Gênesis 49
Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH
1 Kele-arle Jacob re Ephraim uthene Manasseh utheneke alyelheke iperre, re alere arrpenhe ikwerenhe areyeke antangkelheke renhe aretyeke apetyetyeke. Nhenge itne ikwereke irrerlenge, re itneke angkeke, “Atyenge-werne angathe-irrerraye anyente-ame-anyente ayenge arrekantherre alyelhetyenhenge. The ileme nthakenhe-arle arrantherre irretyenhe urreke.” Re imerte alyemele anteme.
1 Jacó chamou os seus filhos e disse: — Fiquem em volta de mim, e eu lhes direi o que vai acontecer com vocês no futuro.
2 “Atyenge alere areye, atyenge-werne angathe-irrerraye arrantherre ayenge awetyenhenge. Jacob-arle ayenge, akngeye arrekantherrenhe arritnye atyinhe akenhe Israel-arle.”
2 “Fiquem reunidos em volta de mim para ouvir, filhos de Jacó; escutem o que diz Israel, o seu pai.
3 Reuben-eke-urrke Jacob-ele alyeke, “Reuben, unte alere akngerrepate atyinhe-arle, arrule anthurre ayenge-arle atyepe-atyepe-arlke anekenge. The meye ngkwinhe anewe akeke, unte-arle ampe atyinhe arrekwelenye atyinhe aneke ayenge-arle artwe anteme-irrekenge. Alakenhenge anteme the itelareke ayenge-arle lterrke aneke. Unte-arle alere arrpenhe atyinhe nhenhe areyeke akngerrepate, unte arrpenhe atyeye areyenge lterrke ulkere.
3 “Rúben, você é o meu filho mais velho. Você é a minha força, o primeiro fruto do meu vigor, o mais orgulhoso e o mais forte dos meus filhos.
4 Kele unte akenhe ahe-akngerre anthurre-arle. Angwenhele-arle-ame ngenhe ayaketyenhe unte akurne mpwarerlenge? Arrule anthurre-arle unte arelhe anewe atyinhenge inteke, urrkapentye akngerre nhengenge-arle, unte-arle ayenge apurele-anthurre-arle-antheke. Alakenhenge anteme unte kake ngkwinhe areyeke akngerrepate anetyakenhe aneme.”
4 Você é violento como a correnteza, porém não será o mais importante, pois dormiu com a minha desonrando assim a cama do seu pai.
5 Kele Jacob-ele Simeon uthene Levi uthene anteme alyeke, “Simeon uthene Levi uthene, mpwele-arle atyeyenhenge-arle aneme. Mpwele kwenhe arraweye anthurre akwetethe-arle arrpenhe areye ahele-ahele akeme. Arrule anthurre, mpwele tyerrtye areye atweke nayepe akngerre mpwele-kenhele akemele.
5 “Simeão e Levi são irmãos; com as suas armas praticam violências.
6 Mpwele tyele-arle angketyarte tyerrtye nhakwe atwetyeke. Tharle mpwelenhe akayake-iletyakenhe-arle alakenhe-irrerlenge. Arrule mpwele tyerrtye areye atweke mpwele-arle itneke ahentye-anetyakenhe anekenge. Mpwele nayepele alwerrknge pweleke-kenhe-arlke aketyarte itnenhe unthetyakenhe mpwaremele, mpwele-arle arrkerneke ware-arle alakenhe mpwarerle-anerreke, akurne anthurre-arle alakenhe.
6 Não estarei presente quando fizerem planos, não tomarei parte nas suas reuniões, pois no seu furor mataram homens e por brincadeira aleijaram touros.
7 Mpwele-arle apure-arlke anetyakenhe-arle tyerrtye arrpenhe areye-ketye, mpwele-arle ahele anthurre-arle lterrke anthurre-arlke-arle arrpenhe areyeke alakenhenge anteme the mpwelenhe Ngkarteke iletyenhe mpwelenhe artimperre-iwetyeke. Tharle mpwelenhe apmere ampe mpwele-kenheke-arlke anthetyeke arrangkwe-arle. Itne-arle apmere atnyenetyeke arrangkwe-arle. Itne-arle apmere kake itnekenhe-kenhele ware-arle anetyenhe the itnenhe antherlenge.”
