Gênesis 33
Angkentye Mwerre (AER) vs NVT
1 Kele ikwere iperre Jacob-ele areke Esau uthene artwe 400-pele ikwerenhe areye-arlke arlengenge apetyerlenge. Re iparrpele ikwerenhe areye akalkelhe-ileke aharle urrpetye-werne.
1 Jacó levantou os olhos e viu Esaú aproximando-se com seus quatrocentos homens. Assim, dividiu os filhos entre Lia, Raquel e as duas servas.
2 Re marle urrkapentye akngerre atherre ampe areye-akerte arrekweleke arrerneke. Re Leah ampe ikwerenhe areye-akerte mpwepeke arrerneke. Kele imerte Rachel ampe ikwerenhe Joseph-akerte ingkerneke arrernemele.
2 Colocou as servas e os filhos delas à frente, Lia e seus filhos em seguida, e Raquel e José por último.
3 Jacob imerte arrekwele alhemele Esau-werne atheke, ikwere anewe ampe areyele-arlke akenhe renhe apurtele ingkernenge apentewarrerlenge. Re kake ikwerenhe Esau-werne angathe anteme irreke, Jacob ikwere amperele-arlenge tnemele akaperte kwene-irreke seven-ngare anthurre.
3 Jacó passou à frente e, ao aproximar-se de seu irmão, curvou-se até o chão sete vezes.
4 Kele Esau akenhe arnekarnare unteke Jacob-eke. Ratherre anyente-irreme Esau-ele renhe akwaketye-akeme akangkemele, lyete nhenhe-ante-arle arerrerne iperre, re Jacob arrwantyeke arrelyennge atherre-ante. Ratherre artnelhe-ilerreke akangkemele akngerre anthurre.
4 Esaú correu ao encontro de Jacó e o abraçou; pôs os braços em volta do pescoço do irmão e o beijou. E os dois choraram.
5 Esau-ele areke arelhe areye apetyerlenge ampe areye akenhe ingkerne, re anteme Jacob apayuthneke, “Nhenhe areye-ame ngkwinhe areye?”
5 Então Esaú viu as mulheres e as crianças e perguntou: “Quem são estas pessoas que estão com você?”. Jacó respondeu: “São os filhos que Deus, em sua bondade, concedeu a seu servo”.
6 Kele arelhe urrkapentye akngerre atherre anteme apetyeke ampe itnekenhe-akerte, imerte inngerre kwene-akerle tnemele ikwere.
6 As servas e seus filhos se aproximaram e se curvaram diante de Esaú.
7 Kele Leah anteme ampe ikwerenhe areye-arlke Esau-eke akaperte kwene-irreke. Kele Joseph uthene Rachel uthene menhenge anteme akaperte kwene-irreke Esau-eke.
7 Em seguida, Lia e seus filhos vieram e se curvaram diante dele. Por fim, José e Raquel se aproximaram e se curvaram diante dele.
8 Re imerte Jacob-eke angkerlenge, “Apmwerrke the areke artwe ngkwinhe areyele nanikute uthene yepe-yepe-arlke pweleke-arlke kamule-arlke tangkeye-arlke akngetyerlenge. Iwenhenge-arle-ame unte atyenge-werne itnenhe akngetyeme?”
8 “E o que eram todos aqueles rebanhos que encontrei no caminho?”, perguntou Esaú. Jacó respondeu: “São presentes, meu senhor, para garantir sua amizade”.
9 Kele Esau ayenelhemele ilelhemele, “Alakenhe mpwaretyalaye atyinhe kele-arle atningke anthurre. Kele atnyenaye ngkwenge-arrpe!”
9 “Meu irmão, eu já tenho muitos bens”, disse Esaú. “Guarde para você o que é seu.”
10 Jacob akenhe ikwere akwete-arle angkerlenge, “Aye, unte apeke atyenge ahele anetye-kwenye kele ngkwenge-arrpe akngaye! Kele alakenhe imerneme unte-arle atyenge itirremele. Kele imernemele alakenhe unte atyenge mwerre-arle aneme, Ngkarte-arle atyenge alakenhe mwerre aneke-arteke.
10 Mas Jacó insistiu: “Não! Se obtive seu favor, peço que aceite meu presente. E que alívio é ver seu sorriso amigável! É como ver a face de Deus!
11 Ngkarte-arle atyenge mwerre anthurre-arle aneke atyenge re arne atningke-arlke-arle antheke. Tharle nhenhe areye ingkirreke arlkwetyeke arrangkwe-arle. Kele nhenhe areye akngaye ngkwenge-arrpe atnyenetyeke the ngkwenge akurne mpwarekenge.” Re akwete alakenhe Esau-eke angkeke.
