Lucas 15
Angkentye Mwerre (AER) vs NAA
1 Urreke rarle arrpenhe atningke apetyewarreke, tax mane inerrirretyarte areye-arlke, tyerrtye arrpenhe areye-arlke akurne-arle mpwarewarretyarteke, ayeye Jesus-kenhe awerrirretyeke.
1 Aproximavam-se de Jesus todos os publicanos e pecadores para o ouvir.
2 Kenhe artwe Pharisee areyele-arlke angkentye akngerre Moses-kenhe areyele-arlke Jesus renhe arerrirretyame mane arunthe-akerte areyele-arlenge. Itne renhe thilemele angkerrirreke, “Jesus araye, akurne yanhe areyeke angkerlenge, itnekele-arlenge re arlkweme anteye.”
2 Os fariseus e os escribas murmuravam, dizendo: — Este recebe pecadores e come com eles.
3 Kenhe Jesus-ele ayeye ileke itnenhene akaltyele-anthetyeke Ngkarte-kenhe iwerre-akerte,
3 Então Jesus lhes contou esta parábola:
4 “The arrekantherre ayeye iletyenhe artwe nhenhe-akerte, yepe-yepe 100 atningke-arle atnyeneke-akerte. Kenhe yepe-yepe anyente aparlpe-irreke. Kenhe unte apeke yepe-yepe anyente alakenhe aparlpe-ileke, nthakenhe anteme unte irremele? Unte yepe-yepe 99 arrpenhe itnenhene rtakweke-arleke impemele, unte anteme apeke arrpenhe anyente ikwere unthetyeke alhemere.
4 — Qual de vocês é o homem que, possuindo cem ovelhas e perdendo uma delas, não deixa no deserto as noventa e nove e vai em busca da que se perdeu, até encontrá-la?
5 Kenhe unte apeke aretyenhe, yepe-yepe nhenge-arle aparlpe-irrekeke, unte ikwere akangkentye akngerre-irretyenhenge. Arratye apelaye. Unte yepe-yepe renhe inetyenhe untyele akngetye-alpemele apmere-werne.
5 E, quando a encontra, põe-na sobre os ombros, cheio de alegria.
6 Yanhe ikwerenge-ntyele unte ngkwenge-artweye areyeke untetyenhe inemele atyewe ngkwinhe areye-arlke, itneke angkemele, ‘Ayenge-arteke akangkewarraye! The yepe-yepe anyente aparlpe-arle-ileke-ngentyele renhe inirtneke awethe.’ Arratye-aye, alakenhe re angkerrirretyenhe arrantherre apeke yepe-yepe anyente renhe aparlpe-ileke-iperre, renhe awethe inirtnetyenhenge.”
6 E, indo para casa, reúne os amigos e vizinhos, dizendo-lhes: “Alegrem-se comigo, porque já achei a minha ovelha perdida.”
7 Kele imerte Jesus angkeke, “Alakenhe re, arntyele Ngkarte-kenhe areye alkere akertnele anerrirreme-arle, itne akangkentye anthurre irrerirremele arerrirretyeke tyerrtye akurne anyente Ngkarte Ikwere-werne utepe-irrerlenge arratye mwerre Ikwere anemele. Itne arrpenhe arunthe anthurre arerrirreme Ngkarteke mwerre anerrirrerlenge, kenhe itne akangkentye awethe tyerrtye akurne anyente-arle Ngkarte-werne utepe-irrerlenge.”
7 Digo a vocês que, assim, haverá mais alegria no céu por um pecador que se arrepende do que por noventa e nove justos que não necessitam de arrependimento.
8 Jesus-ele ayeye arrpenhe ileke itnenhene akaltyele-anthetyeke Ngkarte-kenhe iwerre-akerte. Re itneke angkemele, “The arrekantherre ayeye iletyenhe arelhe ikwere-akerte arrule-arle anetyarteke mane akweke ware-arle atnyeneke-akerte. Arelhe nhenhe mane ngkweltye 10 pele ware atnyeneke. Kenhe re mane ngkweltye anyente renhe aparlpe-ileke apmere kweneke. Arrantherre-ame nthakenhe itirrewarreme? Iwenhe-ame arelhe yanhele mpwaretyenhe? Re alkngenthe inemele, apmere arlkngemele, ngkweltye ikwere-arle akethe arrpe-anenhele untheme.
8 — Ou qual é a mulher que, tendo dez dracmas, se perder uma delas, não acende a lamparina, varre a casa e a procura com muito empenho até encontrá-la?
9 Kenhe re mane ngkweltye renhe areke aparlpe-ileke-arle iperre re akangkentye anthurre irremele. Kele imerte re ikwerenheke-artweye areye inetye-alheke itwele-arle anemele itneke angkemele, ‘Ayenge-arteke akangkewarraye! The mane ngkweltye anyente renhe aremele tharle aparlpe-ileke!’ Alakenhe arelhe re angkeke.”
9 E, quando a encontra, reúne as amigas e vizinhas, dizendo: “Alegrem-se comigo, porque achei a dracma que eu tinha perdido.”
