Gênesis 37

Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Akngeye Joseph-kenhe Jacob anetyarte apmere Canaan-ele, apmere akngeye Jacob-kenhe Isaac-arle unthetyarte apmere arrpe-anenhele.
1 Jacó ficou morando na terra de Canaã, onde o seu pai tinha vivido.
2 Ayeye nhenhe Jacob-kenhe areye-akerte.
2 Esta é a história da família de Jacó. Quando José era um jovem de dezessete anos, cuidava das ovelhas e das cabras, junto com os seus irmãos, os filhos de Bila e de Zilpa, que eram mulheres do seu pai. E José contava ao pai as coisas erradas que os seus irmãos faziam.
3 Jacob anteme (Israel-arlke renhe ileme) Joseph-eke arnterre anthurre ahentye-aneke alere arrpenhe areyenge awethe-ulkere rarle artwe ampwe aneke Joseph-arle intekenge. Re ahentye-aneke Joseph akngerre anthurre ikwerenge anteme re ikwere mantere mwerre alkarle amulte arlpentye-akerte mpwareke.
3 Jacó já era velho quando José nasceu e por isso ele o amava mais do que a todos os seus outros filhos. Jacó mandou fazer para José uma túnica longa, de mangas compridas.
4 Kake Joseph-kenhe areyele itelarerrirreke Jacob-arle ikwere arnterre ahentye-aneke. Ikwerenge anteme itne ikwere ahentye-anetyakenhe anetyarte. Itne ikwere mwerrantye angketyakenhe anetyarte.
4 Os irmãos viam que o pai amava mais a José do que a eles e por isso tinham ódio dele e eram grosseiros quando falavam com ele.
5 — ausente —
5 Certa vez José teve um sonho e o contou aos seus irmãos. Aí é que ficaram com mais raiva dele
6 — ausente —
6 porque ele disse assim: — Escutem, que eu vou contar o sonho que tive.
7 — ausente —
7 Sonhei que estávamos no campo amarrando feixes de trigo. De repente, o meu feixe ficou de pé, e os feixes de vocês se colocaram em volta do meu e se curvavam diante dele.
8 Kele kake ikwerenhe areye ikwere angkerrirreke, “Unte-ame itirreme unte akwele anwerneke akngerrepate anetyeke?” Kake ikwerenhe areye ikwere ahentye-anetyakenhe rarle altyerre nhenhe ilekenge.
8 Então os irmãos perguntaram: — Quer dizer que você vai ser nosso rei e que vai mandar em nós? E ficaram com mais ódio dele ainda por causa dos seus sonhos e do jeito que ele os contava.
9 Ikwerenge Joseph-ele altyerre arrpenhe anteme areke. Ingweleme anteme re akeme-irremele angkeke kake ikwerenhe areyeke, “Ingwele the altyerre arrpenhe areke. The uterne areke, atnyentye, kwerralye 11-pele anthurre, itne atyenge kwene-irrerreke ayenge-arle atyeperre anthurre anekenge.”
9 Depois José sonhou outra vez e contou também esse sonho aos seus irmãos. Ele disse assim: — Eu tive outro sonho. Desta vez o sol, a lua e onze estrelas se curvaram diante de mim.
10 Kele Joseph alheke akngeye ikwerenhe Jacob-eke iletyeke altyerre ikwere-akerte. Nhenge akngeye ikwerenhele altyerre ikwere-akerte awemele, re Joseph-eke ahele-irreke, Jacob imerte ikwere angkemele, “Unte kwenhe altyerre arerne anwerneke iletyale kwenhe anetyakenhe, iwenhenge-arle-ame unte anwerneke altyerre nhenhe ileke? Meye ngkwinhe, kake ngkwenge areye ayenge-arlke arrpenhe areye-arlke, anwerne-arle ngkwenge artepe arrernelhetyeke arrangkwe-arle!”
