Lucas 4
Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH
1 John-ele Jesus renhe-arle kwatyele ulkerneke-iperre, Jesus re anteme lhere Jordan-engentyele-arlke arnpenheke, kenhe Utnenge Akngerre lterrkele ikwere irrpeke ahurratye-werne renhe akngeke,
1 Jesus, cheio do Espírito Santo, voltou do rio Jordão e foi levado pelo Espírito ao deserto.
2 apmere ikwere-werne nhenge tyerrtye-arlke anetyakenhe-werne, arrentye Satan-ele renhe uternetyenhenge. Re akenhe merne-arlke arlkwetyakenhe arrule aneke arlte 40-eke-atwetye re angayakwe aneke.
2 Ali ele foi tentado pelo Diabo durante quarenta dias. Nesse tempo todo ele não comeu nada e depois sentiu fome.
3 Kele arrentye Jesus-werne apetyemele renhe arrkernetyeke. Re ikwere angkeke, “Unte-ame angayakwe? Unte apeke-arle Alere Ngkarte-kenhe, apwerte nhenhe areye akngarte-iwaye merne irretyeke.”
3 Então o Diabo lhe disse: — Se você é o Filho de Deus, mande que esta pedra vire pão.
4 Kenhe Jesus re akenhe angkirtneke, “Arrangkwe! Intelhe-ilentye Ngkarte-kenhe angkeme alakenhe mpwaretyale, kenhe nhenhe re alakenhe ileme, ‘Tyerrtye areye itethe akwete anetyakenhe merne-ante ware arlkwemele, itne itethe akwete aneme angkentye Ngkarte-kenhe awemele.’” Deuteronomy 8:3.
4 Jesus respondeu:
5 Kenhe awethe arrentye Satan-ele Jesus renhe akertne anthurre-werne akngeke. Yanhe-ngentyele anteme, re ikwere imerneke ahelhe ingkirreke anthurre, apmere arrpe-anenhe mwerre areye-akerte tyerrtye areye-arlke.
5 Aí o Diabo levou Jesus para o alto, mostrou-lhe num instante todos os reinos do mundo
6 Kele re anteme alakenhe ikwere angkeke, “Ngkarte Akertnenye-arenyele kele ayenge apmere ingkirreke nhenhe areye antheke, arne iwenhe apeke mwerre areye apmere itnekenhele. The arne nhenhe areye ingkirreke anthetyeke angwenhe areyeke apeke the akngakemele.
6 e disse: — Eu lhe darei todo este poder e toda esta riqueza, pois tudo isto me foi dado, e posso dar a quem eu quiser.
7 Unte apeke-arle atyenge kwene-irremele, atyenge utyernemele tnaketyeke, the ngenhe yanhe areye ingkirreke antheme.”
7 Isto tudo será seu se você se ajoelhar diante de mim e me adorar.
8 Kele Jesus ikwere angkirtneke, “Arrangkwe-arle! Intelhe-ilentye Ngkarte-kenhele ileme anteye,
8 Jesus respondeu:
9 Kele nhenhe ikwerenge-ntyele anteme arrentye Satan-ele Jesus apmere akngerre Jerusalem-werne akngeke imerte renhe ilemele tyatye akngerre Jew areye-kenhe akertnele tnetyeke. Re imerte renhe ileme uternemele-arteke, “Alere Ngkarte-kenhe akwele unte, tyatye akngerre nhenhe akertne-ngentyele ahelheke antewelhaye.
9 Depois o Diabo o levou a Jerusalém e o colocou na parte mais alta do Templo e disse: — Se você é o Filho de Deus, jogue-se daqui,
10 Intelhe-ilentye Ngkarte-kenhele alakenhe-arle ileme,
10 pois as Escrituras Sagradas afirmam: “Deus mandará que os seus anjos cuidem de você.
11 Unte apeke atnyerlenge itne ngenhe akertne-atheke arntwirrketyenhenge apwertele ingke ngenhe atweme-ketye.’” Psalm 91:11.
