Gênesis 31

Angkentye Mwerre (AER) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Ikwere iperre Jacob-ele aweke ikwere-arle Laban-eke alere areye tyele angkerreke ikweretye, “Urreke Jacob apetyetyenhenge akngeye anwerne-kenhele arne arunthe atnyeneke, kenhe re akenhe anteme arne ingkirreke akngeye anwerne-kenhe-nge rakeke. Re arne akngeye anwerne-kenhele mpwareke re arne itnenhe ikwere inetyenhenge.”
1 Logo, porém, Jacó percebeu que os filhos de Labão estavam reclamando dele: “Jacó roubou tudo que era de nosso pai! À custa de nosso pai, adquiriu toda a sua riqueza!”.
2 Kenhe Laban akenhe atyewe mwerre Jacob-kenhe-arle anetyarte, kele Jacob-ele Laban aretyarte, re alakenhe itirretyarte, “Laban apeke-arle atyenge awethe ahentye-anetyakenhe apeke-arle.”
2 Jacó também começou a notar uma mudança na atitude de Labão para com ele.
3 YAHWEH anteme Jacob-eke angkeke, “Alpaye apmere ngkwinhe-werne ngkwenge-artweye areye-werne. Kele ayenge ngkwengenge anetyeke.”
3 Então o S enhor disse a Jacó: “Volte para a terra de seu pai e de seu avô, a terra de seus parentes, e eu estarei com você”.
4 Kele imerte, Jacob Rachel uthene Leah utheneke antangkelheke ratherre apetye-alherretyeke rarle yepe-yepe areye uthene nanikute areye uthene arntarnte-aretyame-werne.
4 Jacó mandou chamar Raquel e Lia ao campo onde ele cuidava de seus rebanhos
5 Ratherre apetye-alherreke arteke re angkeke, “Akngeye mpwele-kenhe atyenge mwerre ulkere anetyarte, kele lyete akenhe re atyenge ahentye-anetyakenhe anteme-arle. Kele mwerre. Ayenge-arle atere anetyakenhe-arle aneme, Ngkarte, anyente re akngeye atyinhe Isaac-ele-arle apentetyarte, rarle akwetethe-arle atyengenge anerle-aneme.
5 e disse a elas: “Notei que seu pai mudou de atitude em relação a mim. O Deus de meu pai, porém, tem estado comigo.
6 Kele mpwele itelareme ayenge-arle arnterre urrkapeke akngeye mpwele-kenheke.
6 Vocês sabem como tenho trabalhado arduamente a serviço de seu pai.
7 Re kwenhe ayenge maneke alhileke anthetyeke tharle yepe-yepe ikwerenhe areye arntarnte-aretyartenge. Kele re akenhe ayenge ularele ileke 10-ngare anthurre, mane anthetyakenhe akwete. Re ayenge akurne-ileke. Ngkartele renhe ayakeke ayenge atweketye, ayenge arntarnte-aremele.
7 Contudo, ele me enganou e mudou meu salário dez vezes. Mas Deus não permitiu que ele me prejudicasse.
8 Arrekwele akenhe, Laban atyenge angkeke, ‘Unte yepe-yepe areye uthene nanikute areye uthene ntenye-ntenye areye interlenge atnyenetyeke unte-arle atyenge itnenhe arntarnte-aretyartenge.’ Kele yanhe-ngentyele yepe-yepe areye uthene nanikute areye uthene akenhe ntenye-ntenye-ante areye-arle inteke. Kele imerte re akurrknge akngarte-iwelhemele atyenge angkemele, ‘Kele unte yepe-yepe areye uthene nanikute areye uthene ntenye-ntenye-kwenye-ante areye interlenge atnyenetyeke unte-arle atyenge itnenhe arntarnte-aretyartenge.’ Kele yanhe-ngentyele yepe-yepe areye uthene nanikute areye uthene akenhe ntenye-ntenye-kwenye-ante areye-arle interlenge.
8 Se ele dizia: ‘Os salpicados serão o seu salário’, o rebanho começava a dar crias salpicadas. E, quando mudava de ideia e dizia: ‘Os listrados serão o seu salário’, então o rebanho inteiro dava crias listradas.
