Lucas 10
Angkentye Mwerre (AER) vs NVT
1 Kele yanhe ikwerenge-ntyele, Jesus-ele artwe arrpenhe 72-pele akngakeke. Rarle itnenhene atherreke-atherre arrekwele yernirtneke apmere arrpenheke-arrpenhe rarle alhetyenhe-werne, nthenhele-arle re urreke alhetyeke ahentye-anemele.
1 Depois disso, o Senhor escolheu outros setenta e dois discípulos e os enviou adiante, dois a dois, às cidades e aos lugares que ele planejava visitar.
2 Jesus tyerrtye areyeke alhwarrpe-irremele atyewe ikwerenhe areyeke angkeke, “Tyerrtye arrpenhe arunthe areye apmere arrpe-anenhe yanhe ikwerele-arle anerrirremeke. Kenhe the atyenge urrkapentye akngerre urrpetye ware atnyeneme tyerrtye ingkirreke-arle inemeke Ngkarte Ikwere-werne akngetye-akngetye-alhetyenhe. Kenhe Ngkartele ingkirreke yanhe areye Ikwere-arrpe anteme-arle atnyenetyeke. Kenhe arrantherre akenhe Ngkarte Ikwere angkerrirraye Renhe apayuthnerrirraye urrkapentye akngerre awethe arrpenhe areye nhenhe-werne yernetyeke, Re itnenhe ingkirreke Ikwere-werne akngetyeke.
2 Estas foram suas instruções: “A colheita é grande, mas os trabalhadores são poucos. Orem ao Senhor da colheita; peçam que ele envie mais trabalhadores para seus campos.
3 Itelarerrirraye, arrantherre akenhe nterte akwete-arle anerrirreme yepe-yepe areye-arteke. Kenhe the akenhe arrenhantherrenhe apmere areye-werne yerneme, arrantherre angkentye atyinhe iletyeke. Kenhe apmere yanhele akenhe tyerrtye ahe akngerre areye-arle aneme, itne-arle arrekantherre ahele-irretyenhe, arrenhantherrenhe akurne-ilemele. Kele arrantherre yepe-yepe-arteke-arle akngwelye artnwere ahe-akngerre areye mpwepele.
3 Agora vão e lembrem-se de que eu os envio como cordeiros no meio de lobos.
4 Nhenge arrantherre alherlte-iwemele yakwethe apwerte mane-akerte akngerlte-iwetyale, yakwethe arne iwenhe apeke areye-arlke-akerte akngerlte-iwetyale, ingke-kenhe arrpenhe apeke akngerlte-iwetyale, ingkirreke imperlte-alhemele alherlte-iwaye. Apmere arrpenheke-arrpenhe areye-werne iparrpe alherlte-iwaye. Ilengare apeke re arrpenhe areye-arlke arrantherre mpepeke anyente-irrerirremele awethe tnetyale anpere akwete alhetyeke. Angketyale, anpere akwete alhaye.
4 Não levem dinheiro algum, nem bolsa de viagem, nem um par de sandálias extras. E não se detenham para cumprimentar ninguém pelo caminho.
5 “Kenhe urreke arrantherre ilthe arrpenhe-kenheke irrpetyenhenge, itneke alakenhe angkerrirraye, ‘Ngkartele arrekantherrele-arlenge aneme-arle akwetethenhe-akwetethe.’
5 “Quando entrarem numa casa, digam primeiro: ‘Que a paz de Deus esteja nesta casa’.
6 Kenhe yanhe-arenye apeke arrekantherre mwerre angkerrirrerlenge, Ngkartele itnekenge anetyenhe akwetethenhe-akwetethe. Kenhe itne apeke arrekantherre ahentye-kwenye anerrirrerlenge, itnenhene imperre-arle-irraye, Ngkartele itnenhe impemele anteye.
6 Se os que vivem ali forem gente de paz, a bênção permanecerá; se não forem, a bênção voltará a vocês.
7 — ausente —
7 Permaneçam naquela casa e comam e bebam o que lhes derem, pois quem trabalha merece seu salário. Não fiquem mudando de casa em casa.
8 — ausente —
8 “Quando entrarem numa cidade e ela os receber bem, comam o que lhes oferecerem.
