Lucas 14
Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH
1 Urreke re, Arlte Apurrke Jew areye-kenhele, Jesus artwe alartetye apmere Pharisee areye-kenhe-werne alheke, merne arlkwetyeke. Kenhe artwe Pharisee areyele-arlke Jew arrpenhe areyele-arlke ikwerenge arlkwerlte-aneke, renhe arerlte-anemele. Itne itirrewarretyame iwenhe-arle re mpwaretyenhe-akerte.
1 Num sábado, Jesus entrou na casa de certo líder fariseu para tomar uma refeição. E as pessoas que estavam ali olhavam para Jesus com muita atenção.
2 Kenhe apmere yanhe ikwerele artwe rlkerte anthurre aneme, amulte atherre-arlke ngkwerne atherre-arlke wangkemele arlware-irreke. Re Jesus ikwere itwele anetyame.
2 Um homem, com as pernas e os braços inchados, chegou perto dele.
3 Kenhe Jesus-ele apayuthneke Pharisee areye, angkentye akngerre Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe areye ikwerenge-arle anerlte-anetyameke, “Iwenhe-ame Ngkarte anwerneke angkeme angkentye akngerre Ikwerenhele? Iwenhe-ame mpwarewarretyeke, anwernele apeke-ame tyerrtye rlkerte renhe arerrirremele Arlte Apurrkele? Anwerne apeke-ame ikwerenge anerrirretyeke arntarnte-arerrirremele apeke, anwerne apeke-ame renhe iwemele alhemele? Anwerne apeke-ame renhe rlkerte-ileme, angkwerre apeke iweme? Nthakenhe-ame arrantherre itirrewarreme?”
3 E Jesus perguntou aos mestres da Lei e aos fariseus:
4 Kenhe itne Jesus-eke angkirtnetyakenhe. Kenhe Jesus-ele akenhe artwe yanhe anpeke renhe angkwerre-iwemele. Kele imerte Jesus-ele renhe apmere-werne yerneke wangkentye akngerre-kwenye, mwerre anteme.
4 Mas eles não responderam nada. Então Jesus pegou o homem, curou-o e o mandou embora.
5 Urreke Jesus itneke angkeke, “The arrenhantherrenhe apayuthnetyeke, alere-angkwe apeke tangkeye arrekantherrenhe apeke iperte-werne atnyerlenge Arlte Apurrkele, nthakenhe-arle-ame arrantherre irremele? Arrantherre apeke renhe impemere Arlte Apurrkele arratelhe-iletyakenhe? Arrangkweyaye, kenhe arrantherre akenhe renhe arratelhe-iletyenhe Arlte Apurrkele! Artwe nhenhe tangkeye-nge mwerre ulkere-arle, kele the renhe angkwerre-iweke Arlte Apurrkele.”
5 Aí disse:
6 Nhenge tyerrtye areyele awerrirreme Jesus alakenhe angkerlenge, itne nterte anerrirreke. Itne itelarerrirretyakenhe iwenhe ikwere-akerte akurnentye angkerrirretyeke.
6 E eles não puderam responder.
7 Kenhe Jesus apmere artwe Pharisee-kenhele aneme akwete. Re aretyame tyerrtye arunthe apurte-irrerlenge, itne ahentye-anerrirremele Pharisee alartetye yanhe ikwere itweke anerrirretyeke itne imerte ikwerele-arlenge arlkwerrirretyeke, tyerrtye arrpenhe areye anteme itirrewarrerlenge itne-arle akngerre akwele. Nhenge Jesus-ele itnenhene aremele ayeye akweke-arle ileke itnenhene akaltyele-anthetyeke Ngkarte-kenhe iwerreke.
7 Certa vez Jesus estava reparando como os convidados escolhiam os melhores lugares à mesa. Então fez esta comparação:
8 “Angwenhele apeke ngenhe apayuthnemele apmere ikwere-werne apetyetyeke merne arlkwetyeke, arrpenhe itnenhene ankerte-iwetyale unte-arle alartetye yanhe ikwere itweke anetyeke. Kenhe arrpenhele apeke arrpenhe renhe apayuthnemele apmere ikwere-werne apetyetyeke anteye, arrpenhe re apeke ngkwengenge awethe atyeperre ulkere.
