Lucas 7

Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Kele Jesus tyerrtye itneke angkeke-arle iperre, arlte urrpetye-ngentyele re apmere arrpenhe antekerrenge-ntyele ayerrere-werne-atheke apmere Capernaum-werne alpeke.
1 Quando Jesus acabou de dizer essas coisas ao povo, foi para a cidade de Cafarnaum.
2 Kenhe apmere yanhe ikwerele thultye areyeke alartetye rarle aneke, kenhe artwe nhenhe re akenhe arrpenhe alartetyeke warrke-irrerle-anemele apmere Rome-arenye-arle alartetye anekeke. Kenhe thultye areyeke alartetye warrkene anyente ikwerenheke ahentye anthurre aneke, rarle rlkerte akngerre anthurre anemeke apmere Capernaum-ele, ilwetyeke-urletye inteke.
2 Havia ali um oficial romano que tinha um empregado a quem estimava muito. O empregado estava gravemente doente, quase morto.
3 Kenhe alartetyele aweke Jesus apmere Capernaum-ele anerlenge. Kele imerte re alartetye Jew areye-kenhe yerneke Jesus renhe apayuthnetyete-alhetyeke ikwerenhe urrkapentye akngerre ikwere apetye-alpetyeke renhe angkwerre-iwetyeke.
3 Quando o oficial ouviu falar de Jesus, enviou alguns líderes judeus para pedirem a ele que viesse curar o seu empregado.
4 — ausente —
4 Eles foram falar com Jesus e lhe pediram com insistência: — Esse homem merece, de fato, a sua ajuda,
5 — ausente —
5 pois estima muito o nosso povo e até construiu uma sinagoga para nós.
6 Kenhe Jesus angkirtneke, “Yewe, mpe.” Re itnekenge arnpenheke apmere alartetye thultye-kenhe-werne-atheke. Kenhe itne apmere ikwerenhe itwekelhe-ilemele akenhe kele thultye anyente arrekwele unthemele alartetye renhe iletyeke Jesus rarle apetyeme. Kenhe artwe alartetyele renhe awemele, re apure-irremele ikwerenhe arrpenheme areye yerneke Jesus ikwere renhe iletyeke apetyetyale.
6 Então Jesus foi com eles. Porém, quando já estava perto da casa, o oficial romano mandou alguns amigos dizerem a Jesus: — Senhor, não se incomode, pois eu não mereço que entre na minha casa.
7 — ausente —
7 E acho também que não mereço a honra de falar pessoalmente com o senhor. Dê somente uma ordem, e o meu empregado ficará bom.
8 — ausente —
8 Eu também estou debaixo da autoridade de oficiais superiores e tenho soldados que obedecem às minhas ordens. Digo para um: “Vá lá”, e ele vai. Digo para outro: “Venha cá”, e ele vem. E digo também para o meu empregado: “Faça isto”, e ele faz.
9 Nhenge Jesus-ele nhenhe awemele re apatemele anthurre imerte tyerrtye areye renhe-arle apenteke areyeke angkemele, “The ngenhe arratye ileme, artwe nhenhe alartetye-arle aneme thultye atningke rarle Jew anetyakenhe-arle, re akenhe arratye itirreme tharle mpwaretyeke, Jew areye-arteke kwenye. Apmere nhenhe Israel-enge the arrpenhe aretyakenhe artwe nhenhe-arteke-arle arratye itirremeke tharle iwenhe apeke renhe mpwaretyeke.”
9 Jesus ficou muito admirado quando ouviu isso. Então virou-se e disse para a multidão que o seguia:
10 Kele ikwerenge-ntyele artwe yanhe areye renhe imperlte-alhemele, apmere thultye alartetye-kenhe-werne alperlte-iweke. Apmereke irretyete-alpemele itne arerrirreke urrkapentye akngerre renhe-arle mwerre anerle-anerlenge, rlkerte awethe anetyakenhe.
10 Aí os amigos do oficial voltaram para a casa dele e encontraram o empregado curado.
11 Kele arlte ingweleme arrpenhele, Jesus apmere Capernaum imperle-alheke apmere akweke arritnye Nain ikwere-werne-atheke alhemele. Kenhe tyerrtye atningke, atyewe ikwerenhe areye-arlke itne ingkirrenyeke Jesus-nge alherlte-iweme.
