Lucas 15
Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH
1 Urreke rarle arrpenhe atningke apetyewarreke, tax mane inerrirretyarte areye-arlke, tyerrtye arrpenhe areye-arlke akurne-arle mpwarewarretyarteke, ayeye Jesus-kenhe awerrirretyeke.
1 Certa ocasião, muitos cobradores de impostos e outras pessoas de má fama chegaram perto de Jesus para o ouvir.
2 Kenhe artwe Pharisee areyele-arlke angkentye akngerre Moses-kenhe areyele-arlke Jesus renhe arerrirretyame mane arunthe-akerte areyele-arlenge. Itne renhe thilemele angkerrirreke, “Jesus araye, akurne yanhe areyeke angkerlenge, itnekele-arlenge re arlkweme anteye.”
2 Os fariseus e os mestres da Lei criticavam Jesus, dizendo: — Este homem se mistura com gente de má fama e toma refeições com eles.
3 Kenhe Jesus-ele ayeye ileke itnenhene akaltyele-anthetyeke Ngkarte-kenhe iwerre-akerte,
3 Então Jesus contou esta parábola :
4 “The arrekantherre ayeye iletyenhe artwe nhenhe-akerte, yepe-yepe 100 atningke-arle atnyeneke-akerte. Kenhe yepe-yepe anyente aparlpe-irreke. Kenhe unte apeke yepe-yepe anyente alakenhe aparlpe-ileke, nthakenhe anteme unte irremele? Unte yepe-yepe 99 arrpenhe itnenhene rtakweke-arleke impemele, unte anteme apeke arrpenhe anyente ikwere unthetyeke alhemere.
4 — Se algum de vocês tem cem ovelhas e perde uma, por acaso não vai procurá-la? Assim, deixa no campo as outras noventa e nove e vai procurar a ovelha perdida até achá-la.
5 Kenhe unte apeke aretyenhe, yepe-yepe nhenge-arle aparlpe-irrekeke, unte ikwere akangkentye akngerre-irretyenhenge. Arratye apelaye. Unte yepe-yepe renhe inetyenhe untyele akngetye-alpemele apmere-werne.
5 Quando a encontra, fica muito contente e volta com ela nos ombros.
6 Yanhe ikwerenge-ntyele unte ngkwenge-artweye areyeke untetyenhe inemele atyewe ngkwinhe areye-arlke, itneke angkemele, ‘Ayenge-arteke akangkewarraye! The yepe-yepe anyente aparlpe-arle-ileke-ngentyele renhe inirtneke awethe.’ Arratye-aye, alakenhe re angkerrirretyenhe arrantherre apeke yepe-yepe anyente renhe aparlpe-ileke-iperre, renhe awethe inirtnetyenhenge.”
6 Chegando à sua casa, chama os amigos e vizinhos e diz: “Alegrem-se comigo porque achei a minha ovelha perdida.”
7 Kele imerte Jesus angkeke, “Alakenhe re, arntyele Ngkarte-kenhe areye alkere akertnele anerrirreme-arle, itne akangkentye anthurre irrerirremele arerrirretyeke tyerrtye akurne anyente Ngkarte Ikwere-werne utepe-irrerlenge arratye mwerre Ikwere anemele. Itne arrpenhe arunthe anthurre arerrirreme Ngkarteke mwerre anerrirrerlenge, kenhe itne akangkentye awethe tyerrtye akurne anyente-arle Ngkarte-werne utepe-irrerlenge.”
7 — Pois eu lhes digo que assim também vai haver mais alegria no céu por um pecador que se arrepende dos seus pecados do que por noventa e nove pessoas boas que não precisam se arrepender.
8 Jesus-ele ayeye arrpenhe ileke itnenhene akaltyele-anthetyeke Ngkarte-kenhe iwerre-akerte. Re itneke angkemele, “The arrekantherre ayeye iletyenhe arelhe ikwere-akerte arrule-arle anetyarteke mane akweke ware-arle atnyeneke-akerte. Arelhe nhenhe mane ngkweltye 10 pele ware atnyeneke. Kenhe re mane ngkweltye anyente renhe aparlpe-ileke apmere kweneke. Arrantherre-ame nthakenhe itirrewarreme? Iwenhe-ame arelhe yanhele mpwaretyenhe? Re alkngenthe inemele, apmere arlkngemele, ngkweltye ikwere-arle akethe arrpe-anenhele untheme.
8 Jesus continuou:
9 Kenhe re mane ngkweltye renhe areke aparlpe-ileke-arle iperre re akangkentye anthurre irremele. Kele imerte re ikwerenheke-artweye areye inetye-alheke itwele-arle anemele itneke angkemele, ‘Ayenge-arteke akangkewarraye! The mane ngkweltye anyente renhe aremele tharle aparlpe-ileke!’ Alakenhe arelhe re angkeke.”
