Lucas 14

Angkentye Mwerre (AER) vs VC

Sair da comparação
VC Versão Católica
1 Urreke re, Arlte Apurrke Jew areye-kenhele, Jesus artwe alartetye apmere Pharisee areye-kenhe-werne alheke, merne arlkwetyeke. Kenhe artwe Pharisee areyele-arlke Jew arrpenhe areyele-arlke ikwerenge arlkwerlte-aneke, renhe arerlte-anemele. Itne itirrewarretyame iwenhe-arle re mpwaretyenhe-akerte.
1 Jesus entrou num sábado em casa de um fariseu notável, para uma refeição; eles o observavam.
2 Kenhe apmere yanhe ikwerele artwe rlkerte anthurre aneme, amulte atherre-arlke ngkwerne atherre-arlke wangkemele arlware-irreke. Re Jesus ikwere itwele anetyame.
2 Havia ali um homem hidrópico.
3 Kenhe Jesus-ele apayuthneke Pharisee areye, angkentye akngerre Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe areye ikwerenge-arle anerlte-anetyameke, “Iwenhe-ame Ngkarte anwerneke angkeme angkentye akngerre Ikwerenhele? Iwenhe-ame mpwarewarretyeke, anwernele apeke-ame tyerrtye rlkerte renhe arerrirremele Arlte Apurrkele? Anwerne apeke-ame ikwerenge anerrirretyeke arntarnte-arerrirremele apeke, anwerne apeke-ame renhe iwemele alhemele? Anwerne apeke-ame renhe rlkerte-ileme, angkwerre apeke iweme? Nthakenhe-ame arrantherre itirrewarreme?”
3 Jesus dirigiu-se aos doutores da lei e aos fariseus: É permitido ou não fazer curas no dia de sábado?
4 Kenhe itne Jesus-eke angkirtnetyakenhe. Kenhe Jesus-ele akenhe artwe yanhe anpeke renhe angkwerre-iwemele. Kele imerte Jesus-ele renhe apmere-werne yerneke wangkentye akngerre-kwenye, mwerre anteme.
4 Eles nada disseram. Então Jesus, tomando o homem pela mão, curou-o e despediu-o.
5 Urreke Jesus itneke angkeke, “The arrenhantherrenhe apayuthnetyeke, alere-angkwe apeke tangkeye arrekantherrenhe apeke iperte-werne atnyerlenge Arlte Apurrkele, nthakenhe-arle-ame arrantherre irremele? Arrantherre apeke renhe impemere Arlte Apurrkele arratelhe-iletyakenhe? Arrangkweyaye, kenhe arrantherre akenhe renhe arratelhe-iletyenhe Arlte Apurrkele! Artwe nhenhe tangkeye-nge mwerre ulkere-arle, kele the renhe angkwerre-iweke Arlte Apurrkele.”
5 Depois, dirigindo-se a eles, disse: Qual de vós que, se lhe cair o jumento ou o boi num poço, não o tira imediatamente, mesmo em dia de sábado?
6 Nhenge tyerrtye areyele awerrirreme Jesus alakenhe angkerlenge, itne nterte anerrirreke. Itne itelarerrirretyakenhe iwenhe ikwere-akerte akurnentye angkerrirretyeke.
6 A isto nada lhe podiam replicar.
7 Kenhe Jesus apmere artwe Pharisee-kenhele aneme akwete. Re aretyame tyerrtye arunthe apurte-irrerlenge, itne ahentye-anerrirremele Pharisee alartetye yanhe ikwere itweke anerrirretyeke itne imerte ikwerele-arlenge arlkwerrirretyeke, tyerrtye arrpenhe areye anteme itirrewarrerlenge itne-arle akngerre akwele. Nhenge Jesus-ele itnenhene aremele ayeye akweke-arle ileke itnenhene akaltyele-anthetyeke Ngkarte-kenhe iwerreke.
