Lucas 20
Angkentye Mwerre (AER) vs BKJ
1 Arlte arrpenhele, Jesus temple Jew-kenhele aneke tyerrtye itnenhene akaltyele-anthemele Ayeye Mwerre Ngkarte Ikwerenge-ntyele. Kenhe kwertengerle tyeperre tyatye-arenye areyele-arlke, akaltyele-anthenhe-anthenhe areyele-arlke, apmereke-artweye areyele-arlke, artwe ampwe arrpenhe areyele-arlke, itne yanhe ikwere renhe arerrirreke apayuthnerrirremele renhe,
1 E aconteceu que, em um daqueles dias, enquanto ele ensinava o povo no templo, e pregava o evangelho, os principais sacerdotes e os escribas vieram a ele com os anciãos,
2 “Angwenhele alartetye anthurrele-arle ngenhe ileke mane-akerte artwe alartetye nhenge ingkirreke aywepetyeke tyatye nhenhenge-ntyele. Anwerneke ilaye?”
2 e falaram-lhe, dizendo: Dize-nos, com que autoridade fazes tu essas coisas? Ou quem é que te deu tal autoridade?
3 Kenhe Jesus re akenhe itneke angkirtnerlenge, “Awerrirraye ayenge arrekantherre angkerlenge.
3 E, respondendo ele, disse-lhes: Eu também vos perguntarei uma coisa, respondam-me:
4 Angwenhele apeke John kwatyeke akwernentye akngerre renhe ileke tyerrtye itnenhene kwatyeke akwernetyeke baptise-eme-iletyeke? Ngkartele apeke, artwe arrpenhele apeke? Atyenge ilerrirraye.”
4 O batismo de João, era do céu ou dos homens?
5 Kenhe itne Jesus renhe awerrirremele angkerlenge, itne angkerreke, “Anwerne ikwere angkerrirretyakenhe Ngkartele-arle renhe ileke, tyerrtye itnenhene kwatyeke akwernetyeke, rarle anwernenhe apayuthnetyenhe-ketye, ‘Iwenheke-ame arrantherre ikwere akangkwe-irretyakenhe?’
5 E eles arrazoavam entre si, dizendo: Se nós dissermos: Do céu, ele nos dirá: Por que então não crestes?
6 Kenhe anwerne ikwere alakenhe angkerrirretyakenhe, ‘Artwe arrpenhele-arle renhe ileke-arle tyerrtye itnenhene kwatyeke akwernetyeke,’ arrpenhe itne apeke anwerneke ahele-irrerirretyenhe-ketye apwertele-inpe atwerrirretyeke itne-arle itirrewarrerlenge John-arle angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre-arle aneke. Kele nthakenhe-ame anwerne angkerrirreye?”
6 Mas, e se nós dissermos: Dos homens, todo o povo nos apedrejará, porque eles estão convencidos que João era um profeta.
7 Alakenhe ikwerenge anteme itne Jesus-eke angkirtnewarreke, “Anwerne akutne. Angwenhele-ame John ileke tyerrtye itnenhene kwatyeke akwernetyeke itnenhe baptise-eme-iletyeke?”
7 E eles responderam que não podiam dizer de onde era.
8 Kenhe Jesus re akenhe itneke angkirtnerlenge, “Arrantherre ayenge tyernewarretyakenhe, kenhe the akenhe arrenhantherrenhe tyernirtnetyakenhe arrekantherre ilemele angwenhele-arle ayenge alartetye anetyeke arrerneke, arne nhenhe areye mpwaretyeke.”
8 E Jesus lhes disse: Tampouco eu vos direi com que autoridade faço estas coisas.
9 Arlte arrpenhele, Jesus-ele ayeye akweke-arle nhenhe ileke itnenhene akaltyele-anthetyeke Ngkarte-kenhe iwerre-akerte: “Apmere arrpenhele, apmereke-artweye anyentele arne kripethe areye kele ngkerneke. Rarle ahelhe renhe akethe-iletyarte. Kele renhe akethe-ileke-arle-iperre re anteme arne kripethe areye ngkernemele. Urreke re apmere arrpenhe-werne alhetyenhenge, re kartene ikwerenhe artwe arrpenhe itnenhene antherle-alheke arntarnte-aretyeke. Kele imerte re apmere yanhe ikwerenge-ntyele impemele apmere arrpenhe ikwere-werne alheke urrekeke-ante anetyeke.