8 — Quando alguém convidá-lo para uma festa de casamento, não sente no melhor lugar. Porque pode ser que alguém mais importante tenha sido convidado.
9 Kenhe arrpenhe yanhe apeke apetyeme, apmereke-artweye re imerte ngkwenge-werne apetyemele angketyeke, ‘Nhenhele arrernelhetyalaye! Artnwarre yanheke arrernelhaye. Artwe alartetye atyeperre re nhenhele anetyenhenge.’ Kenhe apmereke-artweye re apeke ngkwenge alakenhe angkeme, unte apure-irremele anteme, imerte ikwerenge arntwarreke arrernelhemele.
9 Então quem convidou você e o outro poderá dizer a você: “Dê esse lugar para este aqui.” Aí você ficará envergonhado e terá de sentar-se no último lugar.
10 Alakenhe-irreketye, tyerrtye re apeke ngenhe apmere ikwerenhe-werne apetyetyeke ikngwemele merne arlkwetyeke, nhenge unte apmere kwenele akwernelhemele artwe yanhenge arlengeke arrernelhaye. Kenhe artwe apmereke-artweye re apeke-arle ngenhe-werne apetyetyenhe apayuthnemele ikwere itwele anetyeke. Re apeke ngkwenge nhenhe angkeme, kele imerte tyerrtye ingkirreke itne itirrewarrerlenge unte-arle atyeperre aneme. Itne arne mwerre areye ngkwenge-akerte angkerrirretyenhe anteme.
10 Pelo contrário, quando você for convidado, sente-se no último lugar. Assim quem o convidou vai dizer a você: “Meu amigo, venha sentar-se aqui num lugar melhor.” E isso será uma grande honra para você diante de todos os convidados.
11 Kenhe angwenhe apeke re atyeperre akelhemele, arrpenhe areyenge arntwarre ulkere, urreke-arle renhe Ngkartele ingkerneke arrernetyenhenge renhe apurele-anthemele. Kenhe angwenhe apeke re tnakelhetyakenhe, ikwere-arrpe-akerte apeke akurnentye itirrentye atnyenemele, urreke renhe-arle Ngkartele renhe atyeperre atniwetyenhe, arrpenhe areyenge arrekweleke renhe arrernetyenhe.”
11 Porque quem se engrandece será humilhado, mas quem se humilha será engrandecido.
12 Kele imerte Jesus artwe alartetye Pharisee yanheke angkeke, “Nhenge unte tyerrtye areyeke apmere ngkwinheke ikngwemele merne arlkwetyeke, unte apayuthnetyale atyewe ngkwinhe areye-ante, kake areye-ante, ngkwinhe arrpenheke-artweye ante, arrpenhe mane-akerte areye-ante. Itnenhene-ante apayuthnetyale ngkwengele-arlenge merne arlkwetyeke. Kenhe urreke-arle itne anteme ngenhe apayuthnerrirretyenhe apmere itnekenhe-werne apetyetyeke merne arlkwetyeke. Unte merne akngerre atnyenetyenhe arlkwetyeke. Kenhe unte apeke itnenhene-ante ware apayuthnetyenhe, Ngkartele ngenhe mwerre aketyange.
12 Depois Jesus disse ao homem que o havia convidado:
13 — ausente —
13 Mas, quando você der uma festa, convide os pobres, os aleijados, os coxos e os cegos
14 — ausente —
14 e você será abençoado. Pois eles não poderão pagar o que você fez, mas Deus lhe pagará no dia em que as pessoas que fazem o bem ressuscitarem.
15 Jesus-ele artwe Pharisee ikwerele-arlenge arlkwetyame apmere ikwerenhele, kenhe artwe arrpenhe ikwere angkemenge, “Angwenhe apeke Ngkarte itwele anemele Apmere Akngerre Ikwerenhele merne akngerre arlkwemele, tyerrtye rarle akangkentyele aneme!”