11 Eles vão segurá-lo com as suas mãos, para que nem mesmo os seus pés sejam feridos nas pedras.”
12 Jesus angkirtneke, “Arrangkwe-arle! The yanhe mpwaretyeke! Intelhe-ilentye Ngkarte-kenhele nhenhe alakenhe iletyakenhe, kenhe nhenhe re alakenhe ileme,
12 Então Jesus respondeu:
13 Kenhe Jesus re akenhe ikwere awelhetyakenhe, re Ngkartenge utepe untyeme-irretyakenhele. Arrentye re anteme renhe imperle-alheke, arlte arrpenheke urreke akarelhetyeke.
13 Quando o Diabo acabou de tentar Jesus de todas as maneiras, foi embora por algum tempo.
14 — ausente —
14 Jesus voltou para a região da Galileia, e o poder do Espírito Santo estava com ele. As notícias a respeito dele se espalhavam por toda aquela região.
15 — ausente —
15 Ele ensinava nas sinagogas e era elogiado por todos.
16 Saturday arrpe-anenhele Jesus re tyatye akweke Jew areye-kenhe-werne alhetyarte. Kenhe Saturday arrpenhe anyentele re akenhe apmere akngerre Nazareth ikwere-werne anteme-arle alhemele, apmere yanhe ikwerele rarle amangkeke. Re tyatye-werne alhemele yanhe ikwerele itnekenge aneke. Kele re tnemele anteme angkentye Ngkarte-kenhe Payepule-ntyele read-eme-iletyeke.
16 Jesus foi para a cidade de Nazaré, onde havia crescido. No sábado, conforme o seu costume, foi até a sinagoga . Ali ele se levantou para ler as Escrituras Sagradas ,
17 Kenhe alartetye Temple Jew areye-kenhe yanhe ikwere-arenye areyele renhe pipe arlpentye antheke artwe nhenge angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre Isaiah-elarle arrule anthurre intelhe-ilekeke. Pipe yanhe renhe-arle antyame-arteke-arle imartiweke. Kele Jesus-ele pipe renhe alparre-ilemele angkentye nhenhe areye aremele tyerrtye itneke rarle angkemele ileke,
17 e lhe deram o livro do profeta Isaías. Ele abriu o livro e encontrou o lugar onde está escrito assim:
18 — ausente —
18 “O Senhor me deu o seu Espírito.
19 — ausente —
19 e anunciar que chegou o tempo
20 Ikwerenge-ntyele Jesus-ele pipe arlpentye ikwere imartiwemele akaltyele-anthenhe-anthenhe arrpenhe anthirtnemele re arrernelheke. Ingkirreke anthurrele renhe arerrirretyame.
20 Jesus fechou o livro, entregou-o para o ajudante da sinagoga e sentou-se. Todas as pessoas ali presentes olhavam para Jesus sem desviar os olhos.
21 Kenhe re akenhe itneke angkeke, “Arrantherre ayenge awerrirrerne lyete the ilerlenge angkentye nhenge yanhe areye Isaiah-elarle arrule intelhe-ileke. Kele lyete-arle angkentye yanhe atyenge arratye anthurre irreme.”
21 Então ele começou a falar. Ele disse:
22 Kenhe ikwerenge-ntyele itne ingkirreke Jesus ikwere akangkewarreke. Rarle angkentye mwerre akngerre areye angkekenge-ntyele itneke. Itne akenhe apatewarrerlenge angkerremele, “Angwenhe-arle-ame re? Re akenhe akwele alere Joseph-kenhe-arle!”
22 Todos começaram a elogiar Jesus, admirados com a sua maneira agradável e simpática de falar, e diziam: — Ele não é o filho de José?