10 Quando José contou esse sonho ao pai e aos irmãos, o pai o repreendeu e disse: — O que quer dizer esse sonho que você teve? Por acaso a sua mãe, os seus irmãos e eu vamos nos ajoelhar diante de você e encostar o rosto no chão?
11 Kake Joseph-kenhe areye ingkerte anthurre irreke. Kenhe akngeye ikwerenhe Jacob akenhe akwete-arle itirreke nthakenhe-arle Joseph-ele altyerre areke.
11 Os irmãos de José tinham inveja dele, mas o seu pai ficou pensando no caso.
12 — ausente —
12 Um dia os irmãos de José levaram as ovelhas e as cabras do seu pai até os pastos que ficavam perto da cidade de Siquém.
13 — ausente —
13 Então Jacó disse a José: — Venha cá. Vou mandar você até Siquém, onde os seus irmãos estão cuidando das ovelhas e das cabras. — Estou pronto para ir — respondeu José.
14 — ausente —
14 Jacó disse: — Vá lá e veja se os seus irmãos e os animais vão bem e me traga notícias. Então dali, do vale de Hebrom, Jacó mandou que José fosse até Siquém, e ele foi. Quando chegou lá,
15 Re apateke nthenheke re itnenhe aretyenheke, apmere arrpe-anenhele unthemele, re kake ikwerenhe-kenhe yepe-yepe areyeke untheke. Artwe anyentele renhe apayuthneke apatemele tnerle-anerlenge, “Iwenheke-ame unte areme?”
15 ele foi andando pelo campo. Aí um homem o viu e perguntou: — O que você está procurando?
16 Joseph artwe ikwere angkirtneke, “Ayenge kake atyinhe areyeke apale untheme yepe-yepe-arle arntarnte-areme areyeke, unte apeke akaltye aneme nthenhele apeke-arle itne anemeke?”
16 — Estou procurando os meus irmãos — respondeu José. — Eles estão por aí, em algum pasto, cuidando das ovelhas e das cabras. O senhor sabe aonde foram?
17 Artwe re anteme Joseph-eke angkeke, “Ye, nhenhele akwele itne aneke, kele itne alheke-arle. Itne angkeke apmere Dothan itwe-werne akwele alhetyeke.” Ikwere iperre Joseph apmere ikwerenge imperle-alheke Dothan ikwere-werne alhemele. Re ikwere arrernelhemele, kake ikwerenhe areye yepe-yepe areye-arlke areke irntwarrenge akwete.
17 O homem respondeu: — Eles já foram embora daqui. Eu ouvi quando disseram que iam para Dotã. Aí José foi procurar os seus irmãos e os achou em Dotã.
18 Kenhe kake Joseph-kenhe areyele renhe irntwarrenge akwete-arle anareke. Iparrpe-iparrpe itne angkerreke nthakenhe renhe irrerlknge atwetyeke. Ahele itne angkerreke,
18 Eles viram José de longe e, antes que chegasse perto, começaram a fazer planos para matá-lo.
19 “Aye, araye, Joseph altyerre arentye akngerre nhenge apetyeme!
19 Eles disseram: — Lá vem o sonhador!
20 Kele renhe atwerrirretyekaye, atyalangke renhe anwerne iperteke iwetyenhenge. Akngeye anwerne-kenhele apeke apayuthnemele ikwere, anwerne akenhe akngwelye artnwerele arlkweke-arle ilerlenge. Ye, kele renhe atwerrirreye! Re kwenhe anwerneke akngerrepate anetyakenhe. Ayeye-arle re anwerneke ileke altyerre ikwerenhe-akerte, kele arrangkwe-arle anetyenhe.”
20 Venham, vamos matá-lo agora. Depois jogaremos o corpo num poço seco e diremos que um animal selvagem o devorou. Assim, veremos no que vão dar os sonhos dele.
21 Kenhe kake itnekenhe Reuben-ele itnenhe aweke arretyerlte-anerlenge Joseph atwetyeke, re itnenhe ileke urreke akarelhetyeke. Re itneke angkeke, “Urrekaye, anwerne atwetyale anetyeke!
