Gênesis 34

Angkentye Mwerre (AER) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Dinah ampe Leah-kenhe aneke, akngeye ikwerenhe Jacob-arle. Arlte anyentele re aretyeke alheke arelhe areye apmere Canaan-arenye, itne arlenge kwenye ware anetyame.
1 Certa vez, Diná, filha de Jacó e Lia, saiu para visitar algumas moças que viviam na região.
2 Re alhepalherlenge, artwe anyentele renhe aretyame. Shechem arritnye ikwerenhe aneke, alere Hamor-kenhe re akenhe Hivi areye-arle aneke ikwerenhe areyeke akngerrepate. Shechem-ele renhe aremele ikwere alhirreme, re imerte amultenge tyarre-inemele renhe akurne-ileke. Re renhe anterneme, marle-arle ahentye anetyakenhenge.
2 O príncipe daquela terra era Siquém, filho de Hamor, o heveu. Quando ele viu Diná, a agarrou e a violentou,
3 Ikwere imerte mwerrentye anteme angkemele rarle ikwere ahentye-aneke anewe ikwerenhe anetyeke. Re ikwere ahentye anthurre aneke, re ikwere mwerrentye angketyame re ikwere ahentye-anetyenhenge.
3 mas depois apaixonou-se por ela e tentou conquistar sua afeição com palavras carinhosas.
4 Yanhe-ngentyele Shechem alpeke imerte akngeye ikwerenheke ilemele, “Unte alhemele apayuthneye Jacob the apeke ampe ikwerenhe Dinah anewe aketyeke.” Kele Hamor yewe angkeke.
4 Disse a seu pai, Hamor: “Consiga-me essa moça, pois quero me casar com ela”.
5 Ikwerenge akenhe tyerrtye arrpenhele Jacob-eke ileke Shechem-elarle Dinah akurne-ilekenge. Kele Jacob akenhe nterte akwete-arle aneke ikwere alere areye-arle alethe alhekenge yepe-yepe areye arntarnte-aretyeke. Rarle nterte-nterte akarelhetyame itne-arle apetyalpetyenheke.
5 Jacó logo soube que Siquém tinha violentado Diná, sua filha. Mas, como seus filhos estavam no campo cuidando dos rebanhos, não disse nada até que eles voltassem.
6 Yanhenge, Hamor ikwere alere Shechem uthene apetyalperreke apmere Jacob-kenhe-werne. Hamor apetyeke layaketyeke Jacob alere ikwerenhele apeke Dinah anewe aketyeke.
6 Hamor, pai de Siquém, foi tratar da questão com Jacó.
7 Ikwerenge, tyerrtye arrpenhele ileke alere Jacob-kenhe areye nthakenhe-arle-irrekenge. Awemele arteke, itne apmere-werne alpeke. Itne apatewarreke ahele anthurre awelhemele Shechem-elarle Dinah uternerlenge ikwerenge intetyeke. Itne itirreke itneke-artweyeke areye-arle akwele apurele-anthekenge Israel-enge. Shechem kwenhe alakenhe irretyale renhe anpetyale akurne anthurre mpwarelhemele.
7 Nesse meio-tempo, os filhos de Jacó voltaram do campo assim que souberam o que havia acontecido. Ficaram abalados e furiosos porque sua irmã havia sido violentada. Siquém tinha cometido um ato vergonhoso contra a família de Jacó, algo que jamais se deve fazer.
8 Jacob uthene ikwere alere areye apurte-irreke, Hamor ilelheke iwenhenge-arle re angketyeke apetyeke: “Atyenge alere Shechem ahentye-aneme marle ngkwinhe anewe aketyeke, ratherre anewe akerreye.
8 Hamor fez um pedido a Jacó e seus filhos: “Meu filho Siquém se apaixonou por sua filha. Por favor, permitam que ele se case com ela.
