Gênesis 37
Angkentye Mwerre (AER) vs VC
1 Akngeye Joseph-kenhe Jacob anetyarte apmere Canaan-ele, apmere akngeye Jacob-kenhe Isaac-arle unthetyarte apmere arrpe-anenhele.
1 Jacó habitou na região onde seu pai havia morado, na terra de Canaã.
2 Ayeye nhenhe Jacob-kenhe areye-akerte.
2 Eis a história da descendência de Jacó: José, ainda jovem, com a idade de dezessete anos, apascentava o rebanho com seus irmãos, os filhos de Bala e os filhos de Zelfa, mulheres de seu pai; e ele contou ao seu pai as más conversas dos irmãos.
3 Jacob anteme (Israel-arlke renhe ileme) Joseph-eke arnterre anthurre ahentye-aneke alere arrpenhe areyenge awethe-ulkere rarle artwe ampwe aneke Joseph-arle intekenge. Re ahentye-aneke Joseph akngerre anthurre ikwerenge anteme re ikwere mantere mwerre alkarle amulte arlpentye-akerte mpwareke.
3 Israel amava José mais do que todos os outros filhos, porque ele era o filho de sua velhice; e mandara-lhe fazer uma túnica de várias cores.
4 Kake Joseph-kenhe areyele itelarerrirreke Jacob-arle ikwere arnterre ahentye-aneke. Ikwerenge anteme itne ikwere ahentye-anetyakenhe anetyarte. Itne ikwere mwerrantye angketyakenhe anetyarte.
4 Seus irmãos, vendo que seu pai o preferia a eles, conceberam ódio contra ele e não podiam mais tratá-lo com bons modos.
5 — ausente —
5 Ora, José teve um sonho, e o contou aos seus irmãos, que o detestaram ainda mais:
6 — ausente —
6 "Ouvi, disse-lhes ele, o sonho que tive:
7 — ausente —
7 estávamos ligando feixes no campo, e eis que o meu feixe se levantou e se pôs de pé, enquanto os vossos o cercavam e se prostravam diante dele."
8 Kele kake ikwerenhe areye ikwere angkerrirreke, “Unte-ame itirreme unte akwele anwerneke akngerrepate anetyeke?” Kake ikwerenhe areye ikwere ahentye-anetyakenhe rarle altyerre nhenhe ilekenge.
8 Seus irmãos disseram-lhe: "Quererias, porventura, reinar sobre nós e tornar-te nosso senhor?" E odiaram-no ainda mais por causa de seus sonhos e de suas palavras.
9 Ikwerenge Joseph-ele altyerre arrpenhe anteme areke. Ingweleme anteme re akeme-irremele angkeke kake ikwerenhe areyeke, “Ingwele the altyerre arrpenhe areke. The uterne areke, atnyentye, kwerralye 11-pele anthurre, itne atyenge kwene-irrerreke ayenge-arle atyeperre anthurre anekenge.”
9 José teve ainda outro sonho, que contou aos seus irmãos. "Tive, disse ele, ainda um sonho: o sol, a lua e onze estrelas prostravam-se diante de mim."
10 Kele Joseph alheke akngeye ikwerenhe Jacob-eke iletyeke altyerre ikwere-akerte. Nhenge akngeye ikwerenhele altyerre ikwere-akerte awemele, re Joseph-eke ahele-irreke, Jacob imerte ikwere angkemele, “Unte kwenhe altyerre arerne anwerneke iletyale kwenhe anetyakenhe, iwenhenge-arle-ame unte anwerneke altyerre nhenhe ileke? Meye ngkwinhe, kake ngkwenge areye ayenge-arlke arrpenhe areye-arlke, anwerne-arle ngkwenge artepe arrernelhetyeke arrangkwe-arle!”
10 Ele contou isso ao seu pai e aos seus irmãos, mas foi repreendido por seu pai: "Que significa, disse-lhe ele, este sonho que tiveste? Viremos, porventura, eu, tua mãe e teus irmãos, a nos prostrar por terra diante de ti?"
11 Kake Joseph-kenhe areye ingkerte anthurre irreke. Kenhe akngeye ikwerenhe Jacob akenhe akwete-arle itirreke nthakenhe-arle Joseph-ele altyerre areke.
11 Seus irmãos ficaram, pois, com inveja dele, mas seu pai guardou a lembrança desse acontecimento.
12 — ausente —
12 Os irmãos de José foram apascentar os rebanhos de seu pai em Siquém.
13 — ausente —
13 Israel disse a José: "Teus irmãos guardam os rebanhos em Siquém. Vem: vou mandar-te a eles." "Eis-me aqui", respondeu José.
14 — ausente —
14 "Vai, pois, ver se tudo corre bem a teus irmãos e ao rebanho, e traze-me notícias deles." Enviou-o do vale de Hebron, e José foi a Siquém.
15 Re apateke nthenheke re itnenhe aretyenheke, apmere arrpe-anenhele unthemele, re kake ikwerenhe-kenhe yepe-yepe areyeke untheke. Artwe anyentele renhe apayuthneke apatemele tnerle-anerlenge, “Iwenheke-ame unte areme?”
