Gênesis 45

Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Nhenge Joseph-ele aweke Judah angkerlenge, re uyarne itirreke, re ingkwe anthurre artneke. Re ahentye-anetyakenhe aneke urrkapentye akngerre ikwerenhe areyele renhe artnelhe-ilerlenge aretyeke re anteme itneke Egypt-arenye angkentyele angkeke, “Apmerenge arratewarraye, ayenge impemele artwe Hebrew nhenhe areyenge anyente.” Kele urrkapentye akngerre itne Joseph renhe imperlte-alheke, re anyente kake ikwerenhe areyenge aneke.
1 José não conseguiu mais controlar a sua emoção diante dos seus empregados, de modo que gritou: — Saiam todos daqui! Por isso nenhum dos empregados estava ali quando José contou aos irmãos quem ele era.
2 Re anteme tnyante anthurre artneke Egypt-arenye areyele akethele-arle tneke renhe awerrirreke artnerlenge itne imerte tyerrtye arrpenhe areyeke iletyeke alhemele apmere Pharaoh-kenhele aneke areyeke.
2 Ele começou a chorar tão alto, que os egípcios ouviram, e a notícia chegou até o palácio do rei.
3 Joseph-ele anteme kake ikwerenhe areye Hebrew angkentyele ileke, “Ayenge kwenhe Joseph! Akngeye atyinhe-ame itethe akwete?” Kake ikwerenhe areye ikwere angketyakenhe aneke itne kwenhe apatewarremele ikwere-ketye atere-irreke.
3 José disse aos irmãos: — Eu sou José. O meu pai ainda está vivo? Quando os irmãos ouviram isso, ficaram tão assustados, que não puderam responder nada.
4 Kenhe Joseph akenhe itneke angkerlenge, “Atyenge-werne angathe-irraye. Arratye, ayenge-arle atyeye ngkwinhe Joseph-arle. Arrule anthurre kwenhe arrantherre ayenge tyerrtye arrpenhe areye maneke antheke. Itne ayenge uterneke urrkapetyeke ayernentye akngerre arrpenhe areye-arteke.
4 E José disse: — Cheguem mais perto de mim, por favor. Eles chegaram, e ele continuou: — Eu sou o seu irmão José, aquele que vocês venderam a fim de ser trazido para o Egito.
5 Kele mwerre. Itirrewarretyalaye! Tharle arrenhantherrenhe atwetyeke arrangkwe-arle. Arrekantherre-arrpe ahele-irretyale ayenge-arle nhenhe-werne yernekenge. Alakenhe rarle aneke Ngkartele-arle ayenge nhenhe-werne yernetyeke aneke arrekantherre arrekwele-irretyeke tyerrtye areye arntarnte-aretyeke angayakwe aneme-ketye.
5 Agora não fiquem tristes nem aborrecidos com vocês mesmos por terem me vendido a fim de ser trazido para cá. Foi para salvar vidas que Deus me enviou na frente de vocês.
6 Tyerrtye areye kwenhe angayakwe aneke uterne atherreke ware ahurratye akngerre-arle anekenge apmere Egypt-nge apmere arrekantherrenhenge-arlke. Kele the arrenhantherrenhe ileme merne kwenye year five-pele awethenge lyapetyeke arrangkwe-arle. Yanhe ikwerele ureke, tyerrtyele merne annge ngkernetyeke ahelheke arrangkwe-arle, tyerrtyele merne inetyeke arrangkwe-arle anetyenhe, arrangkwe anthurre.
6 Já houve dois anos de fome no mundo, e ainda haverá mais cinco anos em que ninguém vai preparar a terra, nem colher.
7 Alakenhe ikwerenge-arle Ngkartele ayenge yerneke arrekantherrenge arrekwele. Ayenge apeke-arle yanhele anekenge nhenhe-werne apetyetyakenhe, arrantherre ampe-arlke arrekantherrenhe kele angayakwe-arle anemele ilweme-arle. Kenhe tyerrtye ingkirrekele apatewarretyenhe nthakenhe-arle akwele Ngkartele-arle arrenhantherrenhe itetheke mpwarekenge.
7 Deus me enviou na frente de vocês a fim de que ele, de um modo maravilhoso, salvasse a vida de vocês aqui neste país e garantisse que teriam descendentes.
8 The arrekantherre iletyeke ahentye-aneme nthakenhe-arle Ngkartele atyenge mpwareke. Arrantherre-arle ayenge nhenhe-werne apetyetyeke uternetyakenhe-arle, arrangkwe. Ngkartele kwenhe re-arrpe ayenge Egypt-arenye areyeke akngerrepate arrerneke. Ayenge-arle urrkapentye akngerre mwerre Pharaoh-kenhe. Tharle arne ingkirrenyeke ikwerenhe areye arntarnte-areme apmere ikwerenhenge. Ayenge-arle akngerrepate aneme apmere arrpe-anenhe nhenhe Egypt-nge.