10 Kele imerte Jesus itneke angkeke, “Alakenhe re, arntyele Ngkarte-kenhe areye alkere akertnele-arle anerrirremeke itne akangkentye anthurre irrerirremele arerrirretyeke nhenge tyerrtye akurne anyente Ngkarte Ikwere-werne utepe-irrerlenge arratye mwerre Ikwere anemele.”
10 Eu afirmo a vocês que a mesma alegria existe diante dos anjos de Deus por um pecador que se arrepende.
11 Jesus-ele ayeye arrpenhe ileke itnenhene akaltyele-anthetyeke Ngkarte-kenhe iwerre-akerte, angkemele, “The arrekantherre ayeye iletyenhe artwe ampwe uthene-akerte ampe urreye atherre ikwerenhe uthene-akerte. Kenhe akngeye ikwere-atherrenhe arne ingkirrenyeke atnyeneke, mane akngerre anthurre-akerte.
11 Jesus continuou:
12 Kenhe arlte anyentele, ampe ingkernenye anyikweke akurnentye angkeke, ‘Akngeyaye, urreke-arle unte ilwetyenhenge, kenhe the arne ngkwinhe arrpenheme areye inetyenhe, kake atyinhe re arrpenheme inetyenhe anteye. Kenhe lyete ware the ngenhe apayuthneme arne areye atyinhe ngkwenge-ntyele ayenge anthetyeke.’ Kele artwe ampwe re yewe angkeke arne areye renhe anthetyeke. Kele imerte re renhe-atherre arne ikwere-atherrenhe areye antheke.
12 O mais moço deles disse ao pai: “Pai, quero que o senhor me dê a parte dos bens que me cabe.” E o pai repartiu os bens entre eles.
13 “Yanhe ikwerenge-ntyele, ampe ingkernenye re apmere ikwerenhe-ngentyele imperle-alheke apmere arrpenhe arlenge anthurre-werne alhemele. Kenhe apmere yanhe ikwerele re arne ingkirreke ikwerenhe areye-arlke mane areye-arlke uyerrelhe-ilemele merneke, ngkwarleke, karteke, arelhe areyeke.
13 — Passados não muitos dias, o filho mais moço, ajuntando tudo o que era seu, partiu para uma terra distante e lá desperdiçou todos os seus bens, vivendo de forma desenfreada.
14 Kele mane uyerrelhe-ileke-arle iperre, apmere yanhe ikwere kwatye akweke ware urntetyakenhe, apmere arlenye ararrtye anthurre, merneke arrangkwe-arlke. Kenhe tyerrtye ingkirrenyeke angayakwe anthurre anerrirreke. Kenhe mane atyeyikwe-kenheke arrangkwe-irremele, angayakwe anthurre anteme aneme.
14 — Depois de ter consumido tudo, sobreveio àquele país uma grande fome, e ele começou a passar necessidade.
15 “Kele yanhe iperre-ngentyele, re warrke-irreme artweke, pike-pike areye-arle atnyenemeke. Artwe yanhele renhe ileke apmere-werne pike-pike areye nthenhele-arle alhetyeke itnenhene wantetyeke arntarnte-aremele.
15 Então foi pedir trabalho a um dos cidadãos daquela terra, e este o mandou para os seus campos a fim de cuidar dos porcos.
16 Kenhe artwe pike-pike areyeke-artweye re renhe merne akweke ware arlkwetyeke anthetyakenhe, arrangkwe anthurre. Kenhe alere ampwe-kenhe re merne pike-pike-kenhe arlkwetyeke ahentye-anemele.
16 Ali, ele desejava alimentar-se das alfarrobas que os porcos comiam, mas ninguém lhe dava nada.
17 “Kele urreke-arle, re-arrpe re itirreke, ‘Nthakenhe-ame ayenge irreme? Ayenge angayakwe anthurre.’ Kenhe re itirretyame urrkapentye akngerre areye-akerte apmere akngeye-kenhele, itne merne akngerre arlkwerrirrerlenge.
17 Então, caindo em si, disse: “Quantos trabalhadores de meu pai têm pão com fartura, e eu aqui estou morrendo de fome!
18 Kele re-arrpe angkeke, ‘The apmere nhenhenge-ntyele impemele, apmere akngeye-kenhe atyinhe-werne alpemele, ikwere angketyenhenge, “Akngeyaye, ayenge Ngkarte Ikwere-ketye untyeme-irreke ngkwenge-ketye-arlke.
18 Vou me arrumar, voltar para o meu pai e lhe dizer: ‘Pai, pequei contra Deus e diante do senhor;
19 Kenhe ayenge akurne. Ayenge ampe ngkwinhe anetyakenhe aneme. Ayenge ilaye warrke-irretyeke urrkapentye akngerre arrpenhe areye-arteke.” Alakenhe rarle ayenge akngeye atyinhe ikwere angketyenhe.’
19 já não sou digno de ser chamado de seu filho; trate-me como um dos seus trabalhadores.’”
