Lucas 14
Angkentye Mwerre (AER) vs ARA
1 Urreke re, Arlte Apurrke Jew areye-kenhele, Jesus artwe alartetye apmere Pharisee areye-kenhe-werne alheke, merne arlkwetyeke. Kenhe artwe Pharisee areyele-arlke Jew arrpenhe areyele-arlke ikwerenge arlkwerlte-aneke, renhe arerlte-anemele. Itne itirrewarretyame iwenhe-arle re mpwaretyenhe-akerte.
1 Aconteceu que, ao entrar ele num sábado na casa de um dos principais fariseus para comer pão, eis que o estavam observando.
2 Kenhe apmere yanhe ikwerele artwe rlkerte anthurre aneme, amulte atherre-arlke ngkwerne atherre-arlke wangkemele arlware-irreke. Re Jesus ikwere itwele anetyame.
2 Ora, diante dele se achava um homem hidrópico.
3 Kenhe Jesus-ele apayuthneke Pharisee areye, angkentye akngerre Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe areye ikwerenge-arle anerlte-anetyameke, “Iwenhe-ame Ngkarte anwerneke angkeme angkentye akngerre Ikwerenhele? Iwenhe-ame mpwarewarretyeke, anwernele apeke-ame tyerrtye rlkerte renhe arerrirremele Arlte Apurrkele? Anwerne apeke-ame ikwerenge anerrirretyeke arntarnte-arerrirremele apeke, anwerne apeke-ame renhe iwemele alhemele? Anwerne apeke-ame renhe rlkerte-ileme, angkwerre apeke iweme? Nthakenhe-ame arrantherre itirrewarreme?”
3 Então, Jesus, dirigindo-se aos intérpretes da Lei e aos fariseus, perguntou-lhes: É ou não é lícito curar no sábado?
4 Kenhe itne Jesus-eke angkirtnetyakenhe. Kenhe Jesus-ele akenhe artwe yanhe anpeke renhe angkwerre-iwemele. Kele imerte Jesus-ele renhe apmere-werne yerneke wangkentye akngerre-kwenye, mwerre anteme.
4 Eles, porém, nada disseram. E, tomando-o, o curou e o despediu.
5 Urreke Jesus itneke angkeke, “The arrenhantherrenhe apayuthnetyeke, alere-angkwe apeke tangkeye arrekantherrenhe apeke iperte-werne atnyerlenge Arlte Apurrkele, nthakenhe-arle-ame arrantherre irremele? Arrantherre apeke renhe impemere Arlte Apurrkele arratelhe-iletyakenhe? Arrangkweyaye, kenhe arrantherre akenhe renhe arratelhe-iletyenhe Arlte Apurrkele! Artwe nhenhe tangkeye-nge mwerre ulkere-arle, kele the renhe angkwerre-iweke Arlte Apurrkele.”
5 A seguir, lhes perguntou: Qual de vós, se o filho ou o boi cair num poço, não o tirará logo, mesmo em dia de sábado?
6 Nhenge tyerrtye areyele awerrirreme Jesus alakenhe angkerlenge, itne nterte anerrirreke. Itne itelarerrirretyakenhe iwenhe ikwere-akerte akurnentye angkerrirretyeke.
6 A isto nada puderam responder.
7 Kenhe Jesus apmere artwe Pharisee-kenhele aneme akwete. Re aretyame tyerrtye arunthe apurte-irrerlenge, itne ahentye-anerrirremele Pharisee alartetye yanhe ikwere itweke anerrirretyeke itne imerte ikwerele-arlenge arlkwerrirretyeke, tyerrtye arrpenhe areye anteme itirrewarrerlenge itne-arle akngerre akwele. Nhenge Jesus-ele itnenhene aremele ayeye akweke-arle ileke itnenhene akaltyele-anthetyeke Ngkarte-kenhe iwerreke.