8 Portanto, não foram vocês que me mandaram para cá, mas foi Deus. Ele me pôs como o mais alto ministro do rei. Eu tomo conta do palácio dele e sou o governador de todo o Egito.
9 “Kele kake atyinhe areye, iparrpe alherlte-iwaye apmere nhenhenge-ntyele, imerte akngeye atyinhe akenhe apmere-werne alpemele ikwere ilaye, ‘Alakenhe-arle alere ngkwinhe Joseph angkeke anwerneke: Re ilelheke Ngkartele-arle renhe akngakeke tyerrtye Egypt-arenye areyeke akngerrepate anetyeke. Re angkeke unte akwele Egypt-werne alhetyeke iparrpe anthurre akwele renhe aretyeke.
9 — Agora voltem depressa para casa e digam ao meu pai que o seu filho José manda lhe dizer o seguinte: “Deus me fez governador de todo o Egito. Venha me ver logo; não demore.
10 Unte apeke Egypt-werne apetyemele, kele re angkeke unte ikwere itwele anetyeke apmere Goshen arritnyele. Re angkeke unte ampe-arlke, ngkwenge ipmenhe areye-arlke, ingkirreke akngetyeke. Re angkeke unte yepe-yepe areye, nanikute areye, pweleke areye-arlke akngetyetyeke, ngkwenge urrkapentye akngerre areye-arlke apurte anetyeke ikwere itwele.
10 O senhor morará na região de Gosém e assim ficará perto de mim — o senhor, os seus filhos, os seus netos, as suas ovelhas, as suas cabras, o seu gado e tudo o que é seu.
11 Re ileke merneke-arlke-arle arrangkwe-arle anetyenhe year five-pele arrpenheke-atwetye apmere arrpe-anenhele. Ikwerenge-ntyele re ngenhe arntarnte-aretyenhe angayakwe unte ilweme-ketye.’ Alakenhe-arle unte akngeye atyinhe iletyeke.”
11 A fome ainda vai durar mais cinco anos, e em Gosém eu darei mantimentos ao senhor, à sua família e aos seus animais. Assim não lhes faltará nada.”
12 Joseph angkeke kake ikwerenhe areyeke, “Ayenge araye! Arrantherre itelareme Joseph-arle ayenge arrekantherre angkerle-aneme ayenge-arle Hebrew angkentyele angkemenge-arle. Atyeye akweke atyinhe Benjamin-elarle ayenge areme-arle alknge ikwerenhe-arrpele.
12 José continuou: — Todos vocês e Benjamim, o meu irmão, podem ver que sou eu mesmo, José, quem está falando.
13 Kele alhe anteme akngeye atyinheke iletyeke atyenge-arle tyerrtye Egypt-arenye areye-arle atyenge akangkentye anthurre aneme ayenge-arle akngerrepate impene anemenge. Ikwere ilaye ingkirreke arrantherre-arle areke alknge arrekantherrenhe anthurrele. Iparrpe alhaye akngeye atyinhe inetyeke, nhenhe-werne imerte iparrpe akngetye-alpemele.”
13 Contem ao meu pai como sou poderoso aqui no Egito, contem tudo o que têm visto. Vão depressa e tragam o meu pai para cá.
14 Kele Joseph-ele kake akweke ikwerenhe Benjamin akwaketye-akemele, re imerte ikwere artnemele. Benjamin-arlke ikwere artneke.
14 José abraçou o seu irmão Benjamim e começou a chorar. E, abraçado com José, Benjamim também chorou.
15 Joseph-ele kake ikwerenhe areye ingkirreke arrwantyeke. Re itneke artneke akwaketye-akemele. Yanhe-ngentyele kake ikwerenhe areye ikwere angkerreke anteme.
15 Então, ainda chorando, José abraçou e beijou cada um dos seus irmãos. Depois disso os irmãos começaram a falar com ele.
16 Tyerrtye anyentele ileke Pharaoh uthene urrkapentye akngerre ikwerenhe areye utheneke, “Artwe Hebrew nhenge areye Canaan-enge-arle apetyewarreke areye, kake Joseph-kenhe areye kwenhe!” Ayeye renhe awemele, itne arnterre anthurre akangkeke.
16 A notícia de que os irmãos de José tinham vindo chegou até o palácio do rei do Egito, e ele e os seus servidores ficaram contentes com isso.
17 Pharaoh apetyemele Joseph-eke angkeke, “Kake ngkwinhe areye ilaye merne arrernetyeke yakwethe itne-kenheke imerte tangkeye-ke arrernemele itne Canaan-werne alpetyenhenge.