9 Ngkwinhe areye uthene atyinhe areye uthenele kwenhe marle atningke anthurre atnyeneme. Anwerne kwenhe itnenhe anwerneke alere areye anewe aketyeke antherretyeke. Anwerneke-artweye atningke-irremele anwerne ingkirreke apurte anerlte-anetyenhenge.
9 Aliás, podemos arranjar outros casamentos: vocês entregam suas filhas para nossos filhos, e nós entregamos nossas filhas para seus filhos.
10 Arrantherre akenhe apmere nhenhele akwete-ante anerlte-anetyeke. Nhenhe kwenhe apmere akngerre anthurre. Unte alhetyeke ahentye-aneme apmere ikwere-werne unte kele apmere inetyeke apmere mwerre apeke.” Alakenhe-arle Hamor-ele Jacob ankeye-ankeyele apayuthneke.
10 Vocês poderão viver em nosso meio; a terra está à sua disposição! Estabeleçam-se aqui e façam negócios conosco. Fiquem à vontade para comprar propriedades na região”.
11 Kele ikwere-artweye Hamor-arle angkeke ipenhe kele Shechem anteme angkeke Jacob-eke uthene alere ikwerenhe areye utheneke, “Yewe, atyenge mwerre anaye the anewe aketyenhenge marle wenke ngkwinhe. Ikwerenge anteme, the ngenhe iwenhe apeke unte-arle apayuthneme renhe-arle anthetyenhenge.
11 Então o próprio Siquém falou ao pai e aos irmãos de Diná: “Por favor, sejam bondosos comigo e deixem que eu me case com ela”, implorou. “Eu lhes darei o que me pedirem.
12 Arrantherre apeke ayenge maneke apayuthnemele, the arrenhantherrenhe antheme-arle arrantherre ayenge renhe anewe aketyeke antherlenge. Atyenge mwerre anaye the renhe anewe aketyenhenge!”
12 Seja qual for o dote ou o presente que pedirem, eu o pagarei, por maior que seja; só peço que me entreguem a moça para ser minha mulher.”
13 Kele alere Jacob-kenhe areye akenhe ahele anthurre-arle anerrirreke Shechem-elarle yaye itnekenhe Dinah akurne-ilekenge. Kele itne ularele iletyeke ahentye-aneke Shechem uthene akngeye ikwerenhe uthene itne-arle akngerreke-arle nthakenhe renhe-atherrenhe atwetyeke. Itne ikwere-atherre urrtyirreke Hamor-eke alakenhe angkemele,
13 Os filhos de Jacó responderam com falsidade a Siquém e a seu pai, Hamor, uma vez que Siquém tinha violado Diná, a irmã deles.
14 “Anwerne yaye anwerne-kenhe Shechem anewe aketyeke anthetyeke arrangkwele-arle mpwelenhe kwenhe artwe-iletyakenhenge angkentye anwerne-kenhe-nge ularre. Anwerne apeke ipmentyele impemele unte Dinah anewe aketyeke, kele apure anthurrenge-arle alakenhe!
14 Disseram: “Não podemos permitir uma coisa dessas, pois você não é circuncidado. Seria uma vergonha para nossa irmã casar-se com um homem como você.
15 Urreke unte yaye akweke anwerne-kenhe anewe aketyenhenge, tyerrtye arrpenhele-arle arrenhantherrenhe ingkirreke artwe-iletyeke. Arrantherre akenhe anwerne-arteke artwe-irretyeke, angkentye anwerne-kenhe kwenhe alakenhe.
15 Porém, temos uma solução. Se todos os homens do seu povo forem circuncidados, como nós somos,
16 Arrantherre apeke ingkirreke artwe-irremele, kele anwerne apmere nhenhele anerlte-anetyeke arrekantherrenge. Anwerne marle awenke areye anewe aketyeke antherretyenhenge anwerne apurte anetyenhenge.
16 entregaremos nossas filhas e nos casaremos com suas filhas. Viveremos entre vocês e nos tornaremos um só povo.
