Gênesis 9
Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH
1 Kenhe Ngkarte Noah-eke alere ikwerenhe areyeke-arlke mwerre aneke, itneke angkemele, “Ayenge arrekantherre ampe atningke atnyenetyeke ahentye-anemele, ikwere iperrenge ayenge ahentye-anemele ampe itnekenhe areyeke atningke-ame-atningke-irretyeke, arrantherre awethe akngerre-ilerretyeke apmere ahelhe arrpe-anenhele anteke-irrerirremele anerrirretyenhenge, arrekantherre-artweye-akerte.
1 Deus abençoou Noé e os seus filhos, dizendo o seguinte: — Tenham muitos filhos, e que os seus descendentes se espalhem por toda a terra.
2 The arrenhantherrenhe kere arrpe-anenheke akngerrepate arrerneme, thipe arrpe-anenheke, arrentye arrpe-anenheke, thipe alkereke irrenhe-irrenhe areye, kere kwatye-arenye ingkirrekeke-arlke. Itne arrekantherretye atere-irrerirretyenhe.
2 Todos os animais selvagens, todas as aves, todos os animais que se arrastam pelo chão e todos os peixes terão medo e pavor de vocês. Todos eles serão dominados por vocês.
3 Arrwekele The arrenhantherrenhe merne-ante ware arlkwerrirretyeke antheke, kenhe lyete-ngentyele the arrenhantherrenhe merne-arlke kere-arlke antheme arlkwerrirretyeke. Kenhe lyete-ngentyele akenhe arrantherre kere arrpe-anenhe atwerrirremele arlkwerrirretyeke.
3 Vocês podem comer os animais e também as verduras; eu os dou para vocês como alimento.
4 “Awerrirraye! Arrantherre kere atwerrirremele, urreke renhe arlkwerrirretyenhenge, arrantherre itnekenhe alhwe altyiwemele ahelheke. Kere alhwe-akerte akwete arlkwerrirretyale, alhwele-arle itnenhe itethe akwete atnyenerlenge.
4 Mas uma coisa que vocês não devem comer é carne com sangue, pois no sangue está a vida.
5 Kenhe tyerrtye anyentele apeke arrpenhe irrerlknge atweme, kenhe The akenhe renhe atwerlenge. Alakenhe rarle, kere ahe akngerrele apeke tyerrtye uthnemele irrerlknge atweme, kenhe The akenhe kere renhe-arle atwerlenge.
5 Eu acertarei as contas com cada ser humano e com cada animal que matar alguém.
6 Kenhe tyerrtye angwenhele apeke arrpenhe renhe ahe akngerrele irrerlknge atweme, kenhe tyerrtye arrpenhele renhe-arle irrerlknge atwerlenge. Kenhe The apele tyerrtye areye Ayenge-arrpe-arteke mpwareke. Alakenhe ikwerenge arrantherre atwerrirretyeke tyerrtye renhe-arle arrpenhe renhe atwerlenge.
6 O ser humano foi criado parecido com Deus, e por isso quem matar uma pessoa será morto por outra.
7 Ayenge ahentye-aneme arrantherre ampe atningke awethe atnyenetyeke tyerrtye atningke apmere ahelhe arrpe-anenhele anteke-irrerirretyeke anerrirretyenhenge.” Alakenhe renhe-arle Ngkarte Noah-eke angkeke arrpenhe itneke-arlke.
7 — Tenham muitos filhos, e que os descendentes de vocês se espalhem por toda a terra.
8 Kele imerte Ngkarte Noah-eke alere ikwerenhe urrpetyeke-arlke awethe angkeke,
8 Deus também disse a Noé e aos seus filhos:
9 “Lyete the arrenhantherrenhe arratye alhilemele angkeme ngkwenge arrekantherre-artweye areyeke-arlke.