9 “Kenhe tyerrtye yanhe areye, apmere arrpenheke-arrpenhe yanhe-arenye areye-arle, rlkerte apeke irrerirrerlenge, kele itnenhene mwerre-arle-ilerrirraye. Itneke alakenhe-arle angkerrirraye, ‘Akurne-arle mpwareke-iperre utepe-irraye akurne mpwaretyale, angathe irrerlenge Ngkarte-arle tyerrtye areyeke alartetye anteme anetyenhe itnenhe lterrke akwete atnyenetyeke.’
9 Curem os enfermos e digam-lhes: ‘Agora o reino de Deus chegou até vocês’.
10 “Kenhe arrantherre apmere arrpenheke itweke irrerirremele, kenhe itne arrekantherre-werne arratintyewarremele arrenhantherrenhe alhule-iwarremele ayeye arrekantherrenhe awetyeke ahentye-kwenyele, kenhe arrantherre akenhe yanhe ulkere-werne alherlte-iwemele itneke angkerrirrerlenge,
10 Mas, se uma cidade se recusar a recebê-los, saiam pelas ruas e digam:
11 ‘Kele, ingke anwerne akngelhewarremele urlpmernte lernelherrirremele arrekantherretye anwerneke arrantherre akangkwe-irrerirretyakenhenge. Arrantherre anteme nhenhe-arle awerrirraye! Ngkarte-arle ingkirrekeke Akngerre Anthurre aneme. Kenhe arrantherre renhe awerrirretyeke ahentye-anetyakenhe lyete. Arlte angathe irrerlenge Ngkarte-arle tyerrtye areyeke alartetye anteme anetyenhe itnenhe lterrke akwete atnyenetyeke.’
11 ‘Limpamos de nossos pés até o pó desta cidade em sinal de reprovação. E saibam disto: o reino de Deus chegou!’.
12 “Ayenge-arle arrekantherre arratye-arle angkeme, arlte ingkernenge Ngkartele-arle tyerrtye areye akngakemele akalkelhe-iletyenhe apmere arrpe-anenhe-ngentyele. Re aywepemele yernetyenhe Sodom-arenye areye apmere akurne arrengkwelthe-arle akwetethe aneme-werne. Re tyerrtye angkentye ngkwenge-arle aweke areye apale-arle angkemele renhe akangkwe-irretyakenhe areye-arlke yerneme. Kenhe itne akenhe rlkerte akngerre anthurre renhe inetyenhe Sodom-arenye areyenge awethe arntwarre ulkere.”
12 Eu lhes garanto que, no dia do juízo, até Sodoma será tratada com menos rigor que aquela cidade.
13 Kenhe Jesus atyewe ikwerenhe areyeke angkeke, “Akurne akngerre-arle anetyenhe Chorazin-arenye areyeke-arlke Bethsaida-arenye areyeke-arlke. Apmere arrekantherrenge tharle tyerrtye rlkerte areye-arle angkwerre-iwekenge ngangkerele-arle mwerre-ileke, ngangkerele-arlke atningke arrpenhe mpwareke. Kele arrantherre areke-arle iperre, Ngkarte-werne utepe-irretyakenhe-arle. The apeke alakenhe arrekwele mpwareke-arle apmere Tyre uthene Sidon uthenele tyerrtye apmere yanhe atherre-arenye areye-arle kele iparrpe-arle apure-irremere akurne itnekenhe-ngentyele kele imerte mantere ingkweyeke irrpemele imerte arlpmenyele inngerre apernelhemele imernetyeke apure-irremele akurnentye impemele.
13 “Que aflição as espera, Corazim e Betsaida! Porque, se nas cidades de Tiro e Sidom tivessem sido realizados os milagres que realizei em vocês, há muito tempo seus habitantes teriam se arrependido e demonstrado isso vestindo panos de saco e jogando cinzas sobre a cabeça.
14 Arrantherre nhenhe awerrirraye! Urreke, arlte ingkernenge, Ngkartele-arle inemele akngaketyenhe tyerrtye apmere arrpe-anenhe-ngentyele, re alkngetherre ilemele tyerrtye areye Tyre-arenye, arrpenhe areye-arlke Sidon-arenye itnenhe apmere akurne-werne yernetyenhe, itne arrengkwelthe inetyenhenge rlkerte-irretyeke. Re arrenhantherrenhe alkngetherre ilemele ante yernemele arrantherre-arlke arrpenhe yanhe areyenge alhetyeke. Kele apmere yanhenge arrantherre rlkerte arrpenhe-arle inetyenhe tyerrtye itnekenge awethe arntwarre ulkere.