11 Pouco tempo depois Jesus foi para uma cidade chamada Naim. Os seus discípulos e uma grande multidão foram com ele.
12 Kenhe itne apmere yanhe arriwe itweke irrerirreke, kenhe tyerrtye arrpenhe arunthe areye apmere yanhe ikwerenge-ntyele arratewarrerlenge. Itne akayale artnerrirremele artwe ilweke-arle renhe arne ilperre-ilperrele-arlenge arratelhe-ilemele akngetyewarreme. Re akenhe akunye-apenhe ilweke, anyente-arenye urreye-arle warlekwerte ikwerenhe. Kenhe re akenhe akayale artnemele apetyerlenge.
12 Quando ele estava chegando perto do portão da cidade, ia saindo um enterro. O defunto era filho único de uma viúva, e muita gente da cidade ia com ela.
13 Nhenge Jesus-ele renhe aremele, alhwarrpe-irremele ikwere angkeke, “Akunye-apenhe! Akayale artnetyale!”
13 Quando o Senhor a viu, ficou com muita pena dela e disse:
14 Kele yanhe ikwerenge-ntyele Jesus re arne ilperre-ilperre renhe-arle anpetye-alheke. Itne ilweke-arle renhe akngetyewarremele ngkernelhetyetalheke. Kenhe Jesus re akenhe ilweke-arle ikwere angkeke, “Urreyaye, ayenge awaye, akeme-irraye!”
14 Então ele chegou mais perto e tocou no caixão. E os que o estavam carregando pararam. Então Jesus disse:
15 Iparrpe anthurre ilweke-arle re akeme-irremele anirtnemele angketyeke-irreke, kele arratye anteme re angkeke. Kenhe Jesus-ele renhe akemelhe-ilemele, mikwe renhe anthirtneke.
15 O moço sentou-se no caixão e começou a falar, e Jesus o entregou à mãe.
16 Kenhe tyerrtye arrpenhe itne Jesus ikweretye atere-irrerirreke. Itne apatewarreke rarle ilweke-arle renhe akemelhe-ilekenge. Kele itne imerte Ngkarteke akertne-werne-atheke alyelhewarremele alakenhe, “Artwe nhenhe re angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre aneme. Ngkarte lyete anthurre anwerneke-werne apetyemele anwernenhe mwantyele arntarnte-aretyeke!”
16 Todos ficaram com muito medo e louvavam a Deus, dizendo: — Que grande
17 Kenhe ayeye re Jesus ikwere-akerte, iparrpe anthurre anteke-irreke apmere arrpe-anenhe-werne Judea-arlke-werne apmere arrpenhe areye-werne-arlke.
17 Essas notícias a respeito de Jesus se espalharam por todo o país e pelas regiões vizinhas.
18 Kenhe nhenhe ikwerele-ureke John Baptist jail-le akwete-arle aneme. Kenhe atyewe arrpenhe ikwerenhe nhenge areyele renhe ikwere iletye-alherlte-iwemele ingkirreke-akerte Jesus rarle mpwareke-akerte John ikwere.
18 Os discípulos de João Batista contaram tudo isso a ele. Aí João chamou dois deles
19 — ausente —
19 e os enviou ao Senhor Jesus para perguntarem: “O senhor é aquele que ia chegar ou devemos esperar outro?”
20 — ausente —
20 Então eles foram até o lugar onde Jesus estava e disseram: — João Batista nos mandou perguntar o seguinte: o senhor é aquele que ia chegar ou devemos esperar outro?
21 Kele yanhe ikwerele-ureke, Jesus-ele tyerrtye rlkerte areye angkwerre-iwemele, pwenge itnenhene angkwerre-iwemele itne arerrirretyeke. Kenhe arrpenhenge areye arrentye areye itnekele-arlenge anerrirreke, kenhe Jesus re akenhe arrentye itnenhene aywepemele angkerlenge ingkirrenyeke alherlte-iwetyeke.
21 Naquele momento Jesus curou muitas pessoas das suas doenças e dos seus sofrimentos, expulsou espíritos maus e também curou muitos cegos.
22 Kele Jesus ikwere-atherre angkirtneke, “Kele John ikwere-werne alperraye mpwele ayenge awerle-anerreke the mpwarerlenge mpwele arerle-anerreke-arlke the mpwarerlenge, iwenhe-iwenhe renhe. Pwenge aneke-arle kele aretyeke anteme akenhe, inwerre areye akenhe akeme-irremele untheme anteme-arle, arrengkwelthe-akerte areye kele mwerre anteme-arle, kele irlpe awetyakenhe areyele kele aweme anteme-arle, tyerrtye ilweke-arle areye akenhe itethe anteme-arle. Tyerrtye ingkirreke alhwarrpe aneke kele Angkentye Mwerre Ngkarte-kenhe anteme aweme.
