Lucas 10
Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH
1 Kele yanhe ikwerenge-ntyele, Jesus-ele artwe arrpenhe 72-pele akngakeke. Rarle itnenhene atherreke-atherre arrekwele yernirtneke apmere arrpenheke-arrpenhe rarle alhetyenhe-werne, nthenhele-arle re urreke alhetyeke ahentye-anemele.
1 Depois disso o Senhor escolheu mais setenta e dois dos seus seguidores e os enviou de dois em dois a fim de que fossem adiante dele para cada cidade e lugar aonde ele tinha de ir.
2 Jesus tyerrtye areyeke alhwarrpe-irremele atyewe ikwerenhe areyeke angkeke, “Tyerrtye arrpenhe arunthe areye apmere arrpe-anenhe yanhe ikwerele-arle anerrirremeke. Kenhe the atyenge urrkapentye akngerre urrpetye ware atnyeneme tyerrtye ingkirreke-arle inemeke Ngkarte Ikwere-werne akngetye-akngetye-alhetyenhe. Kenhe Ngkartele ingkirreke yanhe areye Ikwere-arrpe anteme-arle atnyenetyeke. Kenhe arrantherre akenhe Ngkarte Ikwere angkerrirraye Renhe apayuthnerrirraye urrkapentye akngerre awethe arrpenhe areye nhenhe-werne yernetyeke, Re itnenhe ingkirreke Ikwere-werne akngetyeke.
2 Antes de os enviar, ele disse:
3 Itelarerrirraye, arrantherre akenhe nterte akwete-arle anerrirreme yepe-yepe areye-arteke. Kenhe the akenhe arrenhantherrenhe apmere areye-werne yerneme, arrantherre angkentye atyinhe iletyeke. Kenhe apmere yanhele akenhe tyerrtye ahe akngerre areye-arle aneme, itne-arle arrekantherre ahele-irretyenhe, arrenhantherrenhe akurne-ilemele. Kele arrantherre yepe-yepe-arteke-arle akngwelye artnwere ahe-akngerre areye mpwepele.
3 Vão! Eu estou mandando vocês como ovelhas para o meio de lobos.
4 Nhenge arrantherre alherlte-iwemele yakwethe apwerte mane-akerte akngerlte-iwetyale, yakwethe arne iwenhe apeke areye-arlke-akerte akngerlte-iwetyale, ingke-kenhe arrpenhe apeke akngerlte-iwetyale, ingkirreke imperlte-alhemele alherlte-iwaye. Apmere arrpenheke-arrpenhe areye-werne iparrpe alherlte-iwaye. Ilengare apeke re arrpenhe areye-arlke arrantherre mpepeke anyente-irrerirremele awethe tnetyale anpere akwete alhetyeke. Angketyale, anpere akwete alhaye.
4 Não levem bolsa, nem sacola, nem sandálias. E não parem no caminho para cumprimentar ninguém.
5 “Kenhe urreke arrantherre ilthe arrpenhe-kenheke irrpetyenhenge, itneke alakenhe angkerrirraye, ‘Ngkartele arrekantherrele-arlenge aneme-arle akwetethenhe-akwetethe.’
5 Quando entrarem numa casa, façam primeiro esta saudação: “Que a paz esteja nesta casa!”
6 Kenhe yanhe-arenye apeke arrekantherre mwerre angkerrirrerlenge, Ngkartele itnekenge anetyenhe akwetethenhe-akwetethe. Kenhe itne apeke arrekantherre ahentye-kwenye anerrirrerlenge, itnenhene imperre-arle-irraye, Ngkartele itnenhe impemele anteye.
6 Se um homem de paz morar ali, deixem a saudação com ele; mas, se o homem não for de paz, retirem a saudação.
7 — ausente —
7 Fiquem na mesma casa e comam e bebam o que lhes oferecerem, pois o trabalhador merece o seu salário. Não fiquem mudando de uma casa para outra.
