Lucas 20

Angkentye Mwerre (AER) vs NVI

Sair da comparação
NVI Nova Versão Internacional
1 Arlte arrpenhele, Jesus temple Jew-kenhele aneke tyerrtye itnenhene akaltyele-anthemele Ayeye Mwerre Ngkarte Ikwerenge-ntyele. Kenhe kwertengerle tyeperre tyatye-arenye areyele-arlke, akaltyele-anthenhe-anthenhe areyele-arlke, apmereke-artweye areyele-arlke, artwe ampwe arrpenhe areyele-arlke, itne yanhe ikwere renhe arerrirreke apayuthnerrirremele renhe,
1 Certo dia, quando Jesus estava ensinando o povo no templo e pregando as boas novas, chegaram-se a ele os chefes dos sacerdotes, juntamente com os mestres da lei e os líderes religiosos,
2 “Angwenhele alartetye anthurrele-arle ngenhe ileke mane-akerte artwe alartetye nhenge ingkirreke aywepetyeke tyatye nhenhenge-ntyele. Anwerneke ilaye?”
2 e lhe perguntaram: "Com que autoridade estás fazendo estas coisas? Quem te deu esta autoridade? "
3 Kenhe Jesus re akenhe itneke angkirtnerlenge, “Awerrirraye ayenge arrekantherre angkerlenge.
3 Ele respondeu: "Eu também lhes farei uma pergunta: Digam-me:
4 Angwenhele apeke John kwatyeke akwernentye akngerre renhe ileke tyerrtye itnenhene kwatyeke akwernetyeke baptise-eme-iletyeke? Ngkartele apeke, artwe arrpenhele apeke? Atyenge ilerrirraye.”
4 O batismo de João era do céu, ou dos homens? "
5 Kenhe itne Jesus renhe awerrirremele angkerlenge, itne angkerreke, “Anwerne ikwere angkerrirretyakenhe Ngkartele-arle renhe ileke, tyerrtye itnenhene kwatyeke akwernetyeke, rarle anwernenhe apayuthnetyenhe-ketye, ‘Iwenheke-ame arrantherre ikwere akangkwe-irretyakenhe?’
5 Eles discutiam entre si, dizendo: "Se dissermos: ‘do céu’, ele perguntará: ‘Então por que vocês não creram nele? ’
6 Kenhe anwerne ikwere alakenhe angkerrirretyakenhe, ‘Artwe arrpenhele-arle renhe ileke-arle tyerrtye itnenhene kwatyeke akwernetyeke,’ arrpenhe itne apeke anwerneke ahele-irrerirretyenhe-ketye apwertele-inpe atwerrirretyeke itne-arle itirrewarrerlenge John-arle angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre-arle aneke. Kele nthakenhe-ame anwerne angkerrirreye?”
6 Mas se dissermos: ‘dos homens’, todo o povo nos apedrejará, porque convencidos estão de que João era um profeta".
7 Alakenhe ikwerenge anteme itne Jesus-eke angkirtnewarreke, “Anwerne akutne. Angwenhele-ame John ileke tyerrtye itnenhene kwatyeke akwernetyeke itnenhe baptise-eme-iletyeke?”
7 Assim, responderam: "Não sabemos de onde era".
8 Kenhe Jesus re akenhe itneke angkirtnerlenge, “Arrantherre ayenge tyernewarretyakenhe, kenhe the akenhe arrenhantherrenhe tyernirtnetyakenhe arrekantherre ilemele angwenhele-arle ayenge alartetye anetyeke arrerneke, arne nhenhe areye mpwaretyeke.”
8 Disse então Jesus: "Tampouco lhes direi com que autoridade estou fazendo estas coisas".
9 Arlte arrpenhele, Jesus-ele ayeye akweke-arle nhenhe ileke itnenhene akaltyele-anthetyeke Ngkarte-kenhe iwerre-akerte: “Apmere arrpenhele, apmereke-artweye anyentele arne kripethe areye kele ngkerneke. Rarle ahelhe renhe akethe-iletyarte. Kele renhe akethe-ileke-arle-iperre re anteme arne kripethe areye ngkernemele. Urreke re apmere arrpenhe-werne alhetyenhenge, re kartene ikwerenhe artwe arrpenhe itnenhene antherle-alheke arntarnte-aretyeke. Kele imerte re apmere yanhe ikwerenge-ntyele impemele apmere arrpenhe ikwere-werne alheke urrekeke-ante anetyeke.
