Lucas 20
Angkentye Mwerre (AER) vs NVT
1 Arlte arrpenhele, Jesus temple Jew-kenhele aneke tyerrtye itnenhene akaltyele-anthemele Ayeye Mwerre Ngkarte Ikwerenge-ntyele. Kenhe kwertengerle tyeperre tyatye-arenye areyele-arlke, akaltyele-anthenhe-anthenhe areyele-arlke, apmereke-artweye areyele-arlke, artwe ampwe arrpenhe areyele-arlke, itne yanhe ikwere renhe arerrirreke apayuthnerrirremele renhe,
1 Certo dia, quando Jesus ensinava o povo e anunciava as boas-novas no templo, os principais sacerdotes, os mestres da lei e os líderes do povo se aproximaram dele
2 “Angwenhele alartetye anthurrele-arle ngenhe ileke mane-akerte artwe alartetye nhenge ingkirreke aywepetyeke tyatye nhenhenge-ntyele. Anwerneke ilaye?”
2 e perguntaram: “Com que autoridade você faz essas coisas? Quem lhe deu esse direito?”.
3 Kenhe Jesus re akenhe itneke angkirtnerlenge, “Awerrirraye ayenge arrekantherre angkerlenge.
3 “Primeiro, deixe-me fazer uma pergunta”, respondeu ele.
4 Angwenhele apeke John kwatyeke akwernentye akngerre renhe ileke tyerrtye itnenhene kwatyeke akwernetyeke baptise-eme-iletyeke? Ngkartele apeke, artwe arrpenhele apeke? Atyenge ilerrirraye.”
4 “A autoridade de João para batizar vinha do céu ou era apenas humana?”
5 Kenhe itne Jesus renhe awerrirremele angkerlenge, itne angkerreke, “Anwerne ikwere angkerrirretyakenhe Ngkartele-arle renhe ileke, tyerrtye itnenhene kwatyeke akwernetyeke, rarle anwernenhe apayuthnetyenhe-ketye, ‘Iwenheke-ame arrantherre ikwere akangkwe-irretyakenhe?’
5 Eles discutiram a questão entre si: “Se dissermos que vinha do céu, ele perguntará por que não cremos em João.
6 Kenhe anwerne ikwere alakenhe angkerrirretyakenhe, ‘Artwe arrpenhele-arle renhe ileke-arle tyerrtye itnenhene kwatyeke akwernetyeke,’ arrpenhe itne apeke anwerneke ahele-irrerirretyenhe-ketye apwertele-inpe atwerrirretyeke itne-arle itirrewarrerlenge John-arle angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre-arle aneke. Kele nthakenhe-ame anwerne angkerrirreye?”
6 Mas, se dissermos que era apenas humana, seremos apedrejados pela multidão, pois todos estão convencidos de que João era profeta”.
7 Alakenhe ikwerenge anteme itne Jesus-eke angkirtnewarreke, “Anwerne akutne. Angwenhele-ame John ileke tyerrtye itnenhene kwatyeke akwernetyeke itnenhe baptise-eme-iletyeke?”
7 Por fim, responderam a Jesus que não sabiam.
8 Kenhe Jesus re akenhe itneke angkirtnerlenge, “Arrantherre ayenge tyernewarretyakenhe, kenhe the akenhe arrenhantherrenhe tyernirtnetyakenhe arrekantherre ilemele angwenhele-arle ayenge alartetye anetyeke arrerneke, arne nhenhe areye mpwaretyeke.”
8 E Jesus replicou: “Então eu também não direi com que autoridade faço essas coisas”.
9 Arlte arrpenhele, Jesus-ele ayeye akweke-arle nhenhe ileke itnenhene akaltyele-anthetyeke Ngkarte-kenhe iwerre-akerte: “Apmere arrpenhele, apmereke-artweye anyentele arne kripethe areye kele ngkerneke. Rarle ahelhe renhe akethe-iletyarte. Kele renhe akethe-ileke-arle-iperre re anteme arne kripethe areye ngkernemele. Urreke re apmere arrpenhe-werne alhetyenhenge, re kartene ikwerenhe artwe arrpenhe itnenhene antherle-alheke arntarnte-aretyeke. Kele imerte re apmere yanhe ikwerenge-ntyele impemele apmere arrpenhe ikwere-werne alheke urrekeke-ante anetyeke.