9 Então, ele começou a falar ao povo esta parábola: Certo homem plantou uma vinha, e arrendou-a a uns lavradores, e foi para uma terra distante por muito tempo.
10 Kenhe urreke kripethe yanhe areye amangkemele mpenge-irrerlenge, artwe apmere yanheke-artweye re urrkapentye anyente ikwerenhe yanhe ikwere-werne yernirtneke. Alartetyele anteme urrkapentye renhe yerneke kripethe akngetye-alpetyeke akwele, akalkelhe-ilekenge ikwerenhe akwele. Kenhe urrkapentye akngerre arrpenhe areyele renhe arntwirrkewarremele atwerrirreke imerte yernirtnemele iltye-ante. Re anteme alpemele iletye-alpeke alartetye ikwerenheke, ‘Artwe nhakwe areyele ayenge atwerrirreke. Iwenhenge-arle-aye?’
10 E, no devido tempo, enviou um servo aos lavradores, para que lhe dessem dos frutos da vinha; mas os lavradores, espancando-o, mandaram-no embora vazio.
11 Kenhe artwe karteneke-artweyele awethe-arle artwe arrpenhe anteme yerneke. Kenhe nhenge warrkene yanhe areyele renhe arnarewarremele itneke-werne-atheke apetyerlenge renhe anteme arntirrkwewarremele anthurre atwerrirretyeke anteye, renhe merne-kwenye yernirtneke.
11 E novamente ele enviou outro servo; e eles também o espancaram, e o insultaram e o mandaram embora vazio.
12 Kenhe kartene yanheke-artweyele awethe-arle artwe arrpenhe renhe apmere ikwerenhe-werne yerneke. Kenhe warrkene areyele awethe-arle renhe anteme-arle arnarewarreke itneke-werne-atheke apetyerlenge renhe anteme-arle arntirrkwewarremele anthurre atwerrirremele renhe apmere-ngentyele aketheke iwerrirremele. Kenhe re akenhe yanhe ikwerenge-ntyele alpemele iletye-alpeke alartetye ikwerenheke, ‘Artwe nhakwe areyele ayenge atwerrirreke. Iwenhenge-arle-aye?’
12 E ele enviou novamente um terceiro; e eles também feriram a este, e o expulsaram.
13 “Kele imerte, artwe kripethe ngkernentye akngerre yanheke-artweye re-arrpe angkeke, ‘Iwenhe-ame the mpwaretyenhe? Atyinhe anyente-arle, re impene anthurre atyenge the apeke renhe yernemere-artaye, itne apeke renhe awerrirretyenhenge atwerrirretyakenhele.’ Kele renhe yerneke.
13 Então, disse o senhor da vinha: O que eu farei? Enviarei o meu filho amado; talvez, vendo-o, o respeitem.
14 “Kenhe urrkapentye akngerre areyele akenhe renhe arnarewarremele itneke-werne-atheke apetyerlenge, itne-arrpe angkerreke, ‘Yanhe araye, alere apmereke-artweye-kenhe nhenhe-werne apetyerlenge. Anwerne renhe irrerlknge atwerrirreye, kele anwerne imerte ahelhe nhenhe ikwerenge rakewarremele!’
14 Mas, vendo-o os lavradores, eles arrazoaram entre si dizendo: Este é o herdeiro; vinde, matemo-lo, para que a herança seja nossa.
15 Kele itne renhe arntirrkwewarremele tnyante atwerrirreke, renhe apmere merne ngkernentye akngerrenge-ntyele aketheke iwerrirremele.”
15 Assim, eles lançaram-no fora da vinha, e o mataram. O que lhes fará, pois, o senhor da vinha?
16 Nhenge re apetyalpemele akurne anthurre yanhe areye irrerlknge atwetyenhe. Ikwere iperrele re warrkene arrpenhe itnenhene kripethe ngkernentye akngerre renhe anthetyenhe itne arntarnte-aretyeke.”
16 Ele virá e destruirá esses lavradores, e dará a vinha a outros. E, ouvindo eles isso, disseram: Deus o proíba!
17 Kenhe Jesus re akenhe itnenhene aremele angkeke, “Mwantye itirrewarraye Payepule ikwerele atyenge-akerte-arle angkeme:
17 E ele observando-os, disse: Então, o que é isto que está escrito: A pedra que os edificadores rejeitaram, essa se tornou a cabeça de esquina?
