Gênesis 31

Angkentye Mwerre (AER) vs VC

Sair da comparação
VC Versão Católica
1 Ikwere iperre Jacob-ele aweke ikwere-arle Laban-eke alere areye tyele angkerreke ikweretye, “Urreke Jacob apetyetyenhenge akngeye anwerne-kenhele arne arunthe atnyeneke, kenhe re akenhe anteme arne ingkirreke akngeye anwerne-kenhe-nge rakeke. Re arne akngeye anwerne-kenhele mpwareke re arne itnenhe ikwere inetyenhenge.”
1 Jacó ouviu as palavras dos filhos de Labão, que diziam: "Jacó tomou tudo o que é de nosso pai, e é às suas custas que ele se tornou de tal forma rico."
2 Kenhe Laban akenhe atyewe mwerre Jacob-kenhe-arle anetyarte, kele Jacob-ele Laban aretyarte, re alakenhe itirretyarte, “Laban apeke-arle atyenge awethe ahentye-anetyakenhe apeke-arle.”
2 Observou também, pela fisionomia de Labão, que este não tinha mais para com ele os sentimentos de antes.
3 YAHWEH anteme Jacob-eke angkeke, “Alpaye apmere ngkwinhe-werne ngkwenge-artweye areye-werne. Kele ayenge ngkwengenge anetyeke.”
3 O Senhor disse a Jacó: "Volta para a terra dos teus pais, para a tua parentela, e eu estarei contigo."
4 Kele imerte, Jacob Rachel uthene Leah utheneke antangkelheke ratherre apetye-alherretyeke rarle yepe-yepe areye uthene nanikute areye uthene arntarnte-aretyame-werne.
4 Então Jacó mandou Raquel e Lia vir ao campo junto dos seus rebanhos:
5 Ratherre apetye-alherreke arteke re angkeke, “Akngeye mpwele-kenhe atyenge mwerre ulkere anetyarte, kele lyete akenhe re atyenge ahentye-anetyakenhe anteme-arle. Kele mwerre. Ayenge-arle atere anetyakenhe-arle aneme, Ngkarte, anyente re akngeye atyinhe Isaac-ele-arle apentetyarte, rarle akwetethe-arle atyengenge anerle-aneme.
5 "Vejo, disse-lhes ele, pelo semblante de vosso pai, que ele não é mais para comigo o mesmo que antes. Mas o Deus de meu pai está comigo.
6 Kele mpwele itelareme ayenge-arle arnterre urrkapeke akngeye mpwele-kenheke.
6 Sabeis que servi a vosso pai o melhor que pude,
7 Re kwenhe ayenge maneke alhileke anthetyeke tharle yepe-yepe ikwerenhe areye arntarnte-aretyartenge. Kele re akenhe ayenge ularele ileke 10-ngare anthurre, mane anthetyakenhe akwete. Re ayenge akurne-ileke. Ngkartele renhe ayakeke ayenge atweketye, ayenge arntarnte-aremele.
7 enquanto ele zombou de mim, mudando dez vezes o meu salário; mas Deus não lhe permitiu causar-me prejuízo.
8 Arrekwele akenhe, Laban atyenge angkeke, ‘Unte yepe-yepe areye uthene nanikute areye uthene ntenye-ntenye areye interlenge atnyenetyeke unte-arle atyenge itnenhe arntarnte-aretyartenge.’ Kele yanhe-ngentyele yepe-yepe areye uthene nanikute areye uthene akenhe ntenye-ntenye-ante areye-arle inteke. Kele imerte re akurrknge akngarte-iwelhemele atyenge angkemele, ‘Kele unte yepe-yepe areye uthene nanikute areye uthene ntenye-ntenye-kwenye-ante areye interlenge atnyenetyeke unte-arle atyenge itnenhe arntarnte-aretyartenge.’ Kele yanhe-ngentyele yepe-yepe areye uthene nanikute areye uthene akenhe ntenye-ntenye-kwenye-ante areye-arle interlenge.
