Gênesis 34
Angkentye Mwerre (AER) vs NAA
1 Dinah ampe Leah-kenhe aneke, akngeye ikwerenhe Jacob-arle. Arlte anyentele re aretyeke alheke arelhe areye apmere Canaan-arenye, itne arlenge kwenye ware anetyame.
1 Ora, Diná, a filha que Lia teve com Jacó, saiu para ver as filhas da terra.
2 Re alhepalherlenge, artwe anyentele renhe aretyame. Shechem arritnye ikwerenhe aneke, alere Hamor-kenhe re akenhe Hivi areye-arle aneke ikwerenhe areyeke akngerrepate. Shechem-ele renhe aremele ikwere alhirreme, re imerte amultenge tyarre-inemele renhe akurne-ileke. Re renhe anterneme, marle-arle ahentye anetyakenhenge.
2 Quem a viu foi Siquém, filho do heveu Hamor, que era príncipe daquela terra. Tomando-a, ele teve relações com ela e assim a humilhou.
3 Ikwere imerte mwerrentye anteme angkemele rarle ikwere ahentye-aneke anewe ikwerenhe anetyeke. Re ikwere ahentye anthurre aneke, re ikwere mwerrentye angketyame re ikwere ahentye-anetyenhenge.
3 Siquém se apegou a Diná, filha de Jacó, amou a jovem e lhe falou ao coração.
4 Yanhe-ngentyele Shechem alpeke imerte akngeye ikwerenheke ilemele, “Unte alhemele apayuthneye Jacob the apeke ampe ikwerenhe Dinah anewe aketyeke.” Kele Hamor yewe angkeke.
4 Então Siquém disse a seu pai Hamor: — Consiga-me esta jovem para que seja a minha esposa.
5 Ikwerenge akenhe tyerrtye arrpenhele Jacob-eke ileke Shechem-elarle Dinah akurne-ilekenge. Kele Jacob akenhe nterte akwete-arle aneke ikwere alere areye-arle alethe alhekenge yepe-yepe areye arntarnte-aretyeke. Rarle nterte-nterte akarelhetyame itne-arle apetyalpetyenheke.
5 Quando Jacó ficou sabendo que Diná, sua filha, havia sido desonrada por Siquém, os seus filhos estavam no campo com o gado. Por isso, calou-se e esperou até que eles voltassem.
6 Yanhenge, Hamor ikwere alere Shechem uthene apetyalperreke apmere Jacob-kenhe-werne. Hamor apetyeke layaketyeke Jacob alere ikwerenhele apeke Dinah anewe aketyeke.
6 Então Hamor, o pai de Siquém, saiu para falar com Jacó.
7 Ikwerenge, tyerrtye arrpenhele ileke alere Jacob-kenhe areye nthakenhe-arle-irrekenge. Awemele arteke, itne apmere-werne alpeke. Itne apatewarreke ahele anthurre awelhemele Shechem-elarle Dinah uternerlenge ikwerenge intetyeke. Itne itirreke itneke-artweyeke areye-arle akwele apurele-anthekenge Israel-enge. Shechem kwenhe alakenhe irretyale renhe anpetyale akurne anthurre mpwarelhemele.
7 Quando os filhos de Jacó vieram do campo e ouviram o que havia acontecido, indignaram-se e ficaram muito irados, pois Siquém havia praticado uma afronta em Israel, violentando a filha de Jacó, que era algo que não se devia fazer.
8 Jacob uthene ikwere alere areye apurte-irreke, Hamor ilelheke iwenhenge-arle re angketyeke apetyeke: “Atyenge alere Shechem ahentye-aneme marle ngkwinhe anewe aketyeke, ratherre anewe akerreye.
8 Mas Hamor falou com eles, dizendo: — Meu filho Siquém está profundamente apaixonado pela filha de vocês. Peço que ela lhe seja dada por esposa.
9 Ngkwinhe areye uthene atyinhe areye uthenele kwenhe marle atningke anthurre atnyeneme. Anwerne kwenhe itnenhe anwerneke alere areye anewe aketyeke antherretyeke. Anwerneke-artweye atningke-irremele anwerne ingkirreke apurte anerlte-anetyenhenge.
9 Tornem-se nossos parentes; deem as filhas de vocês para nós e vocês tomem as nossas filhas.
10 Arrantherre akenhe apmere nhenhele akwete-ante anerlte-anetyeke. Nhenhe kwenhe apmere akngerre anthurre. Unte alhetyeke ahentye-aneme apmere ikwere-werne unte kele apmere inetyeke apmere mwerre apeke.” Alakenhe-arle Hamor-ele Jacob ankeye-ankeyele apayuthneke.
10 Vocês habitarão em nosso meio, a terra estará ao seu dispor. Morem nela, negociem e adquiram propriedades.
11 Kele ikwere-artweye Hamor-arle angkeke ipenhe kele Shechem anteme angkeke Jacob-eke uthene alere ikwerenhe areye utheneke, “Yewe, atyenge mwerre anaye the anewe aketyenhenge marle wenke ngkwinhe. Ikwerenge anteme, the ngenhe iwenhe apeke unte-arle apayuthneme renhe-arle anthetyenhenge.