17 O rei disse a José: — Diga aos seus irmãos que carreguem os animais e voltem para a terra de Canaã.
18 Itnenhe ilaye akngeye itnekenhe akngetye-alpetyeke ikwerenhe areye-arlke apmere atyinhe-werne. Nhenge itne Egypt-eke irretye-alpemele, the itnenhe apmere mwerre anthurre antheme itne anerlte-anetyeke itne merne-arlke mwerre arlkwerlte-anetyenhenge nhenhe-arle anwerne atnyeneme kere areye-arlke anwerne merne mwerre anthetyenhenge.
18 E me tragam o pai deles e as famílias deles. Eu lhes darei as melhores terras que há no Egito, e eles comerão o que este país produz de melhor.
19 Urreke alhetyenhenge, wagon areye itnenhe anthaye itne akngetyeke. Nhenge itne Egypt-werne apetyalperlenge, anewe-arlke ampe-arlke wagon itnekenhenge anerlte-apetyenhenge apurrke-irreme-ketye. Akngeye itnekenhe-arlke wagon-eke antyemele apetyetyeke.
19 Que os seus irmãos levem daqui do Egito carretas para trazerem as mulheres, as crianças pequenas e também o pai deles.
20 Nhenge itne nhenhe-werne apetyalpemele, itnenhe ilaye merne-arlke, mantere-arlke arne ingkirrenyeke imperlte-alhetyeke. Itnenhene ilaye arne itne-kenheke itirretyale nhenhe Egypt-nge-arle anwerne arne atningke atnyenemenge. Anwerne-arle itnenhe arne mwerre areye nhenhe-ngentyele-arle anthetyenhe.” Alakenhe-arle Pharaoh Joseph-eke angkeke.
20 E não se preocupem por deixarem para trás as coisas que têm, pois o melhor que há na terra do Egito será deles.
21 Kele, Joseph-ele wagon pweleke-kenhe areye itnenhe antheke Pharaoh-elarle ileke-arteke. Re imerte merne-arlke atningke itnenhe anthemele aletheke.
21 Os filhos de Jacó fizeram isso. José lhes deu carretas, como o rei havia mandado, e mantimento para a viagem.
22 Re itnenhe mantere mwerre areye antheke itne aletheke irrpetyeke. Re atyeyikwe Benjamin mantere five-pele anthurre antheke, re imerte renhe silver 300-pele anthurre anthemele.
22 Também lhes deu roupas novas, mas a Benjamim deu trezentas barras de prata e cinco mudas de roupas.
23 Joseph-ele itnenhe tangkeye urreye 10-pele antheke arne impene anthurre areye Egypt-ngentyele akngetyerlenge. Re tangkeye marle 10-pele-arlke anthemele merne akngerre akngetyerlenge arne mwerre akngerre arrpenhe areye-arlke akngeye itne-kenheke.
23 Para o pai, José mandou dez jumentos carregados das melhores coisas do Egito e dez jumentos carregados de trigo, pão e outros mantimentos para a viagem.
24 Joseph angkeke kake ikwerenhe areyeke, “Arrantherre apmere-werne alperlte-iwemele, ahele akerretyale anetyeke!” Kele itne renhe imperlte-alheke anteme.
24 Os irmãos se despediram, e na hora de partir José aconselhou: — Não briguem pelo caminho.
25 Itne Egypt impemele alheke apmere akngeye itnekenhe Canaan-werne alpemele.
25 Eles saíram do Egito e, quando chegaram a Canaã, foram à casa de Jacó, o seu pai.
26 Itne Canaan-eke-irremele, ikwere ileke, “Ngkwenge alere Joseph kwenhe ilwetyakenhe. Re kwenhe itethe akwete! Re kwenhe akngerrepate impene aneme Egypt-arenye areyeke.” Akngeye itnekenhe Jacob atnulkeke anthurre itnenhe awemele rarle itirreke ikwere-arle itne ularele ware-arle ilekeke-athene.
26 Então lhe disseram: — José está vivo! Ele é o governador de todo o Egito! Jacó quase desmaiou e não podia acreditar.
27 Itne ileke nthakenhe-arle Joseph angkeke-arlke-akerte. Jacob-ele anteme areke pweleke wagon areye ikwere-arle Joseph-ele yerneke Egypt-ngentyele. Re anteme mwerre awelheke, atnerte ikwerenhe mwerre anthurre anteme-irreke.
27 Porém, quando lhe contaram tudo o que José tinha dito, e quando viu as carretas que havia mandado para levá-lo para o Egito, Jacó ficou muito animado.
28 Re alere ikwerenhe areye ileke, “Arratye apeke kwenhe! Kele the arratye anteme itelareme alere atyinhe itethe aneme. Ayenge urreke ilwetyenhenge, ayenge Egypt-werne alhetyenhe renhe aretyeke.”
28 E disse: — Já chega! O meu filho José ainda está vivo. Quero vê-lo antes de eu morrer.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 45, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.