8 Quando ele dizia: os animais malhados serão o teu salário, todas as ovelhas davam à luz cordeiros malhados, e se dizia: os animais riscados serão o teu salário, todas as ovelhas davam à luz cordeiros riscados.
9 Alakenhe-arle Ngkartele yepe-yepe areye uthene nanikute areye uthene akngeye mpwele-kenhe-ketye ineke, imerte ayenge anteme anthemele.”
9 Foi Deus mesmo que tomou o rebanho de vosso pai para me dar.
10 Jacob anteme anewe ikwerenhe atherreke angkeke, “Ikwerenge nhenge yepe-yepe areye uthene nanikute areye uthene-arle anewe akerretyame. The altyerre areke. The altyerre ikwerenge areke nanikute urreye areye apurte-irrerlenge nanikute marle areyeke. Nanikute ntenye-ntenye-kwenye areye itne akenhe nanikute marle areyenge apurte-irretyakenhe-arle aneke. Kenhe nanikute arlkenye-akerte itne ante-arle arrpenhe itnekenge apurte-irremele anewe akerretyeke.
10 No tempo em que os animais deviam conceber, eu levantava os olhos e via em sonhos que os bodes que cobriam as cabras eram listados, malhados e manchados.
11 Kele alkere-arenye Ngkarte-kenhe anyente atyenge altyerrenge angkeke, ‘Jacob-aye!’ Ayenge utnenge alkere-arenye ikwere angkirtneke, ‘Wertaye?’
11 Um anjo de Deus disse-me em sonhos: Jacó! Eis-me aqui, respondi.
12 Kele utnenge alkere-arenye atyenge angkerlenge, ‘Nanikute urreye areye araye. Arlkenye-akerte yanhe areye-arlke ntenye-ntenye areye-arlke ware apurte-irremele anewe akerretyeke marle areyenge. Tharle ngenhe arntarnte-aretyame, tharle itelareme Laban-elarle ngkwenge arne akurne mpwarekenge.
12 Levanta os olhos e vê: todos os bodes que cobrem as cabras são listados, malhados e manchados, porque eu vi tudo o que te fez Labão.
13 Ayenge-arle Ngkarte anyente-arle ngkwenge apmere Bethel-eke imernelheke. Apmere nhenge unte-arle apwerte nhenge ngkerneke, unte imerte antere anteme akertneke thelemele. Yanhe ikwere-arle unte atyenge alhileke unte-arle ayenge apentetyenhe. Ayenge ahentye-aneme unte apmere nhenhenge arratetyeke, apmere unte-arle akweke inteke-werne alpaye.’ Alakenhe-arle utnenge alkere-arenye re atyenge altyerrenge angkeke.”
13 Eu sou o Deus de Betel, onde tu me consagraste uma estela e me fizeste um voto. Agora, vamos, sai daqui e volta para a terra de tua família."
14 Kenhe Rachel uthene Leah uthene akenhe Jacob-eke ahele-irremele angkerlenge, “Akngeye ilerne-kenhe apeke ilwerlenge, kele ilerne arne ampenye ikwerenhe areye inetyakenhe, arrangkwe-arle.
14 Raquel e Lia responderam: "Resta-nos porventura ainda alguma parte de herança na casa de nosso pai?
15 Rarle ilerneke mwerre anetyakenhe-arle aneke, arrangkwe-arle. Rarle ilerneke ahentye anetyakenhe-arle aneke nhenge ilerne-arle apmere arrpenhe-arenye-arteke. Rarle ilernenhe ngenhe antheke apwerte maneke ware-arle. Rarle mane ingkirreke akurne-arle-ileke nhenge ilernenhe ware anthemele.
