Gênesis 38
Angkentye Mwerre (AER) vs NVT
1 Yanhenge Judah kake ikwerenhe areye imperle-alheke apmere arrpenhe-werne Canaan-enge. Re anetyarte artwe Hirah arritnyenge. Hirah akenhe apmere akweke-arenye-arle aneke, Adullam arritnye anekenge.
1 Por essa época, Judá saiu de casa e se mudou para Adulão, onde foi morar na casa de um homem chamado Hira.
2 Nhenge Judah-ele apmere ikwerele anetyarte, re areke marle Canaan-arenye anyente re ahentye-aneke anewe aketyeke. Akngeye ikwerenhe Shua arritnye aneke. Kele artwe re marle renhe anewe akeke, ratherre apurte anteme inteke.
2 Ali, Judá viu uma mulher cananita, filha de Suá, e se casou com ela. Teve relações com a mulher,
3 Ikwerenge anteme arelhe re atnerte-atnerte-irreke, re anteme ampe urreye akweke atnyeneke, Judah-ele anteme urreye akweke renhe Er arritnye antheke.
3 e ela engravidou e deu à luz um filho, que ele chamou de Er.
4 Kele awethe anteme re ampe urreye akweke arrpenhe atnyenemele Onan arritnye antheke.
4 Ela engravidou novamente e deu à luz outro filho, que chamou de Onã.
5 Imerte urreye akweke arrpenhe anteme atnyenemele imerte Shelah arritnye anthemele. Judah akenhe apmere Kezib arritnyele-arle aneke ikwerele ureke.
5 Quando estavam morando em Quezibe, ela deu à luz o terceiro filho e o chamou de Selá.
6 Alere arrekwelenye Judah-kenhe Er amangkeke anteme, Judah-ele arelhe anteme ikwere ineke re anewe aketyeke. Tamar arritnye ikwerenhe aneke.
6 No devido tempo, Judá arranjou o casamento de Er, seu filho mais velho, com uma moça chamada Tamar.
7 Kenhe Er akenhe artwe akurne-arle aneke. YAHWEH-ele renhe areke akurne mpwarerlenge, re anteme renhe ilwetyeke mpwareke.
7 Mas Er era um homem perverso aos olhos do S enhor , por isso o S enhor lhe tirou a vida.
8 Kele Er-arle ilwekenge anteme, akngeye ikwerenhe anteme angkeke atyeye ikwerenhe Onan-eke, “Kake ngkwinhe Er-ele alere atnyenetyakenhe-arle aneke. Unte kwenhe Tamar-enge intetyeke re ngkwenge ampe atnyenetyenhenge. Kele ampe yanhe re Er-kenhe-arle anetyenhe. Angkentye anwerne-kenhe-ngentyele-arle alakenhe.”
8 Então Judá disse a Onã, irmão de Er: “Case-se com Tamar, como é exigido para com a viúva do irmão. Você deve gerar um herdeiro para seu irmão”.
9 Kele Onan akenhe alakenheke ahentye anetyakenhe-arle aneke, alere yanhe-arle ikwerenhe anetyakenhenge. Re-arrpe itirreke, “Ayenge apeke Tamar-enge intemele, re apeke ampe atnyenemele, ampe rarle atyinhe anetyakenhe-arle aneme.” Kele re alhemele Tamar-enge aneke, kele re ikwerenge intetyakenhe-arle aneke. Alakenhenge-arle re atnerte-atnerte-irretyakenhe aneke re ampe atnyenetyakenhe aneke anewe ilwekarle ikwere-arlke.
9 Onã, porém, não estava disposto a ter um filho que não seria seu herdeiro. Por isso, cada vez que tinha relações com a mulher de seu irmão, derramava o sêmen no chão. Desse modo, evitava que Tamar tivesse um filho que pertenceria ao irmão dele.
10 YAHWEH ahele-irreke rarle Onan arekenge Tamar-enge intetyakenhenge. Re anteme Onan ilwetyeke mpwareke.
10 O S enhor , porém, considerou maldade a sua atitude e, por isso, também tirou a vida de Onã.
11 Judah anteme atere-irremele re-arrpe anteme angkeke, “YAHWEH apeke alere ingkernenye atyinhe anteme ilwetyeke mpwaretyenhe rarle Er uthene Onan uthene ilwetyeke mpwareke-arteke.” Re anteme alhemele Tamar-eke angkeke, “Alpaye ngkwenge-artweye atherre-werne imerte anemele itnekenge akwete anthurre. Artwe arrpenhe anewe aketyale. Atyenge alere Shelah kwenhe ampe urreye akweke ware-arle kele the ngenhe apayuthneme ikwere unte akarelhetyeke. Re amangkemele, unte renhe anewe aketyeke.” Kele Tamar re alpeke apmere ikwere-artweye atherre-kenhe-werne anetyeke.