15 Um dos que estavam à mesa ouviu isso e disse para Jesus: — Felizes os que irão sentar-se à mesa no
16 Kele imerte Jesus ikwere angkeke, “The ngkwenge ayeye iletyeke ahentye aneme artwe ikwere-akerte arne arunthe-arle atnyenetyarte-akerte arrule. Re arrpenhe itnenhene apayuthneke apmere ikwerenhe-werne apetyewarretyeke merne akngerre-arlke kere akngerre-arlke arlkwerrirretyeke.
16 Então Jesus lhe disse:
17 Kenhe urrkapentye akngerre ikwerenhe areyele merne uthene kere uthene iterlenge, re urrkapentye akngerre anyente yerneke arrpenhe yanhe areye inetyeke rarle kele ileke-arle apetyewarretyeke. Urrkapentye akngerre yanhe itneke angkeke, ‘Kele apetyewarraye merne arlkwerrirretyeke, merne-arlke kere-arlke kele mpenge anteme!’
17 Quando chegou a hora, mandou o seu empregado dizer aos convidados: “Venham, que tudo já está pronto!”
18 “Kenhe itne anyente-ame-anyente ikwere apale angkerreke. Kenhe anyente re akenhe urrkapentye akngerre yanhe ikwere angkeke, ‘The apmere pay-eme-ilerne-arle lyete, ayenge alhetyeke ahentye aneme renhe aretyeke. Alartetye ngkwinhe iletyeke alhaye ayenge-arle alhetyeke ahentye anemere, kenhe arrangkwe-arle.’
18 — Mas eles, um por um, começaram a dar desculpas. O primeiro disse ao empregado: “Comprei um sítio e tenho de dar uma olhada nele. Peço que me desculpe.”
19 “Kenhe arrpenhe re ikwere angkeke, ‘The pweleke 10 pele pay-eme-ilerne lyete, ayenge itneke-akerte ahelhe tnyetyeke alheme annge ngkernetyeke anteme. Alartetye ngkwinhe iletyeke alhaye, ayenge-arle alhetyeke ahentye anemere, kenhe arrangkwe-arle.’
19 — Outro disse: “Comprei cinco juntas de bois e preciso ver se trabalham bem. Peço que me desculpe.”
20 “Kenhe arrpenhe re angkeke, ‘Ayenge marle anewe akemele ikngweme, ayenge alhetyenhe marle renhe inetyeke. Alartetye ngkwinhe iletyeke alhaye, ayenge-arle alhetyeke ahentye anemere, kenhe arrangkwe-arle.’
20 — E outro disse: “Acabei de casar e por isso não posso ir.”
21 “Arratye re, urrkapentye akngerre yanhe re alartetye ikwerenhe iletye-alpeke tyerrtye nhenge areye apmere ikwerenhe-werne apetyewarretyakenhe arlkwerrirretyeke. Kenhe alartetye re ahele-irremele urrkapentye akngerre ikwerenheke angkeke, ‘Iparrpaye, ilthe ingkirrenyeke-werne alhaye apmere nhenhele arrpenhe itnenhene akngetyemele, nhenge tyerrtye merneke-arlke arrangkwe areyeke alhaye, rlkerte areyeke-arlke, utyene-akerte areyeke-arlke, alknge pwenge areyeke-arlke, anathe areyeke-arlke uthene. Itnenhene inetyeke alhaye apmere nhenhe-werne apetyewarretyeke!’
21 — O empregado voltou e contou tudo ao patrão. Ele ficou com muita raiva e disse: “Vá depressa pelas ruas e pelos becos da cidade e traga os pobres, os aleijados, os cegos e os coxos.”
22 “Arratye, urrkapentye akngerre nhenge rarle tyerrtye itnenhe akngetye-alpeke, apmere alartetye ikwerenhe-werne. Kele imerte re angkemele, ‘The tyerrtye nhenhe areye akngetye-alpeke, kenhe anwerne merne akngerre akwete atnyeneme, tyerrtye ingkirrenyekele arlkwerrirretyeke.’