7 Observando também como os convivas escolhiam os primeiros lugares, propôs-lhes a seguinte parábola:
8 “Angwenhele apeke ngenhe apayuthnemele apmere ikwere-werne apetyetyeke merne arlkwetyeke, arrpenhe itnenhene ankerte-iwetyale unte-arle alartetye yanhe ikwere itweke anetyeke. Kenhe arrpenhele apeke arrpenhe renhe apayuthnemele apmere ikwere-werne apetyetyeke anteye, arrpenhe re apeke ngkwengenge awethe atyeperre ulkere.
8 Quando fores convidado às bodas, não te sentes no primeiro lugar, pois pode ser que seja convidada outra pessoa de mais consideração do que tu,
9 Kenhe arrpenhe yanhe apeke apetyeme, apmereke-artweye re imerte ngkwenge-werne apetyemele angketyeke, ‘Nhenhele arrernelhetyalaye! Artnwarre yanheke arrernelhaye. Artwe alartetye atyeperre re nhenhele anetyenhenge.’ Kenhe apmereke-artweye re apeke ngkwenge alakenhe angkeme, unte apure-irremele anteme, imerte ikwerenge arntwarreke arrernelhemele.
9 e vindo o que te convidou, te diga: Cede o lugar a este. Terias então a confusão de dever ocupar o último lugar.
10 Alakenhe-irreketye, tyerrtye re apeke ngenhe apmere ikwerenhe-werne apetyetyeke ikngwemele merne arlkwetyeke, nhenge unte apmere kwenele akwernelhemele artwe yanhenge arlengeke arrernelhaye. Kenhe artwe apmereke-artweye re apeke-arle ngenhe-werne apetyetyenhe apayuthnemele ikwere itwele anetyeke. Re apeke ngkwenge nhenhe angkeme, kele imerte tyerrtye ingkirreke itne itirrewarrerlenge unte-arle atyeperre aneme. Itne arne mwerre areye ngkwenge-akerte angkerrirretyenhe anteme.
10 Mas, quando fores convidado, vai tomar o último lugar, para que, quando vier o que te convidou, te diga: Amigo, passa mais para cima. Então serás honrado na presença de todos os convivas.
11 Kenhe angwenhe apeke re atyeperre akelhemele, arrpenhe areyenge arntwarre ulkere, urreke-arle renhe Ngkartele ingkerneke arrernetyenhenge renhe apurele-anthemele. Kenhe angwenhe apeke re tnakelhetyakenhe, ikwere-arrpe-akerte apeke akurnentye itirrentye atnyenemele, urreke renhe-arle Ngkartele renhe atyeperre atniwetyenhe, arrpenhe areyenge arrekweleke renhe arrernetyenhe.”
11 Porque todo aquele que se exaltar será humilhado, e todo aquele que se humilhar será exaltado.
12 Kele imerte Jesus artwe alartetye Pharisee yanheke angkeke, “Nhenge unte tyerrtye areyeke apmere ngkwinheke ikngwemele merne arlkwetyeke, unte apayuthnetyale atyewe ngkwinhe areye-ante, kake areye-ante, ngkwinhe arrpenheke-artweye ante, arrpenhe mane-akerte areye-ante. Itnenhene-ante apayuthnetyale ngkwengele-arlenge merne arlkwetyeke. Kenhe urreke-arle itne anteme ngenhe apayuthnerrirretyenhe apmere itnekenhe-werne apetyetyeke merne arlkwetyeke. Unte merne akngerre atnyenetyenhe arlkwetyeke. Kenhe unte apeke itnenhene-ante ware apayuthnetyenhe, Ngkartele ngenhe mwerre aketyange.
12 Dizia igualmente ao que o tinha convidado: Quando deres alguma ceia, não convides os teus amigos, nem teus irmãos, nem os parentes, nem os vizinhos ricos. Porque, por sua vez, eles te convidarão e assim te retribuirão.