9 Então Jesus passou a contar ao povo esta parábola: "Certo homem plantou uma vinha, arrendou-a a alguns lavradores e ausentou-se por longo tempo.
10 Kenhe urreke kripethe yanhe areye amangkemele mpenge-irrerlenge, artwe apmere yanheke-artweye re urrkapentye anyente ikwerenhe yanhe ikwere-werne yernirtneke. Alartetyele anteme urrkapentye renhe yerneke kripethe akngetye-alpetyeke akwele, akalkelhe-ilekenge ikwerenhe akwele. Kenhe urrkapentye akngerre arrpenhe areyele renhe arntwirrkewarremele atwerrirreke imerte yernirtnemele iltye-ante. Re anteme alpemele iletye-alpeke alartetye ikwerenheke, ‘Artwe nhakwe areyele ayenge atwerrirreke. Iwenhenge-arle-aye?’
10 Na época da colheita, ele enviou um servo aos lavradores, para que lhe entregassem parte do fruto da vinha. Mas os lavradores o espancaram e o mandaram embora de mãos vazias.
11 Kenhe artwe karteneke-artweyele awethe-arle artwe arrpenhe anteme yerneke. Kenhe nhenge warrkene yanhe areyele renhe arnarewarremele itneke-werne-atheke apetyerlenge renhe anteme arntirrkwewarremele anthurre atwerrirretyeke anteye, renhe merne-kwenye yernirtneke.
11 Ele mandou outro servo, mas a esse também espancaram e o trataram de maneira humilhante, mandando-o embora de mãos vazias.
12 Kenhe kartene yanheke-artweyele awethe-arle artwe arrpenhe renhe apmere ikwerenhe-werne yerneke. Kenhe warrkene areyele awethe-arle renhe anteme-arle arnarewarreke itneke-werne-atheke apetyerlenge renhe anteme-arle arntirrkwewarremele anthurre atwerrirremele renhe apmere-ngentyele aketheke iwerrirremele. Kenhe re akenhe yanhe ikwerenge-ntyele alpemele iletye-alpeke alartetye ikwerenheke, ‘Artwe nhakwe areyele ayenge atwerrirreke. Iwenhenge-arle-aye?’
12 Enviou ainda um terceiro, e eles o feriram e o expulsaram da vinha.
13 “Kele imerte, artwe kripethe ngkernentye akngerre yanheke-artweye re-arrpe angkeke, ‘Iwenhe-ame the mpwaretyenhe? Atyinhe anyente-arle, re impene anthurre atyenge the apeke renhe yernemere-artaye, itne apeke renhe awerrirretyenhenge atwerrirretyakenhele.’ Kele renhe yerneke.
13 "Então o proprietário da vinha disse: ‘Que farei? Mandarei meu filho amado; quem sabe o respeitarão’.
14 “Kenhe urrkapentye akngerre areyele akenhe renhe arnarewarremele itneke-werne-atheke apetyerlenge, itne-arrpe angkerreke, ‘Yanhe araye, alere apmereke-artweye-kenhe nhenhe-werne apetyerlenge. Anwerne renhe irrerlknge atwerrirreye, kele anwerne imerte ahelhe nhenhe ikwerenge rakewarremele!’
14 "Mas quando os lavradores o viram, combinaram entre si dizendo: ‘Este é o herdeiro. Vamos matá-lo, e a herança será nossa’.
15 Kele itne renhe arntirrkwewarremele tnyante atwerrirreke, renhe apmere merne ngkernentye akngerrenge-ntyele aketheke iwerrirremele.”
15 Assim, lançaram-no fora da vinha e o mataram. "O que lhes fará então o dono da vinha?
16 Nhenge re apetyalpemele akurne anthurre yanhe areye irrerlknge atwetyenhe. Ikwere iperrele re warrkene arrpenhe itnenhene kripethe ngkernentye akngerre renhe anthetyenhe itne arntarnte-aretyeke.”
16 Virá, matará aqueles lavradores e dará a vinha a outros". Quando o povo ouviu isso, disse: "Que isso nunca aconteça! "
17 Kenhe Jesus re akenhe itnenhene aremele angkeke, “Mwantye itirrewarraye Payepule ikwerele atyenge-akerte-arle angkeme:
17 Jesus olhou fixamente para eles e perguntou: "Então, qual é o significado do que está escrito? ‘A pedra que os construtores rejeitaram tornou-se a pedra angular’.
