Gênesis 47

Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Joseph apmere Goshen imperle-alhemele alheke Pharaoh renhe iletyeke, “Akngeye atyinhe kake atyinhe areye-arlke nhenhe Canaan-engentyele apetyewarreke. Itne yepe-yepe areye-arlke pweleke areye-arlke itnekenhe akngetyewarreke. Goshen-ele akwele itne.”
1 Então José foi dar a notícia ao rei. Ele disse: — O meu pai e os meus irmãos vieram da terra de Canaã e estão na região de Gosém com as suas ovelhas e cabras, o seu gado e tudo o que têm.
2 Kele Joseph alpeke imerte kake five-pele ikwerenhe akngakemele Pharaoh renhe aretyeke.
2 Depois levou cinco dos seus irmãos e os apresentou ao rei.
3 Nhenge itne apmere Pharaoh-kenheke irrpenhemele, re itnenhe apayuthneke, “Iwenhe-arteke warrke-ame arrantherre mpwarentye akngerre?”
3 O rei perguntou: — Qual é o trabalho de vocês? Eles responderam: — Senhor, nós somos criadores de ovelhas, como foram os nossos antepassados.
4 Anwerne-arle ipenye areye ware anetyeke-arle apetyewarreke. Atherrkeke-arlke arrangkwe-arle apmere anwerne-kenhe Canaan yepe-yepe areyele apeke pweleke areyele apeke arlkwetyeke. Anwerne-arlke arrpenhe areye-arlke-arle ingkirreke angayakwe-arle anerrirreke. Anwernenhe aywepetyale! Anwerne apmere Goshen-ele anerlte-anetyeke.”
4 Viemos morar neste país porque na terra de Canaã não há pastos para os animais, e a fome lá está terrível. Por favor, deixe que a gente fique morando na região de Gosém.
5 Pharaoh anteme Joseph-eke angkeke, “Yewe, akngeye ngkwinhe kake ngkwinhe areye-arlke ngkwengenge anetyeke apetyeke.
5 O rei disse a José: — Agora que o seu pai e os seus irmãos vieram ficar com você,
6 Apmere itneke akngakaye nhenhe Egypt-nge apmere mwerre itnenhe anthaye akngeye ngkwinhe kake-arlke ngkwinhe areye. Kele itne Goshen-ele anetyeke. Itne apeke thakemene mwerre areye, itne pweleke areye-arlke yepe-yepe areye-arlke atyinhe arntarnte-aretyeke anteme.”
6 a terra do Egito está às ordens deles. Dê a eles a região de Gosém, que é a melhor do país, para que fiquem morando lá. E, se na sua opinião houver entre eles homens capazes, ponha-os como chefes dos que cuidam do meu gado.
7 — ausente —
7 Depois José levou Jacó, o seu pai, e o apresentou ao rei. Jacó deu a sua bênção ao rei,
8 — ausente —
8 e este perguntou: — Qual é a sua idade?
9 — ausente —
9 Jacó respondeu: — Já estou com cento e trinta anos de idade e sempre tenho andado de um lado para outro. A minha vida tem passado rapidamente, e muitos anos foram difíceis. E eu não tenho conseguido viver tanto quanto os meus antepassados, que tiveram uma vida tão dura como a que eu tive.
10 Jacob-ele awethe Ngkarte apayuthneke Pharaoh-eke mwerre arntarnte-aretyeke. Re anteme imperle-alhemele alheke.
10 Jacó deu a sua bênção ao rei e foi embora.
11 Kele-arle akngeye Joseph-kenhe uthene kake areye-arlke Pharaoh-eke angkeke iperre, Joseph-ele mpwareke Pharaoh-elarle renhe ileke-arteke akwete; re akngeye ikwerenhe kake-arlke ikwere-artweye areye apmere mwerre anthurre antheke. Apmere re akenhe apmere arrpenhe akngerre Rameses-enge arlenge kwenye-arle.
