Gênesis 47
Angkentye Mwerre (AER) vs NVT
1 Joseph apmere Goshen imperle-alhemele alheke Pharaoh renhe iletyeke, “Akngeye atyinhe kake atyinhe areye-arlke nhenhe Canaan-engentyele apetyewarreke. Itne yepe-yepe areye-arlke pweleke areye-arlke itnekenhe akngetyewarreke. Goshen-ele akwele itne.”
1 José foi ver o faraó e lhe disse: “Meus pais e meus irmãos chegaram da terra de Canaã. Trouxeram seus rebanhos, seu gado e todos os seus bens, e agora estão na região de Gósen”.
2 Kele Joseph alpeke imerte kake five-pele ikwerenhe akngakemele Pharaoh renhe aretyeke.
2 José levou consigo cinco de seus irmãos e os apresentou ao faraó.
3 Nhenge itne apmere Pharaoh-kenheke irrpenhemele, re itnenhe apayuthneke, “Iwenhe-arteke warrke-ame arrantherre mpwarentye akngerre?”
3 “Em que vocês trabalham?”, o faraó perguntou aos irmãos. Eles responderam: “Nós, seus servos, somos pastores, como nossos antepassados.
4 Anwerne-arle ipenye areye ware anetyeke-arle apetyewarreke. Atherrkeke-arlke arrangkwe-arle apmere anwerne-kenhe Canaan yepe-yepe areyele apeke pweleke areyele apeke arlkwetyeke. Anwerne-arlke arrpenhe areye-arlke-arle ingkirreke angayakwe-arle anerrirreke. Anwernenhe aywepetyale! Anwerne apmere Goshen-ele anerlte-anetyeke.”
4 Viemos morar no Egito por algum tempo, pois não há pastagem para nossos rebanhos em Canaã. A fome é terrível naquela região. Por isso, pedimos sua permissão para morar na região de Gósen”.
5 Pharaoh anteme Joseph-eke angkeke, “Yewe, akngeye ngkwinhe kake ngkwinhe areye-arlke ngkwengenge anetyeke apetyeke.
5 Então o faraó disse a José: “Agora que seu pai e seus irmãos estão com você,
6 Apmere itneke akngakaye nhenhe Egypt-nge apmere mwerre itnenhe anthaye akngeye ngkwinhe kake-arlke ngkwinhe areye. Kele itne Goshen-ele anetyeke. Itne apeke thakemene mwerre areye, itne pweleke areye-arlke yepe-yepe areye-arlke atyinhe arntarnte-aretyeke anteme.”
6 escolha qualquer lugar em todo o Egito para morarem. Dê-lhes a melhor terra do Egito. Que vivam na região de Gósen. Se você descobrir entre eles homens capazes, coloque-os para cuidar de meus rebanhos”.
7 — ausente —
7 Em seguida, José trouxe seu pai, Jacó, e o apresentou ao faraó. E Jacó abençoou o faraó.
8 — ausente —
8 “Quantos anos o senhor tem?”, perguntou o faraó.
9 — ausente —
9 Jacó respondeu: “Tenho andado por este mundo há 130 árduos anos. Comparada à vida de meus antepassados, minha vida foi curta”.
10 Jacob-ele awethe Ngkarte apayuthneke Pharaoh-eke mwerre arntarnte-aretyeke. Re anteme imperle-alhemele alheke.
10 Então Jacó abençoou o faraó novamente antes de deixar a corte.
11 Kele-arle akngeye Joseph-kenhe uthene kake areye-arlke Pharaoh-eke angkeke iperre, Joseph-ele mpwareke Pharaoh-elarle renhe ileke-arteke akwete; re akngeye ikwerenhe kake-arlke ikwere-artweye areye apmere mwerre anthurre antheke. Apmere re akenhe apmere arrpenhe akngerre Rameses-enge arlenge kwenye-arle.
11 José deu a seu pai e a seus irmãos a melhor terra do Egito, a região de Ramessés, e os acomodou ali, conforme o faraó havia ordenado.