9 Alakenhe-arle Ngkartele yepe-yepe areye uthene nanikute areye uthene akngeye mpwele-kenhe-ketye ineke, imerte ayenge anteme anthemele.”
9 Desse modo, Deus tirou os animais de seu pai e os deu a mim.
10 Jacob anteme anewe ikwerenhe atherreke angkeke, “Ikwerenge nhenge yepe-yepe areye uthene nanikute areye uthene-arle anewe akerretyame. The altyerre areke. The altyerre ikwerenge areke nanikute urreye areye apurte-irrerlenge nanikute marle areyeke. Nanikute ntenye-ntenye-kwenye areye itne akenhe nanikute marle areyenge apurte-irretyakenhe-arle aneke. Kenhe nanikute arlkenye-akerte itne ante-arle arrpenhe itnekenge apurte-irremele anewe akerretyeke.
10 “Certa vez, na época do acasalamento, tive um sonho e vi que os bodes que se acasalavam com as cabras eram listrados, salpicados e malhados.
11 Kele alkere-arenye Ngkarte-kenhe anyente atyenge altyerrenge angkeke, ‘Jacob-aye!’ Ayenge utnenge alkere-arenye ikwere angkirtneke, ‘Wertaye?’
11 Então, em meu sonho, o anjo de Deus me disse: ‘Jacó!’. E eu respondi: ‘Aqui estou!’.
12 Kele utnenge alkere-arenye atyenge angkerlenge, ‘Nanikute urreye areye araye. Arlkenye-akerte yanhe areye-arlke ntenye-ntenye areye-arlke ware apurte-irremele anewe akerretyeke marle areyenge. Tharle ngenhe arntarnte-aretyame, tharle itelareme Laban-elarle ngkwenge arne akurne mpwarekenge.
12 “E o anjo disse: ‘Levante os olhos e você verá que apenas os machos listrados, salpicados e malhados estão se acasalando com as fêmeas de seu rebanho, pois vejo como Labão tem tratado você.
13 Ayenge-arle Ngkarte anyente-arle ngkwenge apmere Bethel-eke imernelheke. Apmere nhenge unte-arle apwerte nhenge ngkerneke, unte imerte antere anteme akertneke thelemele. Yanhe ikwere-arle unte atyenge alhileke unte-arle ayenge apentetyenhe. Ayenge ahentye-aneme unte apmere nhenhenge arratetyeke, apmere unte-arle akweke inteke-werne alpaye.’ Alakenhe-arle utnenge alkere-arenye re atyenge altyerrenge angkeke.”
13 Eu sou o Deus que lhe apareceu em Betel, o lugar onde você ungiu a coluna de pedra e fez seu voto a mim. Agora, apronte-se, saia desta terra e volte à sua terra natal’”.
14 Kenhe Rachel uthene Leah uthene akenhe Jacob-eke ahele-irremele angkerlenge, “Akngeye ilerne-kenhe apeke ilwerlenge, kele ilerne arne ampenye ikwerenhe areye inetyakenhe, arrangkwe-arle.
14 Raquel e Lia responderam: “Da nossa parte, tudo bem! Afinal, não herdaremos coisa alguma da riqueza de nosso pai.
15 Rarle ilerneke mwerre anetyakenhe-arle aneke, arrangkwe-arle. Rarle ilerneke ahentye anetyakenhe-arle aneke nhenge ilerne-arle apmere arrpenhe-arenye-arteke. Rarle ilernenhe ngenhe antheke apwerte maneke ware-arle. Rarle mane ingkirreke akurne-arle-ileke nhenge ilernenhe ware anthemele.
15 Ele reduziu nossos direitos aos mesmos que têm as mulheres estrangeiras. Depois que nos vendeu, desperdiçou todo o dinheiro que você pagou por nós.
16 Alakenhenge-arle Ngkartele yepe-yepe areye uthene nanikute atningke-arlke ikwerenge-ntyele ineke, akngeye ilernekenhe-ngentyele, kele ilerne-kenhe anteme-arle akenhe ampe ilerne-kenhe areye-kenhe-arlke. Ngkarte apeke-arle ahentye-aneme unte iwenhe apeke renhe mpwaretyeke, ikwere akangkwe-irraye ilerne ngenhe apentetyenhenge!”