18 Tyerrtye apeke-arle apetyetyenhenge. Apwerte yanhele anteme renhe tyelpelhe-ileme atnyetyeke mpwaretyenhenge. Kele ngkwerne ingkirreke ikwerenhe ultake-arle-lheme. Kele apwerte re apeke tyerrtye arrpenheke-arleke-arle atnyeke iperre, imerte tyerrtye renhe ngkweltye-arle-ilemele.”
18 Qualquer que cair sobre aquela pedra será despedaçado, mas naquele em que ela cair, ela triturará ao pó.
19 Kenhe nhenge Pharisee akngerrepate areyele kwertengerle akngerrepate tyatye-arenye areyele awerrirremele angkentye-arle Jesus-ele ilekenge kripethe ngkernentye akngerreke-artweye ikwere-akerte, kenhe itne akenhe itelarerrirreke re itneke-akerte-arle angkeke. Kele imerte itne ikwere itirrewarremele nthakenhe renhe arntirrkwewarretyeke. Kenhe tyerrtye arrpenhe areye akenhe itne itirrewarreke Jesus-arle angkentye akngernentye akngerre Ngkarte-kenhe rarle. Alakenhe ikwerenge anteme alartetye yanhe areye atere-irrerirreke renhe imperrirremele arrpenhele itnenhene atweketye.
19 E os principais sacerdotes e os escribas procuraram lançar mão dele naquela mesma hora, mas eles temiam o povo; pois perceberam que ele tinha falado a parábola contra eles.
20 Arlte arrpenhele artwe Jew alartetye areyele Jew arrpenhe mwerre akwele yernewarreke Jesus-ele-arlenge apentewarretyeke renhe angkerlenge awerrirretyeke. Itne akarelherrirreme renhe awerrirretyeke ahentye-anemele re apeke apale angkemenge Ngkarte ikwere-akerte. Re apeke apale angkerlenge itne imerte renhe rakemele akngetyewarretyenhenge apmere Rome-arenye alartetye ikwere-werne court-eke rarle ikwere itirretyeke.
20 E, eles vigiando-o, enviaram espiões, os quais se fingiam de homens justos, para o apanharem em alguma palavra, e o entregarem ao poder e à autoridade do governador.
21 Itne Jesus ikwere-werne apetyewarreke-iperre ikwere alakenhe angkerrirremele, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye, anwerne itelareme unte tyerrtye ingkirrekeke akwetethe arratye angkentye akngerre. Unte alartetye areyeke-arlke akwenpe anthurre angkemele. Unte-arle angkentye arratye Ngkarte ikwere-akerte itneke ileme. Kele arratye mwerre rarle.
21 E eles perguntaram-lhe, dizendo: Mestre, nós sabemos que tu falas e ensinas retamente, e que não fazes acepção de pessoas, mas ensinas o caminho de Deus verdadeiramente;
22 Nthakenhe-ame unte itirreme? Kele mwerre-ame anwerne tax mane artwe alartetye Caesar anthetyeke? Nthakenhe-ame anwerne irreye?”
22 é lícito dar tributo a César ou não?
23 Kele Jesus-ele itelareke itne-arle renhe ularele ware apayuthnetyeke aneke re imerte itneke alakenhe-arle angkemele,
23 Mas, ele percebendo a sua astúcia, disse-lhes: Por que vós me tentais?
24 “Atyenge-werne mane ngkweltye anyente akngetyaye, the renhe aretyeke.” Itne arratye akngetyemele renhe antheke. Mane ngkweltye areke-arle iperre, Jesus-ele itnenhe apayuthneke, “Inngerre angwenhe-kenhe-ame ngkweltye ikwerele aneme?”
24 Mostrai-me uma moeda. De quem é a imagem e a inscrição? E, eles respondendo, disseram: De César.
25 Kenhe itne ikwere angkirtnerlenge, “Artwe nhenge Caeser.”
25 E ele lhes disse: Dai, pois, a César as coisas que são de César, e a Deus as coisas que são de Deus.
26 Nhenge itne Jesus renhe awerrirremele angkerlenge itne apatewarremele nthakenhe-irretyeke itirrewarreke. Kenhe Jesus re akenhe arrwekele tyerrtye ingkirrekenge apale-arlke angketyakenhe aneke, alartetye itne-arle ikweretye ulyeye anetyeke arrangkwe-arle anerrirreke, angketye-arlke-akenhe.