20 Kele imerte re akeme-irremele apmere akngeye ikwerenhe-werne alpeke.
20 E, arrumando-se, foi para o seu pai.
21 “Kele imerte ampe ingkernenye re akngeye ikwerenheke angkeke, ‘Akngeyaye, ayenge Ngkarte Ikwere-ketye untyeme-irreke ngkwenge-ketye-arlke. Ayenge akurne. Ayenge ampe ngkwinhe anetyakenhe aneme, arrangkwe-arle.’
21 E o filho lhe disse: “Pai, pequei contra Deus e diante do senhor; já não sou digno de ser chamado de seu filho.”
22 — ausente —
22 O pai, porém, disse aos servos: “Tragam depressa a melhor roupa e vistam nele. Ponham um anel no dedo dele e sandálias nos pés.
23 — ausente —
23 Tragam e matem o bezerro gordo. Vamos comer e festejar,
24 — ausente —
24 porque este meu filho estava morto e reviveu, estava perdido e foi achado.” E começaram a festejar.
25 “Itne merne-arlke kere-arlke arlkwerrirretyamele akwete kenhe kake re akenhe arlengele warrke-irrerlenge. Nhenge kake apmere-werne apetyalpeke iperre, re wemele tyerrtye itnenhene alyelhewarrerlenge, re itnenhene areke urnterrirrerlenge.
25 — Ora, o filho mais velho estava no campo. Quando voltava, ao aproximar-se da casa, ouviu a música e as danças.
26 Re urrkapentye akngerre anyenteke arlkeke renhe apayuthnemele, ‘Nthakenhe-ame irreme? Iwenheke-ame ingkirrenyeke alyelhewarremele urnterrirreme?’
26 Chamou um dos empregados e perguntou o que era aquilo.
27 “Kenhe urrkapentye akngerre angkirtneke, ‘Atyeyangkwe apmere-werne apetye-alpeke-arle. Re ilwetyakenhe, kenhe re itethe akwete. Anyangkwe ngkwinhe re anwerneke ileke pweleke akweke mwerre akngerre atwetyeke anwerne ingkirreke akangkentyele arlkwetyeke.’
27 E ele informou: “O seu irmão voltou e, por tê-lo recuperado com saúde, o seu pai mandou matar o bezerro gordo.”
28 “Nhenge kakele nhenhe aweke iperre, re ahele anthurre irreke. Re warle-werne alpetyakenhe nthenhele-arle akngeye ikwerenhe anekeke. Kenhe akngeye re warle-ngentyele arratemele ampe ikwerenheke angkeke, ‘Iwenheke-ame unte akethele tneme? Anwernekenge arlkwetyeke irrpintyaye.’
28 — O filho mais velho se indignou e não queria entrar. Saindo, porém, o pai, procurava convencê-lo a entrar.
29 “Kenhe ampe akngerrepate akngeye ikwerenheke angkeke, ‘Arrangkwe, iwenheke-ame unte atyeye atyinheke akangkentye akngerre aneme? Kenhe the akenhe arrulenge ngkwenge arnterre anthurre warrke-irreke. Ayenge ngenhe ahele aketyakenhe, kenhe unte ayenge arne iwenhe apeke renhe anthetyakenhele, pweleke akweke wareke arrangkwe atyewe atyinheke-arleke arlkwetyeke, yepe-yepe akweke wareke arrangkwe apeke, arrangkwe anthurre-arle!
29 Mas ele respondeu ao seu pai: “Faz tantos anos que sirvo o senhor e nunca transgredi um mandamento seu. Mas o senhor nunca me deu um cabrito sequer para fazer uma festa com os meus amigos.
30 Kenhe ampe ngkwinhe arrpenhe yanhe araye! Re akurnentye akngerre! Re mane ingkirrenyeke ikwerenhe arelhe akurneke uyerrelhe-ileke. Kenhe unte akenhe renhe iltetyakenhe, arrangkwe-arle! Re apmere-werne apetye-alperlenge, unte pweleke mwerre akngerre atweke renhe wantetyeke ikwerenhe atyewe areye-arlke!’
30 Mas, quando veio esse seu filho, que sumiu com os bens do senhor, gastando tudo com prostitutas, o senhor mandou matar o bezerro gordo para ele!”
31 “Kenhe artwe ampwe re ampe akngerrepate ikwere angkeke, ‘Akunye-apenhe, unte atyengenge akwetethe anemele, arne ingkirrenyeke tharle atnyenemeke ngkwinhe anteye-arle.
31 — Então o pai respondeu: “Meu filho, você está sempre comigo; tudo o que eu tenho é seu.
32 Iwenheke-arle-ame unte atyenge ahele irreme? Ayenge itirreke kele-arle akwele atyeye ngkwinhe ilwekeke-athene, kenhe re akenhe itethe akwete aneme, re apmere-werne apetye-alpekenge. Anwerne akangkentye akngerre anerrirretyeke ikwere.’”
32 Mas era preciso festejar e alegrar-se, porque este seu irmão estava morto e reviveu, estava perdido e foi achado.”
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 15, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.