15 Não nos tratou ele como estrangeiras, vendendo-nos e devorando o nosso dinheiro?
16 Alakenhenge-arle Ngkartele yepe-yepe areye uthene nanikute atningke-arlke ikwerenge-ntyele ineke, akngeye ilernekenhe-ngentyele, kele ilerne-kenhe anteme-arle akenhe ampe ilerne-kenhe areye-kenhe-arlke. Ngkarte apeke-arle ahentye-aneme unte iwenhe apeke renhe mpwaretyeke, ikwere akangkwe-irraye ilerne ngenhe apentetyenhenge!”
16 Toda a riqueza, que Deus tomou de nosso pai, é para nós e para nossos filhos. Faze, pois, o que Deus te disse."
17 Kele Jacob alethe alhetyeke irreke ampe areye-arlke anewe areye-arlke ikwerenhe kamule-ke utyernemele.
17 Levantou-se, pois, Jacó, e fez montar seus filhos e suas mulheres nos camelos.
18 Itne apmere renhe impemele alpeke Canaan-werne. Isaac akenhe apmere Canaan ikwerele akwete-arle aneke. Re yepe-yepe areye-arlke nanikute areye-arlke akngeke thakemenele-arteke. Re akngeke arne ingkirrenyeke ikwerenhe rarle Paddan-Aram-enge atnyeneke.
18 Levou consigo todos os seus rebanhos, todos os bens que tinha ajuntado, o rebanho que lhe pertencia, adquirido em Padã-Arã, e partiu para junto de seu pai Isaac, na terra de Canaã.
19 Kele aletheke anteme irretyeke aneke Jacob ikwerenhe areye-akerte Canaan-werne, Rachel alheke apmere akngeye ikwerenhe-kenhe-werne ngkarte-apartetye akweke areye apwerte-ngentyele-arle mpwareke anyelkngele inetyeke akngeye ikwerenhe-ngentyele. Laban akenhe apmerele anetyakenhe-arle aneke. Re kele alheke yepe-yepe areye althetyeke.
19 Raquel, aproveitando um momento em que seu pai fora tosquiar suas ovelhas, roubou os terafim de seu pai;
20 Jacob akenhe Laban-eke ilelhetyakenhe-arle alheme. Rarle renhe ularele ileke re ikwere-ketye urntetyenhenge Laban-ele renhe ayakeketye.
20 e Jacó enganou Labão, o arameu, ocultando-lhe sua fuga.
21 Alakenhe-arle re arne ingkirreke ikwerenhe akngeke. Itne anteme apmere Laban-kenhe imperlte-alheke, Euphrates lhere akngerre renhe anperele arenherlte-iwemele, itne imerte alhemele apmere apwerte akngerre-werne Gilead arritnye apmere re.
21 Fugindo, pois, com tudo o que era seu, atravessou o rio e dirigiu-se para a montanha de Galaad.
22 Arlte atherre iperre, tyerrtye arrpenhele Laban-eke ileke Jacob-arle alwirreke ikwere-artweye-akerte.
22 Três dias depois, soube Labão da fuga de Jacó.
23 Kele Laban-ele artwe ikwerenhe areye apurtelhe-ilemele interteke-irreke Jacob-kenhe areyeke. Kele week anyentele anteme re itnenhe apmere apwerte-apwertele apmere Gilead-eke areke.
23 E, tomando consigo seus irmãos, perseguiu-o durante sete dias de marcha, e alcançou-o na montanha de Galaad.
24 Ingwe anyente ikwerele anteme, Ngkarte Laban-eke angkeke altyerrenge, re renhe alkngarre-ileke, “Ayenge awaye! Jacob atwetyale anetyeke!”
24 Deus, porém, apareceu num sonho noturno a Labão, o arameu, e disse-lhe: "Guarda-te de dizer algo a Jacó."
25 Jacob ikwerenhe areye-akerte apwerte-apwertele inteke apmere Gilead-enge. Laban artwe ikwerenhe areye-akerte inteke apmere ikwerele itwele-ante.