26 E eles não puderam tomá-lo em suas palavras diante do povo; e eles maravilhados da sua resposta, calaram-se.
27 Tyerrtye arrpenheme Sadducee, itne Jesus-werne apetyewarreke. Nhenhe areye angkerrirretyarte Ngkartele-arle akwele tyerrtye ilweke-arle-ngentyele areye itethe-ilirtnetyeke arrangkwe.
27 Então, chegaram-se a ele alguns dos saduceus, que negam haver ressurreição, e eles perguntaram-lhe,
28 Itne Jesus apayuthnerrirreke, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye, arrule artwe Moses-ele pipe-ke intelhe-ileke anewenhenge angwenhe apeke ikwere-atherre-akerte. Kele imerte artwe anewikwe re apeke ampeke arrangkwe akwete-arle ilweke, kenhe atyeyikwe re anteme-arle warlekwerte renhe anewe akemele, anewenhenge atherre-arle ampe atnyenetyeke kikweke. Deuteronomy 25:5.
28 dizendo: Mestre, Moisés nos escreveu que, se morresse o irmão de um homem, tendo esposa, e ele não deixasse filhos, seu irmão tomasse a esposa dele, e levantasse descendência a seu irmão.
29 “Kenhe lyete anwerne angkentye kenhenge-nhenge seven pele-akerte ngkwenge ileme. Kenhe artwe atyeyenhenge areye itne amangkemele akngerre-irrerirremele, meye anyentenge uthene akngeye anyentenge uthene itnekenhe. Kenhe kake akngerre akenhe anewe akemele ampeke arrangkwe akwete-arle ilweke.
29 Houve, pois, sete irmãos; e o primeiro tomou uma mulher, e morreu sem filhos.
30 Kenhe atyeyikwe re anteme-arle arelhe warlekwerte renhe anewe akeke, kele imerte re anteme-arle ampeke arrangkwe ilwemele.
30 E o segundo a tomou como esposa, e morreu sem filhos.
31 Kele anyenteke-anyentele atyeyikwe yanhe areyele arelhe warlekwerte yanhe renhe anewe akeke, kele imerte itne anyenteke-anyente anteme ilwerrirremele, ampeke arrangkwe akwete.
31 E o terceiro a tomou, e semelhantemente também os sete, e eles não tiveram filhos e morreram.
32 Kele ikwerenge-ntyele, arelhe yanhe re anteme-arle ilweke.
32 E depois de todos, a mulher também morreu.
33 Kenhe urreke re akenhe, Ngkartele itnenhene itethe-ilintye-alpetyenhe, kenhe anewe angwenhe-kenhe-arle-ame arelhe re anetyenhe? Anwerneke ilaye.”
33 Portanto, na ressurreição, de qual deles será a mulher? Pois os sete a tiveram por esposa.
34 Kenhe Jesus re itneke angkirtnerlenge, “Lyete-ulkere ahelhe nhenhele, artwe areye-arlke arelhe areye-arlke itne anewe akerreme.
34 E, Jesus respondendo, disse-lhes: Os filhos deste mundo casam-se, e dão-se em casamento;
35 — ausente —
35 mas os que são considerados dignos de alcançar o mundo vindouro, e a ressurreição dos mortos, não se casam, nem se dão em casamento;
36 — ausente —
36 nem podem mais morrer; porque são iguais aos anjos, e são filhos de Deus, sendo filhos da ressurreição.
37 Kenhe arrantherre-ame itelareme angkentye Moses-kenhe Payepule-larle anemeke arrule anthurre-ngentyele nhenge Moses-elarle aremele alkngenthe arne-ngentyele arraterlenge? Arrantherre-ame angkentye nhenge itelarerrirreme nthenhele-arle Moses Ngkarte-akerte alakenhe angkerlenge, ‘Unte-arle Ngkarte Abraham-eke Jacob-eke Isaac-eke-arlke.’ Exodus 3:6.
37 Agora que os mortos hão de ressuscitar, até Moisés o mostrou no arbusto, quando ele chamou ao Senhor Deus de Abraão, e Deus de Isaque, e Deus de Jacó.