22 Depois respondeu aos discípulos de João:
23 Ye, kele awethe anteye John-eke iletye-alpaye Ngkartele yanhe areyeke-arle akangkeme atyenge-arle arratye akwete akangkwe-irremenge.” Alakenhe-arle Jesus angkeke nhenge re renhe-atherre John-werne yernirtnemele.
23 E felizes são as pessoas que não duvidam de mim!
24 Kele ratherre alhekenge anteme, Jesus angkeke tyerrtye areyeke John-akerte alakenhe, “Arrantherre itelareme arrule anthurre, urreke Herod-ele-arle renhe apmere metyeke akwernetyenhenge, arrantherre apmere ahurratye-werne, apmere nhenge arntwarre tyerrtye areye-arle aneme-ketye, artwe John renhe aretyeke. Kele iwenhenge-arle-ame arrantherre renhe aretyeke alheke? Artwe iwenhe-arteke-arle-ame arrantherre aretyeke alheke? Arrantherre apeke apale-arle alakenhe itirreke John-arle angkentye ikwerenhe akwethenhe-akwetethe akngarte-iwerle-anetyame. Arrangkwe, rarle angkentye anyente akwete-arle ilerle-aneme.
24 Quando os discípulos de João foram embora, Jesus começou a dizer ao povo o seguinte a respeito de João:
25 Kele iwenhenge-arle-ame arrantherre renhe aretyeke alheke? Arrantherre apeke-arle artwe mantere mwerre akngerre-akerte apeke-arle aretyeke alheke? Kele arrangkwe-arle, John-arle alakenhe anetyakenhe-arle, artwe mantere mwerreke irrpentye akngerre-arle alartetye itnekenhe akenhe apmerele-ante-arle anentye akngerre-arle ahurratyele anetyakenhe, tyerrtye areye-ketyenge arntwarrele.
25 O que foram ver? Um homem bem-vestido? Ora, os que se vestem bem e vivem no luxo moram nos palácios!
26 Atyenge ilaye! Artwe iwenhe-arteke-ame arrantherre aretyeke alheke? Arrantherre apeke-arle artwe angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre apeke areke? Ye, kele arrantherre arratye-arle areke! John-arle atyeperre rarle angkentye Ngkarte-kenhe ilentye akngerrenge awethe ulkere. Arrpenhe areyenge atyeperre anthurre ulkere.
26 Então me digam: o que foram ver? Um
27 Arrpenhe re angkentye ikwere-akerte intelhe-ileke pipe-ke-arleke arrule Ngkarte-arle ikwere alakenhe angkeke-akerte,
27 Porque João é aquele a respeito de quem as
28 “Nhenhe itelaraye! Artwe John tyerrtye areye kwatyeke akwernentye akngerre-arle re arrpenhe ingkirrekenge atyeperre anthurre ulkere, ikwerenge-arle arrekwele anerrirrekeke. Kenhe lyete-ngentyele akenhe iwerre arrpenhe-arle aneme. Ampe akweke areye Ngkartele-arle atyewe ikwerenhe areye akeme, itne kwenhe John-enge atyeperre anthurre ulkere-arle.”
28 — Eu digo a vocês que de todos os homens que já nasceram João é o maior. Porém quem é o menor no
29 Kele imerte Jesus itneke angkeke, “Yewe kele rarle, tyerrtye atningkele John awerrirretyarte. Kenhe tax mane inenhe-inenhe areyele-arlke renhe awerrirretyarte. Kenhe re itnenhene kwatyele urlkernetyarte baptise-eme-iletyeke, kenhe yanhe ikwerenge-ntyele-arle itne angkerlenge Ngkarte-kenhe iwerre arratye mwerre anthurre-arle.
29 Os cobradores de impostos e todo o povo ouviram isso. Eles eram aqueles que haviam obedecido às ordens justas de Deus e tinham sido batizados por João.
30 Kenhe Ngkarte Re Pharisee areyeke-arlke angkentye akngerre akaltyele-anthenhe-anthenhe areyeke-arlke ahentye-anemele Ikwere arratye itne mwerre anthurre anerrirretyeke. Kenhe arrangkwe-arle, itne akangkwe-irretyakenhe. Itne John awerrirretyakenhe aneke, itne ikwere ahentye-anerrirretyakenhe itnenhene kwatyele urlkernetyeke baptise-eme-iletyeke, arrangkwe-arle. Nhenhe areyele John-ketye awelhetye-arlke-akenhe, Ngkarteke-arlke.”