7 Maldito seja o furor deles, pois é violento! Maldita seja a sua ira, pois é cruel! Eu os dividirei na terra de Israel, eu os espalharei no meio do seu povo.
8 Jacob-ele Judah anteme alyeke, “Judah, kake ngkwinhe areye kwenhe ngkwenge akangkentye anthurre anetyenhe. Itne anteme ngkwenge artepe arrernelhetyenhe. Tyerrtye areye ngkwenge ahentye-anetyakenhe, unte apeke itneke ahele-irremele, unte itnenhe irrerlknge-arle atweme.
8 “Judá, os seus irmãos o louvarão e se curvarão na sua frente. Você segurará os inimigos pelo pescoço.
9 Unte kwenhe lion ahe akngerre-arteke, lion arrpenheke ahele unthemele imerte atwemele arlkwemele nhenge ulkere-arteke. Re itnenhe atwemele, imerte arlkwemele, apmere-werne anteme-arle apetyalpemele. Imerte re ahelheke iwelhemele ankwe-intemele. Renhe-arle angwenhele akemelhe-iletyeke arrangkwe-arle itne-arle atere-arle-irreme lion ikwere-ketye! Judah, alakenhe-arle unte lterrke anthurre.
9 O meu filho Judá é como um leãozinho quando mata a sua vítima; ele se agacha e se deita como um leão e como uma leoa. Quem tem a coragem de mexer com ele?
10 The ngenhe apmere nhenhe antheme. Unte akngerrepate irretyeke unte lterrke akwete anemele ngkwengenge raketyeke arrangkwe-arle. Ikwerenge anteme ngkwenge alere areye arrenge-arrenge ngkwinhe areye-arle akngerrepate anetyenhe King areye-arteke. Yanhe-ngentyele, tyerrtye anyente Shiloh arritnye anteme apetyetyenhe. Tyerrtye apmere arrpe-anenhe-ngentyele apetyetyenhe renhe awetyeke, itne anteme ikwere akangkwe-irreretyenhe, apwerte mane-arlke arne mwerre akngerre arrpenhe areye-arlke ikwere-werne akngetyewarremele.
10 Judá vai segurar o cetro de rei, e os seus descendentes sempre governarão. As nações lhe trarão presentes, os povos lhe obedecerão.
11 Judah, unte apmere renhe arntarnte-aretyeke, unte tangkeye ngkwinhe areye ayernetyeke itne arne kripethe itwele anetyeke arlpelhe areye arlkwetyeke arne kripethe atningke anthurre-arle lyapemenge.
11 Ele amarra o seu jumentinho numa na melhor parreira que há. Ele lava as suas roupas no vinho, lava a sua
12 Alknge ngkwinhe athetheke anthurre irretyenhe ngkwarle iperre, artitye ngkwinhe mperlkere anetyenhe unte-arle werlatye antywemenge.”
12 Os seus olhos estão vermelhos de beber vinho, os seus dentes estão brancos de beber leite.
13 Kele Jacob-ele Zebulun anteme alyeke, “Zebulun, apmere ngkwinhe ayerrere-werne atheke Sidon-eke-atwetye, kwatye alaye akngerre itwele. Apmere mwerre anetyenhe boat areye-arle tnerlte-anetyenhe.”
13 “Zebulom morará no litoral, onde haverá portos para navios. A sua fronteira chegará até Sidom.
14 Kele Jacob-ele Issachar anteme alyeke, “Issachar, unte tangkeye lterrke-arteke-arle anetyenhe arne arunthe akngernentye akngerre-arteke. Kele apurrke anteme arne ulthentye areye-akerte iwelhemele yakwethe areye artepele akwete akngernemele.
14 “Issacar é como um jumento forte, deitado entre as suas cargas.