14 Eu lhes digo que, no dia do juízo, Tiro e Sidom serão tratadas com menos rigor que vocês.
15 Kenhe arrantherre apmere Capernaum-elarle anerrirremeke, arrantherre-ame itirrewarreme Ngkartele-arle arrenhantherrenhe alkere akertne anthurre-werne utyernetyenhe apeke? Arrangkwe! Kenhe Re akenhe arrenhantherrenhe ure atetherre-werne iwetyenhe-tetye.”
15 E você, Cafarnaum, será elevada até o céu? Não, descerá até o lugar dos mortos”.
16 Kenhe kele Jesus atyewe ikwerenhe areyeke angkeke, “Angwenhe apekele arrenhantherrenhe awemele re ayenge-inpe awetyenhele. Kenhe angwenhe apekele arrenhantherrenhe ipmentyele-iwemele, rarle ayenge-inpe-arle ipmentyele-iweme, Ngkarte atyinhe-inpe ayenge-arle apmere nhenhe-werne yernekeke.”
16 Então ele disse aos discípulos: “Quem aceita sua mensagem também me aceita, e quem os rejeita também me rejeita. E quem me rejeita também rejeita aquele que me enviou”.
17 Kenhe artwe 72-pele nhenge areye Jesus ikwere-werne akangkentye anthurre apetyete-alpemele ikwere akangkemele angkerrirreke, “Akngerrepataye, nhenge anwerne tyerrtye areye arerrirremele arrentye areye-arle itnekele-arlenge anerrirremeke, anwerne arrentye itnenhene ilerrirreke tyerrtye yanhe areye-ngentyele arratintyewarretyeke, unte-arle anwernenhe ileke-arle-arteke mpwarerlte-apetyeke. Ayeye ngkwinhe nhenhe arratye anthurre-arle! Arrentye areyele anwernenhe awerrirremele anwerne itnenhene tyerrtye itneke-ngentyele arratintyewarretyeke ilerrirrerlenge.”
17 Quando os setenta e dois discípulos voltaram, relataram com alegria: “Senhor, até os demônios nos obedecem pela sua autoridade!”.
18 Kenhe ikwerenge-ntyele Jesus itneke angkeke, “The Satan arrentye alartetye areke alkere akertne-ngentyele kwatye alarrkentye-arteke atnyetye-akerle-rlenge.
18 Então ele lhes disse: “Vi Satanás caindo do céu como um relâmpago!
19 Kenhe arrantherre ayenge awerrirraye! The arrenhantherrenhe utnenge akngerre antheke. Arrangkwe anthurrele-arle arrenhantherrenhe atwetyeke! Kenhe apmwele apeke atnethakertele apeke arrenhantherrenhe uthneme, arrantherre rlkerte-irrerirretyakenhe anetyenhenge, ilwerrirretyeke arrangkwe-arle. Arrentye Satan-ele arrenhantherrenhe uyarne atweme.
19 Eu lhes dei autoridade para pisarem sobre cobras e escorpiões, e sobre todo o poder do inimigo. Nada lhes causará dano.
20 Kenhe arrantherre ulyeye-arle irrerirretyale anerrirre arrentye areye-arle arrekantherre akangkwe-irrekenge! Ngkartele arrekantherrenhe arritnye itelarentye itnenhe arrerneke apmere alkere akertne ikwerenheke. Alakenhe ikwerenge anteme arrantherre akangkewarraye!”
20 Mas não se alegrem porque os espíritos impuros lhes obedecem; alegrem-se porque seus nomes estão registrados no céu”.
21 Nhenhe ikwerele ureke, Jesus re, Utnenge Akngerre ikwerele-arlenge anemenge, Ngkarteke akangkemele angkeke, “Akngeye-aye, unte kwenhe tyerrtye ingkirrekeke alartetye anthurre, apmere ahelhe nhenhele-arlke alkere akertnele-arlke. Kele the ngenhe utyernemele tnakeme, unte-arle angkentye mwerre nhenhe tyerrtye areyeke imernekenge nhenge ngkwenge akutne areyeke, unte akaltye areyeke imernetyakenhe aneke, unte-arle alengke-arle-iweke itne-ketyenge. Yewe Akngeye-aye, unte alakenhe mpwareke unte-arle ahentye-anekenge warte.” Alakenhe rarle Jesus Akngeye ikwerenheke angkeke.
