Lucas 6
Angkentye Mwerre (AER) vs NVT
1 Arlte Saturday-ele, arlte apurrke Jew areye-kenhele nhenge, Jesus, apententye akngerre areye-akerte merne ulpe mpwarentye akngerre-arle amangkeke-mpele alheke. Kele apententye akngerre ikwerenhe areye akenhe merne ulpe mpwarentye akngerre ntange areye akemele, itnenhene iltyele urlkernewarremele, arlkwerlte-aperlenge alherlte-apemele.
1 Num sábado, enquanto Jesus caminhava pelos campos de cereal, seus discípulos colheram espigas, removeram a casca com as mãos e comeram os grãos.
2 Kenhe Pharisee arrpenhemele itnenhe areke merne ulpe mpwarentye akngerre ntange areye inerlenge imerte itne Jesus-eke angkemele, “Aye, nhenhe araye! Arlte apurrkele apententye akngerre ngkwinhe areyele kwenhe merne ulpe mpwarentye akngerre ntange areye akemele arlkweme. Itne urrkapemele kwenhe angkentye anwerne-kenhe ultakeme. Kenhe angkentye anwerne-kenhe alakenhe-arle, arlte apurrkenge urrkapetyale anetyeke.”
2 Alguns fariseus lhes disseram: “Por que vocês desobedecem à lei colhendo cereal no sábado?”.
3 — ausente —
3 Jesus respondeu: “Vocês não leram nas Escrituras o que fez Davi quando ele e seus companheiros tiveram fome?
4 — ausente —
4 Ele entrou na casa de Deus, comeu os pães sagrados que só os sacerdotes tinham permissão de comer e os deu também a seus companheiros”.
5 “Yewe, arrantherre itelaretyakenhe-arle ayenge, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, alartetye atyeperre, the kwenhe iletyenhe nthakenhe-irretyeke arlte apurrkenge.” Alakenhe-arle Jesus angkeke Pharisee areyeke.
5 E acrescentou: “O Filho do Homem é senhor até mesmo do sábado”.
6 Arlte apurrke Jew areye-kenhe arrpenhele, Jesus awethe alheke tyatye itne-kenheke irrpemele itnenhe akaltyele-anthetyame. Apmere ikwerele re artwe iltye akwe-arratye tharre akurne-akerte renhe areke.
6 Em outro sábado, enquanto Jesus ensinava na sinagoga, estava ali um homem cuja mão direita era deformada.
7 Kenhe Pharisee areye-arlke, angkentye akngerreke akaltyele-anthenhe-anthenhe areye-arlke yanhe ikwerele tnerrirreke. Itne Jesus renhe arerrirretyame rarle artwe iltye tharre akurne-akerte renhe Arlte Apurrke nhenhele re apeke-arle mpwaremele angkwerre-iwetyenheke. Kenhe re apeke-arle artwe renhe angkwerre-iweme, kele imerte Jesus ikwere itne alakenhe rarle angkerrirretyenhenge, “Iwenhenge-arle-ame unte angkentye akngerre Moses-kenhe renhe-arle ultakeme?”
7 Os mestres da lei e os fariseus observavam Jesus atentamente. Se ele curasse aquele homem, eles o acusariam, pois era sábado.
8 Kenhe Jesus re akenhe itnenhene itelareke, ikwere-arle itne itirrewarreke. Kele re anteme artwe iltye tharre akurne-akerte ikwere angkeke, “Akemirre, nhenhe-werne apetyaye.” Kele artwe re akeme-irreke tnemele.
8 Jesus, porém, sabia o que planejavam e disse ao homem com a mão deformada: “Venha e fique aqui, diante de todos”, e o homem foi à frente.
9 Re anteme itnenhe apayuthneke, “Nthakenhe-ame angkentye Moses-kenhele ileme? Anwerne apekele tyerrtye arrpenhe areye alpe-eme-iletyeke, arrpenhe renhe itetheke mpwaretyeke arlte apurrkele apeke? Ithwenge apeke. Alakenhe apeke ileme, anwerne apekele tyerrtye arrpenhe rlkerte-ilemele itnenhe uyerrelhe-ilerlenge.”