15 Alakenhe-arle unte anetyenhe, unte-arle apmere mwerreke-arle apale untherle-apetyenhe unte apurrke-irremele. Unte-arrpe angketyenhe, ‘Yewe, apmere nhenhe-arle mwerre anthurre-arle!’ Arratye-arle yanhe! Apmere yanhele-arle unte arnterre anthurre-arle urrkapetyenhe ayernentye akngerre-arteke.”
15 Quando viu que o país era bom e agradável para descansar, ele se abaixou para que colocassem a carga nas suas costas e, sem reclamar, trabalhou como um escravo.
16 Kele Jacob-ele Dan anteme alyeke, “Dan, kele-arlke ngkwinhe areye akweke anteye aneme, unte apele ngkwinheke-artweye areyeke akngerrepate anetyenhe, arrpenhe areye-arteke akngerrepate anyenhenge itne-kenheke apmere Israel-ele.
16 “Dã governará a sua própria gente; será como as outras
17 Unte-arle apmwe ahe-akngerre iwerre iterele-arle interle-aneme-arteke-arle anetyenhe. Tyerrtye apeke nanthenge apetyemele iwerre ikwerele, kele apmwe re apeke akweke anemenge, kele nanthe renhe ngkwerne-arle uthnemele. Nanthe re rlkerte awelhemele anteme unteme, tyerrtye renhe ahelhe-werne atheke-arle iweme.”
17 Dã será como uma cobra na beira da estrada, como uma serpente venenosa no caminho, que morde a pata do cavalo, fazendo cair para trás o seu cavaleiro.
18 Jacob anteme YAHWEH-eke angkeke, “YAHWEH, the ngenhe apayuthneme unte anwernenhe arntarnte-aretyeke tyerrtye arrpenhele-arle anwernenhe atweme-ketyenge.”
18 “Ó Senhor , meu Deus, espero que me salves!
19 Kele Jacob-ele Gad anteme alyeke, “Gad, tyerrtye areyele ngenhe akwetethe atwetyeke-irretyenhe. Itne ngkwenge-ngentyele arrkernemele anyelkngele inetyeke, kele arrangkwe. Kenhe unte itnenhene alwernetyenhe atwetyeke.”
19 “Gade será atacado por um bando de ladrões, mas depois ele os perseguirá.
20 Kele Jacob-ele Asher anteme alyeke, “Asher, apmere ngkwinhele merne mwerre atningke lyapetyenhe merne mwerre akngerrepatele arlkwenhe-arlkwenhe-arteke.”
20 “A terra de Aser produzirá bons alimentos, dará alimentos que só reis merecem.
21 Kele Jacob-ele Naphtali anteme alyeke, “Naphtali, unte-arle nanthe marle-arteke ipmentye aywepeke-arle iperre, akwerrke mwerre akngerre areye atnyenetyeke.”
21 “Naftali é como uma corça solta que tem lindos filhotes.
22 Kele Jacob-ele anteme Joseph alyeke, “Joseph, unte apele tangkeye ahe akngerre-arteke anetyenhe kwatye pintye itwele, nhenge tangkeye ahe akngerre-arteke apwerte iterele aneme.
22 “José é como uma planta perto de uma fonte; ela dá muita fruta, e os seus galhos sobem pelo muro.
23 Artwe areye ngkwenge-werne apetyeke atwetyeke. Itne irraweye anthurre apetyewarreke ngenhe althenhemele irrtyartele, kwetere-akertele-arlke.
23 Os inimigos o atacam com violência e o perseguem com os seus arcos e flechas.
24 Kenhe unte akenhe atere arrewetyakenhe-arle aneke, arrangkwe-arle. Unte nterte-nterte-arle tneke, unte imerte irrtyarte ngkwinhele itnenhe thilemele. Ngkarte atyinhe-arle lterrke anthurre-arle, Rarle ngenhe ngangkere antheke. Ngkarte atyinhe-arle Israel apwerte antherrtye-arteke-arle. Rarle ngenhe lterrke-ileme-arle. Re yepe-yepe arntarnte-arentye akngerre-arteke-arle yepe-yepe ikwerenheke ahentye-aneme-arteke. Re atyenge ahentye-aneme, re ngkwenge-arlke ahentye-anemele.