7 Reparando como os convidados escolhiam os primeiros lugares, propôs-lhes uma parábola:
8 “Angwenhele apeke ngenhe apayuthnemele apmere ikwere-werne apetyetyeke merne arlkwetyeke, arrpenhe itnenhene ankerte-iwetyale unte-arle alartetye yanhe ikwere itweke anetyeke. Kenhe arrpenhele apeke arrpenhe renhe apayuthnemele apmere ikwere-werne apetyetyeke anteye, arrpenhe re apeke ngkwengenge awethe atyeperre ulkere.
8 Quando por alguém fores convidado para um casamento, não procures o primeiro lugar; para não suceder que, havendo um convidado mais digno do que tu,
9 Kenhe arrpenhe yanhe apeke apetyeme, apmereke-artweye re imerte ngkwenge-werne apetyemele angketyeke, ‘Nhenhele arrernelhetyalaye! Artnwarre yanheke arrernelhaye. Artwe alartetye atyeperre re nhenhele anetyenhenge.’ Kenhe apmereke-artweye re apeke ngkwenge alakenhe angkeme, unte apure-irremele anteme, imerte ikwerenge arntwarreke arrernelhemele.
9 vindo aquele que te convidou e também a ele, te diga: Dá o lugar a este. Então, irás, envergonhado, ocupar o último lugar.
10 Alakenhe-irreketye, tyerrtye re apeke ngenhe apmere ikwerenhe-werne apetyetyeke ikngwemele merne arlkwetyeke, nhenge unte apmere kwenele akwernelhemele artwe yanhenge arlengeke arrernelhaye. Kenhe artwe apmereke-artweye re apeke-arle ngenhe-werne apetyetyenhe apayuthnemele ikwere itwele anetyeke. Re apeke ngkwenge nhenhe angkeme, kele imerte tyerrtye ingkirreke itne itirrewarrerlenge unte-arle atyeperre aneme. Itne arne mwerre areye ngkwenge-akerte angkerrirretyenhe anteme.
10 Pelo contrário, quando fores convidado, vai tomar o último lugar; para que, quando vier o que te convidou, te diga: Amigo, senta-te mais para cima. Ser-te-á isto uma honra diante de todos os mais convivas.
11 Kenhe angwenhe apeke re atyeperre akelhemele, arrpenhe areyenge arntwarre ulkere, urreke-arle renhe Ngkartele ingkerneke arrernetyenhenge renhe apurele-anthemele. Kenhe angwenhe apeke re tnakelhetyakenhe, ikwere-arrpe-akerte apeke akurnentye itirrentye atnyenemele, urreke renhe-arle Ngkartele renhe atyeperre atniwetyenhe, arrpenhe areyenge arrekweleke renhe arrernetyenhe.”
11 Pois todo o que se exalta será humilhado; e o que se humilha será exaltado.
12 Kele imerte Jesus artwe alartetye Pharisee yanheke angkeke, “Nhenge unte tyerrtye areyeke apmere ngkwinheke ikngwemele merne arlkwetyeke, unte apayuthnetyale atyewe ngkwinhe areye-ante, kake areye-ante, ngkwinhe arrpenheke-artweye ante, arrpenhe mane-akerte areye-ante. Itnenhene-ante apayuthnetyale ngkwengele-arlenge merne arlkwetyeke. Kenhe urreke-arle itne anteme ngenhe apayuthnerrirretyenhe apmere itnekenhe-werne apetyetyeke merne arlkwetyeke. Unte merne akngerre atnyenetyenhe arlkwetyeke. Kenhe unte apeke itnenhene-ante ware apayuthnetyenhe, Ngkartele ngenhe mwerre aketyange.
12 Disse também ao que o havia convidado: Quando deres um jantar ou uma ceia, não convides os teus amigos, nem teus irmãos, nem teus parentes, nem vizinhos ricos; para não suceder que eles, por sua vez, te convidem e sejas recompensado.
13 — ausente —
13 Antes, ao dares um banquete, convida os pobres, os aleijados, os coxos e os cegos;
14 — ausente —
14 e serás bem-aventurado, pelo fato de não terem eles com que recompensar-te; a tua recompensa, porém, tu a receberás na ressurreição dos justos.