15 Um homem encontrou-o errando pelo campo: "Que buscas?" perguntou ele.
16 Joseph artwe ikwere angkirtneke, “Ayenge kake atyinhe areyeke apale untheme yepe-yepe-arle arntarnte-areme areyeke, unte apeke akaltye aneme nthenhele apeke-arle itne anemeke?”
16 "Busco meus irmãos, respondeu ele. Dize-me onde apascentam os rebanhos."
17 Artwe re anteme Joseph-eke angkeke, “Ye, nhenhele akwele itne aneke, kele itne alheke-arle. Itne angkeke apmere Dothan itwe-werne akwele alhetyeke.” Ikwere iperre Joseph apmere ikwerenge imperle-alheke Dothan ikwere-werne alhemele. Re ikwere arrernelhemele, kake ikwerenhe areye yepe-yepe areye-arlke areke irntwarrenge akwete.
17 E o homem respondeu: "Partiram daqui e ouvi-os dizer: Vamos a Dotain." Partiu então José em busca dos seus irmãos e encontrou-os em Dotain.
18 Kenhe kake Joseph-kenhe areyele renhe irntwarrenge akwete-arle anareke. Iparrpe-iparrpe itne angkerreke nthakenhe renhe irrerlknge atwetyeke. Ahele itne angkerreke,
18 Eles o viram de longe. Antes que José se aproximasse, combinaram entre si como o haveriam de matar;
19 “Aye, araye, Joseph altyerre arentye akngerre nhenge apetyeme!
19 e disseram: "Eis o sonhador que chega.
20 Kele renhe atwerrirretyekaye, atyalangke renhe anwerne iperteke iwetyenhenge. Akngeye anwerne-kenhele apeke apayuthnemele ikwere, anwerne akenhe akngwelye artnwerele arlkweke-arle ilerlenge. Ye, kele renhe atwerrirreye! Re kwenhe anwerneke akngerrepate anetyakenhe. Ayeye-arle re anwerneke ileke altyerre ikwerenhe-akerte, kele arrangkwe-arle anetyenhe.”
20 Vamos, matemo-lo e atiremo-lo numa cisterna; diremos depois que uma fera o devorou; e então veremos de que lhe aproveitaram os seus sonhos."
21 Kenhe kake itnekenhe Reuben-ele itnenhe aweke arretyerlte-anerlenge Joseph atwetyeke, re itnenhe ileke urreke akarelhetyeke. Re itneke angkeke, “Urrekaye, anwerne atwetyale anetyeke!
21 Ouvindo-o, porém, Rubem, quis livra-lo de suas mãos: "Não lhe tiremos a vida, disse ele.
22 Renhe impaye, atwetyale! Nhenhe iperteke ware iwetyeke imerte impemele.” Alakenhe-arle Reuben angkeke kake ikwerenhe areyeke. Reuben-arle itirreke renhe urreke tyerretyeke iperte ikwerenge-ntyele imerte yernirtnemele akngeye itnekenhe-werne.
22 Não derrameis sangue. Jogai-o naquela cisterna, no deserto, mas não levanteis vossa mão contra ele." Pois Rubem pensava livrá-lo de suas mãos para o reconduzir ao pai.
23 — ausente —
23 Quando José se aproximou de seus irmãos, eles o despojaram de sua túnica, daquela bela túnica de várias cores que trazia,
24 — ausente —
24 e jogaram-no numa cisterna velha, que não tinha água.
25 Yanhenge iperre itne anerrirreke, merne anteme itne arlkwerrirretyame, itne areke tyerrtye arrpenhe areye apetyewarrerlenge apmere arlenge-arenye areye. Itne areke tyerrtye arne antherrentye akngerre areye apmere Midian-arenyenge, iwerre anyente ikwerele itne alheke iwerre apmere Gilead-engentyele apmere arrpenhe Egypt-werne atheke. Kamule areye yakwethe arrpe-anenhe-akerte aneke arne arunthe-akerte, itne arne itnenhe akngeke sell-eme-iletyeke Egypt-werne. Yakwethe itnekenhele aneke arrkipere-arteke-arlke, arne arrpenhe ikwemeye ntyentye akngerre areye-arlke.
25 E, sentando-se para comer, eis que, levantando os olhos, viram surgir no horizonte uma caravana de ismaelitas vinda de Galaad. Seus camelos estavam carregados de resina, de bálsamo e de ládano, que transportavam para o Egito.
26 Kele Judah angkeke, kake ikwerenhe areye re ileke, “Anwerne apeke atyeye akweke atwerlenge akngeye anwerne-kenhe ularele ileme, kele arne mwerreke arrangkwe anwerneke irretyenhenge.
26 Então Judá disse aos seus irmãos: "Que nos aproveita matar nosso irmão e ocultar o seu sangue?
27 Kele anwerne apeke renhe tyerrtye arne antherrentye akngerre areye maneke anthemele, anwerne nhenhe itethe impetyeke-arle, renhe atwetyale. Akngeye ikwerenhe kwenhe anwerne-kenhe akngeye-arlke. Anwerne kele renhe nhenhe areye anthetyeke maneke ware renhe atwetyale.” Kake Judah-kenhe areye mwerre angkerreke.