8 — ausente —
8 — Quando entrarem numa cidade e forem bem-recebidos, comam a comida que derem a vocês.
9 “Kenhe tyerrtye yanhe areye, apmere arrpenheke-arrpenhe yanhe-arenye areye-arle, rlkerte apeke irrerirrerlenge, kele itnenhene mwerre-arle-ilerrirraye. Itneke alakenhe-arle angkerrirraye, ‘Akurne-arle mpwareke-iperre utepe-irraye akurne mpwaretyale, angathe irrerlenge Ngkarte-arle tyerrtye areyeke alartetye anteme anetyenhe itnenhe lterrke akwete atnyenetyeke.’
9 Curem os doentes daquela cidade e digam ao povo dali: “O
10 “Kenhe arrantherre apmere arrpenheke itweke irrerirremele, kenhe itne arrekantherre-werne arratintyewarremele arrenhantherrenhe alhule-iwarremele ayeye arrekantherrenhe awetyeke ahentye-kwenyele, kenhe arrantherre akenhe yanhe ulkere-werne alherlte-iwemele itneke angkerrirrerlenge,
10 Porém, quando entrarem numa cidade e não forem bem-recebidos, vão pelas ruas, dizendo:
11 ‘Kele, ingke anwerne akngelhewarremele urlpmernte lernelherrirremele arrekantherretye anwerneke arrantherre akangkwe-irrerirretyakenhenge. Arrantherre anteme nhenhe-arle awerrirraye! Ngkarte-arle ingkirrekeke Akngerre Anthurre aneme. Kenhe arrantherre renhe awerrirretyeke ahentye-anetyakenhe lyete. Arlte angathe irrerlenge Ngkarte-arle tyerrtye areyeke alartetye anteme anetyenhe itnenhe lterrke akwete atnyenetyeke.’
11 “Até a poeira desta cidade que grudou nos nossos pés nós sacudimos contra vocês! Mas lembrem disto: o Reino de Deus chegou até vocês.”
12 “Ayenge-arle arrekantherre arratye-arle angkeme, arlte ingkernenge Ngkartele-arle tyerrtye areye akngakemele akalkelhe-iletyenhe apmere arrpe-anenhe-ngentyele. Re aywepemele yernetyenhe Sodom-arenye areye apmere akurne arrengkwelthe-arle akwetethe aneme-werne. Re tyerrtye angkentye ngkwenge-arle aweke areye apale-arle angkemele renhe akangkwe-irretyakenhe areye-arlke yerneme. Kenhe itne akenhe rlkerte akngerre anthurre renhe inetyenhe Sodom-arenye areyenge awethe arntwarre ulkere.”
12 E Jesus disse mais isto:
13 Kenhe Jesus atyewe ikwerenhe areyeke angkeke, “Akurne akngerre-arle anetyenhe Chorazin-arenye areyeke-arlke Bethsaida-arenye areyeke-arlke. Apmere arrekantherrenge tharle tyerrtye rlkerte areye-arle angkwerre-iwekenge ngangkerele-arle mwerre-ileke, ngangkerele-arlke atningke arrpenhe mpwareke. Kele arrantherre areke-arle iperre, Ngkarte-werne utepe-irretyakenhe-arle. The apeke alakenhe arrekwele mpwareke-arle apmere Tyre uthene Sidon uthenele tyerrtye apmere yanhe atherre-arenye areye-arle kele iparrpe-arle apure-irremere akurne itnekenhe-ngentyele kele imerte mantere ingkweyeke irrpemele imerte arlpmenyele inngerre apernelhemele imernetyeke apure-irremele akurnentye impemele.