11 E o próprio Siquém disse ao pai e aos irmãos de Diná: — Que eu obtenha este favor diante de vocês e lhes darei o que me pedirem.
12 Arrantherre apeke ayenge maneke apayuthnemele, the arrenhantherrenhe antheme-arle arrantherre ayenge renhe anewe aketyeke antherlenge. Atyenge mwerre anaye the renhe anewe aketyenhenge!”
12 Aumentem em muito o dote de casamento e as dádivas, e darei o que me pedirem; deem-me, porém, a moça por esposa.
13 Kele alere Jacob-kenhe areye akenhe ahele anthurre-arle anerrirreke Shechem-elarle yaye itnekenhe Dinah akurne-ilekenge. Kele itne ularele iletyeke ahentye-aneke Shechem uthene akngeye ikwerenhe uthene itne-arle akngerreke-arle nthakenhe renhe-atherrenhe atwetyeke. Itne ikwere-atherre urrtyirreke Hamor-eke alakenhe angkemele,
13 Então os filhos de Jacó, por haver Siquém desonrado Diná, a irmã deles, responderam com astúcia a Siquém e a seu pai Hamor e lhes disseram:
14 “Anwerne yaye anwerne-kenhe Shechem anewe aketyeke anthetyeke arrangkwele-arle mpwelenhe kwenhe artwe-iletyakenhenge angkentye anwerne-kenhe-nge ularre. Anwerne apeke ipmentyele impemele unte Dinah anewe aketyeke, kele apure anthurrenge-arle alakenhe!
14 — Não podemos fazer isso, dar a nossa irmã a um homem que ainda não foi circuncidado, porque isso seria uma vergonha para nós.
15 Urreke unte yaye akweke anwerne-kenhe anewe aketyenhenge, tyerrtye arrpenhele-arle arrenhantherrenhe ingkirreke artwe-iletyeke. Arrantherre akenhe anwerne-arteke artwe-irretyeke, angkentye anwerne-kenhe kwenhe alakenhe.
15 Sob uma única condição permitiremos: que vocês se tornem como nós, circuncidando todos os do sexo masculino.
16 Arrantherre apeke ingkirreke artwe-irremele, kele anwerne apmere nhenhele anerlte-anetyeke arrekantherrenge. Anwerne marle awenke areye anewe aketyeke antherretyenhenge anwerne apurte anetyenhenge.
16 Então lhes daremos as nossas filhas, tomaremos para nós as filhas de vocês, habitaremos no meio de vocês e seremos um só povo.
17 Kele arrantherre apeke ampe urreye akwete anetyeke artwe-irretye-kwenye kele anwerne alheme-arle apmere nhenhenge-ntyele, anwerne-arle yaye anwerne-kenhe apmere arrpenhe-werne akngeme.”
17 Se, porém, não ouvirem e não quiserem ser circuncidados, tomaremos a nossa filha e iremos embora.
18 Kele Hamor uthene Shechem alere ikwerenhe uthenele mwerre angkeke Jacob-arle angkekenge Shechem-ele akwele Dinah anewe aketyeke.
18 Tais palavras agradaram Hamor e Siquém, seu filho.
19 Shechem re iparrpe mpwareke iwenhe alere Jacob-kenhe areyele apayuthneke-arteke rarle marle wenke Jacob-kenheke arnterre ahentye-anekenge. Rarle itelareke artwe apmere yanhe-arenye itne-arle akangkwe-irrentye-akngerre akngeye ikwerenhe Hamor-eke rarle itneke akngerrepate-arle aneke re anteme ahentye-aneke ikwere alere akangkentye mpwaretyeke. Shechem akenhe Hamor-kenhe impene anthurre-arle aneke.
19 O jovem não tardou em fazer o que foi solicitado, porque amava a filha de Jacó e era o mais honrado de toda a casa de seu pai.
20 Kele Hamor apmere itnekenhe arriwe-werne alheke ikwere alere-akerte artwe areye-arle anetyame-werne apurte-irremele angkerrentye akngerre apmere ikwere-werne. Itne angkerreke nthakenhe-arle itneke Jacob angkekeke.
20 Assim, Hamor e Siquém, seu filho, vieram ao portão da sua cidade e falaram aos homens da cidade:
21 Itne alakenhe ileke, “Jacob alere ikwerenhe areye-arlke anwerneke mwerre anthurreyaye. Anwerne itneke angkeke nhenhe-werne apetyemele akwete-ante anetyeke. Nhenhe-arle apmere anteke-arle itneke-arlke. Anwerne itnekenhe marle awenke areye-arlke anewe aketyenhenge, marle anwerne-kenhele akenhe itnekenhe-arle anewe akerlenge ante. Kele anwerne apurte anerlte-anemele arne-arlke antherrerlte-anetyenhenge.
21 — Esses homens são pacíficos em relação a nós. Portanto, deixem que morem na terra e negociem nela. A terra é bastante espaçosa para contê-los. Vamos tomar as filhas deles por esposas e dar também as nossas filhas a eles.