9 Então Jesus lhes disse: “Tenho uma pergunta para vocês: O que a lei permite fazer no sábado? O bem ou o mal? Salvar uma vida ou destruí-la?”.
10 Kenhe Jesus-ele Pharisee itnenhene areye-arlke angkentye akngerre akaltyele-anthenhe-anthenhe areye-arlke areke. Kele re artweke iltye tharre-akerte angkeke, “Iltye ngkwinhe aternelhaye!” Kenhe artwe re iltye ikwerenhe aternelheke, kenhe iltye re akenhe mwerre-arle-irrerlenge.
10 Depois, olhando para cada um ao redor, disse ao homem: “Estenda a mão”. O homem estendeu a mão, e ela foi restaurada.
11 Nhenge Pharisee areyele-arlke angkentye Ngkarte-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe areyele-arlke Jesus arerrirreke artwe-inpe-arle mwerre-arle-irrekeke, itne ikwere ahele anthurre irrerirreke. Apurte-irrerirremele itne arretyelhetyelhe-ilerreke Jesus ikwere, “Nthakenhe-ame anwerne renhe ayakeme yanhe-arteke awethe mpwaretyale anetyeke?”
11 Com isso, os inimigos de Jesus ficaram furiosos e começaram a discutir o que fazer contra ele.
12 Kele yanhe ikwerenge-ntyele, Jesus apmere ikwerenge-ntyele imperle-alhemele arnpenheke apwerte-werne Ngkarteke angketyeke. Ingwartentyele ikwere angkeke.
12 Certo dia, pouco depois, Jesus subiu a um monte para orar e passou a noite orando a Deus.
13 Kenhe arlte ingweleme arrpenhele re tyerrtye itneke arlkeke apwerte akertneke ikwere-werne antyetyeke, renhe-arle apenterlte-apeme areyeke. Kele ikwere iperrele re artwe twelve pele akngakeke angkentye ikwere-akerte-arle ilerlte-apetyekeke.
13 Quando amanheceu, reuniu seus discípulos e escolheu doze para serem apóstolos. Estes são seus nomes:
14 Arritnye nhenhe itnekenhe: Simon arritnye Peter-arle arritnye arrpenhe ikwerenhe aneke, Andrew, nhenhe re atyeyikwe Peter-kenhe, James, John, Philip, Bartholomew,
14 Simão, a quem ele chamou Pedro, André, irmão de Pedro, Tiago, João, Filipe, Bartolomeu,
15 Matthew, Thomas, James alerikwe Alphaeus-kenhe, Simon atwentye akngerre re,
15 Mateus, Tomé, Tiago, filho de Alfeu, Simão, apelidado de zelote,
16 Judas alerikwe James-kenhe, ane Judas Iscariot. Urreke Judas nhenhe re alartetye Jew areye-kenhe areyeke iletye-alhetyenhe itne Jesus renhe arntirrkwewarrerlenge atwerrirretyeke.
16 Judas, filho de Tiago, Judas Iscariotes, que se tornou o traidor.
17 Kele yanhe ikwerenge-ntyele, Jesus re-arlke atyewe ikwerenhe areye-arlke apwerte yanhe-ngentyele atnarnpewarremele. Kele Jesus re aneke artwe-arlke, arelhe-arlke, ampe-arlke akngerrele-arlenge. Kenhe tyerrtye atningke apmere arrpenhe areye-ngentyele Jesus ikwere-werne apetyewarremele awerrirretyeke. Kenhe arrpenhe areye apmere Judea-ngentyele-arlke, Jerusalem-engentyele-arlke apetyewarreke. Arrpenhe areye apmere Tyre-ngentyele-arlke, Sidon-engentyele-arlke apetyewarreke akngerre areye, apmere nhenhe atherre-ngentyele areye kwatye alaye itere-ngentyele.