13 — ausente —
13 Mas, quando deres uma ceia, convida os pobres, os aleijados, os coxos e os cegos.
14 — ausente —
14 Serás feliz porque eles não têm com que te retribuir, mas ser-te-á retribuído na ressurreição dos justos.
15 Jesus-ele artwe Pharisee ikwerele-arlenge arlkwetyame apmere ikwerenhele, kenhe artwe arrpenhe ikwere angkemenge, “Angwenhe apeke Ngkarte itwele anemele Apmere Akngerre Ikwerenhele merne akngerre arlkwemele, tyerrtye rarle akangkentyele aneme!”
15 A estas palavras, disse a Jesus um dos convidados: Feliz daquele que se sentar à mesa no Reino de Deus!
16 Kele imerte Jesus ikwere angkeke, “The ngkwenge ayeye iletyeke ahentye aneme artwe ikwere-akerte arne arunthe-arle atnyenetyarte-akerte arrule. Re arrpenhe itnenhene apayuthneke apmere ikwerenhe-werne apetyewarretyeke merne akngerre-arlke kere akngerre-arlke arlkwerrirretyeke.
16 Respondeu-lhe Jesus: Um homem deu uma grande ceia e convidou muitas pessoas.
17 Kenhe urrkapentye akngerre ikwerenhe areyele merne uthene kere uthene iterlenge, re urrkapentye akngerre anyente yerneke arrpenhe yanhe areye inetyeke rarle kele ileke-arle apetyewarretyeke. Urrkapentye akngerre yanhe itneke angkeke, ‘Kele apetyewarraye merne arlkwerrirretyeke, merne-arlke kere-arlke kele mpenge anteme!’
17 E à hora da ceia, enviou seu servo para dizer aos convidados: Vinde, tudo já está preparado.
18 “Kenhe itne anyente-ame-anyente ikwere apale angkerreke. Kenhe anyente re akenhe urrkapentye akngerre yanhe ikwere angkeke, ‘The apmere pay-eme-ilerne-arle lyete, ayenge alhetyeke ahentye aneme renhe aretyeke. Alartetye ngkwinhe iletyeke alhaye ayenge-arle alhetyeke ahentye anemere, kenhe arrangkwe-arle.’
18 Mas todos, um a um, começaram a escusar-se. Disse-lhe o primeiro: Comprei um terreno e preciso sair para vê-lo; rogo-te me dês por escusado.
19 “Kenhe arrpenhe re ikwere angkeke, ‘The pweleke 10 pele pay-eme-ilerne lyete, ayenge itneke-akerte ahelhe tnyetyeke alheme annge ngkernetyeke anteme. Alartetye ngkwinhe iletyeke alhaye, ayenge-arle alhetyeke ahentye anemere, kenhe arrangkwe-arle.’
19 Disse outro: Comprei cinco juntas de bois e vou experimentá-las; rogo-te me dês por escusado.
20 “Kenhe arrpenhe re angkeke, ‘Ayenge marle anewe akemele ikngweme, ayenge alhetyenhe marle renhe inetyeke. Alartetye ngkwinhe iletyeke alhaye, ayenge-arle alhetyeke ahentye anemere, kenhe arrangkwe-arle.’
20 Disse também um outro: Casei-me e por isso não posso ir.
21 “Arratye re, urrkapentye akngerre yanhe re alartetye ikwerenhe iletye-alpeke tyerrtye nhenge areye apmere ikwerenhe-werne apetyewarretyakenhe arlkwerrirretyeke. Kenhe alartetye re ahele-irremele urrkapentye akngerre ikwerenheke angkeke, ‘Iparrpaye, ilthe ingkirrenyeke-werne alhaye apmere nhenhele arrpenhe itnenhene akngetyemele, nhenge tyerrtye merneke-arlke arrangkwe areyeke alhaye, rlkerte areyeke-arlke, utyene-akerte areyeke-arlke, alknge pwenge areyeke-arlke, anathe areyeke-arlke uthene. Itnenhene inetyeke alhaye apmere nhenhe-werne apetyewarretyeke!’
21 Voltou o servo e referiu isto a seu senhor. Então, irado, o pai de família disse a seu servo: Sai, sem demora, pelas praças e pelas ruas da cidade e introduz aqui os pobres, os aleijados, os cegos e os coxos.