21 Naquele momento, Jesus foi tomado da alegria do Espírito Santo e disse: “Pai, Senhor dos céus e da terra, eu te agradeço porque escondeste estas coisas dos que se consideram sábios e inteligentes e as revelaste aos que são como crianças. Sim, Pai, foi do teu agrado fazê-lo assim.
22 Kele ikwerenge-ntyele, Jesus itneke angkeke, “Akngeye atyinhele ayenge arne ingkirreke anthurre antheke. Ayenge-arle Alere Ikwerenhe. Re-ante ayenge itelareme anthurre. Kenhe ayenge-arle akenhe, Alerikwe-arle, the-ante Renhe itelareme anthurre. Kenhe yanhe areye the akngakeke-arle, tharle itneke Ngkarte Ikwere-akerte ileke, yanhe areye-arle atyenge-artweye-arle anemeke, itne Ngkarte awerrirretyenhe.” Alakenhe rarle Jesus-ele itneke ileke.
22 “Meu Pai me confiou todas as coisas. Ninguém conhece verdadeiramente o Filho, a não ser o Pai, e ninguém conhece verdadeiramente o Pai, a não ser o Filho e aqueles a quem o Filho escolhe revelá-lo”.
23 Kele yanhe ikwerenge-ntyele, Jesus re-arrpe aneme ikwerenhe areye-ante-akerte anteme re anemele, itneke angkeke, “Arrantherre akangkentye anthurre anerrirretyeke ingkirrenyeke arrantherre-arle arerrirrekenge.
23 Então, em particular, ele se voltou para os discípulos e disse: “Felizes os olhos que veem o que vocês viram.
24 Kenhe the akenhe arrekantherre arratye renhe-arle ileme: Arrule anthurre tyerrtye artwe angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre areye-arlke, alartetye arrpenhe areye-arlke, itne akwele ahentye-anemele aretyeke iwenhe apeke renhe arrantherre-arle aremeke. Kele itne akenhe uyerreke-arle, aretyakenhe akwete. Itne akwele awetyeke-arlke ahentye-aneke arrantherre-arteke, itne akenhe awetyakenhe akwete-arle uyerreke-arle. Alakenhe ikwerenge anteme arrantherre akangkentye anthurre anerrirreme.”
24 Eu lhes digo: muitos profetas e reis desejaram ver o que vocês têm visto e ouvir o que vocês têm ouvido, mas não puderam”.
25 Arlte arrpenhele, akaltyele-anthenhe-anthenhe angkentye akngerre Moses-kenheke re Jesus ikwere-werne ularele ware apetyeke, renhe apayuthnemele, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye! Arne iwenhe-ame mwerre the mpwaretyeke Ngkarteke anyente-irremele ikwerenge akwete-ante anetyenhenge?”
25 Certo dia, um especialista da lei se levantou para pôr Jesus à prova com esta pergunta: “Mestre, o que preciso fazer para herdar a vida eterna?”.
26 Kenhe Jesus ikwere angkirtneke, “Iwenhe aneme intelhe-ilentyele angkentye akngerre Moses-kenhele?”
26 Jesus respondeu: “O que diz a lei de Moisés? Como você a entende?”.
27 Akaltyele-anthenhe-anthenhe anteme Jesus-eke angkirtneke, “Unte Ngkarteke-ante ware ahentye-anetyeke atyepe-atyepe. Ikwerenge untyeme-irretyeke arrangkwe. Ikwere-ante ware urrkaperle-anetyeke atyepe-atyepe! Angkentye arrpenhe akngerre akenhe aneme-arle alakenhe: Arrpenhe areyeke ahentye-anetyeke, ngkwenge-arrpe-arle unte ahentye-aneme-arteke.”
