Gênesis 37

Angkentye Mwerre (AER) vs NAA

Sair da comparação
NAA Nova Almeida Atualizada 2017
1 Akngeye Joseph-kenhe Jacob anetyarte apmere Canaan-ele, apmere akngeye Jacob-kenhe Isaac-arle unthetyarte apmere arrpe-anenhele.
1 Jacó habitou na terra das peregrinações de seu pai, na terra de Canaã.
2 Ayeye nhenhe Jacob-kenhe areye-akerte.
2 Esta é a história de Jacó. Quando José tinha dezessete anos, apascentava os rebanhos com os seus irmãos. Sendo ainda jovem, acompanhava os filhos de Bila e os filhos de Zilpa, mulheres de seu pai; e trazia más notícias deles a seu pai.
3 Jacob anteme (Israel-arlke renhe ileme) Joseph-eke arnterre anthurre ahentye-aneke alere arrpenhe areyenge awethe-ulkere rarle artwe ampwe aneke Joseph-arle intekenge. Re ahentye-aneke Joseph akngerre anthurre ikwerenge anteme re ikwere mantere mwerre alkarle amulte arlpentye-akerte mpwareke.
3 Ora, Israel amava mais José do que todos os seus outros filhos, porque era filho da sua velhice; e mandou fazer para ele uma túnica talar de mangas compridas.
4 Kake Joseph-kenhe areyele itelarerrirreke Jacob-arle ikwere arnterre ahentye-aneke. Ikwerenge anteme itne ikwere ahentye-anetyakenhe anetyarte. Itne ikwere mwerrantye angketyakenhe anetyarte.
4 Quando os seus irmãos viram que o pai o amava mais do que todos os outros filhos, odiaram-no e já não podiam falar com ele de forma pacífica.
5 — ausente —
5 José teve um sonho e o contou aos seus irmãos; por isso, o odiaram ainda mais.
6 — ausente —
6 Ele lhes disse: — Peço que ouçam o sonho que tive.
7 — ausente —
7 Sonhei que estávamos amarrando feixes no campo, e eis que o meu feixe se levantou e ficou em pé, enquanto os feixes de vocês o rodeavam e se inclinavam diante do meu.
8 Kele kake ikwerenhe areye ikwere angkerrirreke, “Unte-ame itirreme unte akwele anwerneke akngerrepate anetyeke?” Kake ikwerenhe areye ikwere ahentye-anetyakenhe rarle altyerre nhenhe ilekenge.
8 Então os irmãos lhe disseram: — Você pensa que vai mesmo reinar sobre nós? Pensa que realmente dominará sobre nós? E com isso o odiavam ainda mais, por causa dos seus sonhos e de suas palavras.
9 Ikwerenge Joseph-ele altyerre arrpenhe anteme areke. Ingweleme anteme re akeme-irremele angkeke kake ikwerenhe areyeke, “Ingwele the altyerre arrpenhe areke. The uterne areke, atnyentye, kwerralye 11-pele anthurre, itne atyenge kwene-irrerreke ayenge-arle atyeperre anthurre anekenge.”
9 José teve ainda outro sonho, que ele contou aos seus irmãos, dizendo: — Sonhei também que o sol, a lua e onze estrelas se inclinavam diante de mim.
10 Kele Joseph alheke akngeye ikwerenhe Jacob-eke iletyeke altyerre ikwere-akerte. Nhenge akngeye ikwerenhele altyerre ikwere-akerte awemele, re Joseph-eke ahele-irreke, Jacob imerte ikwere angkemele, “Unte kwenhe altyerre arerne anwerneke iletyale kwenhe anetyakenhe, iwenhenge-arle-ame unte anwerneke altyerre nhenhe ileke? Meye ngkwinhe, kake ngkwenge areye ayenge-arlke arrpenhe areye-arlke, anwerne-arle ngkwenge artepe arrernelhetyeke arrangkwe-arle!”