25 Labão alcançou, pois, Jacó. Este havia levantado sua tenda na montanha, enquanto Labão e seus irmãos tinham plantado a sua na montanha de Galaad.
26 Laban anteme Jacob-werne apetyemele angkeke, “Iwenhenge-ame unte ayenge ularele ileke? Iwenhenge-ame unte marle atyinhe atherre akngetyeke ayernentye akngerre atherre-arteke akwele?
26 Labão disse a Jacó: "Que fizeste? Tu me enganaste, e conduziste minhas filhas como prisioneiras de guerra!
27 Iwenhenge-ame unte nterte-nterte atyenge-ketye alwirreke? Unte apeke-arle ayenge ilekenge, kele the ngkwenge merne-arlke kere-arlke-arle akngerre itemele anwerne ingkirrekele arlkwetyeke. Anwerne-arle akangkentye-arle aneme, anwerne-arle terurrele ltare atwemele, guitar-arlke-arteke.
27 Por que fugiste dessa forma, e me lograste em lugar de me avisar? Eu te teria despedido com manifestações de júbilo e com cânticos, ao som do tamborim e da harpa.
28 Kele, unte itnenhe akngeke, atyenge-ketyenge alwirrelhe-ilemele. The akenhe atyemeye atyinhe areye marle atyinhe atherre-arlke arrwantyetyakenhe ware aneke, arrangkwe-arle. The apele itnenhe atwaretyakenhe-arle aneke. Unte ayenge irrarele-antheke unte-arle apale mpwarekenge.
28 Não me deixaste beijar meus filhos e minhas filhas! Procedeste como um insensato.
29 Ayenge apeke-arle ahentye-aneke, kele the ngenhe atweme-arle. Kenhe Ngkartele akenhe ayenge ingwele ileke ngenhe atwetyale anetyeke.
29 Eu poderia agora fazer-vos mal, mas o Deus de teu pai disse-me na última noite: Guarda-te de dizer algo a Jacó.
30 Kele the itelareme unte irrare irrentye akngerre akngeye ngkwinheke apmere ngkwinheke-arlke. Kele iwenhenge-arle akenhe unte ngkarte-apartetye akweke atyinhe areye anyelkngele ineke?”
30 E, se partiste somente porque tinhas saudade da casa paterna, então por que roubaste os meus deuses?"
31 Jacob angkirtneke, “Ayenge-arle ilelhetyakenhe apetyeke ayenge-arle ngkwenge-ketye atere-irrekenge. Ayenge itirreke unte-arle akwele ampe ngkwinhe atherre atyengenge rakeme-ketyenge.
31 Jacó respondeu-lhe: "Tive medo, ao pensar que poderias tirar-me tuas filhas;
32 Kele ngkarte-apartetye akweke ngkwinhe areye unte-arle tnakemenge, ayenge kele akutne-arle. Kele unte antyame-arlke anwerne-kenhe aretyeke-arle. Ilerneke-artweyeke areye nhenhe aneme, itne ilernenhe aweme-arle. Anwerne apurtele areme kele unte apeke ngkarte-apartetye akweke nhenge areye ngkwinhe areme, antyame angwenhe-kenhele, kele the artwe atyinhe areye ileme renhe atwetyeke anyelkngele-arle inekenge.” Alakenhe-arle Jacob-ele Laban ileke, re akenhe akutne-arle aneke anewe ikwerenhe Rachel-elarle arne impene akweke nhenge areye anyelkngele inekenge.
32 quanto aos teus deuses, porém, seja morto aquele que os tiver consigo! Examina o que está comigo, em presença de nossos parentes, e retoma o que é teu." Ora, Jacó ignorava o roubo de Raquel.
33 Kele Laban apale untheke arne nhenge itneke. Ilthe Jacob-kenhe-urrke re areke, kele imerte ilthe Leah-kenhe kwene anteme aremele. Kele re imerte ilthe urrkapentye akngerre atherre Bilhah uthene Zilpah uthene-kenhe-werne alhemele, kele re arrangkwe areke. Re imerte ilthe Rachel-kenhe-werne anteme alhemele arne nhenge itneke unthetyeke.