23 Kele Jesus re itneke angkeke, “Arrantherre-arle itirrewarreke ayenge akwele ngangkere anerlenge. Kenhe the akenhe arrenhantherrenhe itelareke, arrantherre-arle atyenge angkerrirretyenhe ayenge-arrpe mwerre mpwarelhetyeke. Kenhe awethe apeke arrantherre ayenge apayuthnerrirretyenhe tyerrtye rlkerte areye apmere nhenhe Nazareth-eke angkwerre-iwetyeke arrpenhe itnenhene-arteke tharle apmere Capernaum-ele angkwerre-iweke-arteke. Kenhe kele alakenhe renhe-arle the mpwareke-ngentyele-arle, arrantherre apeke ayenge arratye itelarerrirremere.
23 Então Jesus disse:
24 Kenhe arratye rarle, Joseph-ele ayenge amangkelhe-ileke. Kenhe lyete-arle the arrekantherre ayeye arratye nhenhe iletyeke ahentye-aneme. Tyerrtye apmere arrpenhe-arenye areyele-arle akwetethe tnakewarreme tyerrtye angkentye Ngkarte-kenhe ilentye akngerre. Kele apmere ikwerenhe-arenye areyele-arlke akenhe ikwere akangkwe-irretye-kwenye-arle renhe tnakewarretyakenhe re angkerlenge itne renhe awetyakenhe-arle aneme.
24 E continuou:
25 “Ye, arrantherre-ame ayenge awerne arrekantherre angkerlenge? The arrekantherre ayeye akweke iletyeke ahentye-aneme Elijah ikwere-akerte re ilentye akngerre Ngkarte-kenhe arrule anthurre-arle anetyarteke apmere Israel ikwerele. Ikwerele ureke Ngkarte Re kwatye yernetyakenhe year urrpetyeke-atwetye aneke, apmere yanhe ikwerele merneke arrangkwe anthurre aneke, tyerrtye ingkirrenyeke angayakwe anthurre anerrirreke. Kenhe arelhe warlekwerte arunthe areye apmere Israel-eke-artweye areye anerrirreke.
25 Eu digo a vocês que, de fato, havia muitas viúvas em Israel no tempo do profeta Elias, quando não choveu durante três anos e meio, e houve uma grande fome em toda aquela terra.
26 Kenhe Ngkartele Elijah renhe arelhe warlekwerte yanhe areye-werne yernetyakenhe, arrangkwe-arle. Kenhe Re akenhe renhe arelhe warlekwerte anyente-werne yerneke apmere Zarephath-ele aneke-arle-werne apmere akngerre Sidon ikwerele. Arelhe yanhe re Israel-eke-artweye anetyakenhe-arle.
26 Porém Deus não enviou Elias a nenhuma das viúvas que viviam em Israel, mas somente a uma viúva que morava em Sarepta, perto de Sidom.
27 “Kenhe the akenhe arrekantherre ayeye akweke arrpenhe awethe iletyeke artwe angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre Elisha ikwere-akerte arrule anthurre-arle anekeke apmere nhenhe Israel-ele. Kenhe nhenhe ikwerele ureke, tyerrtye rlkerte arunthe areye anerrirretyarte utyene-akerte-arlke areye anerrirretyarte. Kenhe Elisha-le ikwerenhe areye angkwerre-iwetyakenhe, arrangkwe-arle. Kenhe re akenhe Naaman-ante ware renhe-arle angkwerre-iweke apmere arrpenhe Syria-arenye ante-arle, kenhe re Israel-eke-artweye anetyakenhe, re apmere arrpenhe-arenye.”
27 Havia também muitos leprosos em Israel no tempo do profeta Eliseu, mas nenhum deles foi curado. Só Naamã, o sírio, foi curado.
28 Nhenge Jew areyele awerrirrerlenge angkentye Jesus-ele itneke ileke, itne ikwere ahele-irrerirreke.
28 Quando ouviram isso, todos os que estavam na sinagoga ficaram com muita raiva.
29 Kele itne tnerrirremele renhe arntirrkwewarremele apmere yanhe-ngentyele renhe akngerlte-iweke apwerte itwe-werne-arle. Itne anteme renhe apwerte akertne-werne akngerlte-iweke, itne ahentye-anerrirremele renhe apwerte akertne-ngentyele ankerte-iwerrirremele renhe atwerrirretyenhenge.