15 Jesus-ele artwe Pharisee ikwerele-arlenge arlkwetyame apmere ikwerenhele, kenhe artwe arrpenhe ikwere angkemenge, “Angwenhe apeke Ngkarte itwele anemele Apmere Akngerre Ikwerenhele merne akngerre arlkwemele, tyerrtye rarle akangkentyele aneme!”
15 Ora, ouvindo tais palavras, um dos que estavam com ele à mesa, disse-lhe: Bem-aventurado aquele que comer pão no reino de Deus.
16 Kele imerte Jesus ikwere angkeke, “The ngkwenge ayeye iletyeke ahentye aneme artwe ikwere-akerte arne arunthe-arle atnyenetyarte-akerte arrule. Re arrpenhe itnenhene apayuthneke apmere ikwerenhe-werne apetyewarretyeke merne akngerre-arlke kere akngerre-arlke arlkwerrirretyeke.
16 Ele, porém, respondeu: Certo homem deu uma grande ceia e convidou muitos.
17 Kenhe urrkapentye akngerre ikwerenhe areyele merne uthene kere uthene iterlenge, re urrkapentye akngerre anyente yerneke arrpenhe yanhe areye inetyeke rarle kele ileke-arle apetyewarretyeke. Urrkapentye akngerre yanhe itneke angkeke, ‘Kele apetyewarraye merne arlkwerrirretyeke, merne-arlke kere-arlke kele mpenge anteme!’
17 À hora da ceia, enviou o seu servo para avisar aos convidados: Vinde, porque tudo já está preparado.
18 “Kenhe itne anyente-ame-anyente ikwere apale angkerreke. Kenhe anyente re akenhe urrkapentye akngerre yanhe ikwere angkeke, ‘The apmere pay-eme-ilerne-arle lyete, ayenge alhetyeke ahentye aneme renhe aretyeke. Alartetye ngkwinhe iletyeke alhaye ayenge-arle alhetyeke ahentye anemere, kenhe arrangkwe-arle.’
18 Não obstante, todos, à uma, começaram a escusar-se. Disse o primeiro: Comprei um campo e preciso ir vê-lo; rogo-te que me tenhas por escusado.
19 “Kenhe arrpenhe re ikwere angkeke, ‘The pweleke 10 pele pay-eme-ilerne lyete, ayenge itneke-akerte ahelhe tnyetyeke alheme annge ngkernetyeke anteme. Alartetye ngkwinhe iletyeke alhaye, ayenge-arle alhetyeke ahentye anemere, kenhe arrangkwe-arle.’
19 Outro disse: Comprei cinco juntas de bois e vou experimentá-las; rogo-te que me tenhas por escusado.
20 “Kenhe arrpenhe re angkeke, ‘Ayenge marle anewe akemele ikngweme, ayenge alhetyenhe marle renhe inetyeke. Alartetye ngkwinhe iletyeke alhaye, ayenge-arle alhetyeke ahentye anemere, kenhe arrangkwe-arle.’
20 E outro disse: Casei-me e, por isso, não posso ir.
21 “Arratye re, urrkapentye akngerre yanhe re alartetye ikwerenhe iletye-alpeke tyerrtye nhenge areye apmere ikwerenhe-werne apetyewarretyakenhe arlkwerrirretyeke. Kenhe alartetye re ahele-irremele urrkapentye akngerre ikwerenheke angkeke, ‘Iparrpaye, ilthe ingkirrenyeke-werne alhaye apmere nhenhele arrpenhe itnenhene akngetyemele, nhenge tyerrtye merneke-arlke arrangkwe areyeke alhaye, rlkerte areyeke-arlke, utyene-akerte areyeke-arlke, alknge pwenge areyeke-arlke, anathe areyeke-arlke uthene. Itnenhene inetyeke alhaye apmere nhenhe-werne apetyewarretyeke!’
21 Voltando o servo, tudo contou ao seu senhor. Então, irado, o dono da casa disse ao seu servo: Sai depressa para as ruas e becos da cidade e traze para aqui os pobres, os aleijados, os cegos e os coxos.