11 E José deu ao pai e aos irmãos terras na melhor região do Egito, perto da cidade de Ramessés, como o rei havia ordenado. Essas terras se tornaram propriedade deles, e eles ficaram morando ali.
12 Re anteme ikwere-artweye areye merne akwetethe anthurre anteme anthetyarte. Itne anteme angayakwe irretyakenhe anetyarte.
12 José dava mantimentos ao pai, aos irmãos e aos parentes, conforme as necessidades de cada família.
13 Kwatyele-arlke anhetyakenhe akwete aneke Egypt uthene Canaan uthenele ahurratye anthurre akwete aneke. Tyerrtye areye kele angayakwe anthurre anteme aneke merneke-arlke arrangkwenge anteme.
13 Não havia alimento em lugar nenhum, e a fome aumentava cada vez mais. Os moradores do Egito e de Canaã ficaram fracos de tanto passar fome.
14 Alakenhe anteme itne apetyewarretyarte Joseph-engentyele merne inerrirretyeke, arrantherre itelareme merne annge nhenge areye-arle re warle akngerreke arrekwele arrerneke-arle. Itne mane itnekenhe ingkirreke anthurre renhe antheke, re imerte itnenhe merne-arle anthemele, kele mane-arle itne ingkirre anthekenge, Joseph-ele mane itnenhe apmere Pharaoh-kenhe-werne akngemele, yanhe ikwerele atnyenetyarte.
14 O povo comprava mantimentos, e José ajuntava todo o dinheiro e o levava para o palácio.
15 Nhenge tyerrtye Egypt-arenye areye uthene tyerrtye Canaan-arenye areye-arlke mane ingkirreke itnekenhe uyerrelhe-ilekenge merne inemele. Itne Joseph-werne apetyewarreke, imerte ikwere angkerrirremele, “Ayekaye! Anwernenhe merne arlkwetyeke anthaye! Anwerne kwenhe mane ingkirreke uyerrelhe-ileke! Unte apeke anwernenhe merne anthetyakenhenge, anwerne ilweme-arle unte arerlenge!”
15 Quando acabou todo o dinheiro do Egito e de Canaã, os egípcios foram falar com José. Eles disseram: — Por favor, nos dê comida! Não nos deixe morrer só porque o nosso dinheiro acabou!
16 Joseph itneke angkirtneke, “Arrantherre maneke arrangkwe, kele mwerre. Ayenge nanthe arrekantherrenhe anthaye, pweleke areye, yepe-yepe areye, tangkeye areye-arlke. Yanhe areyeke the arrenhantherrenhe merne arlkwetyeke-arle anthetyenhenge.”
16 José respondeu: — Se vocês não têm mais dinheiro, tragam o seu gado, que eu trocarei por mantimento.
17 Kele alakenhe anteme itne mpwarewarreke. Tyerrtye areye Canaan-arenye uthene Egypt-arenye areyele uthene nanthe areye-arlke akngetyeke, pweleke areye, yepe-yepe areye, nanikute areye, tangkeye areye-arlke itne imerte Joseph anthemele. Yanhe-ngentyele re itnenhe merne anteme antheke kere itneke. Year anyenteke-atwetye re itnenhe merne antherle-aneke.
17 Os egípcios levaram a José cavalos, ovelhas, cabras, bois e jumentos, e em troca ele lhes deu mantimento durante todo aquele ano.
18 Kele year arrpenhele anteme, tyerrtye itne Joseph-werne apetyete-alpeke, itne imerte ikwere angkemele, “Unte itelareme anwerne kwenhe maneke arrangkwe akwete. Kele nanthe-arlke, pweleke-arlke, yepe-yepe-arlke, tangkeye-arlke, nanikute-arlke kele ngkwinhe anteme. Iwenhe anteme-ame anwerne ngenhe anthetyenhe? Anwerne-ame apmere anwerne-kenhe anteme ngenhe anthetyenhe anwernenhe-arlke apeke unte ngkwenge inetyenhe.