17 Quando Jesus e os discípulos desceram do monte, pararam numa região plana e ampla. Havia ali muitos de seus seguidores e uma grande multidão vinda de todas as partes da Judeia, de Jerusalém e de lugares distantes ao norte, como o litoral de Tiro e Sidom.
18 Kele tyerrtye ingkirreke itne ikwere-werne apetyewarremele awerrirretyeke akaltyele-antherlenge, re rlkerte itnenhene areye-arlke angkwerre-iwetyeke. Kenhe arrpenhe areye arrentye areye-arle itnekele-arlenge anerrirreme-akerte. Kenhe Jesus arrentye itneke arlkeke, “Arrentye ingkirreke anthurre-aye, tyerrtye yanhe areye-ngentyele alherlte-iwaye!” Kenhe itne mwerre-irrerirrerlenge.
18 Tinham vindo para ouvi-lo e para ser curados de suas enfermidades, e os que eram atormentados por espíritos impuros eram curados.
19 Arratye apelaye, ngangkere tyerrtye Jesus-kenhe-ngentyele arratemele rlkerte yanhe areye anerrirrerlenge-arle angkwerre-iweke. Kenhe itne ankerte-ankerte-iwerremele Jesus renhe anperrirretyeke.
19 Todos procuravam tocar em Jesus, pois dele saía poder, e ele curava a todos.
20 Kele Jesus-ele atyewe ikwerenhe areye aremele itneke angkeke,
20 Então Jesus se voltou para seus discípulos e disse: “Felizes são vocês, pobres, pois o reino de Deus lhes pertence.
21 Kenhe arrantherre apeke merne arlkwerrirretyeke atnyenetyakenhe, kele mwerre-arle.
21 Felizes são vocês que agora estão famintos, pois serão saciados. Felizes são vocês que agora choram, pois no devido tempo rirão.
22 Arrantherre atyewe areye, ayenge apenterlte-apemele, arrantherre Alere-kenhe alkere-arenye-arle ahelhe nhenhele akweke intekeke.
22 Felizes são vocês quando os odiarem e os excluírem, quando zombarem de vocês e os caluniarem como se fossem maus porque seguem o Filho do Homem.
23 Akangkentye anthurre anerrirraye akwetethe anthurre. Kenhe arrule anthurre re akenhe tyerrtye areye artwe angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre areyeke ahentye-kwenye-irrerirretyarte. Kenhe lyete akenhe arrantherre yanhe areye-arteke angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre.
23 Quando isso acontecer, alegrem-se e exultem, porque uma grande recompensa os espera no céu. E lembrem-se de que os antepassados deles trataram os profetas da mesma forma.
24 Kele yanhe ikwerenge-ntyele, Jesus arrpenhe areyeke angkeke tnerrirrerlenge-arle renhe awerrirremele, “Kenhe lyete rarle arrantherre arne ingkirrenyeke atnyenewarreme,
24 “Que aflição espera vocês, ricos, pois já receberam sua consolação!
25 Kenhe arrantherre akenhe merne akngerre arlkwerrirretyeke lyete.
25 Que aflição espera vocês que agora têm fartura, pois um terrível tempo de fome os espera! Que aflição espera vocês que agora riem, pois em breve seu riso se transformará em lamento e tristeza!
26 Kenhe lyete apele tyerrtye areye arrekantherre mwerre angkerrirreme.
26 Que aflição espera vocês que são elogiados por todos, pois os antepassados deles também elogiaram falsos profetas!”
27 Kenhe Jesus re akenhe itneke angkeke, “Lyete-arle ayenge nhenhe ikwere angketyenhe: Angwenhe re apeke arrekantherre ahentye-anetyakenhe, arrantherre akenhe itneke mwerre-arle anerrirrerlenge.
27 “Mas a vocês que me ouvem, eu digo: amem os seus inimigos, façam o bem a quem os odeia,
28 Kenhe angwenhe apeke arrekantherre angkentye akurne angkemele, iltemele apeke, arrekantherre apeke urrtyirremele-arlke ilerleke, kele akenhe Ngkarteke itneke-akerte angkaye, yanhe ikwerenge-ntyele Re itneke mwerre anetyenhenge.