30 Mas os fariseus e os mestres da Lei não quiseram ser batizados por João e assim rejeitaram o plano de Deus para eles.
31 Kele Jesus itneke alakenhe awethe angkeke, “Iwenhe-arteke-arle-ame arrantherre?
31 E Jesus terminou, dizendo:
32 Arrantherre-arle akurrknge akwetethe akngarte-iwelhewarreme ampe areye-arteke. Arrantherre itelareme nthakenhe-arle ampe areye apurte-irremele tnemele arlkerrentye akngerre nhenge alakenhe angkemele, ‘Anwerne kwenhe alyelhetyame arrkerneme-arlke irlpentye mwerreke, arrantherre akenhe urntetyeke apetyetyakenhe-arle.’ Kele arrpenhe areye akenhe itne alakenhe-arle angkirtnerlenge, ‘Yewe, kele anwerne akenhe artnemele-arle irrare-irremele-arle alyelhetyame alyelhentye irrare-irrareke. Kenhe arrantherre anwernenhe awemele, anwerneke anyente-irretyakenhe, anwernenge artnetyakenhe-arle.’
32 Elas são como crianças sentadas na praça. Um grupo grita para o outro:
33 — ausente —
33 João Batista jejua e não bebe vinho, e vocês dizem: “Ele está dominado por um demônio.”
34 — ausente —
34 O
35 Kele rarle! Kenhe angwenhele ayeye Ngkarte-kenhe arratye itelaremele Ikwere arratye mwerre anerle-anemele, kenhe nhenhe areye akenhe, arrpenhe areyeke imerneme, Ngkarte-akerte ayeye renhe-arle arratye anthurre aneme itne arerrirretyeke.”
35 Mas aqueles que aceitam a sabedoria de Deus mostram que ela é verdadeira.
36 Yanhe ikwerenge-ntyele, artwe Pharisee areye-ngentyele anyentele Jesus apayuthneke, “Unte apeke-arle apmere atyinhe-werne apetyetyeke ilerne merne apurtele arlkwetyeke.” Kele Jesus ikwerenge alhemele merne arlkwetyeke. Kele re-atherre rlkanye interle-anerremele merne arlkwerle-anerremele apmere ikwerenhele re.
36 Um fariseu convidou Jesus para jantar. Jesus foi até a casa dele e sentou-se para comer.
37 Kenhe apmere akngerre yanhele akenhe arelhe akurne aneme. Re aweke Jesus-elarle Pharisee ikwerenhe apmerele merne-arlke kere-arlke arlkwerlenge. Kenhe arelhele tyampite akweke antere mwerre-akerte-arle ineke, antere re akenhe mwerre akngerre anthurre-arle ntyeme-akerte.
37 Naquela cidade morava uma mulher de má fama. Ela soube que Jesus estava jantando na casa do fariseu. Então pegou um frasco feito de alabastro , cheio de perfume,
38 Kele imerte re apmere Pharisee-kenhe-werne alheke. Re warle ikwere irrpenhemele Jesus-nge arrekwele tnemele artneke. Re tnemele arrangkemele, alkngultye thelelheke Jesus-eke ingkeke-arleke. Kele re imerte ingke renhe-atherre alte arlpentye ikwerenhele ararrtye-ilemele arrwantyeke. Kele re imerte antere mwerre renhe Jesus ingke ikwerenhe atherreke-arleke theleke.
38 e ficou aos pés de Jesus, por trás. Ela chorava e as suas lágrimas molhavam os pés dele. Então ela os enxugou com os seus próprios cabelos. Ela beijava os pés de Jesus e derramava o perfume neles.
39 Nhenge artwe Pharisee yanhele renhe aremele yanhe renhe mpwarerlenge, re-arrpe anteme angkeke, “Jesus re apeke artwe angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre anthurre aneke, kenhe re renhe itelaremere arelhe nhenhe renhe anpeme-arle arratye akurne anthurre-arle!”
39 Quando o fariseu viu isso, pensou assim: “Se este homem fosse, de fato, um profeta , saberia quem é esta mulher que está tocando nele e a vida de pecado que ela leva.”
40 Kele Jesus Pharisee-ke angkeke, “Simon-aye, ayenge ngkwenge angketyeke ahentye-anemeyaye.”
40 Jesus então disse ao fariseu: — Fale, Mestre! — respondeu Simão.
41 Jesus ikwere angkeke, “Arrule anthurre artwe atherre anerle-anerretyarte. Kenhe artwe arrpenhe nhenhele-arle ikwerenhe mane akngerre renhe-atherrenhe antheke. Kenhe artwe nhenhele re mane akweke ware-arle arrpenhe renhe antheke, kenhe re akenhe mane akngerre-arle arrpenhe renhe-ante-arle antheke.