29 Então se levantaram, arrastaram Jesus para fora da cidade e o levaram até o alto do monte onde a cidade estava construída, para o jogar dali abaixo.
30 Kenhe Jesus re akenhe itneke-ngentyele anpere ware alheke.
30 Mas ele passou pelo meio da multidão e foi embora.
31 Ikwere-iperre Jesus apmere Nazareth-engentyele alheke apmere Capernaum-eke irrpenheke, apmere akngerre Galilee ampinye ikwere. Kenhe Arlte Apurrke Saturday-ele re apmere ikwere-werne alhemele nthenhele-arle itne angkerretyarte itnenhe akwetethenhele akaltyele-anthetyeke Ngkarte Ikwere-akerte.
31 Então Jesus foi para Cafarnaum, uma cidade da região da Galileia. Ali ele ensinava o povo nos sábados.
32 Renhe angkerlenge awemele itne akngerre anthurre atnulkeke rarle nhenge akngerre anthurre itelarentye angkerlenge.
32 Eles estavam muito admirados com a sua maneira de ensinar, pois Jesus falava com autoridade.
33 Kenhe Jesus-ele apmere yanhe ikwerele akaltyele-anthemele akwete kenhe artwe anyente arrentye-arle ikwerele-arlenge aneme-akerte re ikwere-werne apetyeke. Arrentye Jesus-eke arnterre arlkeke,
33 Havia um homem na sinagoga que estava dominado por um demônio. O homem gritou:
34 “Jesus Nazareth-arenye-aye, anwernenhe impemele alhaye. Unte-ame anwernenhe irrerlknge atwetyeke apetyeke? The ngenhe itelareme. Unte apele Artwe Mwerre Akngerre Ngkartele-arle yernekeke!”
34 — Ei, Jesus de Nazaré! O que você quer de nós? Você veio para nos destruir? Sei muito bem quem é você: é o Santo que Deus enviou!
35 Kenhe Jesus-ele akenhe arrentye renhe ileke, “Awethe angketyalaye! Nterte-irraye! Artwe nhenhenge-ntyele arratintyaye!” Kenhe arrentye re akenhe artwe renhe ahelhe-werne ankerte-iwemele. Kele yanhe-ngentyele arrentye re artwe ikwerenge-ntyele arratemele impemele alheke. Kele artwe re mwerre anteme aneke.
35 Então Jesus ordenou ao demônio: Em frente de todos, o demônio atirou o homem no chão e saiu dele sem lhe causar nenhum ferimento.
36 Kenhe tyerrtye areye akenhe apatewarreke anthurre angkerremele imerte, “Nthakenhe-ame re angkeme? Iwenhenge-arle-ame, re untherle-apemele angkentye arrpenhe ngangkerele ilerle-apeme? Nhenge re angkemele, arrentye areyele angkentye anyente-ante awemele impetyeke.”
36 Todos ficaram espantados e diziam uns para os outros: — Que tipo de palavras são essas? Este homem, com autoridade e poder, expulsa os espíritos maus, e eles vão embora.
37 Kenhe yanhe ikwerenge-ntyele itne ayeye Jesus-akerte antekelhe-iletyame.
37 E as notícias a respeito de Jesus se espalharam por toda aquela região.
38 Ikwere iperre-ngentyele, Jesus re apmere yanhe-ngentyele imperle-alhemele apmere Simon-kenhe-werne alheke. Mwerikwe Simon-kenhe rlkerte anthurre apmere kwenele intekenge, amperlenge anthurre re awelheke. Kenhe tyerrtye yanhe areyele ikwerele-arlenge anerrirremele renhe apayuthnerrirreke rlkerte renhe angkwerre-iwetyeke.
38 Jesus saiu da sinagoga e foi até a casa de Simão. A sogra de Simão estava doente, com febre alta; e contaram isso a Jesus.