33 Labão entrou na tenda de Jacó, na de Lia e na das duas escravas, mas nada encontrou. Saindo da tenda de Lia, entrou na de Raquel.
34 Kenhe Rachel-ele akenhe arne impene nhenge areye arrekwele anyelkngele ineke. Urreke Laban ilthe Rachel-kenheke irrpetyenhenge, Rachel-ele apenhe arne nhenge areye alengke-iweke yakwethe kamule-kenheke-arle. Rarle irrpenhekenge re akenhe akertnele-arle intetyame. Laban irrpenhemele ilthe Rachel-kenhe-werne re untheke apmere arrpe-anenhele untheke, kele re arne impene akweke nhenge itneke uye apale untheke, arrangkwe.
34 Esta havia tomado os terafim e, colocando-os na sela do camelo, sentou-se em cima. Labão revistou toda a tenda, sem nada encontrar.
35 Rachel imerte angkemele, “Akngeye-aye, ayenge rlkerte awelheme, ayenge uye-arle tneme.” Kele Laban-ele renhe ipmentyele impeke, re imerte akethe-werne arratemele, imerte apmere arrpe-anenhe aremele, re uye untheke arne impene akweke itneke.
35 Raquel disse ao seu pai: "Não se irrite o meu senhor, se não posso levantar-me em sua presença, pois acho-me agora com a indisposição que costuma vir às mulheres." Revistou, pois, mas não encontrou os terafim.
36 Jacob ahele anthurre irreke Laban-eke. Re ikwere-werne atheke nentye-nentye alheke imerte angkemele, “Aye, atyenge angkaye! Ayenge kwenhe ngkwenge apale angketyakenhe akurne mpwaretyakenhe iwenhenge-ame unte ayenge alwerneme? Atyenge ware ilaye!
36 Jacó encolerizou-se então contra Labão, e acabrunhou-o de censuras: "Qual é o meu crime?, disse-lhe ele. Qual é o meu pecado, para que te irrites desse modo contra mim?
37 Unte kwenhe antyame anwerne-kenhe-arlke ilkareke, unte arne ngkwinhe areye aretyakenhe, arrangkwe-arle. Unte apeke arne ngkwinhe areye arratye arerlenge, kele atyenge unte imernetyeke-arle! Nhenhe arrekweleke arrernetyeke atyinhe areye ingkirrekele aretyeke. Kele itne aretyenhenge angwenhele arratye ilemeke apeke!
37 Revistaste todas as minhas bagagens: que encontraste do que é teu? Mostra-me aqui em presença de meus parentes e dos teus, e sejam eles juízes entre nós dois.
38 “Ayenge awaye! Ayenge kwenhe ngkwenge year 20-peleke-atwetye urrkapeke. Yanhenge anteme yepe-yepe areye uthene nanikute areye uthene inteke ilweke-arle anetyakenhe, itne atningke-irreke-arle. The akenhe yepe-yepe urreye anyente-ante apeke arlkwetyakenhe, arrangkwe-arle.
38 Há vinte anos que estou em tua casa: tuas ovelhas e tuas cabras não abortaram, não comi os carneiros do teu rebanho.
39 Nhenge akngwelye artnwerele-arle yepe-yepe areye uthene nanikute areye uthene arlkwekenge, tharle ngenhe ularele iletyakenhe-arle, tharle ngenhe yepe-yepe atyinhe-arle antheke. Nhenge arrpenhe areyele-arle ngkwinhe areye arltele apeke ingwele apeke anyelkngele inerrirretyarte, unte akenhe ayenge-arle uternetyarte the atyinhe anyente ngenhe anthetyeke.