18 Tyerrtye apeke-arle apetyetyenhenge. Apwerte yanhele anteme renhe tyelpelhe-ileme atnyetyeke mpwaretyenhenge. Kele ngkwerne ingkirreke ikwerenhe ultake-arle-lheme. Kele apwerte re apeke tyerrtye arrpenheke-arleke-arle atnyeke iperre, imerte tyerrtye renhe ngkweltye-arle-ilemele.”
18 Todo o que cair sobre esta pedra será despedaçado, e aquele sobre quem ela cair será reduzido a pó".
19 Kenhe nhenge Pharisee akngerrepate areyele kwertengerle akngerrepate tyatye-arenye areyele awerrirremele angkentye-arle Jesus-ele ilekenge kripethe ngkernentye akngerreke-artweye ikwere-akerte, kenhe itne akenhe itelarerrirreke re itneke-akerte-arle angkeke. Kele imerte itne ikwere itirrewarremele nthakenhe renhe arntirrkwewarretyeke. Kenhe tyerrtye arrpenhe areye akenhe itne itirrewarreke Jesus-arle angkentye akngernentye akngerre Ngkarte-kenhe rarle. Alakenhe ikwerenge anteme alartetye yanhe areye atere-irrerirreke renhe imperrirremele arrpenhele itnenhene atweketye.
19 Os mestres da lei e os chefes dos sacerdotes procuravam uma forma de prendê-lo imediatamente, pois perceberam que era contra eles que ele havia contado essa parábola. Todavia tinham medo do povo.
20 Arlte arrpenhele artwe Jew alartetye areyele Jew arrpenhe mwerre akwele yernewarreke Jesus-ele-arlenge apentewarretyeke renhe angkerlenge awerrirretyeke. Itne akarelherrirreme renhe awerrirretyeke ahentye-anemele re apeke apale angkemenge Ngkarte ikwere-akerte. Re apeke apale angkerlenge itne imerte renhe rakemele akngetyewarretyenhenge apmere Rome-arenye alartetye ikwere-werne court-eke rarle ikwere itirretyeke.
20 Pondo-se a vigiá-lo, eles mandaram espiões, que se fingiam justos, para apanhar Jesus em alguma coisa que ele dissesse, de forma que o pudessem entregar ao poder e à autoridade do governador.
21 Itne Jesus ikwere-werne apetyewarreke-iperre ikwere alakenhe angkerrirremele, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye, anwerne itelareme unte tyerrtye ingkirrekeke akwetethe arratye angkentye akngerre. Unte alartetye areyeke-arlke akwenpe anthurre angkemele. Unte-arle angkentye arratye Ngkarte ikwere-akerte itneke ileme. Kele arratye mwerre rarle.
21 Assim, os espiões lhe perguntaram: "Mestre, sabemos que falas e ensinas o que é correto, e que não mostras parcialidade, mas ensinas o caminho de Deus conforme a verdade.
22 Nthakenhe-ame unte itirreme? Kele mwerre-ame anwerne tax mane artwe alartetye Caesar anthetyeke? Nthakenhe-ame anwerne irreye?”
22 É certo pagar imposto a César ou não? "
23 Kele Jesus-ele itelareke itne-arle renhe ularele ware apayuthnetyeke aneke re imerte itneke alakenhe-arle angkemele,
23 Ele percebeu a astúcia deles e lhes disse:
24 “Atyenge-werne mane ngkweltye anyente akngetyaye, the renhe aretyeke.” Itne arratye akngetyemele renhe antheke. Mane ngkweltye areke-arle iperre, Jesus-ele itnenhe apayuthneke, “Inngerre angwenhe-kenhe-ame ngkweltye ikwerele aneme?”
24 "Mostrem-me um denário. De quem é a imagem e a inscrição que há nele? "
25 Kenhe itne ikwere angkirtnerlenge, “Artwe nhenge Caeser.”
25 "De César", responderam eles. Ele lhes disse: "Portanto, dêem a César o que é de César, e a Deus o que é de Deus".