22 “Arratye, urrkapentye akngerre nhenge rarle tyerrtye itnenhe akngetye-alpeke, apmere alartetye ikwerenhe-werne. Kele imerte re angkemele, ‘The tyerrtye nhenhe areye akngetye-alpeke, kenhe anwerne merne akngerre akwete atnyeneme, tyerrtye ingkirrenyekele arlkwerrirretyeke.’
22 Disse o servo: Senhor, está feito como ordenaste e ainda há lugar.
23 — ausente —
23 O senhor ordenou: Sai pelos caminhos e atalhos e obriga todos a entrar, para que se encha a minha casa.
24 — ausente —
24 Pois vos digo: nenhum daqueles homens, que foram convidados, provará a minha ceia.
25 Jesus re alhepalhemele apmere Jerusalem-werne-atheke, tyerrtye arunthe ikwerele-arlenge ingkernenge apenteme. Kenhe re utepe-irremele itneke angkeke,
25 Muito povo acompanhava Jesus. Voltando-se, disse-lhes:
26 “Arrantherre apeke anyangkweke-arlke amangkweke-arlke, anewangkweke-arlke, ampeke-artweye areyeke-arlke, akangkweke-arlke, yaye areye ngkwenge-arlke, atyeyangkweke-arlke, arrpenhe arrekantherre-artweye areye-arlke ahentye-aneme, kele mwerre rarle. Kele unte ayenge apentetyeke unte atyenge-arle ahentye-anetyeke itnekenge awethe ulkere. Kele, unte-arle atyenge ahentye-aneme alakenhe-arteke, kele unte apententye akngerre atyinhe arratye anetyenhe-arle.
26 Se alguém vem a mim e não odeia seu pai, sua mãe, sua mulher, seus filhos, seus irmãos, suas irmãs e até a sua própria vida, não pode ser meu discípulo.
27 Kenhe ayenge apmere Jerusalem-werne alhemele arne arntarlkweke-arleke ilwetyeke. Kenhe arrantherre apeke akangkemele atyengele-arlenge ilwetye-alhetyeke, kele mwerre-arle. Apetyaye atyewe atyinhe anaye. Kenhe arrantherre apeke akenhe atyengele-arlenge ilwetyeke ahentye-anetyakenhe, nthakenhe-ame arrantherre atyewe atyinhe irretyenhe?
27 E quem não carrega a sua cruz e me segue, não pode ser meu discípulo.
28 “Kenhe the arrenhantherrenhe arrpenhe renhe apayuthnetyeke ahentye aneme. Tyerrtye angwenhele apeke ilthe artetyeke ahentye-anemele, re-ame renhe mane akwekele artetyenhele apeke mane akngerrele apeke? Urreke re ilthe artetyenhenge re mwantyele itirremele nthakenhe re ngenhe artetyenhe. Re arnterre itirremele mane nthakentye atnyeneke-amparre artetyenhele. Re apeke mane akngerre atnyenemele re ilthe artetyenhe anteme.
28 Quem de vós, querendo fazer uma construção, antes não se senta para calcular os gastos que são necessários, a fim de ver se tem com que acabá-la?
29 Kenhe re apeke akenhe mane akweke ware atnyeneme. Yanhe ikwerenge-ntyele iwenhe-ame re mpwaretyenhele? Urreke, re ilthe artetyeke-irreke iperre, renhe impetyeke uyerretye-kwenye maneke arrangkwenge. Kenhe tyerrtye arunthele artwe renhe-arle arerrirretyenhe mane-kwenye ilthe-kwenye, itne renhe anhelhemele alakenhe,
29 Para que, depois que tiver lançado os alicerces e não puder acabá-la, todos os que o virem não comecem a zombar dele,
30 ‘Artwe nhenhe re mane akweke warele ilthe artetyeke-irreke. Kenhe re renhe uyerretyakenhe mane akweke ware atnyenekenge. Re renhe impetyeke artetye-kwenye!’”
30 dizendo: Este homem principiou a edificar, mas não pode terminar.