27 O homem respondeu: “‘Ame o Senhor, seu Deus, de todo o seu coração, de toda a sua alma, de toda a sua força e de toda a sua mente’ e ‘Ame o seu próximo como a si mesmo’”.
28 Kenhe Jesus ikwere angkeke, “Mwerre rarle. Unte apeke alakenhe irrentye, unte Ngkarte Ikwerenge akwete-ante anerle-anetyenhe.”
28 “Está correto!”, disse Jesus. “Faça isso, e você viverá.”
29 Kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe re akenhe tyerrtye Jew anetyakenhe-arle areyeke ahentye-kwenye-arle. Rarle itirretyarte Ngkarteke mwerre akwele aneme, arrangkwe-arle. Re Jesus awethe apayuthneke, “Kenhe angwenhe apeke ikwere ayenge ahentye anthurre anetyeke? Atyenge-artweye areyeke-ante apeke, apmere arrpenhe-arenye areyeke anteye apeke?”
29 O homem, porém, querendo justificar suas ações, perguntou a Jesus: “E quem é o meu próximo?”.
30 Kenhe Jesus-ele ayeye akweke-arle ikwere ilerlenge renhe akaltyele-anthetyeke Ngkarte-kenhe iwerreke, “Artwe Jew-arenye anyente apmere Jerusalem-ele anetyarte. Arlte anyentele re apmere Jerusalem-engentyele apmere Jericho-werne-atheke alheke. Kenhe re apmere yanhe ikwere itweke-irretye-alhemele, kenhe renhe artwe anyelkngalthe areyele atwerrirrerlenge, mantere irlwemele ikwere-arleke renhe tnyante atwerrirreke. Kele renhe itne imperlte-alheke re-arrpe ilwetyeke.
30 Jesus respondeu com uma história: “Certo homem descia de Jerusalém a Jericó, quando foi atacado por bandidos. Eles lhe tiraram as roupas, o espancaram e o deixaram quase morto à beira da estrada.
31 “Kenhe arlte ikwerele-anteye, kwertengerle tyatye-arenye Jew-kenhe anyente iwerre ikwerele-anteye apetyeke. Re renhe aretye-alheke iwerrele interle-anerlenge, kenhe re anpere alhemele impentyele arenheke renhe arntarnte-aretyakenhele, re anpere-alhemele akwete.
31 “Por acaso, descia por ali um sacerdote. Quando viu o homem caído, atravessou para o outro lado da estrada.
32 “Kenhe ikwerenge-ntyele artwe arrpenhe kwertengerle tyatye-arenye Jew-kenhe-arle re apmere Israel-arenye-anteye-arle ingkerne-arle apetyeke. Nhenge re renhe aretye-alhemele iwerrele ikwerele-anteye interle-anerlenge. Kele re renhe anperele-anteye arenhemele alheke.
32 Um levita fazia o mesmo caminho e viu o homem caído, mas também atravessou e passou longe.
33 “Kenhe ikwerenge-ntyele, artwe arrpenhe awethe-arle iwerre ikwerele-anteye apetyeke, re tangkeye-akerte-arle. Artwe nhenhe re apmere Samaria-arenye. Kenhe re artwe renhe aretye-alheke iwerrele interle-anerlenge, ikwere alhwarrpe-irreke.
33 “Então veio um samaritano e, ao ver o homem, teve compaixão dele.
34 Kele imerte re artwe ikwere-werne alhemele, ngkwarle theleke, anterele utyene renhe apanemele. Kele imerte utyene areye manterele ayerneke renhe mwerre-ilemele. Re rlkerte renhe tangkeye-ke utyerneke. Ikwerenge-ntyele re renhe ilthe-werne akngemele merne-arlke kere-arlke renhe antheke. Kele imerte re rlkerte renhe antyameke atheneke.
34 Foi até ele, tratou de seus ferimentos com óleo e vinho e os enfaixou. Depois, colocou o homem em seu jumento e o levou a uma hospedaria, onde cuidou dele.
35 “Ingweleme arrpenhele re artwe iltheke-artweye ikwere angkeke, ‘Lyete ware ayenge alheme, apwerte mane nhenhe atnyenaye ngkwenge, rlkerte renhe arntarnte-aretyeke. Unte apeke mane yanhe uyerrelhe-ilemele, nhenge ayenge urreke apetye-alpetyenhe ngenhe mane awethe anthetye-alpetyenhenge.’ Yanhe ikwerenge-ntyele re mane ngkweltye atherre renhe antheke. Kele re.”