16 Toda a riqueza que Deus tirou de nosso pai e deu a você é, por direito, nossa e de nossos filhos. Por isso, faça o que Deus ordenou”.
17 Kele Jacob alethe alhetyeke irreke ampe areye-arlke anewe areye-arlke ikwerenhe kamule-ke utyernemele.
17 Então Jacó montou suas mulheres e seus filhos em camelos
18 Itne apmere renhe impemele alpeke Canaan-werne. Isaac akenhe apmere Canaan ikwerele akwete-arle aneke. Re yepe-yepe areye-arlke nanikute areye-arlke akngeke thakemenele-arteke. Re akngeke arne ingkirrenyeke ikwerenhe rarle Paddan-Aram-enge atnyeneke.
18 e conduziu adiante todos os seus rebanhos. Juntou todos os bens que havia adquirido em Padã-Arã e partiu para a terra de Canaã, onde vivia Isaque, seu pai.
19 Kele aletheke anteme irretyeke aneke Jacob ikwerenhe areye-akerte Canaan-werne, Rachel alheke apmere akngeye ikwerenhe-kenhe-werne ngkarte-apartetye akweke areye apwerte-ngentyele-arle mpwareke anyelkngele inetyeke akngeye ikwerenhe-ngentyele. Laban akenhe apmerele anetyakenhe-arle aneke. Re kele alheke yepe-yepe areye althetyeke.
19 Quando partiram, Labão estava num lugar afastado, tosquiando suas ovelhas. Raquel roubou os ídolos da casa que pertenciam a seu pai e os levou consigo.
20 Jacob akenhe Laban-eke ilelhetyakenhe-arle alheme. Rarle renhe ularele ileke re ikwere-ketye urntetyenhenge Laban-ele renhe ayakeketye.
20 Assim, Jacó enganou Labão, o arameu, partindo sem avisá-lo de que iam embora.
21 Alakenhe-arle re arne ingkirreke ikwerenhe akngeke. Itne anteme apmere Laban-kenhe imperlte-alheke, Euphrates lhere akngerre renhe anperele arenherlte-iwemele, itne imerte alhemele apmere apwerte akngerre-werne Gilead arritnye apmere re.
21 Jacó levou todos os seus bens e atravessou o rio Eufrates, rumo à região montanhosa de Gileade.
22 Arlte atherre iperre, tyerrtye arrpenhele Laban-eke ileke Jacob-arle alwirreke ikwere-artweye-akerte.
22 Três dias depois, Labão foi informado de que Jacó havia fugido.
23 Kele Laban-ele artwe ikwerenhe areye apurtelhe-ilemele interteke-irreke Jacob-kenhe areyeke. Kele week anyentele anteme re itnenhe apmere apwerte-apwertele apmere Gilead-eke areke.
23 Reuniu um grupo de parentes e saiu em perseguição a Jacó. Sete dias depois o alcançou, na região montanhosa de Gileade.
24 Ingwe anyente ikwerele anteme, Ngkarte Laban-eke angkeke altyerrenge, re renhe alkngarre-ileke, “Ayenge awaye! Jacob atwetyale anetyeke!”
24 Na noite anterior, porém, Deus havia aparecido em sonho a Labão, o arameu, e dito a ele: “Estou avisando: deixe Jacó em paz!”.
25 Jacob ikwerenhe areye-akerte apwerte-apwertele inteke apmere Gilead-enge. Laban artwe ikwerenhe areye-akerte inteke apmere ikwerele itwele-ante.
25 Labão o alcançou enquanto Jacó estava acampado na região montanhosa de Gileade e armou seu acampamento ali perto.
26 Laban anteme Jacob-werne apetyemele angkeke, “Iwenhenge-ame unte ayenge ularele ileke? Iwenhenge-ame unte marle atyinhe atherre akngetyeke ayernentye akngerre atherre-arteke akwele?
26 “O que você fez?”, perguntou Labão. “Como ousou me enganar e levar minhas filhas embora, como se fossem prisioneiras de guerra?