11 Por favor, aceite o presente que eu lhe trouxe, pois Deus tem sido muito bondoso comigo. Tenho mais que suficiente”. Diante da insistência de Jacó, Esaú acabou aceitando o presente.
12 Kele mpe. Ilerne apurte alperretyeke apmere atyinhe-werne. Ayenge arrwekelirreme.”
12 Então Esaú disse: “Vamos andando. Eu o acompanharei”.
13 Kenhe Jacob mwernte-irremele renhe ileke, “Kake urreke-aye! Unte itelareme atyinhe areye-arle ingkirreke apurrke-ante-arle unthentye ipenhe. Yepe-yepe areye-arlke, kamule areye-arlke arrpenhe areye-arlke apurrke unthentye ipenhe, akweke areyele akenhe werlatye akwete-arle antywerlte-apeme. The apeke akwete itnenhe arlte arrpenheke-atwetye unthelhe-ilemele kele itne ilwerrirretyenhenge.
13 Jacó, porém, respondeu: “Como meu senhor pode ver, algumas das crianças são bem pequenas, e os rebanhos também têm crias. Se os forçarmos demais, mesmo que por um dia, pode ser que os animais morram.
14 The ngenhe apayuthneme arrekwele alhetyeke, kake akngerre atyinhe. The ngenhe ingkernenge apenterle-apetyenhenge. Kele ayenge mwantye-arle alheme nhenhe areye-akerte. The itnenhe uternetyakenhe iparrpe alhetyeke, mpwaretyakenhe-arle. Kake akngerre-aye, the ngenhe apmere Seir-eke urreke aretyenhenge.”
14 Por favor, meu senhor, vá adiante do seu servo. Seguiremos mais devagar, em um ritmo que os rebanhos e as crianças possam acompanhar. Encontrarei com meu senhor em Seir”.
15 Kele Esau anteme ikwere angkirtneke, “Kele. Mwerre-ame the artwe urrpetye atyinhe imperle-alheye arrenhantherrenhe arntarnte-aretyeke tyerrtye arrpenhe areye-ketye?”
15 “Está bem”, disse Esaú. “Mas, pelo menos, permita-me deixar alguns dos meus homens para acompanhá-lo.” Jacó respondeu: “Não é necessário. Para mim, ter sido bem recebido por meu senhor já é o bastante!”.
16 Kele Esau akangkwe-irreke arlte ikwerele anteme, re artwe ikwerenhe areye-akerte alpeke apmere Seir-werne.
16 Esaú deu meia-volta e regressou a Seir naquele mesmo dia.
17 Kele Jacob akenhe arnparrtye-irreke antekerre-atheke apmere Succoth-werne. Re ikwere irremele apmere ikwere arteke, ulye akweke areye anteme re arteke yepe-yepe, nanikute, pweleke, tangkeye-arlke ikwerenhe areyeke. Alakenhenge anteme re apmere renhe Succoth arritnye ileke. Arritnye Succoth ileme “Ulye akweke areye.”
17 Jacó, por sua vez, viajou até Sucote, onde construiu uma casa para si e abrigos para seus rebanhos. Por isso, aquele lugar é chamado de Sucote.
18 Ikwere iperre Jacob-ele apmere Succoth renhe imperle-alheke apmere Canaan-werne anteme. Re apmere mpwareke Shechem-enge ikngerreke. Alakenhenge-arle YAHWEH-ele renhe mwerre akngetye-alpeke apmere Paddan-Aram-engentyele apmere ahelhe ikwerenhe-werne.
18 Depois de percorrer todo o caminho desde Padã-Arã, Jacó chegou em segurança à cidade de Siquém, na terra de Canaã, e acampou em seus arredores.
19 Ikwere ipenhe anteme re apmere renhe apwerte manele ineke. Re ngkweltye 100-pele antheke alere Hamor-kenhe areye apmereke-artweye anthetyeke apmere nhenge inetyeke.
19 Jacó comprou da família de Hamor, pai de Siquém, o terreno onde estava acampado, por cem peças de prata.
20 Kele Jacob apmere ikwerele aneke anteme, re apwerte areye lyernte-arrerneke Ngkarte tnaketyeke. Re anteme apmere renhe akeke El-Elohe-Israel. Arritnye El-Elohe-Israel ileme “Ngkarte-arle Israel-arenye areyeke Akngerrepate aneme.”
20 Ali, construiu um altar e o chamou de El-Elohe-Israel.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 33, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.