26 Nhenge itne Jesus renhe awerrirremele angkerlenge itne apatewarremele nthakenhe-irretyeke itirrewarreke. Kenhe Jesus re akenhe arrwekele tyerrtye ingkirrekenge apale-arlke angketyakenhe aneke, alartetye itne-arle ikweretye ulyeye anetyeke arrangkwe-arle anerrirreke, angketye-arlke-akenhe.
26 E não conseguiram apanhá-lo em nenhuma palavra diante do povo. E, admirados com a sua resposta, ficaram em silêncio.
27 Tyerrtye arrpenheme Sadducee, itne Jesus-werne apetyewarreke. Nhenhe areye angkerrirretyarte Ngkartele-arle akwele tyerrtye ilweke-arle-ngentyele areye itethe-ilirtnetyeke arrangkwe.
27 Alguns dos saduceus, que dizem que não há ressurreição, aproximaram-se de Jesus com a seguinte questão:
28 Itne Jesus apayuthnerrirreke, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye, arrule artwe Moses-ele pipe-ke intelhe-ileke anewenhenge angwenhe apeke ikwere-atherre-akerte. Kele imerte artwe anewikwe re apeke ampeke arrangkwe akwete-arle ilweke, kenhe atyeyikwe re anteme-arle warlekwerte renhe anewe akemele, anewenhenge atherre-arle ampe atnyenetyeke kikweke. Deuteronomy 25:5.
28 "Mestre", disseram eles, "Moisés nos deixou escrito que, se o irmão de um homem morrer e deixar mulher sem filhos, este deverá casar-se com a viúva e ter filhos para seu irmão.
29 “Kenhe lyete anwerne angkentye kenhenge-nhenge seven pele-akerte ngkwenge ileme. Kenhe artwe atyeyenhenge areye itne amangkemele akngerre-irrerirremele, meye anyentenge uthene akngeye anyentenge uthene itnekenhe. Kenhe kake akngerre akenhe anewe akemele ampeke arrangkwe akwete-arle ilweke.
29 Havia sete irmãos. O primeiro casou-se e morreu sem deixar filhos.
30 Kenhe atyeyikwe re anteme-arle arelhe warlekwerte renhe anewe akeke, kele imerte re anteme-arle ampeke arrangkwe ilwemele.
30 O segundo
31 Kele anyenteke-anyentele atyeyikwe yanhe areyele arelhe warlekwerte yanhe renhe anewe akeke, kele imerte itne anyenteke-anyente anteme ilwerrirremele, ampeke arrangkwe akwete.
31 e o terceiro e depois também os outros casaram-se com ela; e morreram os sete sucessivamente, sem deixar filhos.
32 Kele ikwerenge-ntyele, arelhe yanhe re anteme-arle ilweke.
32 Finalmente morreu também a mulher.
33 Kenhe urreke re akenhe, Ngkartele itnenhene itethe-ilintye-alpetyenhe, kenhe anewe angwenhe-kenhe-arle-ame arelhe re anetyenhe? Anwerneke ilaye.”
33 Na ressurreição, de quem ela será esposa, visto que os sete foram casados com ela? "
34 Kenhe Jesus re itneke angkirtnerlenge, “Lyete-ulkere ahelhe nhenhele, artwe areye-arlke arelhe areye-arlke itne anewe akerreme.
34 Jesus respondeu: "Os filhos desta era casam-se e são dados em casamento,
35 — ausente —
35 mas os que forem considerados dignos de tomar parte na era que há de vir e na ressurreição dos mortos não se casarão nem serão dados em casamento,
36 — ausente —
36 e não podem mais morrer, pois são como os anjos. São filhos de Deus, visto que são filhos da ressurreição.
37 Kenhe arrantherre-ame itelareme angkentye Moses-kenhe Payepule-larle anemeke arrule anthurre-ngentyele nhenge Moses-elarle aremele alkngenthe arne-ngentyele arraterlenge? Arrantherre-ame angkentye nhenge itelarerrirreme nthenhele-arle Moses Ngkarte-akerte alakenhe angkerlenge, ‘Unte-arle Ngkarte Abraham-eke Jacob-eke Isaac-eke-arlke.’ Exodus 3:6.
37 E que os mortos ressuscitam, já Moisés mostrou, no relato da sarça, quando ao Senhor ele chama ‘Deus de Abraão, Deus de Isaque e Deus de Jacó’.
