João 9
Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH
1 Ikwere-iperrele anteme, Jesus alhepalhemele re areke artwe pwenge yanhe ikwerele anerle-anerlenge. Artwe nhenhe re pwenge ampe akwekenge-ntyele.
1 Jesus ia caminhando quando viu um homem que tinha nascido cego.
2 — ausente —
2 Os seus discípulos perguntaram: — Mestre, por que este homem nasceu cego? Foi por causa dos pecados dele ou por causa dos pecados dos pais dele?
3 — ausente —
3 Jesus respondeu:
4 Nhenge arltele atyenge akwete intemenge nhenge ware apeke, the kwenhe urrkapentye renhe mpwaretyeke rarle ayenge yernekele ware nhenge ahentye anemeke, rlkerte areye angkwerre-iwetyeke. Arltele-arlke ingwe-irrintyerlenge re kwenhe tyerrtye areye nhenge urrkapetyakenhe aneme, ilwetyeke-ureke nhenge arlte ingkerne-ante antemele anwerneke kwenhe, anwerne uyarne mpwareme urrkapentye nhenge Akngeye-arle ahentye anemeke.
4 Precisamos trabalhar enquanto é dia, para fazer as obras daquele que me enviou. Pois está chegando a noite, quando ninguém pode trabalhar.
5 Nhenge ayenge-arle apmere ahelhe nhenhele anemele-arle kwenhe, ayenge alkngenthe nhenge anemele tyerrtye apmere ahelhe nhenhe-arenye areyeke aretyeke.”
5 Enquanto estou no mundo, eu sou a luz do mundo.
6 Nhenge rarle angkentye angkeke-iperrele re amperele-arlenge tneke ahelheke-arleke pelhe-iwemele re iltye ikwerenhele ahelhe terte mpwareke. Re ahelhe terte renhe arrerneke artwe pwenge ikwerenhe alkngeke-arleke.
6 Depois de dizer isso, Jesus cuspiu no chão, fez um pouco de lama com a saliva, passou a lama nos olhos do cego
7 Kele re-anteme renhe ileke, “Alhe anteme alknge alhetyeke alhewelhaye kwatye iperte nhakwenge apmere Siloam arritnyenge.” Arritnye nhenhe kwenhe ileme “Yerneke-arle” angkentye itnekenhele. Kele re-anteme kwatye iperte ikwere-werne alheke alknge ikwerenhe alhewelheke iparrpe anthurre alknge ikwerenhe atherre-anteye alkngampeke. Re apetyalpemele arne ingkirreke anthurre aretyeke.
7 e disse: O cego foi, lavou o rosto e voltou vendo.
8 Nhenge apmere ikwerenhe itwe-arle anetyarte areye akenhe angkerreke, “Artwe nhenhe-ame anerle-aneme-arle apwerte ngkweltyeke inketyarte?” Arrpenhe areyele-arlke renhe aretyarte ankeye angkerlenge, itne angkentye anyente re-anteyele angkerrirreke.
8 Os seus vizinhos e as pessoas que costumavam vê-lo pedindo esmola perguntavam: — Não é este o homem que ficava sentado pedindo esmola?
9 Arrpenheme angkeke, “Yewe, rarle kwenhe yanhe aneme.” Arrpenhe areye akenhe angkerlenge, “Arrangkwe, re anetyakenhele yanhe. Artwe arrpenhe kwenhe yanhe aneme re-arteke anthurre.”
9 — É! — diziam alguns. — Não, não é. Mas é parecido com ele! — afirmavam outros. Porém ele dizia: — Sou eu mesmo.
10 Itne anteme renhe apayuthneke, “Kele, angwenhele-ame anteme alkngampelhe-ileke nhenge unte aretyenhenge?”
10 — Como é que agora você pode ver? — perguntaram.
11 Re akenhe itneke angkirtnerlenge, “Artwe Jesus arritnye yanhele kwenhe ahelhe ate mpwareke, imerte alknge atyinheke-arleke anpemele ayenge ileke alhetyeke alknge atyinhe alhewelhetyeke kwatye ipertenge Siloam arritnyenge. Kele ayenge alhemele-ante alhewelheke alknge atyinhe anteme iparrpe anthurre alkngampeke. The areke anteme!”
11 Ele respondeu: — O homem chamado Jesus fez um pouco de lama, passou a lama nos meus olhos e disse: “Vá ao tanque de Siloé e lave o rosto.” Então eu fui, lavei o rosto e fiquei vendo.