22 Kele anwerne itnekenge apurte-irretyenhenge anyente ware mpwaretyeke. Anwerne-kenhe artwe areye artwe-irretyeke itne-arteke.
22 Mas eles só concordarão em morar conosco, tornando-nos um só povo, se todos os homens em nosso meio se deixarem circuncidar, como eles são circuncidados.
23 Nthakenhe-ame itirreme? Anwerne apeke artwe-irremele pweleke areye-arlke yepe-yepe areye-arlke kele anwernenhe-arle antheme. Yewe, anwerne artwe-irretyekaye anwerne apurte anerlte-anetyenhenge.”
23 Não é verdade que o gado, os bens e todos os animais deles serão nossos? Portanto, vamos concordar e eles ficarão morando entre nós.
24 Kele, itne yewe angkerreke Hamor uthene Shechem uthenenge. Itne apurte-irremele artwe-ilerretyeke.
24 E todos os que saíam do portão da cidade deram ouvidos a Hamor e a Siquém, seu filho. E todos os do sexo masculino foram circuncidados, todos os que saíam pelo portão da cidade.
25 Arlte atherre ipenhe, itne rlkerte anthurre awelheke. Itne ware intetyame-ante arelhetyakenhe tyerrtye arrpenhe areye-ketye. Yanhe-ngentyele, alere Jacob-kenhe atherre, Simeon uthene Levi uthene, kake Dinah-kenhe atherre, apetye-alherremele itnenhe nayepe arrirlpele atantherle-anerreke. Itnenhe ingkirreke irrerlknge atwemele.
25 No terceiro dia, quando os homens sentiam mais forte a dor, dois filhos de Jacó, Simeão e Levi, irmãos de Diná, pegaram cada um a sua espada, entraram inesperadamente na cidade e mataram todos os homens.
26 Ratherre apetye-alherremele Hamor uthene Shechem uthene irrerlknge ante atweke. Yanhe-ngentyele itne Dinah akngirtneke apmere Shechem-kenhe-ketye.
26 Passaram também ao fio da espada Hamor e seu filho Siquém; tiraram Diná da casa de Siquém e saíram.
27 Lyete akenhe alere Jacob-kenhe areye alherlte-iwemele irrpenheke apmere akngerre Hamor-kenhe-werne. Itne arerrirreke tyerrtye atyalangke areye apmere arrpe-anenhe ikwerele, itne alherlte-iwemele arne ingkirreke rakewarreke. Itne alakenhe mpwareke Shechem-arle itneke apale irrekenge yaye itne-kenheke.
27 Os filhos de Jacó vieram, passaram por cima dos cadáveres, e saquearam a cidade, porque a irmã deles havia sido desonrada.
28 Itne rakewarreke pweleke areye, yepe-yepe areye-arlke nanikute areye-arlke, tangkeye areye-arlke arne atningke anthurre tyerrtye itnekenhe.
28 Levaram deles os rebanhos, os bois, os jumentos e o que havia na cidade e no campo.
29 Itne arne mwerre akngerre areye renhe anyelkngele ineke apmere itnekenhe-ngentyele, itne arelhe areye-arlke ampe areye-arlke ingkirreke rakeke akngirtnemele apmere itnekenhe-werne.
29 Pegaram todos os bens, levaram cativas as mulheres e todas as crianças, e saquearam tudo o que havia nas casas.
30 Nhenge kake areye apetyete-alpeke anyelknge ipenhe-akerte apmere Jacob-kenhe-werne, Jacob itneke ahele-irreke. Re Simeon uthene Levi utheneke angkeke, “Alakenhe-arle akurne anthurre-arle! Tyerrtye apmere nhenhe-arenye areye, Canaan-arenye areye uthene Perizzite-arenye areye uthenele anwerneke ilkelhetyakenhe anteme anetyenhe, itne apeke awerlenge ratherre-arle Hamor uthene Shechem uthene irrerlknge atwekenge artwe arrpenhe areye-arlke. Itne angketyenhe anwerne-arle akwele arnterte anthurre ntyentye akwele. Itne kwenhe atningke anthurre, kele anwerne-kenhe akwele artwe urrpetye ware-arle atwentye akngerre. Itne awemele nthakenhe-arle-irreke itne apurte-irremele anwernenhe atwetyeke, itne anwernenhe ingkirreke-arle atwetyenhe.”
30 Então Jacó disse a Simeão e a Levi: — Vocês me criaram um problema e me fizeram odioso entre os moradores desta terra, entre os cananeus e os ferezeus. Como somos pouca gente, eles se reunirão contra mim, e serei destruído, eu e a minha casa.
31 Simeon uthene Levi uthenele akngeye itnekenhe ilirtneke, “Aye! Iwenhenge-arle-ame unte ilernenhe alkngetherre ileme? Shechem-elarle yaye anwerne-kenhe-arle apurele-antheke. Rarle renhe uterneke ikwerenge intetyeke, arelhe akurne maneke ante interle-apentye akngerre nhenge ulkere-arteke!”
31 Eles responderam: — E que direito ele tinha de tratar a nossa irmã como se fosse prostituta?
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 34, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.