38 Itelaraye, ilweke-arle areyele akenhe Ngkarte utyernemele tnaketyakenhe-arle. Kenhe itethe areyele-ante ware Ngkarte utyernemele tnakewarreme akwete. Abraham, Isaac, Jacob itne ilweke arrule anthurrenge iperre, urreke Moses intetyenhenge, kenhe Ngkarte angkerlenge itne-arle renhe utyernemele tnakewarreme akwete-arle! Itne lyete itethe-arle aneme, ilweke-arle kwenye.”
38 Ele não é Deus de mortos, mas de vivos, pois para ele todos vivem".
39 Kenhe nhenge angkentye akngerre akaltyele-anthenhe-anthenhe arrpenhemele Jesus awerrirremele alakenhe renhe angkerlenge ikwere angkerrirreke, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye, ayeye yanhe unte-arle ileke mwerre akngerre-arle!”
39 Alguns dos mestres da lei disseram: "Respondeste bem, Mestre! "
40 Kele imerte itne nterte anthurre irrerirreke anteme. Itne atere-irrerirreke renhe awethe apayuthneketye.
40 E ninguém mais ousava fazer-lhe perguntas.
41 Kenhe Jesus re angkentye yanhe ikwerele itneke angkeke, “Artwe nhenge Christ arritnye re, itelarentye akngerre Ngkarte-kenhe areye ikwere-akerte angkerrirreme, ‘Christ rarle akwele, artwe yanhe nhenge Ngkartele alhilekenge, David-eke-artweye-ngentyele aneme.’ Iwenhenge-ame itne alakenhe angkerrirreme?
41 Então Jesus lhes perguntou: "Como dizem que o Cristo é Filho de Davi?
42 — ausente —
42 "O próprio Davi afirma no Livro dos Salmos: ‘O Senhor disse ao meu Senhor: "Senta-te à minha direita
43 — ausente —
43 até que eu ponha os teus inimigos como estrado para os teus pés" ’.
44 “Arrantherre apeke itelarerrirreme? David angkerlenge artwe nhenge Ngkartele-arle alhileke-arle, alartetye ikwerenhe aneme. Nthakenhe-arle-ame artwe re urreke-arle apetyetyenhe David-engentyele uthene anetyenhe? Rarle David-engentyele aneke-iperre, re ikwere alartetye ikwerenhe-arlke aneme. Artwe nhenge Ngkartele-arle alhileke David-enge awethe arntwarre ulkere-arle.”
44 Portanto Davi o chama ‘Senhor’. Então, como é que ele pode ser seu filho? "
45 Kenhe Jesus re yanhe itnekele-arlenge anemele akwete akenhe itne renhe awemele akwete. Kele imerte re atyewe ikwerenhe areyeke angkeke,
45 Estando todo o povo a ouvi-lo, Jesus disse aos seus discípulos:
46 “Arelhewarraye! Angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe areye angwaretyale! Itne mantere arlpentyeke irrpemele untherlte-aperlenge tnakelhemele, itnenhe akwele tyerrtye areyele aretyenhenge. Nhenge itne alhemele merne uthene kere uthene inetyeke, itne arnterre anthurre-arle akangkemele tyerrtye arrpenhe areye itneke akaperte kwene-irrerlenge itnenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe-arlke akerlenge. Kele itne imerte tyatye itne-kenheke apurte-irremele, apurtele apeke merne akngerre arlkwemele, itne chair impene anthurre areye-arle akngakeme, chair nhenge areye tyerrtye akngerre areyeke, tyerrtye areyele aretyenhenge itnenhe akwele tnaketyenhenge.
46 "Cuidado com os mestres da lei. Eles fazem questão de andar com roupas especiais, e gostam muito de receber saudações nas praças e de ocupar os lugares mais importantes nas sinagogas e os lugares de honra nos banquetes.
47 Itne apmere warlekwerte-kenhe areyeke irrpeme arne areye itnekenhe anyelkngele inerlte-anemele. Kele imerte itne mwerre akwele tyatye-ke irrpemele Ngkarteke akwete anthurre angketyeke. Kele mwerre anetyakenhe-arle alakenhe, akurne-arle alakenhe! Ngkartele-arle itnenhe arerle-aneme alakenhe mpwarerlenge, kele re itneke arne akenge anthurre mpwaretyenhe!”
47 Eles devoram as casas das viúvas, e, para disfarçar, fazem longas orações. Esses homens serão punidos com maior rigor! "

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 20, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.