22 “Arratye, urrkapentye akngerre nhenge rarle tyerrtye itnenhe akngetye-alpeke, apmere alartetye ikwerenhe-werne. Kele imerte re angkemele, ‘The tyerrtye nhenhe areye akngetye-alpeke, kenhe anwerne merne akngerre akwete atnyeneme, tyerrtye ingkirrenyekele arlkwerrirretyeke.’
22 Depois, lhe disse o servo: Senhor, feito está como mandaste, e ainda há lugar.
23 — ausente —
23 Respondeu-lhe o senhor: Sai pelos caminhos e atalhos e obriga a todos a entrar, para que fique cheia a minha casa.
24 — ausente —
24 Porque vos declaro que nenhum daqueles homens que foram convidados provará a minha ceia.
25 Jesus re alhepalhemele apmere Jerusalem-werne-atheke, tyerrtye arunthe ikwerele-arlenge ingkernenge apenteme. Kenhe re utepe-irremele itneke angkeke,
25 Grandes multidões o acompanhavam, e ele, voltando-se, lhes disse:
26 “Arrantherre apeke anyangkweke-arlke amangkweke-arlke, anewangkweke-arlke, ampeke-artweye areyeke-arlke, akangkweke-arlke, yaye areye ngkwenge-arlke, atyeyangkweke-arlke, arrpenhe arrekantherre-artweye areye-arlke ahentye-aneme, kele mwerre rarle. Kele unte ayenge apentetyeke unte atyenge-arle ahentye-anetyeke itnekenge awethe ulkere. Kele, unte-arle atyenge ahentye-aneme alakenhe-arteke, kele unte apententye akngerre atyinhe arratye anetyenhe-arle.
26 Se alguém vem a mim e não aborrece a seu pai, e mãe, e mulher, e filhos, e irmãos, e irmãs e ainda a sua própria vida, não pode ser meu discípulo.
27 Kenhe ayenge apmere Jerusalem-werne alhemele arne arntarlkweke-arleke ilwetyeke. Kenhe arrantherre apeke akangkemele atyengele-arlenge ilwetye-alhetyeke, kele mwerre-arle. Apetyaye atyewe atyinhe anaye. Kenhe arrantherre apeke akenhe atyengele-arlenge ilwetyeke ahentye-anetyakenhe, nthakenhe-ame arrantherre atyewe atyinhe irretyenhe?
27 E qualquer que não tomar a sua cruz e vier após mim não pode ser meu discípulo.
28 “Kenhe the arrenhantherrenhe arrpenhe renhe apayuthnetyeke ahentye aneme. Tyerrtye angwenhele apeke ilthe artetyeke ahentye-anemele, re-ame renhe mane akwekele artetyenhele apeke mane akngerrele apeke? Urreke re ilthe artetyenhenge re mwantyele itirremele nthakenhe re ngenhe artetyenhe. Re arnterre itirremele mane nthakentye atnyeneke-amparre artetyenhele. Re apeke mane akngerre atnyenemele re ilthe artetyenhe anteme.
28 Pois qual de vós, pretendendo construir uma torre, não se assenta primeiro para calcular a despesa e verificar se tem os meios para a concluir?
29 Kenhe re apeke akenhe mane akweke ware atnyeneme. Yanhe ikwerenge-ntyele iwenhe-ame re mpwaretyenhele? Urreke, re ilthe artetyeke-irreke iperre, renhe impetyeke uyerretye-kwenye maneke arrangkwenge. Kenhe tyerrtye arunthele artwe renhe-arle arerrirretyenhe mane-kwenye ilthe-kwenye, itne renhe anhelhemele alakenhe,
29 Para não suceder que, tendo lançado os alicerces e não a podendo acabar, todos os que a virem zombem dele,
30 ‘Artwe nhenhe re mane akweke warele ilthe artetyeke-irreke. Kenhe re renhe uyerretyakenhe mane akweke ware atnyenekenge. Re renhe impetyeke artetye-kwenye!’”
30 dizendo: Este homem começou a construir e não pôde acabar.