24 Porém o seu arco ficou firme, e os seus braços continuaram fortes pela força do Poderoso de Jacó, pelo nome do Pastor, a Rocha de Israel.
25 Ngkarte atyinhe-arle ngkwengenge anetyenhe. Rarle lterrke anthurre-arle! Re ngenhe aremele arntarnte-arerle-anetyenhe ngenhe lterrke-ilemele. Re ngkwenge kwatye yerneme alkere-ngentyele, kwatye pelhe-pelhe-arlke re ngenhe antheme ngkwenge anewele ampe atningke atnyenetyenhe, pweleke areyele-arlke, yepe-yepe areyele-arlke, ngkwinhele nanikute areyele-arlke, ingkirrekele akwerrke atningke atnyenetyenhe.
25 O Deus do seu pai ajudará José, o Todo-Poderoso lhe dará bênçãos — bênçãos do alto céu, bênçãos de águas que ficam debaixo da terra, bênçãos de muitos animais e muitos filhos,
26 Ayeye nhenhe-arle the alyeme, ngkwinhe-arle aneme. Ayeye atyinhe-arle apwerte akngerrenge lterrke-ulkere, arrule-arle anetyame-arteke. Arne atningke unte-arle inetyenhe itne apwerte areye artetyenhenge. Arrule anthurre Ngkartele ngenhe akalkelhe-ileke kake ngkwinhe areye-ngentyele imerte ngenhe itneke akngerrepate arrernemele. Ayeye nhenhele-arle ngenhe lterrke-arle-iletyenhe, ngenhe lterrke atnyenemele.”
26 bênçãos de cereais e de flores, bênçãos de montanhas antigas, coisas deliciosas dos montes eternos. Que todas essas bênçãos estejam sobre a cabeça de José, sobre a testa daquele que foi escolhido entre os seus irmãos.
27 Kele Jacob-ele Benjamin alyeke, “Benjamin, unte-arle akngwelye artnwere angayakwe-arteke-arle. Kereke ingweleme untherle-apemele. Itnenhe atwemele alterremele imerte arlkwemele. Ingwele re kere awethe atweme, imerte akngwelye akweke ikwerenhe areyeke akngetye-alpemele.”
27 “Benjamim é como um lobo feroz; de manhã devorará a vítima e de tarde repartirá as sobras.”
28 Jacob-ele alyelhentye akngerre 12-pele alyeke alere 12-pele ikwerenheke, apurteke 12-pele Israel-arenye. Re itelareke iwenhe-arteke-arle itne anerrirrekenge akurne apeke, mwerre apeke, atwerrentye akngerre apeke. Alakenhenge-arle re itelareke ayeye alyetyeke itneke-arrpe.
28 São essas as doze tribos de Israel, e foram essas as palavras que o pai disse aos seus filhos quando os abençoou; a cada um deu uma bênção especial.
29 — ausente —
29 Então Jacó deu aos filhos a seguinte ordem: — Eu estou para morrer e me reunir com o meu povo no
30 — ausente —
30 em Macpela, a leste de Manre, no país de Canaã. Abraão comprou de Efrom essa caverna e o terreno onde ela fica, para ser a sepultura da família.
31 — ausente —
31 Ali estão sepultados Abraão e Sara, a sua mulher; Isaque e a sua mulher Rebeca; e ali eu sepultei Leia.
32 — ausente —
32 O terreno e a caverna foram comprados dos heteus.
33 Nhenge Jacob-arle alere ikwerenhe areyeke alakenhe angkekenge, re antyameke iwelheke. Re iwelhemele, re aheye angketyakenhe aneke, re imerte ilwemele anteme.
33 Quando acabou de dar essa ordem aos filhos, Jacó deitou-se de novo na cama e morreu, indo reunir-se assim com o seu povo no mundo dos mortos.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 49, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.