13 Jesus continuou:
14 Arrantherre nhenhe awerrirraye! Urreke, arlte ingkernenge, Ngkartele-arle inemele akngaketyenhe tyerrtye apmere arrpe-anenhe-ngentyele, re alkngetherre ilemele tyerrtye areye Tyre-arenye, arrpenhe areye-arlke Sidon-arenye itnenhe apmere akurne-werne yernetyenhe, itne arrengkwelthe inetyenhenge rlkerte-irretyeke. Re arrenhantherrenhe alkngetherre ilemele ante yernemele arrantherre-arlke arrpenhe yanhe areyenge alhetyeke. Kele apmere yanhenge arrantherre rlkerte arrpenhe-arle inetyenhe tyerrtye itnekenge awethe arntwarre ulkere.
14 No Dia do Juízo, Deus terá mais pena de Tiro e de Sidom do que de vocês, Corazim e Betsaida!
15 Kenhe arrantherre apmere Capernaum-elarle anerrirremeke, arrantherre-ame itirrewarreme Ngkartele-arle arrenhantherrenhe alkere akertne anthurre-werne utyernetyenhe apeke? Arrangkwe! Kenhe Re akenhe arrenhantherrenhe ure atetherre-werne iwetyenhe-tetye.”
15 E você, cidade de Cafarnaum, acha que vai subir até o céu? Pois será jogada no
16 Kenhe kele Jesus atyewe ikwerenhe areyeke angkeke, “Angwenhe apekele arrenhantherrenhe awemele re ayenge-inpe awetyenhele. Kenhe angwenhe apekele arrenhantherrenhe ipmentyele-iwemele, rarle ayenge-inpe-arle ipmentyele-iweme, Ngkarte atyinhe-inpe ayenge-arle apmere nhenhe-werne yernekeke.”
16 Então disse aos discípulos:
17 Kenhe artwe 72-pele nhenge areye Jesus ikwere-werne akangkentye anthurre apetyete-alpemele ikwere akangkemele angkerrirreke, “Akngerrepataye, nhenge anwerne tyerrtye areye arerrirremele arrentye areye-arle itnekele-arlenge anerrirremeke, anwerne arrentye itnenhene ilerrirreke tyerrtye yanhe areye-ngentyele arratintyewarretyeke, unte-arle anwernenhe ileke-arle-arteke mpwarerlte-apetyeke. Ayeye ngkwinhe nhenhe arratye anthurre-arle! Arrentye areyele anwernenhe awerrirremele anwerne itnenhene tyerrtye itneke-ngentyele arratintyewarretyeke ilerrirrerlenge.”
17 Os setenta e dois voltaram muito alegres e disseram a Jesus: — Até os demônios nos obedeciam quando, pelo poder do nome do senhor, nós mandávamos que saíssem das pessoas!
18 Kenhe ikwerenge-ntyele Jesus itneke angkeke, “The Satan arrentye alartetye areke alkere akertne-ngentyele kwatye alarrkentye-arteke atnyetye-akerle-rlenge.
18 Jesus respondeu:
19 Kenhe arrantherre ayenge awerrirraye! The arrenhantherrenhe utnenge akngerre antheke. Arrangkwe anthurrele-arle arrenhantherrenhe atwetyeke! Kenhe apmwele apeke atnethakertele apeke arrenhantherrenhe uthneme, arrantherre rlkerte-irrerirretyakenhe anetyenhenge, ilwerrirretyeke arrangkwe-arle. Arrentye Satan-ele arrenhantherrenhe uyarne atweme.
19 Escutem! Eu dei a vocês poder para pisar cobras e escorpiões e para, sem sofrer nenhum mal, vencer a força do inimigo.
20 Kenhe arrantherre ulyeye-arle irrerirretyale anerrirre arrentye areye-arle arrekantherre akangkwe-irrekenge! Ngkartele arrekantherrenhe arritnye itelarentye itnenhe arrerneke apmere alkere akertne ikwerenheke. Alakenhe ikwerenge anteme arrantherre akangkewarraye!”
20 Porém não fiquem alegres porque os espíritos maus lhes obedecem, mas sim porque o nome de cada um de vocês está escrito no céu.