21 Quando Rúben ouviu isso, quis salvá-lo dos seus irmãos e disse: — Não vamos matá-lo.
22 Renhe impaye, atwetyale! Nhenhe iperteke ware iwetyeke imerte impemele.” Alakenhe-arle Reuben angkeke kake ikwerenhe areyeke. Reuben-arle itirreke renhe urreke tyerretyeke iperte ikwerenge-ntyele imerte yernirtnemele akngeye itnekenhe-werne.
22 Não derramem sangue. Vocês podem jogá-lo neste poço, aqui no deserto, mas não o machuquem. Rúben disse isso porque planejava salvá-lo dos irmãos e mandá-lo de volta ao pai.
23 — ausente —
23 Quando José chegou ao lugar onde os seus irmãos estavam, eles arrancaram dele a túnica longa, de mangas compridas, que ele estava vestindo.
24 — ausente —
24 Depois o pegaram e o jogaram no poço, que estava vazio e seco.
25 Yanhenge iperre itne anerrirreke, merne anteme itne arlkwerrirretyame, itne areke tyerrtye arrpenhe areye apetyewarrerlenge apmere arlenge-arenye areye. Itne areke tyerrtye arne antherrentye akngerre areye apmere Midian-arenyenge, iwerre anyente ikwerele itne alheke iwerre apmere Gilead-engentyele apmere arrpenhe Egypt-werne atheke. Kamule areye yakwethe arrpe-anenhe-akerte aneke arne arunthe-akerte, itne arne itnenhe akngeke sell-eme-iletyeke Egypt-werne. Yakwethe itnekenhele aneke arrkipere-arteke-arlke, arne arrpenhe ikwemeye ntyentye akngerre areye-arlke.
25 E sentaram-se para comer. De repente, viram que ia passando uma caravana de ismaelitas que vinha de Gileade e ia para o Egito. Os seus camelos estavam carregados de perfumes e de especiarias .
26 Kele Judah angkeke, kake ikwerenhe areye re ileke, “Anwerne apeke atyeye akweke atwerlenge akngeye anwerne-kenhe ularele ileme, kele arne mwerreke arrangkwe anwerneke irretyenhenge.
26 Aí Judá disse aos irmãos: — O que vamos ganhar se matarmos o nosso irmão e depois escondermos a sua morte?
27 Kele anwerne apeke renhe tyerrtye arne antherrentye akngerre areye maneke anthemele, anwerne nhenhe itethe impetyeke-arle, renhe atwetyale. Akngeye ikwerenhe kwenhe anwerne-kenhe akngeye-arlke. Anwerne kele renhe nhenhe areye anthetyeke maneke ware renhe atwetyale.” Kake Judah-kenhe areye mwerre angkerreke.
27 Em vez de o matarmos, vamos vendê-lo a esses ismaelitas. Afinal de contas ele é nosso irmão, é do nosso sangue. Os irmãos concordaram.
28 Ikwerenge tyerrtye Midian-arenye itne apmere itne-kenheke itwe-irreke. Kake ikwerenhe areyele Joseph renhe iperte-ngentyele tyarre-ineke imerte renhe sell-eme-ilemele silver 20-pele anthurreke. Yanhe-ngentyele tyerrtye arne antherrentye akngerre areye itne aletheke irreke Joseph renhe-arlke itne akngeke Egypt-werne.
28 Quando alguns negociantes midianitas passaram por ali, os irmãos de José o tiraram do poço e o venderam aos ismaelitas por vinte barras de prata. E os ismaelitas levaram José para o Egito.
29 Yanhe-ngentyele, Reuben alheke Joseph iperte-ngentyele tyarre-inetyeke, re areke iperte renhe imerte arrangkwe-arle aremele. Re anteme mantere ikwerenhe alterremele ahele-anthurre-irremele itneke.