17 Kele arrantherre apeke ampe urreye akwete anetyeke artwe-irretye-kwenye kele anwerne alheme-arle apmere nhenhenge-ntyele, anwerne-arle yaye anwerne-kenhe apmere arrpenhe-werne akngeme.”
17 Mas, se não concordarem em ser circuncidados, tomaremos nossa irmã e iremos embora”.
18 Kele Hamor uthene Shechem alere ikwerenhe uthenele mwerre angkeke Jacob-arle angkekenge Shechem-ele akwele Dinah anewe aketyeke.
18 Hamor e seu filho Siquém aceitaram a proposta.
19 Shechem re iparrpe mpwareke iwenhe alere Jacob-kenhe areyele apayuthneke-arteke rarle marle wenke Jacob-kenheke arnterre ahentye-anekenge. Rarle itelareke artwe apmere yanhe-arenye itne-arle akangkwe-irrentye-akngerre akngeye ikwerenhe Hamor-eke rarle itneke akngerrepate-arle aneke re anteme ahentye-aneke ikwere alere akangkentye mpwaretyeke. Shechem akenhe Hamor-kenhe impene anthurre-arle aneke.
19 Sem demora, Siquém fez o que tinham pedido, pois desejava ardentemente a filha de Jacó. Siquém era o mais respeitado dos membros de sua família
20 Kele Hamor apmere itnekenhe arriwe-werne alheke ikwere alere-akerte artwe areye-arle anetyame-werne apurte-irremele angkerrentye akngerre apmere ikwere-werne. Itne angkerreke nthakenhe-arle itneke Jacob angkekeke.
20 e foi com seu pai, Hamor, apresentar a proposta aos líderes que estavam à porta da cidade.
21 Itne alakenhe ileke, “Jacob alere ikwerenhe areye-arlke anwerneke mwerre anthurreyaye. Anwerne itneke angkeke nhenhe-werne apetyemele akwete-ante anetyeke. Nhenhe-arle apmere anteke-arle itneke-arlke. Anwerne itnekenhe marle awenke areye-arlke anewe aketyenhenge, marle anwerne-kenhele akenhe itnekenhe-arle anewe akerlenge ante. Kele anwerne apurte anerlte-anemele arne-arlke antherrerlte-anetyenhenge.
21 “Esses homens são nossos amigos”, disseram eles. “Devemos convidá-los para viver entre nós e negociar livremente conosco. Há bastante espaço para eles nesta terra. Podemos nos casar com as filhas deles, e eles, com as nossas.
22 Kele anwerne itnekenge apurte-irretyenhenge anyente ware mpwaretyeke. Anwerne-kenhe artwe areye artwe-irretyeke itne-arteke.
22 Mas eles só aceitarão ficar aqui e tornar-se um só povo conosco se todos os nossos homens forem circuncidados, como eles são.
23 Nthakenhe-ame itirreme? Anwerne apeke artwe-irremele pweleke areye-arlke yepe-yepe areye-arlke kele anwernenhe-arle antheme. Yewe, anwerne artwe-irretyekaye anwerne apurte anerlte-anetyenhenge.”
23 Se o fizermos, todos os seus rebanhos e bens passarão, com o tempo, a ser nossos. Aceitemos a condição deles e deixemos que se estabeleçam entre nós.”
24 Kele, itne yewe angkerreke Hamor uthene Shechem uthenenge. Itne apurte-irremele artwe-ilerretyeke.
24 Todos os membros do conselho da cidade concordaram com Hamor e Siquém, e todos os homens da cidade foram circuncidados.
25 Arlte atherre ipenhe, itne rlkerte anthurre awelheke. Itne ware intetyame-ante arelhetyakenhe tyerrtye arrpenhe areye-ketye. Yanhe-ngentyele, alere Jacob-kenhe atherre, Simeon uthene Levi uthene, kake Dinah-kenhe atherre, apetye-alherremele itnenhe nayepe arrirlpele atantherle-anerreke. Itnenhe ingkirreke irrerlknge atwemele.