10 Quando José contou esse sonho ao pai e aos seus irmãos, o pai o repreendeu, dizendo: — Que sonho é esse que você teve? Você está querendo dizer que eu, a sua mãe e os seus irmãos iremos e nos inclinaremos até o chão diante de você?
11 Kake Joseph-kenhe areye ingkerte anthurre irreke. Kenhe akngeye ikwerenhe Jacob akenhe akwete-arle itirreke nthakenhe-arle Joseph-ele altyerre areke.
11 Os irmãos tinham inveja dele; o pai, no entanto, guardou aquilo no coração.
12 — ausente —
12 Como os irmãos foram apascentar o rebanho do pai, em Siquém,
13 — ausente —
13 Israel perguntou a José: — Os seus irmãos não estão apascentando o rebanho em Siquém? Venha, pois vou mandar você até eles. José respondeu: — Eis-me aqui.
14 — ausente —
14 Israel continuou: — Vá, agora, e veja se está tudo bem com os seus irmãos e com o rebanho; e traga-me notícias. Assim, o enviou do vale de Hebrom, e ele foi a Siquém.
15 Re apateke nthenheke re itnenhe aretyenheke, apmere arrpe-anenhele unthemele, re kake ikwerenhe-kenhe yepe-yepe areyeke untheke. Artwe anyentele renhe apayuthneke apatemele tnerle-anerlenge, “Iwenheke-ame unte areme?”
15 E um homem encontrou José, que andava errante pelo campo, e lhe perguntou: — O que você está procurando?
16 Joseph artwe ikwere angkirtneke, “Ayenge kake atyinhe areyeke apale untheme yepe-yepe-arle arntarnte-areme areyeke, unte apeke akaltye aneme nthenhele apeke-arle itne anemeke?”
16 Ele respondeu: — Estou procurando os meus irmãos. Por favor, pode me dizer onde eles estão apascentando o rebanho?
17 Artwe re anteme Joseph-eke angkeke, “Ye, nhenhele akwele itne aneke, kele itne alheke-arle. Itne angkeke apmere Dothan itwe-werne akwele alhetyeke.” Ikwere iperre Joseph apmere ikwerenge imperle-alheke Dothan ikwere-werne alhemele. Re ikwere arrernelhemele, kake ikwerenhe areye yepe-yepe areye-arlke areke irntwarrenge akwete.
17 O homem respondeu: — Foram embora daqui. Ouvi quando disseram: “Vamos a Dotã.” Então José seguiu atrás dos irmãos e os encontrou em Dotã.
18 Kenhe kake Joseph-kenhe areyele renhe irntwarrenge akwete-arle anareke. Iparrpe-iparrpe itne angkerreke nthakenhe renhe irrerlknge atwetyeke. Ahele itne angkerreke,
18 De longe eles o viram e, antes que chegasse, conspiraram contra ele para o matar.
19 “Aye, araye, Joseph altyerre arentye akngerre nhenge apetyeme!
19 Disseram uns aos outros: — Lá vem o grande sonhador!
20 Kele renhe atwerrirretyekaye, atyalangke renhe anwerne iperteke iwetyenhenge. Akngeye anwerne-kenhele apeke apayuthnemele ikwere, anwerne akenhe akngwelye artnwerele arlkweke-arle ilerlenge. Ye, kele renhe atwerrirreye! Re kwenhe anwerneke akngerrepate anetyakenhe. Ayeye-arle re anwerneke ileke altyerre ikwerenhe-akerte, kele arrangkwe-arle anetyenhe.”
20 Venham, pois, agora, vamos matá-lo e jogar o corpo numa destas cisternas. Diremos que um animal selvagem o devorou. Vejamos em que vão dar os sonhos dele.
21 Kenhe kake itnekenhe Reuben-ele itnenhe aweke arretyerlte-anerlenge Joseph atwetyeke, re itnenhe ileke urreke akarelhetyeke. Re itneke angkeke, “Urrekaye, anwerne atwetyale anetyeke!