28 abençoem quem os amaldiçoa, orem por quem os maltratam.
29 Kenhe angwenhele apeke ngenhe arrelyennge akwe-arratye atwerlenge, renhe impaye, atwirtnetyale. Kenhe kele anteye-arle, ngenhe arrelyennge akwangenye-ampinye atwerlenge aneye. Kenhe angwenhele apeke mantere ngkwinhe ngkwenge-ngentyele rakerlenge, renhe anthaye, mantere arrpenhe areye-arlke.
29 Se alguém lhe der um tapa numa face, ofereça também a outra. Se alguém exigir de você a roupa do corpo, deixe que leve também a capa.
30 Kenhe angwenhele apeke ngenhe arneke apayuthnerlenge, renhe anthaye. Ikwere-ketye ayene-iletyale, renhe ware anthaye. Renhe apayuthnetyale arne renhe re, re anteme anthintye-alpetyeke, arrangkwe-arle.
30 Dê a quem pedir e, quando tomarem suas coisas, não tente recuperá-las.
31 “Arrpenheme apeke ngkwenge mwerre anetyakenhe, kele anteye-arle. Kenhe unte rarle arrekwele itneke mwerre anaye.
31 Façam aos outros o que vocês desejam que eles lhes façam.
32 — ausente —
32 “Se vocês amam apenas aqueles que os amam, que mérito têm? Até os pecadores amam quem os ama.
33 — ausente —
33 E, se fazem o bem apenas aos que fazem o bem a vocês, que mérito têm? Até os pecadores agem desse modo.
34 “Kenhe tyerrtye akurne-arle anerrirrepirremeke, itne arrpenhe areyeke mane antherrirrepirreme. Itne-arle itelarerrirremele itnenhene-arle itne anthirtnewarretyenhe. Kenhe arrpenhe areye apeke mane itnenhene-arle atnyenewarreme anthirtnewarretyakenhele, kenhe akurne itne itnenhene mane awethe anthirtnewarretyeke, arrangkwe anteme. Kenhe arrantherre-arle akurne itne-arteke anerrirretyale! Kenhe arrpenhe areyeke mane antherrirraye. Itne apeke ithwenge itnenhene anthirtnewarreme, arrangkwe apeke. Itneke apeke atnyenewarreme, kele rarle. Kele kenhe mane yanhe areye akwenpele-arle antherrirre. Kenhe Ngkarte Re akenhe arrekantherre kele rarle akangketyenhenge mwerre-arle.
34 E, se emprestam dinheiro apenas aos que podem devolver, que mérito têm? Até os pecadores emprestam a outros pecadores, na expectativa de receber tudo de volta.
35 Kenhe Ngkarte akangkentye-arle aneme tyerrtye areye mwerre-arle anerrirremeke akurne-arle anerrirremeke-arlke. Kenhe Ngkartele arne mwerre areye antheke mwerre itnenhene-ante, kenhe itne akangkewarrerlenge Ngkarteke. Kenhe Re akenhe arne areye antheke tyerrtye akurne itnenhene, kenhe itne ikwere akangkewarretyeke arrangkwe-arle. Kenhe Ngkarte itneke ingkirrenyeke anthurre akangkemele akwete aneme. Kenhe ikwere iperre-ngentyele arrantherre ingkirreke anyente aneme anetyeke, kenhe arrantherre rarle itneke-akerte mwerre-arle anetyeke-arle itne apeke-arle arrekantherre ahentye-kwenye anerrirremeke, kenhe mwerre-arle anerrirrerlenge itneke-akerte. Kenhe kele mane renhe itnenhene anthaye itne mane renhe anthintye-alpetyeke arrangkwe-arle. Kenhe arrantherre apeke tyerrtye yanhe areyeke alakenhe re ahentye-anerrirreme, kenhe Ngkarte Akertnenye-arenyele arrenhantherrenhe ampe Ikwerenhe areye-arle atniwetyenhe. Rarle arne mwerre akngerre areye arrekantherre atnyeneme.