11 Então Judá disse à sua nora Tamar: “Volte para a casa de seus pais e permaneça viúva até que meu filho Selá tenha idade suficiente para se casar com você”. (Na verdade, Judá disse isso apenas porque temia que Selá também morresse, como seus dois irmãos.) Assim, Tamar voltou para a casa do pai.
12 — ausente —
12 Alguns anos depois, a mulher de Judá morreu. Quando terminou o período de luto, Judá e seu amigo Hira, o adulamita, subiram a Timna para supervisionar a tosquia das ovelhas de Judá.
13 — ausente —
13 Alguém disse a Tamar: “Seu sogro está subindo a Timna para tosquiar as ovelhas”.
14 — ausente —
14 Tamar sabia que Selá já era adulto, mas nenhuma providência havia sido tomada para que ela se casasse com ele. Por isso, trocou suas roupas de viúva e, para disfarçar-se, cobriu-se com um véu. Depois, foi sentar-se junto à entrada da vila de Enaim, no caminho para Timna.
15 Yanhe-ngentyele Judah anpere alheke Tamar-arle anetyamenge ikwerele. Re renhe areke imerte renhe alhengke-aretyakenhe-arle anemele rarle inngerre ikwerenhe artelhekenge imarteye re-arrpe anteme itirreke, “Angwenhe-arle-ame arelhe yanhe? The apeke renhe mane anthemele, re imerte atyengenge interle-apeke.”
15 Judá a viu e pensou que fosse uma prostituta, pois ela estava com o rosto coberto.
16 Re akenhe itelaretyakenhe arelhe ampatye-ampatye ikwerenhe, Judah ikwere-werne alhemele ikwere angkeke, “Ayenge ahentye-aneme ngkwengenge intetyeke.”
16 Ele parou à beira da estrada e, sem saber que era sua própria nora, disse: “Quero me deitar com você”. “Quanto você me pagará para deitar-se comigo?”, perguntou Tamar.
17 Judah ikwere angkirtnerlenge, “Unte apeke atyengenge interlenge, the ngkwenge nanikute akweke-arle yerneme.”
17 “Eu lhe mandarei um cabrito do meu rebanho”, prometeu Judá. “Mas o que me dá como garantia de que mandará o cabrito?”, perguntou ela.
18 Judah ikwere angkirtneke, “Iwenhe-ame ngenhe anthetyeke unte ahentye-aneme?”
18 “Que tipo de garantia você quer?”, replicou ele. Ela disse: “Deixe comigo seu selo pessoal, junto com o cordão dele e o cajado que você está segurando”. Judá entregou os objetos. Depois, teve relações com Tamar, e ela engravidou.
19 Kele Judah-arle alhekenge anteme, Tamar apmere-werne anteme alpeke. Re mantere inngerre ikwerenhenge ilywelheke, re imerte mantere rarle arrekwele irrpeke ikwere anteme irrpemele.
19 Em seguida, Tamar voltou para casa, tirou o véu e tornou a vestir as roupas de viúva, como de costume.
20 Judah alpeke apmere arratye nhenge-werne arntarnte-arentye akngerre areyele-arle yepe-yepe areye atnyenetyame ikwere-werne. Re nanikute akwerrke ineke atyewe ikwerenhe Hirah imerte renhe anthemele ileke, “Nhenhe akngaye imerte arelhe arriwele-arle aneme nhenge anthemele Enaim-eke. Iltye-kenhe uthene atneme uthene atyinhe inetyeke alhaye ikwerenge-ntyele imerte atyenge akngetye-alpemele” Kele Hirah re alheke Enaim-werne ikwere arerle-apemele, re akenhe renhe aretyakenhe-arle.
20 Mais tarde, Judá pediu que seu amigo Hira, o adulamita, levasse o cabrito para a mulher e pegasse de volta as coisas que ele havia deixado como garantia. Hira, porém, não conseguiu encontrá-la.
21 Re artwe areye tnerlte-anetyamenge-arle areye apayuthneke, “Nthenhe-ame arelhe nhenge nhenhele-arle anetyarte, unte itelareme maneke-arle artwenge intentye akngerre nhenge?”
21 Perguntou aos homens que moravam lá: “Onde posso encontrar a prostituta do templo que estava sentada junto à entrada de Enaim?”. “Aqui nunca houve uma prostituta do templo”, responderam eles.
22 Kele Hirah-ele nanikute akwerrke renhe akngirtneke Judah-werne, imerte angkemele, “The kwenhe arelhe ikwere arrangkwe areke. Artwe nhakwe areyele atyenge ileke arelhe akurne alakenheke-arle arrangkwe-arle nhenhe.”