38 Itelaraye, ilweke-arle areyele akenhe Ngkarte utyernemele tnaketyakenhe-arle. Kenhe itethe areyele-ante ware Ngkarte utyernemele tnakewarreme akwete. Abraham, Isaac, Jacob itne ilweke arrule anthurrenge iperre, urreke Moses intetyenhenge, kenhe Ngkarte angkerlenge itne-arle renhe utyernemele tnakewarreme akwete-arle! Itne lyete itethe-arle aneme, ilweke-arle kwenye.”
38 Porque ele não é Deus de mortos, mas de vivos; porque todos vivem para ele.
39 Kenhe nhenge angkentye akngerre akaltyele-anthenhe-anthenhe arrpenhemele Jesus awerrirremele alakenhe renhe angkerlenge ikwere angkerrirreke, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye, ayeye yanhe unte-arle ileke mwerre akngerre-arle!”
39 Então, alguns dos escribas disseram, respondendo-lhe: Mestre, tu dissestes bem.
40 Kele imerte itne nterte anthurre irrerirreke anteme. Itne atere-irrerirreke renhe awethe apayuthneketye.
40 E depois disso, eles não ousaram perguntar-lhe questão nenhuma.
41 Kenhe Jesus re angkentye yanhe ikwerele itneke angkeke, “Artwe nhenge Christ arritnye re, itelarentye akngerre Ngkarte-kenhe areye ikwere-akerte angkerrirreme, ‘Christ rarle akwele, artwe yanhe nhenge Ngkartele alhilekenge, David-eke-artweye-ngentyele aneme.’ Iwenhenge-ame itne alakenhe angkerrirreme?
41 E ele lhes disse: Como eles dizem que Cristo é filho de Davi?
42 — ausente —
42 E o próprio Davi disse no livro dos Salmos: O SENHOR disse ao meu Senhor: Assenta-te à minha direita,
43 — ausente —
43 até que eu faça dos teus inimigos teu escabelo.
44 “Arrantherre apeke itelarerrirreme? David angkerlenge artwe nhenge Ngkartele-arle alhileke-arle, alartetye ikwerenhe aneme. Nthakenhe-arle-ame artwe re urreke-arle apetyetyenhe David-engentyele uthene anetyenhe? Rarle David-engentyele aneke-iperre, re ikwere alartetye ikwerenhe-arlke aneme. Artwe nhenge Ngkartele-arle alhileke David-enge awethe arntwarre ulkere-arle.”
44 Portanto, se Davi mesmo lhe chama Senhor, como é ele seu filho?
45 Kenhe Jesus re yanhe itnekele-arlenge anemele akwete akenhe itne renhe awemele akwete. Kele imerte re atyewe ikwerenhe areyeke angkeke,
45 Então, ouvindo-o todo o povo, ele disse aos seus discípulos:
46 “Arelhewarraye! Angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe areye angwaretyale! Itne mantere arlpentyeke irrpemele untherlte-aperlenge tnakelhemele, itnenhe akwele tyerrtye areyele aretyenhenge. Nhenge itne alhemele merne uthene kere uthene inetyeke, itne arnterre anthurre-arle akangkemele tyerrtye arrpenhe areye itneke akaperte kwene-irrerlenge itnenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe-arlke akerlenge. Kele itne imerte tyatye itne-kenheke apurte-irremele, apurtele apeke merne akngerre arlkwemele, itne chair impene anthurre areye-arle akngakeme, chair nhenge areye tyerrtye akngerre areyeke, tyerrtye areyele aretyenhenge itnenhe akwele tnaketyenhenge.
46 Cuidado com os escribas, que querem andar com vestes compridas, e amam saudações nos mercados, e os principais assentos nas sinagogas, e os principais lugares nos banquetes;
47 Itne apmere warlekwerte-kenhe areyeke irrpeme arne areye itnekenhe anyelkngele inerlte-anemele. Kele imerte itne mwerre akwele tyatye-ke irrpemele Ngkarteke akwete anthurre angketyeke. Kele mwerre anetyakenhe-arle alakenhe, akurne-arle alakenhe! Ngkartele-arle itnenhe arerle-aneme alakenhe mpwarerlenge, kele re itneke arne akenge anthurre mpwaretyenhe!”
47 que devoram as casas das viúvas, e, por aparência, fazem longas orações; estes receberão maior condenação.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 20, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.