21 Mas Rúben, ouvindo isso, livrou-o das mãos deles e disse: — Não lhe tiremos a vida.
22 Renhe impaye, atwetyale! Nhenhe iperteke ware iwetyeke imerte impemele.” Alakenhe-arle Reuben angkeke kake ikwerenhe areyeke. Reuben-arle itirreke renhe urreke tyerretyeke iperte ikwerenge-ntyele imerte yernirtnemele akngeye itnekenhe-werne.
22 Rúben disse mais: — Não derramem sangue. Joguem o rapaz naquela cisterna que está no deserto, e não lhe façam mal. Rúben disse isto para o livrar deles, a fim de levá-lo de volta ao pai.
23 — ausente —
23 Mas, logo que José chegou a seus irmãos, despiram-no da túnica, a túnica talar de mangas compridas que trazia,
24 — ausente —
24 e o jogaram na cisterna. A cisterna estava vazia, sem água.
25 Yanhenge iperre itne anerrirreke, merne anteme itne arlkwerrirretyame, itne areke tyerrtye arrpenhe areye apetyewarrerlenge apmere arlenge-arenye areye. Itne areke tyerrtye arne antherrentye akngerre areye apmere Midian-arenyenge, iwerre anyente ikwerele itne alheke iwerre apmere Gilead-engentyele apmere arrpenhe Egypt-werne atheke. Kamule areye yakwethe arrpe-anenhe-akerte aneke arne arunthe-akerte, itne arne itnenhe akngeke sell-eme-iletyeke Egypt-werne. Yakwethe itnekenhele aneke arrkipere-arteke-arlke, arne arrpenhe ikwemeye ntyentye akngerre areye-arlke.
25 Depois sentaram-se para comer. Levantando os olhos, viram que uma caravana de ismaelitas vinha de Gileade. Seus camelos traziam especiarias, bálsamo e mirra, que levavam para o Egito.
26 Kele Judah angkeke, kake ikwerenhe areye re ileke, “Anwerne apeke atyeye akweke atwerlenge akngeye anwerne-kenhe ularele ileme, kele arne mwerreke arrangkwe anwerneke irretyenhenge.
26 Então Judá disse aos irmãos: — O que vamos ganhar se matarmos o nosso irmão e depois escondermos a sua morte?
27 Kele anwerne apeke renhe tyerrtye arne antherrentye akngerre areye maneke anthemele, anwerne nhenhe itethe impetyeke-arle, renhe atwetyale. Akngeye ikwerenhe kwenhe anwerne-kenhe akngeye-arlke. Anwerne kele renhe nhenhe areye anthetyeke maneke ware renhe atwetyale.” Kake Judah-kenhe areye mwerre angkerreke.
27 Venham, vamos vendê-lo aos ismaelitas. Não lhe façamos mal, pois é nosso irmão, é do nosso sangue. Seus irmãos concordaram.
28 Ikwerenge tyerrtye Midian-arenye itne apmere itne-kenheke itwe-irreke. Kake ikwerenhe areyele Joseph renhe iperte-ngentyele tyarre-ineke imerte renhe sell-eme-ilemele silver 20-pele anthurreke. Yanhe-ngentyele tyerrtye arne antherrentye akngerre areye itne aletheke irreke Joseph renhe-arlke itne akngeke Egypt-werne.
28 E, quando os mercadores midianitas passaram, os irmãos de José o tiraram da cisterna e o venderam aos ismaelitas por vinte moedas de prata. E os ismaelitas levaram José para o Egito.
29 Yanhe-ngentyele, Reuben alheke Joseph iperte-ngentyele tyarre-inetyeke, re areke iperte renhe imerte arrangkwe-arle aremele. Re anteme mantere ikwerenhe alterremele ahele-anthurre-irremele itneke.