21 Nhenhe ikwerele ureke, Jesus re, Utnenge Akngerre ikwerele-arlenge anemenge, Ngkarteke akangkemele angkeke, “Akngeye-aye, unte kwenhe tyerrtye ingkirrekeke alartetye anthurre, apmere ahelhe nhenhele-arlke alkere akertnele-arlke. Kele the ngenhe utyernemele tnakeme, unte-arle angkentye mwerre nhenhe tyerrtye areyeke imernekenge nhenge ngkwenge akutne areyeke, unte akaltye areyeke imernetyakenhe aneke, unte-arle alengke-arle-iweke itne-ketyenge. Yewe Akngeye-aye, unte alakenhe mpwareke unte-arle ahentye-anekenge warte.” Alakenhe rarle Jesus Akngeye ikwerenheke angkeke.
21 Naquele momento, pelo poder do Espírito Santo, Jesus ficou muito alegre e disse:
22 Kele ikwerenge-ntyele, Jesus itneke angkeke, “Akngeye atyinhele ayenge arne ingkirreke anthurre antheke. Ayenge-arle Alere Ikwerenhe. Re-ante ayenge itelareme anthurre. Kenhe ayenge-arle akenhe, Alerikwe-arle, the-ante Renhe itelareme anthurre. Kenhe yanhe areye the akngakeke-arle, tharle itneke Ngkarte Ikwere-akerte ileke, yanhe areye-arle atyenge-artweye-arle anemeke, itne Ngkarte awerrirretyenhe.” Alakenhe rarle Jesus-ele itneke ileke.
22 — O meu Pai me deu todas as coisas. Ninguém sabe quem é o Filho, a não ser o Pai; e ninguém sabe quem é o Pai, a não ser o Filho e também aqueles a quem o Filho quiser mostrar quem o Pai é.
23 Kele yanhe ikwerenge-ntyele, Jesus re-arrpe aneme ikwerenhe areye-ante-akerte anteme re anemele, itneke angkeke, “Arrantherre akangkentye anthurre anerrirretyeke ingkirrenyeke arrantherre-arle arerrirrekenge.
23 Então Jesus virou-se para os discípulos e disse só para eles:
24 Kenhe the akenhe arrekantherre arratye renhe-arle ileme: Arrule anthurre tyerrtye artwe angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre areye-arlke, alartetye arrpenhe areye-arlke, itne akwele ahentye-anemele aretyeke iwenhe apeke renhe arrantherre-arle aremeke. Kele itne akenhe uyerreke-arle, aretyakenhe akwete. Itne akwele awetyeke-arlke ahentye-aneke arrantherre-arteke, itne akenhe awetyakenhe akwete-arle uyerreke-arle. Alakenhe ikwerenge anteme arrantherre akangkentye anthurre anerrirreme.”
24 Eu afirmo a vocês que muitos
25 Arlte arrpenhele, akaltyele-anthenhe-anthenhe angkentye akngerre Moses-kenheke re Jesus ikwere-werne ularele ware apetyeke, renhe apayuthnemele, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye! Arne iwenhe-ame mwerre the mpwaretyeke Ngkarteke anyente-irremele ikwerenge akwete-ante anetyenhenge?”
25 Um mestre da Lei se levantou e, querendo encontrar alguma prova contra Jesus, perguntou: — Mestre, o que devo fazer para conseguir a vida eterna?
26 Kenhe Jesus ikwere angkirtneke, “Iwenhe aneme intelhe-ilentyele angkentye akngerre Moses-kenhele?”
26 Jesus respondeu:
27 Akaltyele-anthenhe-anthenhe anteme Jesus-eke angkirtneke, “Unte Ngkarteke-ante ware ahentye-anetyeke atyepe-atyepe. Ikwerenge untyeme-irretyeke arrangkwe. Ikwere-ante ware urrkaperle-anetyeke atyepe-atyepe! Angkentye arrpenhe akngerre akenhe aneme-arle alakenhe: Arrpenhe areyeke ahentye-anetyeke, ngkwenge-arrpe-arle unte ahentye-aneme-arteke.”