9 Em seguida, Jesus se voltou para o povo e contou a seguinte parábola: “Um homem plantou um vinhedo e o arrendou a alguns lavradores. Depois, partiu para um lugar distante, onde passou um longo tempo.
10 Kenhe urreke kripethe yanhe areye amangkemele mpenge-irrerlenge, artwe apmere yanheke-artweye re urrkapentye anyente ikwerenhe yanhe ikwere-werne yernirtneke. Alartetyele anteme urrkapentye renhe yerneke kripethe akngetye-alpetyeke akwele, akalkelhe-ilekenge ikwerenhe akwele. Kenhe urrkapentye akngerre arrpenhe areyele renhe arntwirrkewarremele atwerrirreke imerte yernirtnemele iltye-ante. Re anteme alpemele iletye-alpeke alartetye ikwerenheke, ‘Artwe nhakwe areyele ayenge atwerrirreke. Iwenhenge-arle-aye?’
10 Na época da colheita da uva, enviou um de seus servos para receber sua parte da produção. Os lavradores atacaram o servo, o espancaram e o mandaram de volta, de mãos vazias.
11 Kenhe artwe karteneke-artweyele awethe-arle artwe arrpenhe anteme yerneke. Kenhe nhenge warrkene yanhe areyele renhe arnarewarremele itneke-werne-atheke apetyerlenge renhe anteme arntirrkwewarremele anthurre atwerrirretyeke anteye, renhe merne-kwenye yernirtneke.
11 Então o dono da propriedade enviou outro servo, mas eles também o insultaram, o espancaram e o mandaram de volta, de mãos vazias.
12 Kenhe kartene yanheke-artweyele awethe-arle artwe arrpenhe renhe apmere ikwerenhe-werne yerneke. Kenhe warrkene areyele awethe-arle renhe anteme-arle arnarewarreke itneke-werne-atheke apetyerlenge renhe anteme-arle arntirrkwewarremele anthurre atwerrirremele renhe apmere-ngentyele aketheke iwerrirremele. Kenhe re akenhe yanhe ikwerenge-ntyele alpemele iletye-alpeke alartetye ikwerenheke, ‘Artwe nhakwe areyele ayenge atwerrirreke. Iwenhenge-arle-aye?’
12 Enviou ainda um terceiro, e eles o feriram e o expulsaram do vinhedo.
13 “Kele imerte, artwe kripethe ngkernentye akngerre yanheke-artweye re-arrpe angkeke, ‘Iwenhe-ame the mpwaretyenhe? Atyinhe anyente-arle, re impene anthurre atyenge the apeke renhe yernemere-artaye, itne apeke renhe awerrirretyenhenge atwerrirretyakenhele.’ Kele renhe yerneke.
13 “‘Que farei?’, disse o dono do vinhedo. ‘Já sei; enviarei meu filho amado. Certamente eles o respeitarão.’
14 “Kenhe urrkapentye akngerre areyele akenhe renhe arnarewarremele itneke-werne-atheke apetyerlenge, itne-arrpe angkerreke, ‘Yanhe araye, alere apmereke-artweye-kenhe nhenhe-werne apetyerlenge. Anwerne renhe irrerlknge atwerrirreye, kele anwerne imerte ahelhe nhenhe ikwerenge rakewarremele!’
14 “No entanto, quando os lavradores viram o filho, disseram uns aos outros: ‘Aí vem o herdeiro da propriedade. Vamos matá-lo e tomar posse desta terra!’.
15 Kele itne renhe arntirrkwewarremele tnyante atwerrirreke, renhe apmere merne ngkernentye akngerrenge-ntyele aketheke iwerrirremele.”
15 Então o arrastaram para fora do vinhedo e o mataram. “O que vocês acham que o dono do vinhedo fará com eles?”, perguntou Jesus.
16 Nhenge re apetyalpemele akurne anthurre yanhe areye irrerlknge atwetyenhe. Ikwere iperrele re warrkene arrpenhe itnenhene kripethe ngkernentye akngerre renhe anthetyenhe itne arntarnte-aretyeke.”
16 “Ele virá, matará os lavradores, e arrendará o vinhedo a outros.” “Que isso jamais aconteça!”, disseram os que o ouviam.
17 Kenhe Jesus re akenhe itnenhene aremele angkeke, “Mwantye itirrewarraye Payepule ikwerele atyenge-akerte-arle angkeme:
17 Jesus olhou para eles e perguntou: “Então o que significa esta passagem das Escrituras: ‘A pedra que os construtores rejeitaram se tornou a pedra angular’?