12 Itne renhe apayuthneke “Artwe nhenge-ame nthenhe?” Re angkirtneke, “Yekwe, ayenge akutnele aneme.”
12 — Onde está esse homem? — perguntaram. — Não sei! — respondeu ele.
13 Kele itne anteme akngeke artwe renhe alknge pwengele aneke alkngamperlenge-arle, Pharisee areyeke imernetyeke.
13 Então levaram aos fariseus o homem que havia sido cego.
14 Arlte ikwerenge anteme nhenge Jesus-elarle ahelhe ate mpwarekele artwe yanhe renhe angkwerre-iweke nhenge re aretyenhenge kwenhe arlte Saturday aneke, nhenge arlte apurrke itne-arle urrkapetyeke arrangkwe aneke.
14 O dia em que Jesus havia feito lama e curado o homem da cegueira era um sábado.
15 Kenhe Pharisee areyele anteme renhe apayuthneke, “Nthakenhe-ame alknge ngkwinhe alkngampeke?”
15 Aí os fariseus também perguntaram como ele tinha sido curado. — Ele pôs lama nos meus olhos, eu lavei o rosto e agora estou vendo — respondeu o homem.
16 Pharisee arrpenheme anteme angkeke, “Arrangkwe, artwe nhenge kwenhe Akngeyenge-ntyele apetyetyakenhe rarle kwenhe urrkapemenge arlte apurrkele. Re artwe pwenge nhenge angkwerre-iwemele, re arlte apurrke impene anwerne-kenhe akenge-ileke.” Kenhe arrpenhe areye angkerlenge, “Arrangkwe, artwe akurnele kwenhe arne mwerre anthurre alakenhe areye mpwaretye-kwenye.” Itne ahele angkerreke itne-arrpe nhenge arne nhenhe areye ikwere-akerte.
16 Alguns fariseus disseram: — O homem que fez isso não é de Deus porque não respeita a E outros perguntaram: — Como pode um pecador fazer milagres tão grandes? E por causa disso houve divisão entre eles.
17 Awethe-anteye Pharisee areye artwe ikwere angkeke, “Unte ilelheme rarle akwele alknge ngkwinhe alkngampelhe-ileke. Anwerneke ilelhaye, nthakenhe-ame unte itirreme artwe yanhe ikwere?”
17 Então os fariseus tornaram a perguntar ao homem: — Você diz que ele curou você da cegueira. E o que é que você diz dele? — Ele é um
18 Jew akngerrepate areyele renhe itelaretyakenhe akwete aneke artwe nhenge-arle alknge pwenge-iperre aneke-arle alknge ikwerenhe anteme alkngampekele. Kele itne anteme arrpenhe yerneke akngeye uthene meye ikwerenhe uthene akngetyeke itneke iletyeke.
18 Os líderes judeus não acreditavam que ele tinha sido cego e que agora podia ver. Por isso chamaram os pais dele
19 Kenhe ratherre anteme apetyerlenge kele itne anteme renhe-atherre apayuthneke, “Artwe nhenhe-ame arratye anthurre alere mpwele-kenhe? Re-ame arratye alknge pwenge akwekenge-ntyele? Mpwele-ame akaltye aneme nhenge nthakenhe-arle artwe nhenhele-arle aremeke?”
19 e perguntaram: — Esse homem é filho de vocês? Vocês dizem que ele nasceu cego. E como é que agora ele está vendo?
20 Kenhe ratherre anteme angkirtnerlenge, “Ilerne kwenhe itelareme artwe nhenhe-arle alere ilerne-kenhe. Ilerne kwenhe itelareme artwe nhenhe-arle ilerne-kenhe pwenge akwekenge-ntyele.
20 Os pais responderam: — Sabemos que ele é nosso filho e que nasceu cego.
21 Ilerne kwenhe akutne aneme nhenge nthakenhe-arle re lyete areme anteme. Ilerne kwenhe aretyakenhe aneme nhenge alknge ikwerenhe atherre antemele alkngampemeke. Ilerne akutne aneme artwe angwenhele-arle alknge ikwerenhe alkngampelhe-ileke. Renhe apayuthnaye. Re kwenhe artwe akngerre aneme, re kwenhe arrakerte-akerte aneme re angketyeke.”
21 Mas não sabemos como é que ele agora pode ver e não sabemos também quem foi que o curou. Ele é maior de idade; perguntem, e ele mesmo poderá explicar.