41 Jesus disse:
42 Ikwere iperrele, re-atherre mane ikwere-atherrenhe uyerreke-arlenge. Re-atherre iltyelaye irrerle-anerreke. Kenhe artwe re-atherre-arle renhe alhilerle-anerreke, renhe uyarne re-atherre anthirtnerreme re-atherre itirrerle-anerreke, ‘Nthakenhe-ame ilerne irrerle-anerreye?’ Kenhe artwe re akenhe ikwere-atherre ahele-irretyakenhe. Rarle mane yanhe ikwere alkngwirremele, ikwere-atherre angketyakenhe re-atherre mane renhe anthirtnerretyeke. Simon-aye, nthakenhe-ame unte itirreme? Angwenhe-ame artwe ikwere-arle ahentye anthurre anetyenhe?”
42 mas nenhum dos dois podia pagar ao homem que havia emprestado. Então ele perdoou a dívida de cada um. Qual deles vai estimá-lo mais?
43 Kenhe Simon re Jesus ikwere angkirtneke, “Artwe nhenge-arle mane akngerre-arle ineke re ikwere itirretyeke.”
43 — Eu acho que é aquele que foi mais perdoado! — respondeu Simão.
44 Kele imerte Jesus re arelhe renhe arirtnemele, Simon ikwere angkeke, “Unte-ame arelhe nhenhe tnerlenge areme? Nhenge ayenge apmere ngkwinhe-werne alhemele, unte ayenge kwatye anthetyakenhe-arle ayenge ingke atyinhe atherre alhewelhetyeke. Kenhe arelhe nhenhele ayenge ingke atyinhe atherre alkngultye ikwerenhele alheweke, kele akaperte alte ikwerenhele ararrtye-ilemele.
44 Então virou-se para a mulher e disse a Simão:
45 Nhenge ayenge apmere ngkwinheke irrpemele, unte atyenge akangketyakenhe-irreke, ayenge arrelyennge atherre arrwantyetyakenhe-irrekenge. Kenhe arelhe nhenhele akenhe ingke atyinhe atherre akwete anthurre-arle arrwantyeke.
45 Você não me beijou quando cheguei; ela, porém, não para de beijar os meus pés desde que entrei.
46 Nhenge ayenge apmere nhenhe-werne apetyemele, unte ayenge antere anthetyakenhenge akaperte alte atyinheke arrernetyeke inngerre atyinheke-arlke arrangkwe-arle. Kenhe arelhe nhenhele-ante ayenge ingke atherre antere mwerre ikwerenhele aperneke. Unte akenhe arrangkwe-arle.
46 Você não pôs azeite perfumado na minha cabeça , porém ela derramou perfume nos meus pés.
47 Kenhe tyerrtye arrpenheme itirreme itne mwerre akwele. Kenhe Ngkartele arne akurne areye itnekenhe urrpareke, kele itne-arle Ngkarte ikwere ahentye akweke ware anerrirretyartenge itnekenge iweke. Kenhe angwenhe apeke akurne aneme, arelhe nhenhe-arteke anerlenge, kenhe Ngkartele arne akurne areye ikwerenge-ntyele urrpareke, kenhe kele rarle Ngkarte ikwere ahentye-akwete-aneme. Kenhe the akenhe ngenhe ware ileme: Ngkarte re arne akurne itnenhene-arle arelhe nhenhenge-ntyele ingkirreke anthurre urrpareke. Kenhe re akenhe atyenge ahentye anthurre aneme.”
47 Eu afirmo a você, então, que o grande amor que ela mostrou prova que os seus muitos pecados já foram perdoados. Mas onde pouco é perdoado, pouco amor é mostrado.
48 Kele yanhe ikwerenge-ntyele Jesus arelheke angkeke, “Ngkartele arne akurne ingkirreke urrpareke unte-arle mpwaretyarteke, unte-arle Ikwerenge ipeltye-irretyeke awethe.”
48 Então Jesus disse à mulher:
49 Yanhe iperrenge tyerrtye itne apmere yanhele anerrirremele angkerreke, “Iwenhe ikwere-ame re angkeme? Ngkartele-ante ware arne akurne ingkirreke itnenhene urlkernemele iweke tyerrtye ingkirreke-ngentyele.”
49 Os que estavam sentados à mesa começaram a perguntar: — Que homem é esse que até perdoa pecados?
50 Kele imerte Jesus arelheke angkeke, “Kenhe Ngkarte re ngenhe akurne-ketyenge arntarnte-aremele ngenhe akayake-ilemele Re ngenhe atnyeneme unte-arle ayenge arratye itelarerlenge. Kele apmere-werne alpaye, awethe itirretyale awetheke!”
50 Mas Jesus disse à mulher:

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 7, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.