22 — Mais tarde o empregado disse: “Patrão, já fiz o que o senhor mandou, mas ainda está sobrando lugar.”
23 — ausente —
23 — Aí o patrão respondeu: “Então vá pelas estradas e pelos caminhos e obrigue os que você encontrar ali a virem, a fim de que a minha casa fique cheia.
24 — ausente —
24 Pois eu afirmo a vocês que nenhum dos que foram convidados provará o meu jantar!”
25 Jesus re alhepalhemele apmere Jerusalem-werne-atheke, tyerrtye arunthe ikwerele-arlenge ingkernenge apenteme. Kenhe re utepe-irremele itneke angkeke,
25 Certa vez uma grande multidão estava acompanhando Jesus. Ele virou-se para eles e disse:
26 “Arrantherre apeke anyangkweke-arlke amangkweke-arlke, anewangkweke-arlke, ampeke-artweye areyeke-arlke, akangkweke-arlke, yaye areye ngkwenge-arlke, atyeyangkweke-arlke, arrpenhe arrekantherre-artweye areye-arlke ahentye-aneme, kele mwerre rarle. Kele unte ayenge apentetyeke unte atyenge-arle ahentye-anetyeke itnekenge awethe ulkere. Kele, unte-arle atyenge ahentye-aneme alakenhe-arteke, kele unte apententye akngerre atyinhe arratye anetyenhe-arle.
26 — Quem quiser me acompanhar não pode ser meu seguidor se não me amar mais do que ama o seu pai, a sua mãe, a sua esposa, os seus filhos, os seus irmãos, as suas irmãs e até a si mesmo.
27 Kenhe ayenge apmere Jerusalem-werne alhemele arne arntarlkweke-arleke ilwetyeke. Kenhe arrantherre apeke akangkemele atyengele-arlenge ilwetye-alhetyeke, kele mwerre-arle. Apetyaye atyewe atyinhe anaye. Kenhe arrantherre apeke akenhe atyengele-arlenge ilwetyeke ahentye-anetyakenhe, nthakenhe-ame arrantherre atyewe atyinhe irretyenhe?
27 Não pode ser meu seguidor quem não estiver pronto para morrer como eu vou morrer e me acompanhar.
28 “Kenhe the arrenhantherrenhe arrpenhe renhe apayuthnetyeke ahentye aneme. Tyerrtye angwenhele apeke ilthe artetyeke ahentye-anemele, re-ame renhe mane akwekele artetyenhele apeke mane akngerrele apeke? Urreke re ilthe artetyenhenge re mwantyele itirremele nthakenhe re ngenhe artetyenhe. Re arnterre itirremele mane nthakentye atnyeneke-amparre artetyenhele. Re apeke mane akngerre atnyenemele re ilthe artetyenhe anteme.
28 Se um de vocês quer construir uma torre , primeiro senta e calcula quanto vai custar, para ver se o dinheiro dá.
29 Kenhe re apeke akenhe mane akweke ware atnyeneme. Yanhe ikwerenge-ntyele iwenhe-ame re mpwaretyenhele? Urreke, re ilthe artetyeke-irreke iperre, renhe impetyeke uyerretye-kwenye maneke arrangkwenge. Kenhe tyerrtye arunthele artwe renhe-arle arerrirretyenhe mane-kwenye ilthe-kwenye, itne renhe anhelhemele alakenhe,
29 Se não fizer isso, ele consegue colocar os alicerces, mas não pode terminar a construção. Aí todos os que virem o que aconteceu vão caçoar dele, dizendo:
30 ‘Artwe nhenhe re mane akweke warele ilthe artetyeke-irreke. Kenhe re renhe uyerretyakenhe mane akweke ware atnyenekenge. Re renhe impetyeke artetye-kwenye!’”
30 “Este homem começou a construir, mas não pôde terminar!”
