Marcos 12
Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH
1 Jesus-ele angkentye arrpenhe artemele angkeke, “Apmere arrpenhele, apmereke-artweye anyentele arne kripethe areye kele ngkerneke. Re arrkngerte ngkerneke itepe arrpe-anenhele, iperte atnyetyeke nhenge kripethe itnenhe ingkele arterte-iletyeke ngkwarle mpwaremele. Re apmere arlpentye akngerre arteke nhenge re akertne-ngentyele arerle-anetyenhenge tyerrtye areyele-arle merne anyelkngele ineketye. Urreke re apmere arrpenhe-werne alhetyenhenge, re merne ngkernentye akngerre ikwerenhe artwe arrpenhe itnenhene antherle-alheke ikwere arntarnte-aretyeke. Kele imerte re apmere ikwerenhe-ngentyele impemele apmere arrpenhe ikwere-werne alheke urrekeke-atwetye anetyeke.
1 Depois Jesus começou a falar por meio de parábolas . Ele disse:
2 Kenhe urreke kripethe yanhe areye amangkemele mpenge-irrerlenge, artwe apmere yanheke-artweye re urrkapentye anyente ikwerenhe yanhe ikwere-werne yernirtneke. Alartetyele anteme urrkapentye renhe yerneke kripethe akngetye-alpetyeke akwele, akalkelhe-ilekenge ikwerenhe akwele.
2 Quando chegou o tempo da colheita, o dono enviou um empregado para receber a sua parte.
3 Kenhe mpwarentye akngerre areyele renhe arntwirrkewarremele atwerrirreke imerte yernirtnemele iltye-ante.
3 Mas os lavradores agarraram o empregado, bateram nele e o mandaram de volta sem nada.
4 Kele apmereke-artweyele urrkapentye akngerrele arrpenhe anteme yerneke. Kenhe garden arntarnte-arentye akngerre itne akenhe akaperte atweke, iltemele renhe yernirtneke.
4 O dono mandou mais um empregado, mas eles bateram na cabeça dele e o trataram de um modo vergonhoso.
5 Kenhe apmereke-artweyele arrpenhe anteme yerneke. Kenhe itne renhe atwemele, irrerlknge atweke renhe. Re akwetethe yernetyame arrpenhe areye-arlke, mpwarentye akngerre areyele itnenhe alakenhe akwete mpwaretyame. Arrpenheme itne atwetyame warele. Kenhe arrpenheme akenhe itne atwetyame irrerlkngeke-antele.
5 E ainda outro foi mandado para lá, mas os lavradores o mataram. E o mesmo aconteceu com muitos mais — uns foram surrados, e outros foram mortos.
6 Kele imerte, artwe kripethe ngkernentye akngerre yanheke-artweye re-arrpe angkeke, ‘Iwenhe-ame the mpwaretyenhe? Alere atyinhe anyente-arle, re impene anthurre atyenge the apeke renhe yernemere-artaye, itne apeke renhe awerrirretyenhenge atwerrirretyakenhele.’ Kele renhe yerneke.
6 E agora a única pessoa que o dono da plantação tinha para mandar lá era o seu querido filho. Finalmente ele o mandou, pensando assim: “O meu filho eles vão respeitar.”
7 Kenhe mpwarentye akngerre areyele akenhe renhe arnarewarremele itneke-werne-atheke apetyerlenge, itne-arrpe angkerreke, ‘Yanhe araye, alere apmereke-artweye-kenhe nhenhe-werne apetyerlenge. Anwerne renhe irrerlknge atwerrirreye, kele anwerne imerte ahelhe nhenhe ikwerenge rakewarremele!’
7 Mas os lavradores disseram uns aos outros: “Este é o filho do dono; ele vai herdar a plantação. Vamos matá-lo, e a plantação será nossa.”
8 Kele itne renhe arntirrkwewarremele tnyante atwerrirreke, renhe apmere merne ngkernentye akngerrenge-ntyele aketheke iwerrirremele.”
8 — Então agarraram o filho, e o mataram, e jogaram o corpo para fora da plantação.
9 Ikwere iperrele Jesus-ele itnenhene apayuthneke, “Iwenhe-ame artwe apmere yanheke-artweyele mpwaretyenhe urrkapentye akngerre areyeke rarle apmere ikwerenhe-werne apetyalpemele? Nhenge re apetyalpemele akurne anthurre yanhe areye irrerlknge atwetyenhe. Ikwere iperrele re mpwarentye akngerre arrpenhe itnenhene kripethe ngkernentye akngerre renhe anthetyenhe itne arntarnte-aretyeke.”