35 “Portanto, amem os seus inimigos, façam-lhes o bem e emprestem a eles sem esperar nada de volta. Então a recompensa que receberão do céu será grande e estarão agindo, de fato, como filhos do Altíssimo, pois ele é bondoso até mesmo com os ingratos e perversos.
36 Arratye apelaye, arrpenhe itnenhene areye-arlke mwantye-mwantye-ilemele Ngkarte anwerne-kenhele-arteke, arrpenhe itneke mwerre anerrirraye Rarle aneme-arteke.”
36 Sejam misericordiosos, assim como seu Pai é misericordioso.”
37 Kele Jesus itneke angkeke, “Kenhe arrantherre apeke arrpenhe areye ilperneme, Ngkartele anteme arrenhantherrenhe ilpernerlenge. Nhenhe-tetye mpwarewarraye! Kele alkngwirrewarraye akurne itne-arle mpwarewarremeke, kele imerte Ngkarte alkngwirretyenhe akurne arrantherre-arle mpwarewarremeke.
37 “Não julguem e não serão julgados. Não condenem e não serão condenados. Perdoem e serão perdoados.
38 Kenhe arrantherre apeke arrpenhe itnenhene akweke ware antherrirreme, kenhe Ngkartele arrenhantherrenhe akweke ware anthetyenhenge. Kenhe arrantherre apeke arrpenhe itnenhene arunthe anthurre antherrirreme, kenhe Ngkartele arrenhantherrenhe arunthe anthurre anthetyenhenge. Alakenhe anthurre rarle anetyenhe lyete, arrantherre arrpenhe areye itneke akangkewarretyeke, itnenhene arne areye antherrirremele, kenhe Ngkarte arrekantherre-arle akangkemele arne areye anthetyenhe, ingkirrenyeke anthurre renhe arrekantherre.”
38 Deem e receberão. Sua dádiva lhes retornará em boa medida, compactada, sacudida para caber mais, transbordante e derramada sobre vocês. O padrão de medida que adotarem será usado para medi-los”.
39 Kenhe yanhe ikwerenge-ntyele, Jesus-ele ayeye artwe pwenge ikwere-akerte ileke, itne akaltye-irretyeke Ngkarte-kenhe iwerreke. “Nhenge pwenge arrpenhele pwenge arrpenhe arntwirrkerle-apeme ratherre imerte alhemele iperte akngerreke atnyerle-anerremele.
39 Jesus deu ainda a seguinte ilustração: “É possível um cego guiar outro cego? Não cairão os dois num buraco?
40 Kenhe kele awethe, ampe urreye akaltye-irretyakenhe anyikwe re-arteke. Kenhe akngeyele apeke alerikwe renhe ingkirreke anthurre akaltyele-antherlenge, kenhe re anteme ingkirreke ikwere akaltye-irrerlenge anyikwe re-arteke.”
40 Os discípulos não são maiores que seu mestre. Mas o aluno bem instruído será como o mestre.
41 — ausente —
41 “Por que você se preocupa com o cisco no olho de seu amigo enquanto há um tronco em seu próprio olho?
42 — ausente —
42 Como pode dizer: ‘Amigo, deixe-me ajudá-lo a tirar o cisco de seu olho’, se não consegue ver o tronco em seu próprio olho? Hipócrita! Primeiro, livre-se do tronco em seu olho; então você verá o suficiente para tirar o cisco do olho de seu amigo.”
43 Jesus-ele itneke ayeye arrpenhe ileke, “Kenhe arne mwerre lterrke alakenhenge-ntyele merne mwerre-arle arrateme. Kenhe arne akurne alakenhenge-ntyele merne akurne-arle arrateme. Kenhe unte apeke arrpenhe itneke akwetethe anyurre-irremele angkeme, kele unte arne akurne yanhe areye-arteke-arle aneme.
43 “Uma árvore boa não produz frutos ruins, e uma árvore ruim não produz frutos bons.