31 Kele imerte Jesus itneke angkeke, “Kenhe the arrekantherre ayeye arrpenhe akweke iletyeke ahentye aneme artwe atherre-akerte arrulele-arle anerle-anerretyarteke. Re-atherre apmere akngerre ikwerenhe-arrpele anerle-anerretyarte. Arrpenhe re thultye arunthe anthurre, 10,000 pele atnyeneke, kenhe arrpenhe re thultye arunthe anthurre, 20,000 pele atnyeneke. Arlte anyentele re-atherre arne iwenhe apeke ikwere-akerte ahele angkerreke. Kenhe artwe arrwekelenye rarle itirreke, ‘The thultye 10,000 pele ware atnyeneme. Kenhe arrpenhe yanhe re 20,000 pele atnyenerlenge. Kenhe anwerne apeke arrpenhe itnenhene alherlte-iwemele arlkarentye-iletyeke, itne apeke anwernenhe-arle itethe-kwenyeke atwerrirretyenhenge!’
31 — Se um rei que tem dez mil soldados vai partir para combater outro que vem contra ele com vinte mil, ele senta primeiro e vê se está bastante forte para enfrentar o outro.
32 “Alakenhe-irreketyenge artwe arrwekelenye yanhe re arrpenhe-werne angkentye yernemele ikwere angkeke, ‘Ayenge-apenhe, the artwe thultye urrpetye ware atnyeneme, yanhele anaye! Ayenge ngkwenge atwetyeke ahentye-anetyakenhe! Anwerne arrekantherrenge mwerre anetyeke ahentye-anemele. Anwernenhe ilaye iwenhe ikwere apeke unte-arle ahentye-aneme, anwerne ngenhe anthetyeke atwerreketyenge.’”
32 Se não fizer isso, acabará precisando mandar mensageiros ao outro rei, enquanto este ainda estiver longe, para combinar condições de paz. Jesus terminou, dizendo:
33 Kele imerte Jesus tyerrtye itneke angkeke, “Artwe yanhe, mane akweke ware-arle atnyenemeke arnterre anthurrele itirremele apmere renhe-arle arteme-akerte, renhe artetyakenhele anteme. Kenhe artwe arrpenhe, thultye urrpetye ware-arle atnyenemeke, re arnterre anthurre itirremele alhemele atwerretyeke-akerte, re atwerretyeke ahentye-anetyakenhe. Alakenhe rarle, arrantherre apeke atyewe atyinhe anetyeke, arrwekele arnterre anthurre itirraye, kele imerte arne areye arrantherre-arle atnyenemeke arrpenhe itnenhene anthaye, yanhe ikwerenge-ntyele arrantherre atyewe atyinhe anetyeke.”
33 — Assim nenhum de vocês pode ser meu discípulo se não deixar tudo o que tem.
34 Jesus tyerrtye itneke angkeke, “Arrantherre-arle apirnte-arteke-arle tyerrtye areyeke. Nhenge tyerrtyele apirnte arrerneme kere ikwemeye ilemenge. Kele alakenhe-arle, nhenge arrantherre Ngkarteke akangkwe-irremele. Itne arrenhantherrenhe aremele alakenhe anerlenge, kele itne ahentye-arle-aneme Ngkarte-kenhe atyewe-irretyeke.
34 — O sal é uma coisa útil; mas, se perde o gosto, deixa de ser sal.
35 Kele apirnte apeke akurne-irremele imerte kere arrernemele kele akurne-arle aneme, kele re arrkernemele akurne kele re impemele-arle. Kele re apirnte renhe iwemele ahelheke. Re anteme ingkirreke akurnelhe-ileme. Alakenhe ante-arle arrantherre mwernte-irremele akngakelheme Ngkarte-ketyenge, arrenhantherrenhe tyerrtye areyele arerlenge, kele itne Ngkartenge apurte-irretyeke ahentye anetyakenhe-arle aneme. Alakenhenge anteme arrantherre atyenge uyarne mwerre urrkapeme.”
35 É jogado fora, pois não serve mais nem para a terra nem para o monte de esterco. Se vocês têm ouvidos para ouvirem, então ouçam.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 14, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.