29 Quando Rúben voltou ao poço e viu que José não estava lá dentro, rasgou as suas roupas em sinal de tristeza.
30 Re anteme kake ikwerenhe areye-werne alpemele, itnenhe ileke, “Ayekaye! Nthakenhe-ame atyeye akweke anwerne-kenhe irreke nthenhe-ame re alheke? Ayenge akutne-arle nthenhe-werne-arle re alheke. Nthakenhe-ame ayenge irreye?”
30 Ele voltou para o lugar onde os seus irmãos estavam e disse: — O rapaz não está mais lá! E agora o que é que eu vou fazer?
31 Itne renhe tyernetyakenhe. Itne alhemele nanikute atwetyeke alheke itne-arle angkerreke-arteke. Itne renhe akngetye-alpeke, imerte mantere Joseph-kenhe nanikute alhweke-arleke akwerneke.
31 Então os irmãos mataram um cabrito e com o sangue mancharam a túnica de José.
32 Itne imerte alpemele akngeye itne-kenheke iletyeke, itne mantere renhe ikwere imerneke. Itne imerte ikwere alakenhe angkemele, “Anwerne mantere nhenhe kutyeke arne artneke. Nhenhe akwele unte mpwareke ngkwenge alereke?”
32 Depois levaram a túnica ao pai e disseram: — Achamos isso aí. Será que é a túnica do seu filho?
33 Jacob-ele mantere alhengke-aremele, re angkeke, “Ayekaye! Mantere nhenhe-arle alere atyinhe-kenhe-arle. Kele apeke-arle akngwelye artnwerele renhe uthnemele arlkweke. Kele ilweke-arle rarle re. Itne-arle renhe alterremele uthnerrirreke.”
33 Jacó a reconheceu e disse: — Sim, é a túnica do meu filho! Certamente algum animal selvagem o despedaçou e devorou.
34 Jacob-ele anteme mantere ikwerenhe-arrpe anteme alterreke, akayale arrangkeke. Re anteme mantere urrperleke irrpeke, ahelheke arrernelhemele, alpmenyele anteme artelhemele alhwarrpe anthurre intetyame. Re ikwerele anemele akwete anthurre artnetyame.
34 Então, em sinal de tristeza, Jacó rasgou as suas roupas e vestiu roupa de luto. E durante muito tempo ficou de luto pelo seu filho.
35 Alere-arlke arelhe-arlke ampe ikwerenhe areye untetyeke ikwere-werne ikwerenge itne anerrirreke. Itne ingkirreke anthurre artnerrirreke. Itne renhe arrkernemele anthurre ntertelhe-iletyeke alkngwirretyeke mpwaremele-arlke re alere ikwerenhe-arle ilwekenge. Jacob alhwarrpe akwete aneke, anteme itneke angkeke, “Ayenge imperrirraye atyenge alereke artnetyekaye. Ayenge-arle akwete-arle akaye artnerle-anetyenhe ayenge ilwetyeke-atwetye ikwere ayenge interteke irretyeke irrerlknge areye-arle aneme-werne. Yanhe ikwere-arle ayenge nterte-irremele anetyenhe.” Arratye, yanhenge anteme Jacob alhwarrpe anetyarte arrule-ngentyele alere ikwerenhe Joseph-eke.
35 Todos os seus filhos e filhas tentaram consolá-lo, mas ele não quis ser consolado e disse: — Vou ficar de luto por meu filho até que vá me encontrar com ele no E continuou de luto por seu filho José.
36 Nhenge Midian-arenye areyele Joseph akngeke Egypt-werne, itne Egypt-arteke irremele itne renhe sell-eme-ileke maneke artwe Potiphar arritnyeke. Kele Potiphar re akenhe artwe alartetye Pharaoh-ke-arle urrkapetyarte, Egypt-arenye areyeke akngerrepate atyeperre ikwere. Potiphar akenhe akngerrepate aneke thultye areyeke jail-le.
36 Enquanto isso, os midianitas venderam José a Potifar, oficial e capitão da guarda do rei do Egito.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 37, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.