9 E, quando a encontra, convida as amigas e vizinhas e diz: “Alegrem-se comigo porque achei a minha moeda perdida.”
10 Kele imerte Jesus itneke angkeke, “Alakenhe re, arntyele Ngkarte-kenhe areye alkere akertnele-arle anerrirremeke itne akangkentye anthurre irrerirremele arerrirretyeke nhenge tyerrtye akurne anyente Ngkarte Ikwere-werne utepe-irrerlenge arratye mwerre Ikwere anemele.”
10 — Pois eu digo a vocês que assim também os anjos de Deus se alegrarão por causa de um pecador que se arrepende dos seus pecados.
11 Jesus-ele ayeye arrpenhe ileke itnenhene akaltyele-anthetyeke Ngkarte-kenhe iwerre-akerte, angkemele, “The arrekantherre ayeye iletyenhe artwe ampwe uthene-akerte ampe urreye atherre ikwerenhe uthene-akerte. Kenhe akngeye ikwere-atherrenhe arne ingkirrenyeke atnyeneke, mane akngerre anthurre-akerte.
11 E Jesus disse ainda:
12 Kenhe arlte anyentele, ampe ingkernenye anyikweke akurnentye angkeke, ‘Akngeyaye, urreke-arle unte ilwetyenhenge, kenhe the arne ngkwinhe arrpenheme areye inetyenhe, kake atyinhe re arrpenheme inetyenhe anteye. Kenhe lyete ware the ngenhe apayuthneme arne areye atyinhe ngkwenge-ntyele ayenge anthetyeke.’ Kele artwe ampwe re yewe angkeke arne areye renhe anthetyeke. Kele imerte re renhe-atherre arne ikwere-atherrenhe areye antheke.
12 Certo dia o mais moço disse ao pai: “Pai, quero que o senhor me dê agora a minha parte da herança.”
13 “Yanhe ikwerenge-ntyele, ampe ingkernenye re apmere ikwerenhe-ngentyele imperle-alheke apmere arrpenhe arlenge anthurre-werne alhemele. Kenhe apmere yanhe ikwerele re arne ingkirreke ikwerenhe areye-arlke mane areye-arlke uyerrelhe-ilemele merneke, ngkwarleke, karteke, arelhe areyeke.
13 Poucos dias depois, o filho mais moço ajuntou tudo o que era seu e partiu para um país que ficava muito longe. Ali viveu uma vida cheia de pecado e desperdiçou tudo o que tinha.
14 Kele mane uyerrelhe-ileke-arle iperre, apmere yanhe ikwere kwatye akweke ware urntetyakenhe, apmere arlenye ararrtye anthurre, merneke arrangkwe-arlke. Kenhe tyerrtye ingkirrenyeke angayakwe anthurre anerrirreke. Kenhe mane atyeyikwe-kenheke arrangkwe-irremele, angayakwe anthurre anteme aneme.
14 — O rapaz já havia gastado tudo, quando houve uma grande fome naquele país, e ele começou a passar necessidade.
15 “Kele yanhe iperre-ngentyele, re warrke-irreme artweke, pike-pike areye-arle atnyenemeke. Artwe yanhele renhe ileke apmere-werne pike-pike areye nthenhele-arle alhetyeke itnenhene wantetyeke arntarnte-aremele.
15 Então procurou um dos moradores daquela terra e pediu ajuda. Este o mandou para a sua fazenda a fim de tratar dos porcos.
16 Kenhe artwe pike-pike areyeke-artweye re renhe merne akweke ware arlkwetyeke anthetyakenhe, arrangkwe anthurre. Kenhe alere ampwe-kenhe re merne pike-pike-kenhe arlkwetyeke ahentye-anemele.
16 Ali, com fome, ele tinha vontade de comer o que os porcos comiam, mas ninguém lhe dava nada.
17 “Kele urreke-arle, re-arrpe re itirreke, ‘Nthakenhe-ame ayenge irreme? Ayenge angayakwe anthurre.’ Kenhe re itirretyame urrkapentye akngerre areye-akerte apmere akngeye-kenhele, itne merne akngerre arlkwerrirrerlenge.
17 Caindo em si, ele pensou: “Quantos trabalhadores do meu pai têm comida de sobra, e eu estou aqui morrendo de fome!
18 Kele re-arrpe angkeke, ‘The apmere nhenhenge-ntyele impemele, apmere akngeye-kenhe atyinhe-werne alpemele, ikwere angketyenhenge, “Akngeyaye, ayenge Ngkarte Ikwere-ketye untyeme-irreke ngkwenge-ketye-arlke.
18 Vou voltar para a casa do meu pai e dizer: ‘Pai, pequei contra Deus e contra o senhor
19 Kenhe ayenge akurne. Ayenge ampe ngkwinhe anetyakenhe aneme. Ayenge ilaye warrke-irretyeke urrkapentye akngerre arrpenhe areye-arteke.” Alakenhe rarle ayenge akngeye atyinhe ikwere angketyenhe.’