12 Re anteme ikwere-artweye areye merne akwetethe anthurre anteme anthetyarte. Itne anteme angayakwe irretyakenhe anetyarte.
12 José também providenciou mantimentos para seu pai e seus irmãos, em quantidades proporcionais ao número de seus dependentes, incluindo as crianças pequenas.
13 Kwatyele-arlke anhetyakenhe akwete aneke Egypt uthene Canaan uthenele ahurratye anthurre akwete aneke. Tyerrtye areye kele angayakwe anthurre anteme aneke merneke-arlke arrangkwenge anteme.
13 A essa altura, a escassez era tanta que se esgotaram todos os mantimentos, e havia gente passando fome em toda a terra do Egito e de Canaã.
14 Alakenhe anteme itne apetyewarretyarte Joseph-engentyele merne inerrirretyeke, arrantherre itelareme merne annge nhenge areye-arle re warle akngerreke arrekwele arrerneke-arle. Itne mane itnekenhe ingkirreke anthurre renhe antheke, re imerte itnenhe merne-arle anthemele, kele mane-arle itne ingkirre anthekenge, Joseph-ele mane itnenhe apmere Pharaoh-kenhe-werne akngemele, yanhe ikwerele atnyenetyarte.
14 Com o tempo, vendendo cereais para o povo, José arrecadou todo o dinheiro do Egito e de Canaã e o depositou no tesouro do faraó.
15 Nhenge tyerrtye Egypt-arenye areye uthene tyerrtye Canaan-arenye areye-arlke mane ingkirreke itnekenhe uyerrelhe-ilekenge merne inemele. Itne Joseph-werne apetyewarreke, imerte ikwere angkerrirremele, “Ayekaye! Anwernenhe merne arlkwetyeke anthaye! Anwerne kwenhe mane ingkirreke uyerrelhe-ileke! Unte apeke anwernenhe merne anthetyakenhenge, anwerne ilweme-arle unte arerlenge!”
15 Quando acabou o dinheiro do povo do Egito e de Canaã, todos os egípcios foram implorar a José: “Não temos mais dinheiro! Mas, por favor, dê-nos alimento, ou morreremos de fome diante dos seus olhos!”.
16 Joseph itneke angkirtneke, “Arrantherre maneke arrangkwe, kele mwerre. Ayenge nanthe arrekantherrenhe anthaye, pweleke areye, yepe-yepe areye, tangkeye areye-arlke. Yanhe areyeke the arrenhantherrenhe merne arlkwetyeke-arle anthetyenhenge.”
16 José respondeu: “Visto que seu dinheiro acabou, tragam-me seus animais. Eu lhes darei alimento em troca”.
17 Kele alakenhe anteme itne mpwarewarreke. Tyerrtye areye Canaan-arenye uthene Egypt-arenye areyele uthene nanthe areye-arlke akngetyeke, pweleke areye, yepe-yepe areye, nanikute areye, tangkeye areye-arlke itne imerte Joseph anthemele. Yanhe-ngentyele re itnenhe merne anteme antheke kere itneke. Year anyenteke-atwetye re itnenhe merne antherle-aneke.
17 Então eles entregaram seus animais a José em troca de alimento. José lhes forneceu mantimentos para mais um ano em troca de seus cavalos, rebanhos de ovelhas, bois e jumentos.
18 Kele year arrpenhele anteme, tyerrtye itne Joseph-werne apetyete-alpeke, itne imerte ikwere angkemele, “Unte itelareme anwerne kwenhe maneke arrangkwe akwete. Kele nanthe-arlke, pweleke-arlke, yepe-yepe-arlke, tangkeye-arlke, nanikute-arlke kele ngkwinhe anteme. Iwenhe anteme-ame anwerne ngenhe anthetyenhe? Anwerne-ame apmere anwerne-kenhe anteme ngenhe anthetyenhe anwernenhe-arlke apeke unte ngkwenge inetyenhe.
18 Mas aquele ano chegou ao fim e, no ano seguinte, o povo voltou a José, dizendo: “Não podemos esconder a verdade. Nosso dinheiro acabou, e nossos rebanhos e gado lhe pertencem. Não nos resta coisa alguma para oferecer além de nosso corpo e nossas terras.