31 Kele imerte Jesus itneke angkeke, “Kenhe the arrekantherre ayeye arrpenhe akweke iletyeke ahentye aneme artwe atherre-akerte arrulele-arle anerle-anerretyarteke. Re-atherre apmere akngerre ikwerenhe-arrpele anerle-anerretyarte. Arrpenhe re thultye arunthe anthurre, 10,000 pele atnyeneke, kenhe arrpenhe re thultye arunthe anthurre, 20,000 pele atnyeneke. Arlte anyentele re-atherre arne iwenhe apeke ikwere-akerte ahele angkerreke. Kenhe artwe arrwekelenye rarle itirreke, ‘The thultye 10,000 pele ware atnyeneme. Kenhe arrpenhe yanhe re 20,000 pele atnyenerlenge. Kenhe anwerne apeke arrpenhe itnenhene alherlte-iwemele arlkarentye-iletyeke, itne apeke anwernenhe-arle itethe-kwenyeke atwerrirretyenhenge!’
31 Ou qual é o rei que, estando para guerrear com outro rei, não se senta primeiro para considerar se com dez mil homens poderá enfrentar o que vem contra ele com vinte mil?
32 “Alakenhe-irreketyenge artwe arrwekelenye yanhe re arrpenhe-werne angkentye yernemele ikwere angkeke, ‘Ayenge-apenhe, the artwe thultye urrpetye ware atnyeneme, yanhele anaye! Ayenge ngkwenge atwetyeke ahentye-anetyakenhe! Anwerne arrekantherrenge mwerre anetyeke ahentye-anemele. Anwernenhe ilaye iwenhe ikwere apeke unte-arle ahentye-aneme, anwerne ngenhe anthetyeke atwerreketyenge.’”
32 De outra maneira, quando o outro ainda está longe, envia-lhe embaixadores para tratar da paz.
33 Kele imerte Jesus tyerrtye itneke angkeke, “Artwe yanhe, mane akweke ware-arle atnyenemeke arnterre anthurrele itirremele apmere renhe-arle arteme-akerte, renhe artetyakenhele anteme. Kenhe artwe arrpenhe, thultye urrpetye ware-arle atnyenemeke, re arnterre anthurre itirremele alhemele atwerretyeke-akerte, re atwerretyeke ahentye-anetyakenhe. Alakenhe rarle, arrantherre apeke atyewe atyinhe anetyeke, arrwekele arnterre anthurre itirraye, kele imerte arne areye arrantherre-arle atnyenemeke arrpenhe itnenhene anthaye, yanhe ikwerenge-ntyele arrantherre atyewe atyinhe anetyeke.”
33 Assim, pois, qualquer um de vós que não renuncia a tudo o que possui não pode ser meu discípulo.
34 Jesus tyerrtye itneke angkeke, “Arrantherre-arle apirnte-arteke-arle tyerrtye areyeke. Nhenge tyerrtyele apirnte arrerneme kere ikwemeye ilemenge. Kele alakenhe-arle, nhenge arrantherre Ngkarteke akangkwe-irremele. Itne arrenhantherrenhe aremele alakenhe anerlenge, kele itne ahentye-arle-aneme Ngkarte-kenhe atyewe-irretyeke.
34 O sal é uma coisa boa, mas se ele perder o seu sabor, com que o recuperará?
35 Kele apirnte apeke akurne-irremele imerte kere arrernemele kele akurne-arle aneme, kele re arrkernemele akurne kele re impemele-arle. Kele re apirnte renhe iwemele ahelheke. Re anteme ingkirreke akurnelhe-ileme. Alakenhe ante-arle arrantherre mwernte-irremele akngakelheme Ngkarte-ketyenge, arrenhantherrenhe tyerrtye areyele arerlenge, kele itne Ngkartenge apurte-irretyeke ahentye anetyakenhe-arle aneme. Alakenhenge anteme arrantherre atyenge uyarne mwerre urrkapeme.”
35 Não servirá nem para a terra nem para adubo, mas lançar-se-á fora. O que tem ouvidos para ouvir, ouça!

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 14, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.