18 Tyerrtye apeke-arle apetyetyenhenge. Apwerte yanhele anteme renhe tyelpelhe-ileme atnyetyeke mpwaretyenhenge. Kele ngkwerne ingkirreke ikwerenhe ultake-arle-lheme. Kele apwerte re apeke tyerrtye arrpenheke-arleke-arle atnyeke iperre, imerte tyerrtye renhe ngkweltye-arle-ilemele.”
18 Quem tropeçar nessa pedra será despedaçado, e aquele sobre quem ela cair será reduzido a pó”.
19 Kenhe nhenge Pharisee akngerrepate areyele kwertengerle akngerrepate tyatye-arenye areyele awerrirremele angkentye-arle Jesus-ele ilekenge kripethe ngkernentye akngerreke-artweye ikwere-akerte, kenhe itne akenhe itelarerrirreke re itneke-akerte-arle angkeke. Kele imerte itne ikwere itirrewarremele nthakenhe renhe arntirrkwewarretyeke. Kenhe tyerrtye arrpenhe areye akenhe itne itirrewarreke Jesus-arle angkentye akngernentye akngerre Ngkarte-kenhe rarle. Alakenhe ikwerenge anteme alartetye yanhe areye atere-irrerirreke renhe imperrirremele arrpenhele itnenhene atweketye.
19 Os mestres da lei e os principais sacerdotes queriam prender Jesus ali mesmo, pois perceberam que eles eram os lavradores maus a que Jesus se referia. No entanto, tinham medo da reação do povo.
20 Arlte arrpenhele artwe Jew alartetye areyele Jew arrpenhe mwerre akwele yernewarreke Jesus-ele-arlenge apentewarretyeke renhe angkerlenge awerrirretyeke. Itne akarelherrirreme renhe awerrirretyeke ahentye-anemele re apeke apale angkemenge Ngkarte ikwere-akerte. Re apeke apale angkerlenge itne imerte renhe rakemele akngetyewarretyenhenge apmere Rome-arenye alartetye ikwere-werne court-eke rarle ikwere itirretyeke.
20 Esperando uma oportunidade, os líderes enviaram espiões que fingiam ser pessoas sinceras. Tentaram fazer Jesus dizer algo que pudesse ser relatado ao governador romano, de modo que ele fosse preso.
21 Itne Jesus ikwere-werne apetyewarreke-iperre ikwere alakenhe angkerrirremele, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye, anwerne itelareme unte tyerrtye ingkirrekeke akwetethe arratye angkentye akngerre. Unte alartetye areyeke-arlke akwenpe anthurre angkemele. Unte-arle angkentye arratye Ngkarte ikwere-akerte itneke ileme. Kele arratye mwerre rarle.
21 Disseram: “Mestre, sabemos que o senhor fala e ensina o que é certo, não se deixa influenciar por outros e ensina o caminho de Deus de acordo com a verdade.
22 Nthakenhe-ame unte itirreme? Kele mwerre-ame anwerne tax mane artwe alartetye Caesar anthetyeke? Nthakenhe-ame anwerne irreye?”
22 Então, diga-nos: É certo pagar impostos a César ou não?”.
23 Kele Jesus-ele itelareke itne-arle renhe ularele ware apayuthnetyeke aneke re imerte itneke alakenhe-arle angkemele,
23 Jesus percebeu a hipocrisia deles e disse:
24 “Atyenge-werne mane ngkweltye anyente akngetyaye, the renhe aretyeke.” Itne arratye akngetyemele renhe antheke. Mane ngkweltye areke-arle iperre, Jesus-ele itnenhe apayuthneke, “Inngerre angwenhe-kenhe-ame ngkweltye ikwerele aneme?”
24 “Mostrem-me uma moeda de prata. De quem são a imagem e o título nela gravados?”. “De César”, responderam.
25 Kenhe itne ikwere angkirtnerlenge, “Artwe nhenge Caeser.”
25 “Então deem a César o que pertence a César, e deem a Deus o que pertence a Deus”, disse ele.
26 Nhenge itne Jesus renhe awerrirremele angkerlenge itne apatewarremele nthakenhe-irretyeke itirrewarreke. Kenhe Jesus re akenhe arrwekele tyerrtye ingkirrekenge apale-arlke angketyakenhe aneke, alartetye itne-arle ikweretye ulyeye anetyeke arrangkwe-arle anerrirreke, angketye-arlke-akenhe.