25 Três dias depois, quando eles ainda sentiam dores, dois filhos de Jacó, Simeão e Levi, irmãos de Diná por parte de pai e mãe, tomaram suas espadas e entraram na cidade sem encontrar resistência. Então, massacraram todos os homens de lá
26 Ratherre apetye-alherremele Hamor uthene Shechem uthene irrerlknge ante atweke. Yanhe-ngentyele itne Dinah akngirtneke apmere Shechem-kenhe-ketye.
26 e mataram Hamor e seu filho Siquém ao fio da espada. Depois, tiraram Diná da casa de Siquém e voltaram para o acampamento.
27 Lyete akenhe alere Jacob-kenhe areye alherlte-iwemele irrpenheke apmere akngerre Hamor-kenhe-werne. Itne arerrirreke tyerrtye atyalangke areye apmere arrpe-anenhe ikwerele, itne alherlte-iwemele arne ingkirreke rakewarreke. Itne alakenhe mpwareke Shechem-arle itneke apale irrekenge yaye itne-kenheke.
27 Enquanto isso, os outros filhos de Jacó chegaram à cidade. Vendo eles que todos os homens estavam mortos, saquearam a cidade, pois sua irmã tinha sido violentada ali.
28 Itne rakewarreke pweleke areye, yepe-yepe areye-arlke nanikute areye-arlke, tangkeye areye-arlke arne atningke anthurre tyerrtye itnekenhe.
28 Levaram as ovelhas, os bois e os jumentos, tudo que conseguiram encontrar dentro da cidade e nos campos.
29 Itne arne mwerre akngerre areye renhe anyelkngele ineke apmere itnekenhe-ngentyele, itne arelhe areye-arlke ampe areye-arlke ingkirreke rakeke akngirtnemele apmere itnekenhe-werne.
29 Tomaram todas as riquezas, saquearam as casas e levaram as crianças e mulheres como prisioneiras.
30 Nhenge kake areye apetyete-alpeke anyelknge ipenhe-akerte apmere Jacob-kenhe-werne, Jacob itneke ahele-irreke. Re Simeon uthene Levi utheneke angkeke, “Alakenhe-arle akurne anthurre-arle! Tyerrtye apmere nhenhe-arenye areye, Canaan-arenye areye uthene Perizzite-arenye areye uthenele anwerneke ilkelhetyakenhe anteme anetyenhe, itne apeke awerlenge ratherre-arle Hamor uthene Shechem uthene irrerlknge atwekenge artwe arrpenhe areye-arlke. Itne angketyenhe anwerne-arle akwele arnterte anthurre ntyentye akwele. Itne kwenhe atningke anthurre, kele anwerne-kenhe akwele artwe urrpetye ware-arle atwentye akngerre. Itne awemele nthakenhe-arle-irreke itne apurte-irremele anwernenhe atwetyeke, itne anwernenhe ingkirreke-arle atwetyenhe.”
30 Depois de tudo isso, Jacó disse a Simeão e a Levi: “Vocês arruinaram minha vida! Serei odiado por todos os povos desta terra, pelos cananeus e ferezeus. Somos tão poucos que eles se unirão e nos esmagarão. Eles me atacarão, e toda a minha família será exterminada!”.
31 Simeon uthene Levi uthenele akngeye itnekenhe ilirtneke, “Aye! Iwenhenge-arle-ame unte ilernenhe alkngetherre ileme? Shechem-elarle yaye anwerne-kenhe-arle apurele-antheke. Rarle renhe uterneke ikwerenge intetyeke, arelhe akurne maneke ante interle-apentye akngerre nhenge ulkere-arteke!”
31 Mas eles responderam: “Por acaso deveríamos permitir que nossa irmã fosse tratada como prostituta?”.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 34, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.