27 O homem respondeu: — “Ame o Senhor, seu Deus, com todo o coração, com toda a alma, com todas as forças e com toda a mente. E ame o seu próximo como você ama a você mesmo.”
28 Kenhe Jesus ikwere angkeke, “Mwerre rarle. Unte apeke alakenhe irrentye, unte Ngkarte Ikwerenge akwete-ante anerle-anetyenhe.”
28 — A sua resposta está certa! — disse Jesus. — Faça isso e você viverá.
29 Kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe re akenhe tyerrtye Jew anetyakenhe-arle areyeke ahentye-kwenye-arle. Rarle itirretyarte Ngkarteke mwerre akwele aneme, arrangkwe-arle. Re Jesus awethe apayuthneke, “Kenhe angwenhe apeke ikwere ayenge ahentye anthurre anetyeke? Atyenge-artweye areyeke-ante apeke, apmere arrpenhe-arenye areyeke anteye apeke?”
29 Porém o mestre da Lei, querendo se desculpar, perguntou: — Mas quem é o meu próximo?
30 Kenhe Jesus-ele ayeye akweke-arle ikwere ilerlenge renhe akaltyele-anthetyeke Ngkarte-kenhe iwerreke, “Artwe Jew-arenye anyente apmere Jerusalem-ele anetyarte. Arlte anyentele re apmere Jerusalem-engentyele apmere Jericho-werne-atheke alheke. Kenhe re apmere yanhe ikwere itweke-irretye-alhemele, kenhe renhe artwe anyelkngalthe areyele atwerrirrerlenge, mantere irlwemele ikwere-arleke renhe tnyante atwerrirreke. Kele renhe itne imperlte-alheke re-arrpe ilwetyeke.
30 Jesus respondeu assim:
31 “Kenhe arlte ikwerele-anteye, kwertengerle tyatye-arenye Jew-kenhe anyente iwerre ikwerele-anteye apetyeke. Re renhe aretye-alheke iwerrele interle-anerlenge, kenhe re anpere alhemele impentyele arenheke renhe arntarnte-aretyakenhele, re anpere-alhemele akwete.
31 Acontece que um sacerdote estava descendo por aquele mesmo caminho. Quando viu o homem, tratou de passar pelo outro lado da estrada.
32 “Kenhe ikwerenge-ntyele artwe arrpenhe kwertengerle tyatye-arenye Jew-kenhe-arle re apmere Israel-arenye-anteye-arle ingkerne-arle apetyeke. Nhenge re renhe aretye-alhemele iwerrele ikwerele-anteye interle-anerlenge. Kele re renhe anperele-anteye arenhemele alheke.
32 Também um
33 “Kenhe ikwerenge-ntyele, artwe arrpenhe awethe-arle iwerre ikwerele-anteye apetyeke, re tangkeye-akerte-arle. Artwe nhenhe re apmere Samaria-arenye. Kenhe re artwe renhe aretye-alheke iwerrele interle-anerlenge, ikwere alhwarrpe-irreke.
33 Mas um
34 Kele imerte re artwe ikwere-werne alhemele, ngkwarle theleke, anterele utyene renhe apanemele. Kele imerte utyene areye manterele ayerneke renhe mwerre-ilemele. Re rlkerte renhe tangkeye-ke utyerneke. Ikwerenge-ntyele re renhe ilthe-werne akngemele merne-arlke kere-arlke renhe antheke. Kele imerte re rlkerte renhe antyameke atheneke.
34 Então chegou perto dele, limpou os seus ferimentos com azeite e vinho e em seguida os enfaixou. Depois disso, o samaritano colocou-o no seu próprio animal e o levou para uma pensão, onde cuidou dele.
35 “Ingweleme arrpenhele re artwe iltheke-artweye ikwere angkeke, ‘Lyete ware ayenge alheme, apwerte mane nhenhe atnyenaye ngkwenge, rlkerte renhe arntarnte-aretyeke. Unte apeke mane yanhe uyerrelhe-ilemele, nhenge ayenge urreke apetye-alpetyenhe ngenhe mane awethe anthetye-alpetyenhenge.’ Yanhe ikwerenge-ntyele re mane ngkweltye atherre renhe antheke. Kele re.”