9 Aí Jesus perguntou:
10 Kenhe Jesus re akenhe itnenhene aremele angkeke, “Mwantye itirrewarraye Payepule ikwerele atyenge-akerte-arle angkentye angkeme:
10 Vocês não leram o que as
11 Ngkartele apwerte renhe akngakemele yanhe ikwere arrerneke.’ Psalm 118:22-23.
11 Isso foi feito pelo Senhor
12 Kenhe Jew alartetye areyele akenhe awerrirreke angkentye-arle Jesus-ele ilerlenge artentye akngerre-akerte, itne itelarerrirreke itne-akerte-arle angkeke, itnenhe ilpernemele. Itne renhe arntwirrkewarretyeke. Kenhe itne atere awelhemele renhe impeke nhenge tyerrtye areye itneke ahele-irreme-ketye.
12 Os líderes judeus sabiam que a parábola era contra eles e quiseram prender Jesus, mas tinham medo do povo. Por isso deixaram Jesus em paz e foram embora.
13 Jew akngerrepate areye anyente-irremele angkerretyame, Jesus renhe ularele apayuthnetyeke, urrtyirremele, rarle apale angkemere. Itne itirrewarretyame, re apeke apale angkerlenge itne renhe arntwirrkewarretyeke imerte Rome-arenye alartetye iltye anthetyenhenge.
13 Depois mandaram que alguns fariseus e alguns membros do partido de Herodes fossem falar com Jesus a fim de conseguirem alguma prova contra ele.
14 Itne alhemele ikwere angkeke, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye, anwerne itelareme unte tyerrtye ingkirrekeke akwetethe arratye angkentye akngerre. Unte tyerrtye akngerre areyeke-arlke akwenpe anthurre angkemele. Unte-arle angkentye arratye Ngkarte ikwere-akerte itneke ileme. Kele arratye mwerre rarle. Nthakenhe-ame unte itirreme? Kele mwerre-ame anwerne tax mane artwe alartetye Caesar anthetyeke? Nthakenhe-ame anwerne irreye?”
14 Eles chegaram e disseram: — Mestre, sabemos que o senhor é honesto e não se importa com a opinião dos outros. O senhor não julga pela aparência, mas ensina a verdade sobre a maneira de viver que Deus exige. Diga: é ou não é contra a nossa
15 Kele Jesus-ele itelareke itne-arle renhe ularele ware apayuthnetyeke aneke re imerte itneke alakenhe-arle angkemele, “Arrantherre kwenhe tyerrtye urrtyirremele ware-arle anerlte-aneme mwerre akwele. Iwenheke-ame arrantherre ayenge urrtyirremele apayuthneme? Atyenge-werne mane ngkweltye anyente akngetyaye, arrantherre-arle Caesar renhe anthentye akngerre, the renhe aretyeke.”
15 Mas Jesus percebeu a malícia deles e respondeu:
16 Itne arratye akngetyemele renhe antheke. Mane ngkweltye areke-arle iperre, Jesus-ele itnenhe apayuthneke, “Inngerre-arlke arritnye-arlke angwenhe-kenhe-ame ngkweltye ikwerele aneme?”
16 Eles trouxeram, e ele perguntou: Eles responderam: — São do Imperador.
17 Awethe Jesus itneke angkeke, “Arne Caesar-kenhe areye renhe anthirtnewarraye. Kenhe iwenhe apeke renhe Ngkarte-kenhe, Renhe anthirtnewarre.”
17 Então Jesus disse: E eles ficaram admirados com Jesus.
18 Tyerrtye arrpenheme Sadducee areye-arle akeme, itne Jesus-werne apetyewarreke. Nhenhe areye angkerrirretyarte Ngkartele-arle akwele tyerrtye ilweke-arle-ngentyele areye itethe-ilirtnetyeke arrangkwe. Itne Jesus renhe apayuthnerrirreke,
18 Alguns saduceus , os quais afirmam que ninguém ressuscita, chegaram perto de Jesus e disseram:
19 “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye, arrule artwe Moses-ele pipe-ke intelhe-ileke anewenhenge angwenhe apeke ikwere-atherre-akerte. Kele imerte artwe anewikwe re apeke ampeke arrangkwe akwete-arle ilweke, kenhe atyeyikwe re anteme-arle warlekwerte renhe anewe akemele, anewenhenge atherre-arle ampe atnyenetyeke kikweke.
19 — Mestre, Moisés escreveu para nós a seguinte lei : “Se um homem morrer e deixar a esposa sem filhos, o irmão dele deve casar com a viúva, para terem filhos, que serão considerados filhos do irmão que morreu.”
20 Kenhe lyete anwerne angkentye kenhenge-nhenge seven pele-akerte ngkwenge ileme. Kenhe artwe atyeyenhenge areye itne amangkemele akngerre-irrerirremele, meye anyentenge uthene akngeye anyentenge uthene itnekenhe. Kenhe kake akngerrele nhenge re anewe akeke ampeke arrangkwe akwete-arle ilweke.