31 Kele imerte Jesus itneke angkeke, “Kenhe the arrekantherre ayeye arrpenhe akweke iletyeke ahentye aneme artwe atherre-akerte arrulele-arle anerle-anerretyarteke. Re-atherre apmere akngerre ikwerenhe-arrpele anerle-anerretyarte. Arrpenhe re thultye arunthe anthurre, 10,000 pele atnyeneke, kenhe arrpenhe re thultye arunthe anthurre, 20,000 pele atnyeneke. Arlte anyentele re-atherre arne iwenhe apeke ikwere-akerte ahele angkerreke. Kenhe artwe arrwekelenye rarle itirreke, ‘The thultye 10,000 pele ware atnyeneme. Kenhe arrpenhe yanhe re 20,000 pele atnyenerlenge. Kenhe anwerne apeke arrpenhe itnenhene alherlte-iwemele arlkarentye-iletyeke, itne apeke anwernenhe-arle itethe-kwenyeke atwerrirretyenhenge!’
31 Ou qual é o rei que, indo para combater outro rei, não se assenta primeiro para calcular se com dez mil homens poderá enfrentar o que vem contra ele com vinte mil?
32 “Alakenhe-irreketyenge artwe arrwekelenye yanhe re arrpenhe-werne angkentye yernemele ikwere angkeke, ‘Ayenge-apenhe, the artwe thultye urrpetye ware atnyeneme, yanhele anaye! Ayenge ngkwenge atwetyeke ahentye-anetyakenhe! Anwerne arrekantherrenge mwerre anetyeke ahentye-anemele. Anwernenhe ilaye iwenhe ikwere apeke unte-arle ahentye-aneme, anwerne ngenhe anthetyeke atwerreketyenge.’”
32 Caso contrário, estando o outro ainda longe, envia-lhe uma embaixada, pedindo condições de paz.
33 Kele imerte Jesus tyerrtye itneke angkeke, “Artwe yanhe, mane akweke ware-arle atnyenemeke arnterre anthurrele itirremele apmere renhe-arle arteme-akerte, renhe artetyakenhele anteme. Kenhe artwe arrpenhe, thultye urrpetye ware-arle atnyenemeke, re arnterre anthurre itirremele alhemele atwerretyeke-akerte, re atwerretyeke ahentye-anetyakenhe. Alakenhe rarle, arrantherre apeke atyewe atyinhe anetyeke, arrwekele arnterre anthurre itirraye, kele imerte arne areye arrantherre-arle atnyenemeke arrpenhe itnenhene anthaye, yanhe ikwerenge-ntyele arrantherre atyewe atyinhe anetyeke.”
33 Assim, pois, todo aquele que dentre vós não renuncia a tudo quanto tem não pode ser meu discípulo.
34 Jesus tyerrtye itneke angkeke, “Arrantherre-arle apirnte-arteke-arle tyerrtye areyeke. Nhenge tyerrtyele apirnte arrerneme kere ikwemeye ilemenge. Kele alakenhe-arle, nhenge arrantherre Ngkarteke akangkwe-irremele. Itne arrenhantherrenhe aremele alakenhe anerlenge, kele itne ahentye-arle-aneme Ngkarte-kenhe atyewe-irretyeke.
34 O sal é certamente bom; caso, porém, se torne insípido, como restaurar-lhe o sabor?
35 Kele apirnte apeke akurne-irremele imerte kere arrernemele kele akurne-arle aneme, kele re arrkernemele akurne kele re impemele-arle. Kele re apirnte renhe iwemele ahelheke. Re anteme ingkirreke akurnelhe-ileme. Alakenhe ante-arle arrantherre mwernte-irremele akngakelheme Ngkarte-ketyenge, arrenhantherrenhe tyerrtye areyele arerlenge, kele itne Ngkartenge apurte-irretyeke ahentye anetyakenhe-arle aneme. Alakenhenge anteme arrantherre atyenge uyarne mwerre urrkapeme.”
35 Nem presta para a terra, nem mesmo para o monturo; lançam-no fora. Quem tem ouvidos para ouvir, ouça.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 14, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.