39 Nunca te trouxe os animais estraçalhados pelas feras. Eu os repunha, pois tu o exigias, quer fossem roubados de dia, quer de noite.
40 Ayenge-arle uterne akngerrele ureke urrkapetyarte, irrernte akngerrele-arlke ayenge-arle ingkwe ilweke, tyerrtye atyinhe tharre anthurrenge, ayenge-arle ankwe-arlke mwerre intetyakenhe-arle.
40 Eu era queimado de dia pelo calor, e de noite pelo frio, e o sono fugia dos meus olhos.
41 Ayenge-arle ngkwenge arlte arrpe-anenhele-arle urrkapeke year 20 peleke-atwetye. Ayenge-arle ngkwenge urrkapeke year 14 peleke-atwetye ampe marle ngkwinhe atherreke ware. Yanhenge anteme ayenge ngkwenge year 6 peleke-atwetye urrkapeke yepe-yepe areye uthene nanikute areye ngkwinhe areyeke. Unte-arle ayenge 10-ngare anthurre-arle ularele ileke. Unte-arle atyenge alhileke mane anthetyeke yepe-yepe ngkwinhe areye-arle arntarnte-arekenge. Kele unte apale-arle angkerlenge unte-arle ayenge akweke ware-arle mane anthetyarte.
41 Eis já vinte anos que estou em tua casa; servi-te catorze anos por tuas duas filhas, seis anos pelos teus rebanhos, e dez vezes modificaste o meu salário.
42 Kele Ngkarte atyinhe arrenge-arrenge atyinhe Abraham uthenele-arle apentetyarte, rarle atyinhe lyete akwete-arle aneme. The apeke-arle renhe atnyenetyakenhe, kele unte ayenge iltye ante-arle yernemere. Kele Ngkartele ayenge arnterre urrkaperlenge-arle areke, re anteme ngenhe areke atyenge ahele untherlenge. Alakenhenge anteme ngenhe Ngkartele ayakeke ingwele ayenge atwetyale!”
42 Se o Deus de meu pai, o Deus de Abraão, o Deus terrível de Isaac não se tivesse posto de meu lado, tu me terias hoje despedido com as mãos vazias. Deus viu minhas penas e meus trabalhos, e na última noite ele pronunciou-se.
43 Kele Laban angkeke ampatye ikwerenheke, “Arelhe nhenhe atherre kwenhe ampe atyinhe atherre, ampe itnekenhe akenhe atyinhe-arle. Yepe-yepe yanhe areye-arlke nanikute areye-arlke kwenhe atyinhe. Kele the ngenhe ayaketyeke arrangkwe-arle ampe atyinhe arrenge-arrenge atyinhe areye-arlke raketyeke. Kele itnenhe akngaye.
43 Labão respondeu a Jacó: "Estas filhas são minhas filhas, estes filhos, meus filhos, e estes rebanhos, meus rebanhos: tudo o que vês é meu. Que farei eu agora contra minhas filhas, ou contra os filhos que elas deram ao mundo?
44 Ngkartenge ularre alhiletyeke ilerne awethe atwerretyale anetyeke. Apwerte nhenhe areye ilerne apurtelhe-iletyeke itne ilernenhe irlpangkelhe-iletyeke awethe atwerreketye.” Jacob kele mwerre-arle angkeke.
44 Vamos, façamos juntos um pacto que nos sirva de testemunho a nós dois."
45 Arratye, re apwerte akngerre ngkerneke renhe-atherrenhe irlpangkelhe-iletyeke ratherre angkerrekeke.
45 Jacó tomou uma pedra e erigiu-a em estela,
46 Re artwe ikwerenhe areye ileke apwerte akweke areye itepe arrpe-anenheke arrernetyeke. Itne merne-arlke arlkweke yanhe ikwerele.
46 e disse aos seus parentes: "Trazei pedras." E, tendo juntado muitas, fizeram um monte, sobre o qual comeram.