19 Unte-ame areme? Anwernenhe ilwetyeke impetyalaye! Unte areme apmere-arlke ahurratye anthurre. Arne-arlke lyapetyakenhe. Arne arrpe-anenhe ilwetyenhe anwerne-arlke apeke ilwetyenhe! Unte apeke anwernenhe merne arlkwetyeke anthemele, kele anwerne-arrpe ngkwenge anthelheme-arle, apmere-arlke anwerne-kenhe. Pharaoh-kenhe anteme-arle anwerne anemele, anwerne anteme ikwere ayernentye akngerre areye-arteke anteme urrkapeme. Anwernenhe merne annge anthaye ahelheke anwerne-arle ngkernetyenhenge. Anwerne apeke itnenhe ahelheke ngkernemele, itne apeke atherrke lyapetyenhenge. Kenhe anwerne apeke annge areye ngkernetyakenhe, kele apmere ingkinyeke anthurre-arle intetyenhenge.” Alakenhe-arle tyerrtye itne Joseph-eke angkeke.
19 Por que morreríamos de fome diante dos seus olhos? Compre nossas terras em troca de mantimento; oferecemos nossas propriedades e a nós mesmos como servos do faraó. Dê-nos cereais para que vivamos e não morramos, e para que a terra não fique vazia e desolada”.
20 Joseph-ele apmere ingkirreke tyerrtye itneke-ngentyele ineke, imerte Pharaoh anthemele ahelhe-arle ahurratye anthurre anekenge tyerrtye itne arne arrpenheke arrangkwe anthetyeke anekenge merne inetyeke, itne anteme apmere itnekenhe antheke. Alakenhenge anteme itne Joseph apmere akweke-ame-akweke antheke. Yanhe-ngentyele apmere arrpe-anenhe Egypt-ele Pharaoh-kenhe anteme aneke.
20 Assim, José comprou toda a terra do Egito para o faraó. Todos os egípcios venderam seus campos, pois a fome era terrível, e em pouco tempo todas as terras passaram a ser propriedade do faraó.
21 Tyerrtye areye-arlke-arle Pharaoh-kenhe anteme aneke itne-arle merneke anthelheke Pharaoh-eke. Joseph-ele itnenhe uterneke urrkapetyeke ayernentye akngerre areye-arteke merneke-ante atheke. Tyerrtye arrpe-anenhe-arle Pharaoh-eke ayernentye akngerre-arteke urrkapetyarte.
21 Quanto ao povo, José os tornou todos escravos, de uma extremidade do Egito à outra.
22 Artwe areye ngkarte-apartetye Egypt-kenhe areyeke urrkapetyarte mane akwete-arle atnyeneke, urrkapentye iperre-arle itnenhe Pharaoh-elarle antheke. Itne merne ineke mane urrkapentye iperre itnekenhele. Alakenhe ikwerenge-arle Joseph-ele apmere itnekenhe inetyakenhe itne ayernentye akngerre anetyakenhe aneke tyerrtye arrpenhe areye-arteke.
22 As únicas terras que ele não comprou foram as dos sacerdotes. Eles recebiam do faraó uma porção regular de mantimentos, por isso não precisaram vender suas terras.
23 Joseph imerte tyerrtye areyeke angkeke, “Ayenge awerrirraye. Arrantherre-arlke apmere arrekantherrenhe-arlke kele Pharaoh-kenhe anteme-arle aneke. The arrenhantherrenhe iltye antheke ikwere urrkapewarretyeke. The arrenhantherrenhe annge antheme ahelheke ngkernetyeke. Anyenteke-anyente, arrantherre merne annge apmere-werne akngaye. Ahelheke imerte ngkernemele lyapetyeke.
23 Então José disse ao povo: “Hoje eu comprei vocês e suas terras para o faraó. Em troca, fornecerei sementes para cultivarem os campos.