35 No dia seguinte, deu duas moedas de prata ao dono da hospedaria e disse: ‘Cuide deste homem. Se você precisar gastar a mais com ele, eu lhe pagarei a diferença quando voltar’.
36 Kenhe ikwerenge-ntyele, Jesus-ele akaltyele-anthenhe-anthenhe angkentye Ngkarte-kenhe apayuthneke renhe-arle urrtyekele-iwekeke, “Nthakenhe-arle-ame unte ayeye yanheke itirreme? Angwenhe anthurre artwe yanheke-artweye aneke renhe-arle atwerrirrerlenge mantere ikwerenge-arle rakemele arne arrpenhe areye-arlke ineke?”
36 “Qual desses três você diria que foi o próximo do homem atacado pelos bandidos?”, perguntou Jesus.
37 Akaltyele-anthenhe-anthenhe ikwere angkirtneke, “Artwe apmere Samaria-arenye, Jew anetyakenhe-arle anekeke, rlkerte renhe-arle mwerre-ilekeke, rarle arratye ikwere-artweye.”
37 O especialista da lei respondeu: “Aquele que teve misericórdia dele”. Então Jesus disse: “Vá e faça o mesmo”.
38 Jesus atyewe ikwerenhe areye-arlke, itne ayerrere-ngentyele apmere Jerusalem-werne-atheke alherlte-iwepiwemele. Kele itne apmere akwekeke irretye-atherre-alhemele. Kenhe arelhe Martha arritnye aneke apmere yanhe ikwere aneke-arle. Re itnenhene apayuthneke apmere ikwerenhele unekele interrirretyeke. Kele itne apmere ikwerenhe-werne alherlte-iwemele anetyeke.
38 Jesus e seus discípulos seguiram viagem e chegaram a um povoado onde uma mulher chamada Marta os recebeu em sua casa.
39 Kenhe atyeyikwe Martha-kenhe Mary arritnye ikwerele-arlenge aneke. Kenhe Jesus re akenhe apmere kwenele anemele tyerrtye areye akaltyele-antheke yanhele-arle anemeke. Kenhe Mary re akenhe apmere kweneke irrpintyemele Jesus-nge arrekwele aneke ingke ikwerenhe itwele.
39 Sua irmã, Maria, sentou-se aos pés de Jesus e ouvia o que ele ensinava.
40 Kenhe Martha re akenhe tyerrtye ingkirreke itneke merne-arle itetyame. Re ingkerte-irreke Mary ikwere, kele re imerte Jesus ikwere-werne apetyemele angkeke, “Akngerrepataye, the-ante merne iteme. Mary nhenhe-arle-artaye, iwenhenge-arle-ame ilerne apeke merne iterle-anerretyakenhe? Rarle anerle-aneme ware ngenhe awerle-anemele. Renhe ilaye, ilerne merne apurtele iterle-anerretyeke apetyetyeke!”
40 Marta, porém, estava ocupada com seus muitos afazeres. Foi a Jesus e disse: “Senhor, não o incomoda que minha irmã fique aí sentada enquanto eu faço todo o trabalho? Diga-lhe que venha me ajudar!”.
41 Kenhe Jesus ikwere angkirtnerlenge, “Martha-aye, Martha-aye! Iwenheke-ame unte Mary-eke ingkerte-irremele mernenge? Arrangkwe-arle, the renhe iletyakenhe ngkwengenge merne itetyeke alhetyeke.
41 Mas o Senhor respondeu: “Marta, Marta, você se preocupa e se inquieta com todos esses detalhes.
42 Kenhe Mary re akenhe ayeye atyengenge awetyeke ahentye-arle-aneme. Kele mwerre-arle. Kenhe anyente impene anthurre renhe-arle awetyeke, kenhe Mary re akenhe renhe arratye akngakeke. Arrpenhele ikwerenge awethe akngetyakenhe anthurre renhe.”
42 Apenas uma coisa é necessária. Quanto a Maria, ela fez a escolha certa, e ninguém tomará isso dela”.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 10, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.