19 e não mereço mais ser chamado de seu filho. Me aceite como um dos seus trabalhadores.’ ”
20 Kele imerte re akeme-irremele apmere akngeye ikwerenhe-werne alpeke.
20 Então saiu dali e voltou para a casa do pai.
21 “Kele imerte ampe ingkernenye re akngeye ikwerenheke angkeke, ‘Akngeyaye, ayenge Ngkarte Ikwere-ketye untyeme-irreke ngkwenge-ketye-arlke. Ayenge akurne. Ayenge ampe ngkwinhe anetyakenhe aneme, arrangkwe-arle.’
21 E o filho disse: “Pai, pequei contra Deus e contra o senhor e não mereço mais ser chamado de seu filho!”
22 — ausente —
22 — Mas o pai ordenou aos empregados: “Depressa! Tragam a melhor roupa e vistam nele. Ponham um anel no dedo dele e sandálias nos seus pés.
23 — ausente —
23 Também tragam e matem o bezerro gordo. Vamos começar a festejar
24 — ausente —
24 porque este meu filho estava morto e viveu de novo; estava perdido e foi achado.”
25 “Itne merne-arlke kere-arlke arlkwerrirretyamele akwete kenhe kake re akenhe arlengele warrke-irrerlenge. Nhenge kake apmere-werne apetyalpeke iperre, re wemele tyerrtye itnenhene alyelhewarrerlenge, re itnenhene areke urnterrirrerlenge.
25 — Enquanto isso, o filho mais velho estava no campo. Quando ele voltou e chegou perto da casa, ouviu a música e o barulho da dança.
26 Re urrkapentye akngerre anyenteke arlkeke renhe apayuthnemele, ‘Nthakenhe-ame irreme? Iwenheke-ame ingkirrenyeke alyelhewarremele urnterrirreme?’
26 Então chamou um empregado e perguntou: “O que é que está acontecendo?”
27 “Kenhe urrkapentye akngerre angkirtneke, ‘Atyeyangkwe apmere-werne apetye-alpeke-arle. Re ilwetyakenhe, kenhe re itethe akwete. Anyangkwe ngkwinhe re anwerneke ileke pweleke akweke mwerre akngerre atwetyeke anwerne ingkirreke akangkentyele arlkwetyeke.’
27 — O empregado respondeu: “O seu irmão voltou para casa vivo e com saúde. Por isso o seu pai mandou matar o bezerro gordo.”
28 “Nhenge kakele nhenhe aweke iperre, re ahele anthurre irreke. Re warle-werne alpetyakenhe nthenhele-arle akngeye ikwerenhe anekeke. Kenhe akngeye re warle-ngentyele arratemele ampe ikwerenheke angkeke, ‘Iwenheke-ame unte akethele tneme? Anwernekenge arlkwetyeke irrpintyaye.’
28 — O filho mais velho ficou zangado e não quis entrar. Então o pai veio para fora e insistiu com ele para que entrasse.
29 “Kenhe ampe akngerrepate akngeye ikwerenheke angkeke, ‘Arrangkwe, iwenheke-ame unte atyeye atyinheke akangkentye akngerre aneme? Kenhe the akenhe arrulenge ngkwenge arnterre anthurre warrke-irreke. Ayenge ngenhe ahele aketyakenhe, kenhe unte ayenge arne iwenhe apeke renhe anthetyakenhele, pweleke akweke wareke arrangkwe atyewe atyinheke-arleke arlkwetyeke, yepe-yepe akweke wareke arrangkwe apeke, arrangkwe anthurre-arle!
29 Mas ele respondeu: “Faz tantos anos que trabalho como um escravo para o senhor e nunca desobedeci a uma ordem sua. Mesmo assim o senhor nunca me deu nem ao menos um cabrito para eu fazer uma festa com os meus amigos.
30 Kenhe ampe ngkwinhe arrpenhe yanhe araye! Re akurnentye akngerre! Re mane ingkirrenyeke ikwerenhe arelhe akurneke uyerrelhe-ileke. Kenhe unte akenhe renhe iltetyakenhe, arrangkwe-arle! Re apmere-werne apetye-alperlenge, unte pweleke mwerre akngerre atweke renhe wantetyeke ikwerenhe atyewe areye-arlke!’
30 Porém esse seu filho desperdiçou tudo o que era do senhor, gastando dinheiro com prostitutas. E agora ele volta, e o senhor manda matar o bezerro gordo!”
31 “Kenhe artwe ampwe re ampe akngerrepate ikwere angkeke, ‘Akunye-apenhe, unte atyengenge akwetethe anemele, arne ingkirrenyeke tharle atnyenemeke ngkwinhe anteye-arle.
31 — Então o pai respondeu: “Meu filho, você está sempre comigo, e tudo o que é meu é seu.
32 Iwenheke-arle-ame unte atyenge ahele irreme? Ayenge itirreke kele-arle akwele atyeye ngkwinhe ilwekeke-athene, kenhe re akenhe itethe akwete aneme, re apmere-werne apetye-alpekenge. Anwerne akangkentye akngerre anerrirretyeke ikwere.’”
32 Mas era preciso fazer esta festa para mostrar a nossa alegria. Pois este seu irmão estava morto e viveu de novo; estava perdido e foi achado.”
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 15, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.