9 — Agora vou fazer a minha aliança com vocês, e com os seus descendentes,
10 The arrenhantherrenhe alhileme, kere arrpe-anenheke-arlke, thipe arrpe-anenheke-arlke, arrentye arrpe-anenheke-arlke, kere kwatye-arenye areyeke-arlke, itethe ingkirrekeke-arle boat akngerrenge-ntyele arrekantherrenge arraterlenge.
10 e com todos os animais que saíram da barca e que estão com vocês, isto é, as aves, os animais domésticos e os animais selvagens, sim, todos os animais do mundo.
11 Ayenge uternelheme, The awethe kwatye urewe akngerre yanhe-arteke yernetyakenhe ahelhe nhenhe artetyeke. Kele arrangkwe awethe anetyeke. The awethe kwatye urewe akngerre alakenhe-arteke yernetyakenhe itethe ingkirreke ahelhe nhenhele akethe ante arrernetyeke.”
11 Eu faço a seguinte aliança com vocês: prometo que nunca mais os seres vivos serão destruídos por um dilúvio. E nunca mais haverá outro dilúvio para destruir a terra.
12 Ngkartele itneke ileke, “Lyete The arne alkere akertneke arrernetyenhe arrenhantherrenhe irlpangkelhe-iletyeke The alhilentye akngerre Atyinhe atnyenetyeke, arrekantherre-artweye areyeke-arlke, itethe ingkirreke atningkeke-arlke.
12 Como sinal desta aliança que estou fazendo para sempre com vocês e com todos os animais,
13 The angkulyeke mpwelarre renhe akertne anthurreke arrernetyenhe, yanhe renhe arerrirremele arrenhantherrenhe irlpangkelhe-iletyeke alhilentye akngerre Atyinheke.
13 vou colocar o meu arco nas nuvens. O arco-íris será o sinal da aliança que estou fazendo com o mundo.
14 The alkere angkulyele artemele kenhe mpwelarre mpepenge arraterlenge,
14 Quando eu cobrir de nuvens o céu e aparecer o arco-íris,
15 The imerte itelaremele Ayenge-arle arrekantherrenhe uternelhemele, itethe ingkirrekeke-arlke kenhe kwatye urewe akngerrele apmere ahelhe nhenhe awethe artetyeke arrangkwe anteme, awethe arrenhantherrenhe akethe ante arrernetyeke, arrangkwe anteme.
15 então eu lembrarei da aliança que fiz com vocês e com todos os animais. E assim não haverá outro dilúvio para destruir todos os seres vivos.
16 Kele nhenge mpwelarre re akenhe angkulyenge arraterlenge The renhe aretyenhe irlpangkemele alhilentye akngerre yanheke. Alhilentye akngerre yanhe re akwete-ante anerle-anetyenhe, uyerretyeke arrangkwe anteme-arle.”
16 Quando o arco-íris aparecer nas nuvens, eu o verei e lembrarei da aliança que fiz para sempre com todos os seres vivos que há no mundo.
17 Ngkarte Noah-eke angkeke, “Impene anthurre nhenhe re. Mpwelarre arraterlenge re aheye angkenhe-angkenhe ingkirreke irlpangkelhe-iletyenhe, Ayenge-arle alhilentye akngerreke uternelhemele.”
17 O arco-íris é o sinal da aliança que estou fazendo com todos os seres vivos que vivem na terra.
18 Artwe Noah ikwere-artweye areye-arlke boat akngerrenge-ntyele atnarnpewarreke. Alere ikwerenhe Shem, Ham, Japheth uthene arritnye.
18 Os filhos de Noé, que saíram da barca com ele, foram Sem, Cam e Jafé (Cam foi o pai de Canaã.).
19 Alere urrpetye nhenhe areye-ngentyele tyerrtye areye anteme atningke-ame-atninge-irreke apmere arrpe-anenhe-werne-atheke anteke-irremele anerrirretyeke. Tyerrtye ingkirreke alere urrpetyeke-artweye.