47 Laban-ele apmere renhe arritnye antheke angkentye ikwerenhele “Jegar Sahadutha,” alakenhe ileme “Apwerte lyernte-ipeke anwernenhe irlpangkelhe-iletyeke.” Kele Jacob-ele ileke angkentye ikwerenhele “Galeed” alakenhe ante-arle ileme “Apwerte lyernte-ipeke anwernenhe irlpangkelhe-iletyeke.”
47 Labão chamou-o Yegar-Saaduta, e Jacó, Galaad.
48 Kele Laban angkeke ampatye-ampatye ikwerenhe Jacob-eke, “Urreke anwerne apmere nhenhe aremele, ilerne itelareme ilerne-arle alhilerreke, ilerne-arle awethe atwerretyakenhe anetyeke.” Alakenhe ikwerenge anteme re apmere nhenhe “Galeed” ileke.
48 Labão disse: "Este monte é hoje testemunha entre mim e ti",e por isso deu-se-lhe o nome de Galaad,
49 Kele Laban alakenhe angkeke, “Ilerne apeke akalke-irreme, ayenge ahentye-aneme YAHWEH ilerneke arelhetyeke, ilerne apeke awethe atwerreketye!” Alakenhenge anteme apmere yanhe arritnye arrpenhe-akerte aneke “Mizpah.” Alakenhe ileme Hebrew-enge “Re Ilerneke Arelheme.”
49 e também Mitspa, porque Labão disse ainda: "Que o Senhor nos vigie a nós ambos, quando nós nos tivermos despedido um do outro.
50 Laban ikwere awethe angkeke, “Itelaretyeke nhenhe, alkngwirretyale. Ngkartele anwernenhe lyete arntarnte-areme. Unte apeke marle atyinhe atherre atwerlenge, unte apeke arelhe arrpenhe apeke inerlenge, ayenge apeke-arle akutne aneme. Kele Ngkartele ante-arle ngenhe areme akurne-irrerlenge.
50 Se maltratares minhas filhas, e se tomares outras mulheres além delas, não é um homem que estará conosco. Mas toma cuidado, pois é Deus que será testemunha entre nós."
51 — ausente —
51 Labão disse ainda a Jacó: "Vês este monte de pedras e esta estela que levantei entre mim e ti.
52 — ausente —
52 Este monte é testemunho, e igualmente esta estela, de que eu não ultrapassarei este monte para o teu lado, e que tu não ultrapassarás este monte e esta estela para o meu lado para nos fazer mal.
53 Ngkarte Abraham uthene Nahor uthenele-arle apenteke, kele re areme-arle nthakenhe-arle ilerne irreme. Unte apeke ayenge atwemele, Ngkartele areme ilerne iwenhe apeke renhe mpwarerlenge. Re itelaretyenhe ilerne apeke arratye mpwarerle-anerrerlenge.”
53 O Deus de Abraão, o Deus de Nacor, o Deus de seus pais seja juiz entre nós!" E Jacó jurou pelo Deus terrível de Isaac.
54 Kele Jacob-ele yepe-yepe anyente atwemele iteke Ngkarte-werne atheke. Re anteme ileke artwe ikwerenge-arle aneke areye ikwerenge arlkwetyeke. Kele itne-arle arlkweke iperre, itne apwerte-apwerte yanhele inteke.
54 Ofereceu um sacrifício sobre a montanha e convidou seus parentes para comer. Comeram e passaram a noite na montanha.
55 Kele ingweleme anteme, Laban-ele arrenge-arrenge ikwerenhe areye arrwantyemele. Ampe ikwerenhe atherre-arlke imerte itneke angkemele, “Ngkartele arntarnte-aremele arrekantherre mwerre mpwaretyenhe.” Kele re alpeke anteme apmere ikwerenhe-werne.
55 No dia seguinte pela manhã, Labão beijou seus filhos e suas filhas; abençoou-os e retomou o caminho de sua casa.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 31, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.