24 Arratye apeke lyaperlenge merne annge areye mpenge-irremele, akemele lyernte-arrernaye lyernte five-pele imerte arrernemele, Pharaoh imerte anyente anthemele, four-pele arrpenhe imerte arrekantherre-arle atnyenemele arrekantherre-artweye-arlke ampe areyele-arlke arlkwetyeke. Merne annge arrpenhe areye imerte ahelheke-arle ngkernirtnemele lyapetyeke.”
24 Quando vocês os ceifarem, um quinto da colheita será do faraó. Fiquem com os outros quatro quintos e usem como alimento para vocês, para os membros de sua casa e para suas crianças”.
25 Tyerrtye itne Joseph-eke angkeke, “Kele anteme, unte-arle angkeme-arteke anwerne mpwareme. Unte apeke anwernenhe urrkapetyeke ileme, anwerne-arle Pharaoh-eke urrkapetyenhe ayernentye akngerre areye-arteke merneke ware unte-arle anwerneke mwerre anekenge anwernenhe itethe atnyenemele.”
25 “O senhor salvou nossa vida!”, exclamaram. “Permita-nos servir ao faraó.”
26 Joseph-ele pipe-ke intelhe-ileke angkentye tyerrtye ingkirreke akangkwe-irremele anetyeke. Alakenhe-arle ayeye re aneme: “Nhenge tyerrtye areyele apeke merne annge ngkernemele ahelheke lyapetyeke, re imerte mpenge-irremele, itne imerte lyernte-arrernemele, Pharaoh-eke anyente, four-pele arrpenhe akenhe itneke-arrpe.” Alakenhe-arle Joseph-ele intelhe-ileke Egypt-arenye areyele aretyeke. Alakenhe akwete-arle lyete-arlke mpwarerlte-aneme. Kenhe artwe areye ngkarte-apartetye Egypt-kenhe areyeke urrkapetyarte-arle, angkentye nhenhe apentetyakenhe-arle Pharaoh-elarle apmere itnekenhe inetyakenhenge.
26 Então José mandou publicar um decreto que vale até hoje na terra do Egito, segundo o qual um quinto de todas as colheitas pertence ao faraó. Apenas as terras dos sacerdotes não foram entregues ao faraó.
27 Kele-arle Joseph-ele ikwere-artweye areye anamelhe-ilekenge, tyerrtye Israel-arenye nhenge areye, apmere Goshen-ele itne aneke year 17-peleke-atwetye. Itnekenhe arne-arlke atningke-irremele aneke ampe areye-arlke atningke-irremele anthurre anteme.
27 Enquanto isso, o povo de Israel se estabeleceu na região de Gósen, no Egito. Ali, adquiriram propriedades e tiveram muitos filhos, e sua população cresceu rapidamente.
28 Artwe ampwe Jacob, re Goshen-ele aneke year 17-peleke-atwetye. Rarle ilwekenge anteme, re year 147-peleke-atwetye aneke-arle.
28 Depois de chegar ao Egito, Jacó viveu mais dezessete anos; portanto, viveu ao todo 147 anos.
29 Urreke re ilwetyenhenge, re Joseph-eke antangkelheke renhe aretyeke apetyetyeke. Joseph apetyeke-arle iperre Jacob ikwere angkeke, “Alere, ayenge kwenhe ilwetyenhe anteme. Unte apeke atyenge ahentye-aneme, atyenge arratye ilelhaye. Atyenge arratye ilelhaye ayenge ilwerlenge, unte ayenge nhenhe Egypt-eke iperteke artetyale.
29 Quando se aproximava a hora de sua morte, Jacó chamou seu filho José e lhe disse: “Peço que me faça um favor. Coloque sua mão debaixo da minha coxa e jure que mostrará sua bondade e lealdade a mim atendendo a este último desejo: não me sepulte no Egito.
30 — ausente —
30 Quando eu morrer, leve meu corpo para fora do Egito e sepulte-me com meus antepassados”. José prometeu: “Farei como o senhor me pede”.
31 — ausente —
31 “Jure que o fará”, insistiu. José fez o juramento, e Jacó se curvou humildemente à cabeceira de sua cama.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 47, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.