35 No dia seguinte, entregou duas moedas de prata ao dono da pensão, dizendo:
36 Kenhe ikwerenge-ntyele, Jesus-ele akaltyele-anthenhe-anthenhe angkentye Ngkarte-kenhe apayuthneke renhe-arle urrtyekele-iwekeke, “Nthakenhe-arle-ame unte ayeye yanheke itirreme? Angwenhe anthurre artwe yanheke-artweye aneke renhe-arle atwerrirrerlenge mantere ikwerenge-arle rakemele arne arrpenhe areye-arlke ineke?”
36 Então Jesus perguntou ao mestre da Lei:
37 Akaltyele-anthenhe-anthenhe ikwere angkirtneke, “Artwe apmere Samaria-arenye, Jew anetyakenhe-arle anekeke, rlkerte renhe-arle mwerre-ilekeke, rarle arratye ikwere-artweye.”
37 — Aquele que o socorreu! — respondeu o mestre da Lei. E Jesus disse:
38 Jesus atyewe ikwerenhe areye-arlke, itne ayerrere-ngentyele apmere Jerusalem-werne-atheke alherlte-iwepiwemele. Kele itne apmere akwekeke irretye-atherre-alhemele. Kenhe arelhe Martha arritnye aneke apmere yanhe ikwere aneke-arle. Re itnenhene apayuthneke apmere ikwerenhele unekele interrirretyeke. Kele itne apmere ikwerenhe-werne alherlte-iwemele anetyeke.
38 Jesus e os seus discípulos continuaram a sua viagem e chegaram a um povoado. Ali uma mulher chamada Marta o recebeu na casa dela.
39 Kenhe atyeyikwe Martha-kenhe Mary arritnye ikwerele-arlenge aneke. Kenhe Jesus re akenhe apmere kwenele anemele tyerrtye areye akaltyele-antheke yanhele-arle anemeke. Kenhe Mary re akenhe apmere kweneke irrpintyemele Jesus-nge arrekwele aneke ingke ikwerenhe itwele.
39 Maria, a sua irmã, sentou-se aos pés do Senhor e ficou ouvindo o que ele ensinava.
40 Kenhe Martha re akenhe tyerrtye ingkirreke itneke merne-arle itetyame. Re ingkerte-irreke Mary ikwere, kele re imerte Jesus ikwere-werne apetyemele angkeke, “Akngerrepataye, the-ante merne iteme. Mary nhenhe-arle-artaye, iwenhenge-arle-ame ilerne apeke merne iterle-anerretyakenhe? Rarle anerle-aneme ware ngenhe awerle-anemele. Renhe ilaye, ilerne merne apurtele iterle-anerretyeke apetyetyeke!”
40 Marta estava ocupada com todo o trabalho da casa. Então chegou perto de Jesus e perguntou: — O senhor não se importa que a minha irmã me deixe sozinha com todo este trabalho? Mande que ela venha me ajudar.
41 Kenhe Jesus ikwere angkirtnerlenge, “Martha-aye, Martha-aye! Iwenheke-ame unte Mary-eke ingkerte-irremele mernenge? Arrangkwe-arle, the renhe iletyakenhe ngkwengenge merne itetyeke alhetyeke.
41 Aí o Senhor respondeu:
42 Kenhe Mary re akenhe ayeye atyengenge awetyeke ahentye-arle-aneme. Kele mwerre-arle. Kenhe anyente impene anthurre renhe-arle awetyeke, kenhe Mary re akenhe renhe arratye akngakeke. Arrpenhele ikwerenge awethe akngetyakenhe anthurre renhe.”
42 mas apenas uma é necessária! Maria escolheu a melhor de todas, e esta ninguém vai tomar dela.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 10, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.