20 Acontece que havia sete irmãos. O mais velho casou e morreu sem deixar filhos.
21 — ausente —
21 O segundo casou com a viúva e morreu sem deixar filhos. Aconteceu a mesma coisa com o terceiro.
22 — ausente —
22 Afinal, os sete irmãos casaram com a mesma mulher e morreram sem deixar filhos. Depois de todos eles, a mulher também morreu.
23 Kenhe urreke re akenhe, Ngkarte re itnenhene itethe-ilintye-alpetyenhe, kenhe anewe angwenhe-kenhe-arle-ame re anetyenhe? Anwerneke ilaye.”
23 Portanto, no dia da ressurreição, quando todos os mortos tornarem a viver, de qual dos sete a mulher vai ser esposa? Pois todos eles casaram com ela!
24 Jesus itneke angkirtnerlenge, “Arrangkwe, arrantherre untyeme itirreme, akutne iwenhele arrule intelhe-ileke-akerte Payepule-nge. Arrantherre akutne Ngkarteke nhenge arne iwenhe apeke-arle Re ngangkerele mpwaremeke.
24 Jesus respondeu:
25 Kenhe tyerrtye areye akenhe itne ilweke-arle iperre itne itethe-irrirtneke, anewe akerretyakenhe anetyenhe. Itne utnenge alkere-arenye areye-arteke alkerele anetyenhe, anewe akerrentye akngerre kwenye.
25 Pois, quando os mortos ressuscitarem, serão como os anjos do céu, e ninguém casará.
26 — ausente —
26 Vocês nunca leram no
27 — ausente —
27 E Deus não é Deus dos mortos e sim dos vivos. Vocês estão completamente errados!
28 Artwe anyente, angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe yanhe ikwerele tnetyame. Re aweke Jesus angkerlenge angkentye arratye anthurre Sadducee areyeke. Re anteme apetyemele Jesus apayuthneke, “Ngkartele anwernenhe angkentye atningke akaltyele-antheke, iwenhe-ame angkentye anyente akngerre-ulkere?”
28 Um mestre da Lei que estava ali ouviu a discussão. Viu que Jesus tinha dado uma boa resposta e por isso perguntou: — Qual é o mais importante de todos os mandamentos da
29 Kenhe Jesus anteme angkirtneke, “Angkentye nhenhe arrpenhenge arrekwele aneme, angkentye nhenhe arrpenhe areyenge impene-ulkere: ‘Israel-arenye areye, awerrirraye. Ngkarte-ante kwenhe Alartetye aneme anwerneke renhe-ante ware utyernemele tnakewarraye.
29 Jesus respondeu:
30 Unte Ngkarteke-ante ware ahentye-anetyeke atyepe-atyepe. Ikwerenge untyeme-irretyeke arrangkwe. Ikwere-ante ware urrkaperle-anetyeke atyepe-atyepe!’
30 Ame o Senhor, seu Deus, com todo o coração, com toda a alma, com toda a mente e com todas as forças.”
31 Angkentye arrpenhe akngerre akenhe aneme-arle alakenhe: ‘Arrpenhe areyeke ahentye-anetyeke, ngkwenge-arrpe ahentye-aneme-arteke.’ Alakenhe-arle. Angkentye yanhe atherre arrpenhe areyenge akngerre anthurre-ulkere.”
31 E o segundo mais importante é este: “Ame os outros como você ama a você mesmo.” Não existe outro mandamento mais importante do que esses dois.
32 Nhenge angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhele renhe awemele re angkeke, “Yewe Akaltyele-anthenhe-anthenhe, unte kwenhe arratye anthurre angkerne. Ngkarte kwenhe anyente, ngkarte arrpenheke arrangkwe-arle.
32 Então o mestre da Lei disse a Jesus: — Muito bem, Mestre! O senhor disse a verdade. Ele é o único Deus, e não existe outro além dele.
33 Anwerne Ngkarte Ikwere-ante ware akangkentye anetyeke. Ikwerenge untyeme-irretyeke arrangkwe-arle. Ikwere-ante ware urrkaperle-anetyeke atyepe-atyepe. Arrpenhe areyeke ahentye-anetyeke, ngkwenge-arrpe-arle unte ahentye-aneme-arteke. Alakenhe re. Anwerne yepe-yepe irrerlknge atwemele itnenhe Ngkarteke itemele. Kenhe angkentye yanhe atherre nhenhenge impene ulkere.”
33 Devemos amar a Deus com todo o nosso coração, com toda a nossa mente e com todas as nossas forças e também devemos amar os outros como amamos a nós mesmos. Pois é melhor obedecer a estes dois mandamentos do que trazer animais para serem queimados no altar e oferecer outros sacrifícios a Deus.