22 Ratherre kwenhe alakenhe angkerle-anerreke ratherre-arle kwenhe atere awelhekenge Jew akngerrepate yanhe areye-ketye, itne apeke renhe-atherrenhe ipmentye-iweme-ketye. Arrpenhe areye akenhe angkerrirreke Jesus-arle kwenhe arratye aneme nhenge Akngeyele-arle alhileke, Messiah re. Kenhe Jew akngerrepate areyele-arle nhenhe renhe aweke itne angkerrirreke, “Alakenhe renhe angketyale, anwerne arrenhantherrenhe ipmentye-iweme-ketye, tyatye-ngentyele aywepeme-ketyenge.”
22 Os pais disseram isso porque estavam com medo, pois os líderes judeus tinham combinado expulsar da sinagoga quem afirmasse que Jesus era o Messias .
23 Kele alakenhe ikwerenge anteme akngeye uthene meye uthene atere ware angkeke, “Renhe apayuthnaye! Re kwenhe artwe akngerre anteme.”
23 Foi por isso que os pais disseram: “Ele é maior de idade; perguntem a ele.”
24 Kele awethe-anteye itne artwe renhe ikngweke nhenge alknge pwenge-arle akwekenge-ntyele ikwere angkemele, “Unte lyete arratye mwerre angkaye Akngeyele-arle kwenhe awerlenge. Anwerne kwenhe akaltye aneme artwe nhenge ngenhe-arle angkwerre-iwekeke kwenhe artwe akurne aneme.”
24 Então os líderes judeus chamaram pela segunda vez o homem que tinha sido cego e disseram: — Jure por Deus que você vai dizer a verdade. Nós sabemos que esse homem é pecador.
25 Re akenhe angkirtneke, “Ayenge kwenhe ikwere akutne aneme nhenge re apekele artwe akurne anemeke, ithwenge apeke. Arne anyenteke ware kwenhe ayenge akaltye aneme ayenge-arle, arrekwele alknge pwenge anekeke, arlte lyete anteme the areme!”
25 Ele respondeu: — Se ele é pecador, eu não sei. De uma coisa eu sei: eu era cego e agora vejo!
26 Itne awethe angkeke, “Iwenhe-arle akenhe artwe yanhele ngkwenge mpwareke? Nthakenhe-arle-ame re alknge ngkwinhe alkngampelhe-iletyeke?”
26 — O que foi que ele fez a você? Como curou você da cegueira? — tornaram a perguntar.
27 Re-anteme itneke angkirtnerlenge, “The kwenhe arrekantherre kele ilerne, ante arrantherre ayenge awetyakenhe anerne. Iwenhenge-arle-ame arrantherre awethe awetyeke ahentye-aneme? Arrantherre-ame-inpe apententye akngerre ikwerenhe anetyeke ahentye-aneme?”
27 O homem respondeu: — Eu já disse, e vocês não acreditaram. Por que querem ouvir isso outra vez? Por acaso vocês também querem ser seguidores dele?
28 Itne ahele anthurre awelheke renhe alkngetherre ilerrirreke, “Unte anthurre kwenhe apententye akngerre ikwerenhe aneme. Anwerne akenhe apententye akngerre Moses-kenhe areye aneme, ikwerenhe anetyakenhe.
28 Então eles o xingaram e disseram: — Você é que é seguidor dele! Nós somos seguidores de Moisés.
29 Anwerne kwenhe itelareme Akngeye-arle Moses-eke angkeke, anwerne akenhe artwe nhenheke akutnele aneme. Nthenhe-ngentyele-ame re apetyeke?”
29 Sabemos que Deus falou com Moisés; mas este homem, nós nem mesmo sabemos de onde ele é.
30 Artwe nhenhe re apateke anthurre angkeke anteme, “Wertaye! Arrantherre-ame kwenhe artwe nhenheke akutne? Re kwenhe ayenge angkwerre-iweke ante alknge atyinhe alkngampelhe-ileke. Arrantherre kwenhe ilyernpenye anthurre akwele aneme lyete akenhe arrantherre ikwere akutnele akwele aneme!
30 Ele respondeu: — Que coisa esquisita! Vocês não sabem de onde ele é, mas ele me curou.
31 Anwerne kwenhe akaltye aneme nhenge Akngeyele-arle awetyakenhe aneme nhenge yanhe areye arne akurnele mpwarerlte-anemeke. Re kwenhe arelhe areye-ante ware aweme nhenge renhe-arle aywerrkele awerlte-anemeke ante mpwarerlte-anemeke iwenhele re ilemeke ante renhe-arle akertne utyernemeke.