44 Kenhe tyerrtye itne arne arrpe-anenhe itneke-ngentyele merne ntange areye itnekenhe ahawethe anthurre itne arerrirreme. Kenhe arrantherre merne utyerrke itnenhene ilpeyenge-ntyele inetyeke arrangkwe. Kenhe unte merne ahakeye itnenhene arne aywerte-ngentyele inetyeke arrangkwe.
44 Uma árvore é identificada por seus frutos. Ninguém colhe figos de espinheiros, nem uvas de arbustos espinhosos.
45 Kenhe tyerrtye iwenhe apeke-arle re akurrkngele itelaremele kenhe re akenhe kele angketyeke-arle. Kenhe tyerrtye mwerrantye itirrentye akngerre-arle angkentye mwerre akngetyeke. Tyerrtye mwerrantye angkeme rarle itirrentye mwerre-akerte, arne akurnele merne akurne lyapelhe-ileme-arteke, tyerrtye akurnentye angkeme rarle itirrentye akurne-akerte-arle.”
45 A pessoa boa tira coisas boas do tesouro de um coração bom, e a pessoa má tira coisas más do tesouro de um coração mau. Pois a boca fala do que o coração está cheio.”
46 Jesus-ele itnenhene apayuthneke, “Kenhe arrantherre arrpenhe areyele ayeye atyinhe awerrirreme. Kele arrantherre ayenge awerrirrerlenge, yanhe-ngentyele akenhe arrantherre akurne akwete-arle anerlte-aneme. Nthakenhe anteme arrantherre angkeme ayenge arrekantherrenhe Alartetye aneme?
46 “Por que vocês me chamam ‘Senhor! Senhor!’, se não fazem o que eu digo?
47 Angwenhe apeke atyenge-werne apetyemele, ayeye atyinheke akangkwe-irremele, re apeke Ngkarte Ikwere arratye mwerre anemele, kele tyerrtye re mwerre rarle aneme. Re atyengenge akwete anthurre anetyenhele.
47 Eu lhes mostrarei como é aquele que vem a mim, ouve as minhas palavras e as pratica.
48 Tyerrtye angwenhe apeke alakenhe akaltye anthurre-arle aneme-arteke, re apmere ikwerenhe ahelhe lterrkeke arteke, apmere yanhe re lterrke akwete tnerle-anetyeke. Kenhe urreke rarle, kwatye akngerre urnteme-arle iperre, urewe akngerre apetyetyenhe apmere renhe ultaketyeke artwe rarle arteke renhe. Kenhe kwatye urewe akngerrele apmere renhe arrkernemele ankerte-iwetyeke kenhe apmere re tnerle-anerlenge akwete, lterrke anthurre.
48 Ele é como a pessoa que está construindo uma casa e que cava fundo e coloca os alicerces em rocha firme. Quando a água das enchentes sobe e bate contra essa casa, ela permanece firme, pois foi bem construída.
49 Kenhe the lyete arrekantherre ayeye arrpenhe ileme artwe arrpenhe ikwere-akerte, rarle apmere arrpenhe arteke-akerte. Rarle ahelhe lterrkeke artetyakenhe. Kenhe rarle apmere renhe arteke lhere itere itweke. Kenhe urreke rarle, kwatye akngerre urnteme-arle iperre kwatye urewe akngerre apetyetyenhe apmere renhe ultaketyeke artwe rarle arteke renhe. Iparrpe anthurre kwatyele apmere yanhe renhe akethe-iletyenhe. Kenhe arrantherre apeke atyengenge untyemurle-irrerirremele, angkentye atyinhe areyeke akangkwe-irretyakenhe, kenhe kele arrantherre artwe re-arteke apmere ikwerenhe lhere itereke-arle arteke-arteke. Arrantherre akwete-ante itethe anerrirretyakenhe-arle.”
49 Mas quem ouve e não obedece é como a pessoa que constrói uma casa sobre o chão, sem alicerces. Quando a água bater nessa casa, ela cairá, deixando uma pilha de ruínas”.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 6, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.