19 Esses três foram os filhos de Noé, e os descendentes deles se espalharam pelo mundo inteiro.
20 Kenhe Noah re akenhe nthakenhakenhe itelareme merne apeke lyapelhe-iletyeke. Kele imerte merne kripethe areye anteme ngkernemele kartene akngerre ikwere.
20 Noé era agricultor; ele foi a primeira pessoa que fez uma plantação de uvas.
21 Merne kripethe mpenge-irrerlenge, renhe areye akeke ngkwarle mpwaremele. Ngkwarle antyweke-arle iperre akaperte arerte-irreke re mantere irlwelhe-ilemele tyerrtye akethe inteke apmere ikwerenhele.
21 Um dia Noé bebeu muito vinho, ficou bêbado e se deitou nu dentro da sua barraca.
22 Kenhe alere ikwerenhe Ham, Canaan-eke anyikwe, apmereke irrpemele anyikwe renhe areke tyerrtye akethe yanhele interlenge, re apmere-ngentyele arratemele kake ikwere-atherreke iletyeke alheke.
22 Cam, o pai de Canaã, viu que o seu pai estava nu e saiu para contar aos seus dois irmãos.
23 Kenhe Shem uthene Japheth uthene ratherre antyame inerle-anerreke renhe pwerlepe akertnele atnyenerle-anerremele. Kele ratherre apmereke irrpemele ampetyele akngerle-anerremele akngeye ikwere-atherrenhe antyameke athenemele. Ratherre renhe arerle-anerretyakenhe tyerrtye akethe interlenge.
23 Então Sem e Jafé pegaram uma capa , puseram sobre os seus próprios ombros, foram andando de costas e com a capa cobriram o seu pai, que estava nu. E, a fim de não verem o pai nu, eles fizeram isso olhando para o lado.
24 Kenhe arlte arrpenhele Noah re akeme-irreke re akaltye-irremele alere ingkernenye Ham-ele tyerrtye akethe renhe arekenge, renhe apurele-anthemele.
24 Quando Noé acordou depois da bebedeira, soube do que Cam, o filho mais moço, havia feito.
25 Kenhe Noah re akenhe ikwere ahele-irreke alakenhe angkemele, “The Ngkarte apayuthnetyeke Canaan renhe, alere Ham-kenhe-arle, akurne mpwaretyenhenge! Kenhe lyete-ngentyele re kikwe areyeke akwetethe arnterre urrkapetyeke.
25 Aí Noé disse o seguinte: “Maldito seja Canaã! Ele será escravo dos seus irmãos, um escravo miserável.”
26 Kenhe the akenhe Ngkarte apayuthnetyenhe Shem arntarnte-aretyeke. The Ngkarte apayuthnetyenhe Canaan uternetyeke Shem-eke arnterre urrkapetyeke, mane-kwenyeke.
26 E Noé disse mais: “Bendito seja o e que Canaã seja seu escravo.
27 The Ngkarte apayuthnetyenhe apmere atningke Japheth anthetyeke. Kenhe Japheth uthene Shem uthenele apmere akngerre yanhe ratherre-arrpe akalkelhe-ilerretyeke. Kenhe Canaan re akenhe Japheth ikwere arnterre urrkapetyeke, Japheth-ele renhe akwete uternetyenhe anteme-arle.”
27 Deus faça com que Jafé tenha domínio sobre muitas terras, e que os seus descendentes morem nos acampamentos de Sem. E que Canaã seja escravo de Jafé.”
28 Kenhe kwatye akngerre yanhe uyerrekenge Noah re itethe akwete anerle-aneke year atningkeke-atwetye, year 350-pelenge awethe.
28 Depois do dilúvio Noé viveu mais trezentos e cinquenta anos
29 Kenhe re ampwe anthurre irremele re ilweke, year 950-peleke-atwetye re aneke-arle.
29 e morreu quando tinha novecentos e cinquenta anos de idade.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 9, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.