26 Eles não conseguiam apanhá-lo em nada que ele dizia diante do povo. Em vez disso, admiraram-se de sua resposta e se calaram.
27 Tyerrtye arrpenheme Sadducee, itne Jesus-werne apetyewarreke. Nhenhe areye angkerrirretyarte Ngkartele-arle akwele tyerrtye ilweke-arle-ngentyele areye itethe-ilirtnetyeke arrangkwe.
27 Então vieram a Jesus alguns saduceus, líderes religiosos que afirmam não haver ressurreição dos mortos,
28 Itne Jesus apayuthnerrirreke, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye, arrule artwe Moses-ele pipe-ke intelhe-ileke anewenhenge angwenhe apeke ikwere-atherre-akerte. Kele imerte artwe anewikwe re apeke ampeke arrangkwe akwete-arle ilweke, kenhe atyeyikwe re anteme-arle warlekwerte renhe anewe akemele, anewenhenge atherre-arle ampe atnyenetyeke kikweke. Deuteronomy 25:5.
28 e perguntaram: “Mestre, Moisés nos deu uma lei segundo a qual se um homem morrer e deixar a esposa sem filhos, o irmão dele deve se casar com a viúva e ter um filho que dará continuidade ao nome do irmão.
29 “Kenhe lyete anwerne angkentye kenhenge-nhenge seven pele-akerte ngkwenge ileme. Kenhe artwe atyeyenhenge areye itne amangkemele akngerre-irrerirremele, meye anyentenge uthene akngeye anyentenge uthene itnekenhe. Kenhe kake akngerre akenhe anewe akemele ampeke arrangkwe akwete-arle ilweke.
29 Numa família havia sete irmãos. O mais velho se casou e morreu sem deixar filhos.
30 Kenhe atyeyikwe re anteme-arle arelhe warlekwerte renhe anewe akeke, kele imerte re anteme-arle ampeke arrangkwe ilwemele.
30 O segundo irmão se casou com a viúva, mas também morreu.
31 Kele anyenteke-anyentele atyeyikwe yanhe areyele arelhe warlekwerte yanhe renhe anewe akeke, kele imerte itne anyenteke-anyente anteme ilwerrirremele, ampeke arrangkwe akwete.
31 Então o terceiro irmão se casou com ela. O mesmo aconteceu aos sete irmãos, que morreram sem deixar filhos.
32 Kele ikwerenge-ntyele, arelhe yanhe re anteme-arle ilweke.
32 Por fim, a mulher também morreu.
33 Kenhe urreke re akenhe, Ngkartele itnenhene itethe-ilintye-alpetyenhe, kenhe anewe angwenhe-kenhe-arle-ame arelhe re anetyenhe? Anwerneke ilaye.”
33 Diga-nos, de quem ela será esposa na ressurreição? Afinal, os sete se casaram com ela”.
34 Kenhe Jesus re itneke angkirtnerlenge, “Lyete-ulkere ahelhe nhenhele, artwe areye-arlke arelhe areye-arlke itne anewe akerreme.
34 Jesus respondeu: “O casamento é para pessoas deste mundo.
35 — ausente —
35 Mas, na era futura, aqueles que forem considerados dignos de ser ressuscitados dos mortos não se casarão nem se darão em casamento,
36 — ausente —
36 e nunca mais morrerão. Nesse sentido, serão como os anjos. São filhos de Deus e filhos da ressurreição.
37 Kenhe arrantherre-ame itelareme angkentye Moses-kenhe Payepule-larle anemeke arrule anthurre-ngentyele nhenge Moses-elarle aremele alkngenthe arne-ngentyele arraterlenge? Arrantherre-ame angkentye nhenge itelarerrirreme nthenhele-arle Moses Ngkarte-akerte alakenhe angkerlenge, ‘Unte-arle Ngkarte Abraham-eke Jacob-eke Isaac-eke-arlke.’ Exodus 3:6.
37 “Agora, quanto a haver ressurreição dos mortos, o próprio Moisés provou isso quando escreveu a respeito do arbusto em chamas. Ele se referiu ao Senhor como ‘o Deus de Abraão, o Deus de Isaque e o Deus de Jacó’.