34 Kenhe Jesus-ele aweke-arle-iperre re akangkeke alakenhenge artwe-arle mwerre anthurre angkerlenge. Re angkeke, “Unte kwenhe kele-arle Ngkarte ngkwenge alartetye anetyeke.”
34 Jesus viu que o mestre da Lei tinha respondido com sabedoria e disse: Depois disso ninguém tinha coragem de fazer mais perguntas a Jesus.
35 Jesus-ele akaltyele-anthemele tyerrtye areye tyatye akngerre Jew areye-kenhe kwenenge, re itnenhe apayuthneke, “Nthakenhe-arle-ame angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe areye angkeme Christ rarle akwele, artwe yanhe nhenge Ngkartele alhilekenge, David-eke-artweye-ngentyele aneme?
35 Quando Jesus estava ensinando no pátio do Templo, perguntou:
36 Arrantherre itelareme, David-elarle pipe-ke intelhe-ileke ikwere-akerte alakenhe:
36 Pois Davi, inspirado pelo Espírito Santo, escreveu:
37 — ausente —
37 O próprio Davi chama o Messias de Senhor. Portanto, como é que o Messias pode ser descendente de Davi? Uma grande multidão escutava com prazer o que Jesus ensinava.
38 Re itneke angkeke, “Arelhewarraye! Angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe areye angwaretyale! Itne mantere arlpentyeke irrpemele untherlte-aperlenge tnakelhemele, itnenhe akwele tyerrtye areyele aretyenhenge. Nhenge itne alhemele merne uthene kere uthene inetyeke, itne arnterre anthurre-arle akangkemele tyerrtye arrpenhe areye itneke akaperte kwene-irrerlenge itnenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe-arlke akerlenge.
38 Ele dizia ao povo:
39 Kele itne imerte tyatye itne-kenheke apurte-irremele, apurtele apeke merne akngerre arlkwemele, itne chair impene anthurre areye-arle akngakeme, chair nhenge areye tyerrtye akngerre areyeke, tyerrtye areyele aretyenhenge itnenhe akwele tnaketyenhenge.
39 preferem os lugares de honra nas
40 Itne apmere warlekwerte-kenhe areyeke irrpeme arne areye itnekenhe anyelkngele inerlte-anemele. Kele imerte itne mwerre akwele tyatye-ke irrpemele Ngkarteke akwete anthurre angketyeke. Kele mwerre anetyakenhe-arle alakenhe, akurne-arle alakenhe! Ngkartele-arle itnenhe arerle-aneme alakenhe mpwarerlenge, kele re itneke arne akenge anthurre mpwaretyenhe!”
40 Exploram as viúvas e roubam os seus bens; e, para disfarçarem, fazem orações compridas. Portanto, o castigo que eles vão sofrer será pior ainda!
41 Jesus tyatye akngerre Jew areye-kenheke irrpenheke re anetyame arne ngkweltye arrernentye akngerre itwele. Re aretyame tyerrtye areyele apwerte mane akngetyemele arne nhenge kweneke akwernemele. Kenhe apwerte ngkweltye akngerre-akertele itne akwernetyame ngkweltye akngerre.
41 Jesus estava no pátio do Templo, sentado perto da caixa das ofertas, olhando com atenção as pessoas que punham dinheiro ali. Muitos ricos davam muito dinheiro.
42 Kenhe arelhe warlekwerte anteme irrpintyeke merneke arrangkwe. Re ngkweltye akweke atherrame ware akngetyemele kweneke akwerneke.
42 Então chegou uma viúva pobre e pôs na caixa duas moedinhas de pouco valor.
43 Kenhe Jesus re apententye akngerre ikwerenhe areyeke antangkeke itnenhe ilemele, “Nhenhe itelarerrirraye, arelhe yanhele rarle merne atnyenetyakenhe, re kweneke akwerneke apwerte ngkweltye nhenge akngerre-arteke, arrpenhe ingkirrekenge awethe ulkere.
43 Aí Jesus chamou os discípulos e disse:
44 Tyerrtye arrpenhe areyele apwerte ngkweltye arunthe-akertele, ngkweltye ampenye-ampenye akweke ware itne tyampite-ke iwerrirreke, kenhe arelhe alhengkeye re akenhe apwerte ngkweltye akweke ware atnyeneke, apwerte akweke renhe re ingkirreke antheke, mane rarle ahentye-aneme renhe-arle itetheke atnyenetyenhe utyakenge renhe.”
44 Porque os outros deram do que estava sobrando. Porém ela, que é tão pobre, deu tudo o que tinha para viver.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 12, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.