22 Então Hira voltou para onde Judá estava e lhe disse: “Não consegui encontrá-la em lugar algum, e os homens da vila disseram que lá nunca houve uma prostituta do templo”.
23 Judah akenhe ikwere angkerlenge, “Kele unte unthetyeke alheke ikwere nanikute nhenhe anthetyenhenge tharle ngenhe ileke-arteke. Awethe ikwere alpetyale. Unte apeke alpemele, arrpenhe areyele ilernenhe arrkentye-arle-ileme.”
23 “Que ela fique com as minhas coisas”, disse Judá. “Mandei o cabrito como tínhamos combinado, mas você não a encontrou. Se voltássemos para procurá-la, o povo da vila zombaria de nós.”
24 Atnyentye arrpe-anenhe ipenhe artwe urrpetye apetyemele Judah-eke angkeke, “Aye! Ampatye-ampatye ngkwinhe nhenge Tamar akurne-irreke re kwenhe atnerte-atnerte anteme. Re apeke-arle artwenge intetyarte maneke-ante atheke.”
24 Uns três meses depois, disseram a Judá: “Sua nora, Tamar, se comportou como prostituta e, por isso, está grávida”. Judá ordenou: “Tragam-na para fora e queimem-na!”.
25 Kele itne alherlte-iwemele renhe inetyeke. Itne apmere ikwerenheke irretye-alherlenge, re itnenhe ayakemele ileke, “Urrekaye, the angkentye yernetyeke ahentye-aneme ampatye-ampatye atyinhe Judah-werne. Arne iltye-kenhe nhenhe-arlke atneme nhenhe-arlke akngaye ikwere imernetyeke. Renhe imerte apayuthnemele arne angwenhe-kenhe nhenhe areye. Ayenge-arle arne nhenhe areyeke artweyenge-arle inteke. Alakenhenge-arle ayenge atnerte-atnerte.”
25 Quando a estavam tirando de casa para matá-la, ela enviou a seguinte mensagem a seu sogro: “Estou grávida do homem que é dono destes objetos. Olhe com atenção. De quem são este selo, este cordão e este cajado?”.
26 Artwe itne atneme uthene arne iltye-kenhe uthene Judah-eke imerneke, re arne ikwerenhe areye arratye alhengke-areke. Re artwe itneke angkeke, “Ayenge-arle akurne anthurre-arle Tamar akenhe arelhe mwerre. The kwenhe alere atyinhe Shelah renhe anthetyakenhe, arrule-arle the renhe alhilekeke.” Re anteme Tamar apmere ikwerenhe-werne akngirtneke re ikwerenge awethe intetyakenhe aneke, arrangkwe.
26 Judá os reconheceu de imediato e disse: “Ela é mais justa que eu, pois não tomei as providências para que ela se casasse com meu filho Selá”. E Judá nunca mais teve relações com Tamar.
27 Atnyentye six-pele-iperre, Tamar-ele kele akweke atnyenetyeke anteme irreke. Arelhe arrpenhe ikwerenge aneke. Re itelareke Tamar-ele-arle ampe akweke atherre atnertele atnyeneke.
27 Quando chegou a época de Tamar dar à luz, descobriu que teria gêmeos.
28 Kele akweke ratherre intemenge, iltye akweke anyente-urrke arrateke. Arelhe re ampe akweke nhenhe mantere athethekele ayerneke iltye ikwerenhe. Re Tamar-eke angkeke, “Ampe akweke nhenhe apele arrekwele inteke-arle.”
28 Durante o trabalho de parto, um dos bebês pôs a mão para fora. A parteira segurou a mão do bebê, amarrou um fio vermelho no pulso e anunciou: “Este saiu primeiro”.
29 Kele ampe akweke re akenhe iltye atnerte Tamar-kenheke irrpirtnerlenge. Kele ampe akweke arrpenhe rarle arrekwele arraterlenge. Arelhe re imerte ikwere angkemele, “Aye! Unte-arle arrekwele arrateke kake ngkwinhenge arrekwele-arle.” Itne renhe Perez arritnye antheke alakenhe ileme, “Unte-arle arrekwele arrateke.”
29 O bebê, porém, recolheu a mão, e seu irmão saiu. Então a parteira disse: “Como você conseguiu sair primeiro?”. Por isso, ele recebeu o nome de Perez.
30 Kele ampe akweke arrpenhe anteme arrateke, mantere athethekele-arle iltye ayerneke re. Itne renhe Zerah arritnye antheke.
30 Logo depois, o bebê com o fio vermelho no pulso nasceu e recebeu o nome de Zerá.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 38, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.