arle-iperre re akangkeke alakenhenge artwe-arle mwerre anthurre angkerlenge. Re angkeke, “Unte kwenhe kele-arle Ngkarte ngkwenge alartetye anetyeke.”
34 Ao perceber quanto o homem compreendia, Jesus disse: “Você não está longe do reino de Deus”. Depois disso, ninguém se atreveu a lhe fazer mais perguntas.
35 Jesus-ele akaltyele-anthemele tyerrtye areye tyatye akngerre Jew areye-kenhe kwenenge, re itnenhe apayuthneke, “Nthakenhe-arle-ame angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe areye angkeme Christ rarle akwele, artwe yanhe nhenge Ngkartele alhilekenge, David-eke-artweye-ngentyele aneme?
35 Mais tarde, enquanto ensinava o povo no templo, Jesus fez a seguinte pergunta: “Por que os mestres da lei afirmam que o Cristo é filho de Davi?
36 Arrantherre itelareme, David-elarle pipe-ke intelhe-ileke ikwere-akerte alakenhe:
36 O próprio Davi, falando por meio do Espírito Santo, disse: ‘O Senhor disse ao meu Senhor: Sente-se no lugar de honra à minha direita até que eu humilhe seus inimigos debaixo de seus pés’.
37 — ausente —
37 Uma vez que Davi chamou o Cristo de ‘meu Senhor’, como ele pode ser filho de Davi?”. E a grande multidão o ouvia com prazer.
38 Re itneke angkeke, “Arelhewarraye! Angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe areye angwaretyale! Itne mantere arlpentyeke irrpemele untherlte-aperlenge tnakelhemele, itnenhe akwele tyerrtye areyele aretyenhenge. Nhenge itne alhemele merne uthene kere uthene inetyeke, itne arnterre anthurre-arle akangkemele tyerrtye arrpenhe areye itneke akaperte kwene-irrerlenge itnenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe-arlke akerlenge.
38 Jesus também ensinou: “Cuidado com os mestres da lei! Eles gostam de se exibir com vestes longas e de receber saudações respeitosas quando andam pelas praças.
39 Kele itne imerte tyatye itne-kenheke apurte-irremele, apurtele apeke merne akngerre arlkwemele, itne chair impene anthurre areye-arle akngakeme, chair nhenge areye tyerrtye akngerre areyeke, tyerrtye areyele aretyenhenge itnenhe akwele tnaketyenhenge.
39 E como gostam de sentar-se nos lugares de honra nas sinagogas e à cabeceira da mesa nos banquetes!
40 Itne apmere warlekwerte-kenhe areyeke irrpeme arne areye itnekenhe anyelkngele inerlte-anemele. Kele imerte itne mwerre akwele tyatye-ke irrpemele Ngkarteke akwete anthurre angketyeke. Kele mwerre anetyakenhe-arle alakenhe, akurne-arle alakenhe! Ngkartele-arle itnenhe arerle-aneme alakenhe mpwarerlenge, kele re itneke arne akenge anthurre mpwaretyenhe!”
40 No entanto, tomam posse dos bens das viúvas de maneira desonesta e, depois, para dar a impressão de piedade, fazem longas orações em público. Por causa disso, serão duramente castigados”.
41 Jesus tyatye akngerre Jew areye-kenheke irrpenheke re anetyame arne ngkweltye arrernentye akngerre itwele. Re aretyame tyerrtye areyele apwerte mane akngetyemele arne nhenge kweneke akwernemele. Kenhe apwerte ngkweltye akngerre-akertele itne akwernetyame ngkweltye akngerre.
41 Jesus sentou-se perto da caixa de ofertas do templo e ficou observando o povo colocar o dinheiro. Muitos ricos contribuíam com grandes quantias.
42 Kenhe arelhe warlekwerte anteme irrpintyeke merneke arrangkwe. Re ngkweltye akweke atherrame ware akngetyemele kweneke akwerneke.
42 Então veio uma viúva pobre e colocou duas moedas pequenas.
43 Kenhe Jesus re apententye akngerre ikwerenhe areyeke antangkeke itnenhe ilemele, “Nhenhe itelarerrirraye, arelhe yanhele rarle merne atnyenetyakenhe, re kweneke akwerneke apwerte ngkweltye nhenge akngerre-arteke, arrpenhe ingkirrekenge awethe ulkere.
43 Jesus chamou seus discípulos e disse: “Eu lhes digo a verdade: essa viúva depositou na caixa de ofertas mais que todos os outros.
44 Tyerrtye arrpenhe areyele apwerte ngkweltye arunthe-akertele, ngkweltye ampenye-ampenye akweke ware itne tyampite-ke iwerrirreke, kenhe arelhe alhengkeye re akenhe apwerte ngkweltye akweke ware atnyeneke, apwerte akweke renhe re ingkirreke antheke, mane rarle ahentye-aneme renhe-arle itetheke atnyenetyenhe utyakenge renhe.”
44 Eles deram uma parte do que lhes sobrava, mas ela, em sua pobreza, deu tudo que tinha”.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 12, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.