39 Kele Jesus re rlkerte ikwere-werne itweke-irremele ikwere itwele tnemele rlkerte renhe ilemele, “Arelhe nhenhe imperle-alhemele arratintyaye!” Kele iparrpe anthurre rlkerte imperle-alhemele arratintyeke, arelhe re akenhe mwerre-arle-irrerlenge. Re akeme-irremele merne-arlke iteke kele Jesus-arlke anthemele arrpenhe areye-arlke.
39 Aí ele foi, parou ao lado da cama dela e deu uma ordem à febre. A febre saiu da mulher, e, no mesmo instante, ela se levantou e começou a cuidar deles.
40 Kele alernnge irrpeke-arle tyerrtye arrpenhe areyele apmere yanhe ikwere areye-ngentyele rlkerte itnekenhe areye Jesus-werne akngetyewarreke itnenhene angkwerre-iwetyeke. Itne rlkerte arrpenheke-arrpenhe areye-akerte anerrirreke kenhe arrpenhe areye-arle arrentye-arle itnekele-arlenge anerrirreme-akerte. Kenhe Jesus re itnenhene iltyele anpemele anyenteke-anyente re itnenhene ingkirreke angkwerre-iweke.
40 Depois de anoitecer , todos os que tinham amigos enfermos, com várias doenças, os levaram a Jesus. Ele pôs as suas mãos sobre cada um deles e os curou.
41 Kenhe arrentye areye akenhe tyerrtye areye-ngentyele arratintyeke. Nhenge arrentye areye tyerrtye areye-ngentyele arratintyemele, itne arlkemele Jesus ikwere angkerrirretyenhenge, “Unte Alere Ngkarte-kenhe-arle!” Itne itelarerrirreke renhe-arle, renhe anthurre Ngkartele-arle akngakemele ahelhe nhenhe-werne yerneke. Kenhe Jesus re akenhe itnenhene ileke ikwere-akerte nterte-irrerirretyeke, arrpenhe areyeke iletyale.
41 Os demônios saíram de muitas pessoas, gritando: — Você é o Filho de Deus! Eles sabiam que Jesus era o
42 Kenhe arlte ingweleme arrpenhele, alernnge arratintyerlenge, Jesus re apmere renhe impemele alheke tyerrtye areye-ketye. Kenhe tyerrtye areyele arrpenhe rlkerte areye-arle ikwere-werne akngetyewarrekeke ikwere apale untherrirremele, renhe aretyete-alheke apayuthnerrirreke apmere itnekenhe-werne alpemele anetyeke.
42 Quando amanheceu, Jesus saiu da cidade e foi para um lugar deserto. Mas a multidão começou a procurá-lo, e, quando o encontraram, eles não queriam deixá-lo ir embora.
43 Kenhe Jesus re itneke angkirtneke, “Arrangkwe, arrantherre arrekantherre-arrpe ware itirrewarreme, kenhe Ngkartele ayenge nhenhe-werne yerneke tyerrtye ingkirreke itneke Ayeye Mwerre Ikwere-akerte iletyeke. The itneke iletyeke Ngkarte-arle alartetye ingkirrekeke apmere arrpe-anenheke. Alakenhe ikwerenge anteme ayenge-arle apmere nhenhele arrekantherrenge anetyakenhe, ayenge-arle apmere arrpenhe-werne-arle alhetyeke. Kele ayenge alheme.”
43 Mas Jesus disse:
44 Ikwere-iperrele, Jesus re apmere arrpenhe areye-werne alheke Judea ikwerele-arlke unthemele tyatye arrpe-anenhe Jew areye-kenhe areye-werne nthenhele-arle itne angkerretyarte akwetethenhe areyele-arlke unthemele. Re itneke Ayeye Mwerre Ngkarte Ikwere-akerte iletyarte.
44 E ele anunciava a mensagem nas sinagogas de todo o país.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 4, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.