27 Vinde e vendamo-lo aos ismaelitas. Não levantemos nossas mãos contra ele, pois, afinal, é nosso irmão, nossa carne." Seus irmãos concordaram.
28 Ikwerenge tyerrtye Midian-arenye itne apmere itne-kenheke itwe-irreke. Kake ikwerenhe areyele Joseph renhe iperte-ngentyele tyarre-ineke imerte renhe sell-eme-ilemele silver 20-pele anthurreke. Yanhe-ngentyele tyerrtye arne antherrentye akngerre areye itne aletheke irreke Joseph renhe-arlke itne akngeke Egypt-werne.
28 E, quando passaram os negociantes madianitas, tiraram José da cisterna e venderam-no por vinte moedas de prata aos ismaelitas, que o levaram para o Egito.
29 Yanhe-ngentyele, Reuben alheke Joseph iperte-ngentyele tyarre-inetyeke, re areke iperte renhe imerte arrangkwe-arle aremele. Re anteme mantere ikwerenhe alterremele ahele-anthurre-irremele itneke.
29 Rubem voltou à cisterna, e eis que José já não estava ali.
30 Re anteme kake ikwerenhe areye-werne alpemele, itnenhe ileke, “Ayekaye! Nthakenhe-ame atyeye akweke anwerne-kenhe irreke nthenhe-ame re alheke? Ayenge akutne-arle nthenhe-werne-arle re alheke. Nthakenhe-ame ayenge irreye?”
30 Rasgou então suas vestes e voltou para junto dos seus irmãos: "O menino desapareceu, disse ele. E eu, para onde irei?"
31 Itne renhe tyernetyakenhe. Itne alhemele nanikute atwetyeke alheke itne-arle angkerreke-arteke. Itne renhe akngetye-alpeke, imerte mantere Joseph-kenhe nanikute alhweke-arleke akwerneke.
31 Tomaram então a túnica de José, mataram um cabrito e a mergulharam no seu sangue.
32 Itne imerte alpemele akngeye itne-kenheke iletyeke, itne mantere renhe ikwere imerneke. Itne imerte ikwere alakenhe angkemele, “Anwerne mantere nhenhe kutyeke arne artneke. Nhenhe akwele unte mpwareke ngkwenge alereke?”
32 E mandaram-na levar ao seu pai com esta mensagem: "Eis o que encontramos: vê se não é, porventura, a túnica do teu filho."
33 Jacob-ele mantere alhengke-aremele, re angkeke, “Ayekaye! Mantere nhenhe-arle alere atyinhe-kenhe-arle. Kele apeke-arle akngwelye artnwerele renhe uthnemele arlkweke. Kele ilweke-arle rarle re. Itne-arle renhe alterremele uthnerrirreke.”
33 Jacó reconheceu-a e exclamou: "É a túnica de meu filho! Uma fera o devorou! José foi estraçalhado!"
34 Jacob-ele anteme mantere ikwerenhe-arrpe anteme alterreke, akayale arrangkeke. Re anteme mantere urrperleke irrpeke, ahelheke arrernelhemele, alpmenyele anteme artelhemele alhwarrpe anthurre intetyame. Re ikwerele anemele akwete anthurre artnetyame.
34 E, rasgando as vestes, cobriu-se de um saco, e chorou o seu filho por muito tempo.
35 Alere-arlke arelhe-arlke ampe ikwerenhe areye untetyeke ikwere-werne ikwerenge itne anerrirreke. Itne ingkirreke anthurre artnerrirreke. Itne renhe arrkernemele anthurre ntertelhe-iletyeke alkngwirretyeke mpwaremele-arlke re alere ikwerenhe-arle ilwekenge. Jacob alhwarrpe akwete aneke, anteme itneke angkeke, “Ayenge imperrirraye atyenge alereke artnetyekaye. Ayenge-arle akwete-arle akaye artnerle-anetyenhe ayenge ilwetyeke-atwetye ikwere ayenge interteke irretyeke irrerlknge areye-arle aneme-werne. Yanhe ikwere-arle ayenge nterte-irremele anetyenhe.” Arratye, yanhenge anteme Jacob alhwarrpe anetyarte arrule-ngentyele alere ikwerenhe Joseph-eke.
35 Todos os seus filhos e filhas vieram consolá-lo, mas ele não aceitou nenhuma condolência: "É chorando, disse ele, que descerei para junto de meu filho na habitação dos mortos." Foi assim que o seu pai o chorou.
36 Nhenge Midian-arenye areyele Joseph akngeke Egypt-werne, itne Egypt-arteke irremele itne renhe sell-eme-ileke maneke artwe Potiphar arritnyeke. Kele Potiphar re akenhe artwe alartetye Pharaoh-ke-arle urrkapetyarte, Egypt-arenye areyeke akngerrepate atyeperre ikwere. Potiphar akenhe akngerrepate aneke thultye areyeke jail-le.
36 Os madianitas venderam-no a Putifar, no Egito, eunuco do faraó e chefe da guarda.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 37, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.