29 Quando Rúben voltou à cisterna, eis que José não estava nela; então rasgou as suas roupas.
30 Re anteme kake ikwerenhe areye-werne alpemele, itnenhe ileke, “Ayekaye! Nthakenhe-ame atyeye akweke anwerne-kenhe irreke nthenhe-ame re alheke? Ayenge akutne-arle nthenhe-werne-arle re alheke. Nthakenhe-ame ayenge irreye?”
30 E, voltando aos seus irmãos, disse: — O rapaz não está mais lá! E agora, o que eu vou fazer?
31 Itne renhe tyernetyakenhe. Itne alhemele nanikute atwetyeke alheke itne-arle angkerreke-arteke. Itne renhe akngetye-alpeke, imerte mantere Joseph-kenhe nanikute alhweke-arleke akwerneke.
31 Então pegaram a túnica de José, mataram um bode e molharam a túnica no sangue.
32 Itne imerte alpemele akngeye itne-kenheke iletyeke, itne mantere renhe ikwere imerneke. Itne imerte ikwere alakenhe angkemele, “Anwerne mantere nhenhe kutyeke arne artneke. Nhenhe akwele unte mpwareke ngkwenge alereke?”
32 E enviaram a túnica de mangas compridas ao pai com este recado: — Achamos isto. Veja se é ou não a túnica de seu filho.
33 Jacob-ele mantere alhengke-aremele, re angkeke, “Ayekaye! Mantere nhenhe-arle alere atyinhe-kenhe-arle. Kele apeke-arle akngwelye artnwerele renhe uthnemele arlkweke. Kele ilweke-arle rarle re. Itne-arle renhe alterremele uthnerrirreke.”
33 Ele a reconheceu e disse: — É a túnica de meu filho. Um animal selvagem o devorou. Certamente José foi despedaçado.
34 Jacob-ele anteme mantere ikwerenhe-arrpe anteme alterreke, akayale arrangkeke. Re anteme mantere urrperleke irrpeke, ahelheke arrernelhemele, alpmenyele anteme artelhemele alhwarrpe anthurre intetyame. Re ikwerele anemele akwete anthurre artnetyame.
34 Então Jacó rasgou as suas roupas, vestiu-se de pano de saco e lamentou o filho durante muitos dias.
35 Alere-arlke arelhe-arlke ampe ikwerenhe areye untetyeke ikwere-werne ikwerenge itne anerrirreke. Itne ingkirreke anthurre artnerrirreke. Itne renhe arrkernemele anthurre ntertelhe-iletyeke alkngwirretyeke mpwaremele-arlke re alere ikwerenhe-arle ilwekenge. Jacob alhwarrpe akwete aneke, anteme itneke angkeke, “Ayenge imperrirraye atyenge alereke artnetyekaye. Ayenge-arle akwete-arle akaye artnerle-anetyenhe ayenge ilwetyeke-atwetye ikwere ayenge interteke irretyeke irrerlknge areye-arle aneme-werne. Yanhe ikwere-arle ayenge nterte-irremele anetyenhe.” Arratye, yanhenge anteme Jacob alhwarrpe anetyarte arrule-ngentyele alere ikwerenhe Joseph-eke.
35 Todos os seus filhos e todas as suas filhas vieram, para o consolar; ele, porém, recusou ser consolado e disse: — Chorando, descerei à sepultura para junto do meu filho. E continuou a chorar pelo filho.
36 Nhenge Midian-arenye areyele Joseph akngeke Egypt-werne, itne Egypt-arteke irremele itne renhe sell-eme-ileke maneke artwe Potiphar arritnyeke. Kele Potiphar re akenhe artwe alartetye Pharaoh-ke-arle urrkapetyarte, Egypt-arenye areyeke akngerrepate atyeperre ikwere. Potiphar akenhe akngerrepate aneke thultye areyeke jail-le.
36 Enquanto isso, no Egito, os midianitas venderam José a Potifar, oficial de Faraó, comandante da guarda.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 37, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.