18 O ano passou, e no ano seguinte foram dizer a José:
19 Unte-ame areme? Anwernenhe ilwetyeke impetyalaye! Unte areme apmere-arlke ahurratye anthurre. Arne-arlke lyapetyakenhe. Arne arrpe-anenhe ilwetyenhe anwerne-arlke apeke ilwetyenhe! Unte apeke anwernenhe merne arlkwetyeke anthemele, kele anwerne-arrpe ngkwenge anthelheme-arle, apmere-arlke anwerne-kenhe. Pharaoh-kenhe anteme-arle anwerne anemele, anwerne anteme ikwere ayernentye akngerre areye-arteke anteme urrkapeme. Anwernenhe merne annge anthaye ahelheke anwerne-arle ngkernetyenhenge. Anwerne apeke itnenhe ahelheke ngkernemele, itne apeke atherrke lyapetyenhenge. Kenhe anwerne apeke annge areye ngkernetyakenhe, kele apmere ingkinyeke anthurre-arle intetyenhenge.” Alakenhe-arle tyerrtye itne Joseph-eke angkeke.
19 — Senhor, não podemos esconder o fato de que o nosso dinheiro acabou e que os nossos animais agora são seus. Não temos mais nada para entregar a não ser os nossos corpos e as nossas terras. Não deixe a gente morrer. Compre a nós e as nossas terras em troca de alimentos. Seremos escravos do rei, e ele será dono das nossas terras. Dê-nos mantimento para que possamos viver e também sementes para plantarmos, e assim a terra não se tornará um deserto.
20 Joseph-ele apmere ingkirreke tyerrtye itneke-ngentyele ineke, imerte Pharaoh anthemele ahelhe-arle ahurratye anthurre anekenge tyerrtye itne arne arrpenheke arrangkwe anthetyeke anekenge merne inetyeke, itne anteme apmere itnekenhe antheke. Alakenhenge anteme itne Joseph apmere akweke-ame-akweke antheke. Yanhe-ngentyele apmere arrpe-anenhe Egypt-ele Pharaoh-kenhe anteme aneke.
20 Então José comprou todas as terras do Egito para o rei. Todos os egípcios tiveram de vender as suas terras, pois a fome era terrível. Assim, a terra ficou sendo do rei,
21 Tyerrtye areye-arlke-arle Pharaoh-kenhe anteme aneke itne-arle merneke anthelheke Pharaoh-eke. Joseph-ele itnenhe uterneke urrkapetyeke ayernentye akngerre areye-arteke merneke-ante atheke. Tyerrtye arrpe-anenhe-arle Pharaoh-eke ayernentye akngerre-arteke urrkapetyarte.
21 e José fez dos egípcios escravos no país inteiro.
22 Artwe areye ngkarte-apartetye Egypt-kenhe areyeke urrkapetyarte mane akwete-arle atnyeneke, urrkapentye iperre-arle itnenhe Pharaoh-elarle antheke. Itne merne ineke mane urrkapentye iperre itnekenhele. Alakenhe ikwerenge-arle Joseph-ele apmere itnekenhe inetyakenhe itne ayernentye akngerre anetyakenhe aneke tyerrtye arrpenhe areye-arteke.
22 José só não comprou as terras dos sacerdotes. Eles não tiveram de vendê-las, pois o rei lhes dava certa quantidade de alimentos; e assim eles tinham o que comer.
23 Joseph imerte tyerrtye areyeke angkeke, “Ayenge awerrirraye. Arrantherre-arlke apmere arrekantherrenhe-arlke kele Pharaoh-kenhe anteme-arle aneke. The arrenhantherrenhe iltye antheke ikwere urrkapewarretyeke. The arrenhantherrenhe annge antheme ahelheke ngkernetyeke. Anyenteke-anyente, arrantherre merne annge apmere-werne akngaye. Ahelheke imerte ngkernemele lyapetyeke.
23 Então José disse ao povo: — Agora vocês e as suas terras são do rei, pois eu os comprei para ele. Peguem aqui sementes para semearem nos campos.