31 Sabemos que Deus não atende pecadores, mas ele atende os que o respeitam e fazem a sua vontade.
32 Arrule anthurre aneke arlte nhenge Akngeyele-arle apmere ahelhe nhenhe mpwarekeke: artwe angwenhele apeke re kwenhe alknge alkngampelhe-iletyakenhe tyerrtye angwenhe apeke rarle alknge pwenge akwekenge-ntyele ayenge-arteke.
32 Desde que o mundo existe, nunca se ouviu dizer que alguém tivesse curado um cego de nascença.
33 Kele, artwe nhenhe apeke-arle Akngeyenge-ntyele apetyetyakenhe anekele kele re uyarne alkngampelhe-ileme. Arratye kwenhe artwe nhenhe Akngeyenge-ntyele apetyeke re anyentele ware kwenhe alknge atyinhe alkngampelhe-ilekenge.”
33 Se esse homem não fosse enviado por Deus, não teria podido fazer nada.
34 Ahele-irremele-anteme itne ikwere angkeke, “Arlte nhenge unte-arle ampe akwekenge-ntyele kwenhe unte akwetethe arne akurne mpwaretyarte ante unte amangkeke akurne anthurre. Kele lyete anteme, unte-ame itirreme unte-arle akwele anwernenhe akaltyele-anthetyeke? Arrangkwe, unte kwenhe artwe akurne aneme.” Itne renhe alhule-iweke ante renhe aywepeke angkemele nhenge re tyatye yanhe ikwere-werne apetye-alpetyale anetyeke.
34 Eles disseram: — Você nasceu cheio de pecado e é você que quer nos ensinar? E o expulsaram da sinagoga.
35 Nhenge Jesus-elarle aweke tyerrtye areye angkerrirrerlenge itne-arle renhe aywepeke, re-anteme alhemele ante artwe renhe aretye-alheke. Re ikwere angkeke, “Unte-ame arratye itelareme Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke?”
35 Jesus ficou sabendo que tinham expulsado o homem da sinagoga . Foi procurá-lo e, quando o encontrou, perguntou:
36 Re angkirtneke, “Kele angwenhe-ame re? Atyenge ilaye, the anteme renhe arratye itelaretyenhenge.”
36 Ele respondeu: — Senhor, quem é o Filho do Homem para que eu creia nele?
37 Jesus anteme angkeke, “Unte kwenhe kele renhe areke. Ayenge kwenhe aneme, nhenhe ayenge tnerle-aneme ngkwenge angkerle-aneme.”
37 Jesus disse:
38 Kele artwe nhenge re-anteme angkeke, “Akngerrepataye, the kwenhe ngenhe arratye itelareme.” Re-anteme amperele-arlenge tnemele Jesus akertne utyerneke tnakemele.
38 — Eu creio, Senhor! — disse o homem. E se ajoelhou diante dele.
39 Jesus anteme angkeke, “Ayenge kwenhe apmere ahelhe nhenhe-werne kwene-akerle nhenge tyerrtye areye akngaketyeke. Arrpenheme kwenhe itirreme itne-arle akwele Akngeyeke akutne anemele kwenhe alknge itnekenhe alkngampetyenhe ante itne ayenge arratye itelaretyenhe. Kenhe arrpenhe areye akenhe itirretyenhe itne-arle akwele ayenge aremeke-athene ante renhe itelaretyeke itne kwenhe pwenge-arteke anetyenhe. Itne anteme renhe uyarne itelaretyenhe.”
39 Então Jesus afirmou:
40 Kenhe Pharisee arrpenheme itwele tnerrirretyame awerrirreke iwenhele Jesus angkeke, itne renhe apayuthneke, “Unte-ame angkeme anwerne akwele pwenge-arteke aneme, itelaretyakenhele anteye?”
40 Alguns fariseus que estavam com ele ouviram isso e perguntaram: — Será que isso quer dizer que nós também somos cegos?
41 Jesus anteme itneke angkeke, “Arrantherre apeke pwenge aneme akwele, arerte apeke akwele, arrantherre mwerre anemere. Kenhe arrantherre angkeme, ‘Anwerne apele aretyeke, itelaremele anteye.’ Alakenhe ikwerenge-ntyele Ngkartele arrenhantherrenhe ilpernetyenhenge.”
41 — Se vocês fossem cegos, não teriam culpa! — respondeu Jesus. — Mas, como dizem que podem ver, então continuam tendo culpa.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 9, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.