38 Itelaraye, ilweke-arle areyele akenhe Ngkarte utyernemele tnaketyakenhe-arle. Kenhe itethe areyele-ante ware Ngkarte utyernemele tnakewarreme akwete. Abraham, Isaac, Jacob itne ilweke arrule anthurrenge iperre, urreke Moses intetyenhenge, kenhe Ngkarte angkerlenge itne-arle renhe utyernemele tnakewarreme akwete-arle! Itne lyete itethe-arle aneme, ilweke-arle kwenye.”
38 Portanto, ele é o Deus dos vivos, e não dos mortos, pois para ele todos vivem”.
39 Kenhe nhenge angkentye akngerre akaltyele-anthenhe-anthenhe arrpenhemele Jesus awerrirremele alakenhe renhe angkerlenge ikwere angkerrirreke, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye, ayeye yanhe unte-arle ileke mwerre akngerre-arle!”
39 “Mestre, o senhor disse bem!”, comentaram alguns mestres da lei.
40 Kele imerte itne nterte anthurre irrerirreke anteme. Itne atere-irrerirreke renhe awethe apayuthneketye.
40 E ninguém mais teve coragem de lhe fazer perguntas.
41 Kenhe Jesus re angkentye yanhe ikwerele itneke angkeke, “Artwe nhenge Christ arritnye re, itelarentye akngerre Ngkarte-kenhe areye ikwere-akerte angkerrirreme, ‘Christ rarle akwele, artwe yanhe nhenge Ngkartele alhilekenge, David-eke-artweye-ngentyele aneme.’ Iwenhenge-ame itne alakenhe angkerrirreme?
41 Então Jesus lhes perguntou: “Por que se diz que o Cristo é filho de Davi?
42 — ausente —
42 Afinal, o próprio Davi escreveu no Livro de Salmos: ‘O Senhor disse ao meu Senhor, Sente-se no lugar de honra à minha direita
43 — ausente —
43 até que eu humilhe seus inimigos, e os ponha debaixo de seus pés’.
44 “Arrantherre apeke itelarerrirreme? David angkerlenge artwe nhenge Ngkartele-arle alhileke-arle, alartetye ikwerenhe aneme. Nthakenhe-arle-ame artwe re urreke-arle apetyetyenhe David-engentyele uthene anetyenhe? Rarle David-engentyele aneke-iperre, re ikwere alartetye ikwerenhe-arlke aneme. Artwe nhenge Ngkartele-arle alhileke David-enge awethe arntwarre ulkere-arle.”
44 Uma vez que Davi chamou o Cristo de ‘meu Senhor’, como ele pode ser filho de Davi?”.
45 Kenhe Jesus re yanhe itnekele-arlenge anemele akwete akenhe itne renhe awemele akwete. Kele imerte re atyewe ikwerenhe areyeke angkeke,
45 Então, enquanto as multidões o ouviam, Jesus se voltou para seus discípulos e disse:
46 “Arelhewarraye! Angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe areye angwaretyale! Itne mantere arlpentyeke irrpemele untherlte-aperlenge tnakelhemele, itnenhe akwele tyerrtye areyele aretyenhenge. Nhenge itne alhemele merne uthene kere uthene inetyeke, itne arnterre anthurre-arle akangkemele tyerrtye arrpenhe areye itneke akaperte kwene-irrerlenge itnenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe-arlke akerlenge. Kele itne imerte tyatye itne-kenheke apurte-irremele, apurtele apeke merne akngerre arlkwemele, itne chair impene anthurre areye-arle akngakeme, chair nhenge areye tyerrtye akngerre areyeke, tyerrtye areyele aretyenhenge itnenhe akwele tnaketyenhenge.
46 “Cuidado com os mestres da lei! Eles gostam de se exibir com vestes longas e de receber saudações respeitosas quando andam pelas praças. E como gostam de sentar-se nos lugares de honra nas sinagogas e à cabeceira da mesa nos banquetes!
47 Itne apmere warlekwerte-kenhe areyeke irrpeme arne areye itnekenhe anyelkngele inerlte-anemele. Kele imerte itne mwerre akwele tyatye-ke irrpemele Ngkarteke akwete anthurre angketyeke. Kele mwerre anetyakenhe-arle alakenhe, akurne-arle alakenhe! Ngkartele-arle itnenhe arerle-aneme alakenhe mpwarerlenge, kele re itneke arne akenge anthurre mpwaretyenhe!”
47 No entanto, tomam posse dos bens das viúvas de maneira desonesta e, depois, para dar a impressão de piedade, fazem longas orações em público. Por causa disso, serão duramente castigados”.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 20, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.