24 Arratye apeke lyaperlenge merne annge areye mpenge-irremele, akemele lyernte-arrernaye lyernte five-pele imerte arrernemele, Pharaoh imerte anyente anthemele, four-pele arrpenhe imerte arrekantherre-arle atnyenemele arrekantherre-artweye-arlke ampe areyele-arlke arlkwetyeke. Merne annge arrpenhe areye imerte ahelheke-arle ngkernirtnemele lyapetyeke.”
24 Do que colherem, deem a quinta parte ao rei; usem as outras quatro partes para semear e para alimentar vocês, os seus filhos e as pessoas que moram com vocês.
25 Tyerrtye itne Joseph-eke angkeke, “Kele anteme, unte-arle angkeme-arteke anwerne mpwareme. Unte apeke anwernenhe urrkapetyeke ileme, anwerne-arle Pharaoh-eke urrkapetyenhe ayernentye akngerre areye-arteke merneke ware unte-arle anwerneke mwerre anekenge anwernenhe itethe atnyenemele.”
25 Eles responderam: — O senhor salvou a nossa vida e tem sido bom para nós. Seremos escravos do rei.
26 Joseph-ele pipe-ke intelhe-ileke angkentye tyerrtye ingkirreke akangkwe-irremele anetyeke. Alakenhe-arle ayeye re aneme: “Nhenge tyerrtye areyele apeke merne annge ngkernemele ahelheke lyapetyeke, re imerte mpenge-irremele, itne imerte lyernte-arrernemele, Pharaoh-eke anyente, four-pele arrpenhe akenhe itneke-arrpe.” Alakenhe-arle Joseph-ele intelhe-ileke Egypt-arenye areyele aretyeke. Alakenhe akwete-arle lyete-arlke mpwarerlte-aneme. Kenhe artwe areye ngkarte-apartetye Egypt-kenhe areyeke urrkapetyarte-arle, angkentye nhenhe apentetyakenhe-arle Pharaoh-elarle apmere itnekenhe inetyakenhenge.
26 Assim, José fez uma lei que existe até hoje . A lei é a seguinte: em todo o Egito a quinta parte das colheitas pertence ao rei. Só as terras dos sacerdotes não ficaram para o rei.
27 Kele-arle Joseph-ele ikwere-artweye areye anamelhe-ilekenge, tyerrtye Israel-arenye nhenge areye, apmere Goshen-ele itne aneke year 17-peleke-atwetye. Itnekenhe arne-arlke atningke-irremele aneke ampe areye-arlke atningke-irremele anthurre anteme.
27 Os israelitas ficaram vivendo no Egito, na região de Gosém, onde compraram terras e tiveram muitos filhos.
28 Artwe ampwe Jacob, re Goshen-ele aneke year 17-peleke-atwetye. Rarle ilwekenge anteme, re year 147-peleke-atwetye aneke-arle.
28 Jacó viveu dezessete anos no Egito, chegando à idade de cento e quarenta e sete anos.
29 Urreke re ilwetyenhenge, re Joseph-eke antangkelheke renhe aretyeke apetyetyeke. Joseph apetyeke-arle iperre Jacob ikwere angkeke, “Alere, ayenge kwenhe ilwetyenhe anteme. Unte apeke atyenge ahentye-aneme, atyenge arratye ilelhaye. Atyenge arratye ilelhaye ayenge ilwerlenge, unte ayenge nhenhe Egypt-eke iperteke artetyale.
29 Quando sentiu que ia morrer, Jacó mandou chamar o seu filho José e disse: — Se lhe posso pedir um favor, ponha a mão por baixo da minha coxa e jure que será fiel e honesto comigo nisto que vou pedir: não me sepulte no Egito.
30 — ausente —
30 Quando eu morrer, tire o meu corpo do Egito e me coloque na sepultura dos meus antepassados, a fim de que eu descanse com eles. José respondeu: — Eu farei o que o senhor está pedindo.
31 — ausente —
31 — Então jure — disse Jacó. José jurou, e aí Jacó se inclinou sobre a cabeceira da cama e orou.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 47, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.