27 Iwenhenge-ame unte nterte-nterte atyenge-ketye alwirreke? Unte apeke-arle ayenge ilekenge, kele the ngkwenge merne-arlke kere-arlke-arle akngerre itemele anwerne ingkirrekele arlkwetyeke. Anwerne-arle akangkentye-arle aneme, anwerne-arle terurrele ltare atwemele, guitar-arlke-arteke.
27 Por que fugiu em segredo? Por que me enganou? E por que não avisou que desejava partir? Eu lhe teria dado uma festa de despedida, com canções e música, ao som de tamborins e harpas.
28 Kele, unte itnenhe akngeke, atyenge-ketyenge alwirrelhe-ilemele. The akenhe atyemeye atyinhe areye marle atyinhe atherre-arlke arrwantyetyakenhe ware aneke, arrangkwe-arle. The apele itnenhe atwaretyakenhe-arle aneke. Unte ayenge irrarele-antheke unte-arle apale mpwarekenge.
28 Por que não me deixou beijar minhas filhas e meus netos e me despedir deles? Você agiu de forma extremamente tola!
29 Ayenge apeke-arle ahentye-aneke, kele the ngenhe atweme-arle. Kenhe Ngkartele akenhe ayenge ingwele ileke ngenhe atwetyale anetyeke.
29 Eu poderia destruí-lo, mas o Deus de seu pai me apareceu ontem à noite e me advertiu: ‘Deixe Jacó em paz!’.
30 Kele the itelareme unte irrare irrentye akngerre akngeye ngkwinheke apmere ngkwinheke-arlke. Kele iwenhenge-arle akenhe unte ngkarte-apartetye akweke atyinhe areye anyelkngele ineke?”
30 Entendo sua vontade de partir e seu desejo de voltar à casa de seu pai. Mas por que roubou meus deuses?”
31 Jacob angkirtneke, “Ayenge-arle ilelhetyakenhe apetyeke ayenge-arle ngkwenge-ketye atere-irrekenge. Ayenge itirreke unte-arle akwele ampe ngkwinhe atherre atyengenge rakeme-ketyenge.
31 Jacó respondeu: “Fugi porque tive medo. Pensei que o senhor tiraria suas filhas de mim à força.
32 Kele ngkarte-apartetye akweke ngkwinhe areye unte-arle tnakemenge, ayenge kele akutne-arle. Kele unte antyame-arlke anwerne-kenhe aretyeke-arle. Ilerneke-artweyeke areye nhenhe aneme, itne ilernenhe aweme-arle. Anwerne apurtele areme kele unte apeke ngkarte-apartetye akweke nhenge areye ngkwinhe areme, antyame angwenhe-kenhele, kele the artwe atyinhe areye ileme renhe atwetyeke anyelkngele-arle inekenge.” Alakenhe-arle Jacob-ele Laban ileke, re akenhe akutne-arle aneke anewe ikwerenhe Rachel-elarle arne impene akweke nhenge areye anyelkngele inekenge.
32 Quanto a seus deuses, veja se consegue encontrá-los, e quem os tiver roubado deve morrer! Se encontrar qualquer outra coisa que lhe pertença, identifique-a diante de todos estes nossos parentes, e eu a devolverei”. Jacó, porém, não sabia que Raquel havia roubado os ídolos da casa.
33 Kele Laban apale untheke arne nhenge itneke. Ilthe Jacob-kenhe-urrke re areke, kele imerte ilthe Leah-kenhe kwene anteme aremele. Kele re imerte ilthe urrkapentye akngerre atherre Bilhah uthene Zilpah uthene-kenhe-werne alhemele, kele re arrangkwe areke. Re imerte ilthe Rachel-kenhe-werne anteme alhemele arne nhenge itneke unthetyeke.
33 Labão foi procurar primeiro na tenda de Jacó e, depois, nas tendas de Lia e das duas servas, mas nada encontrou. Por fim, entrou na tenda de Raquel.
34 Kenhe Rachel-ele akenhe arne impene nhenge areye arrekwele anyelkngele ineke. Urreke Laban ilthe Rachel-kenheke irrpetyenhenge, Rachel-ele apenhe arne nhenge areye alengke-iweke yakwethe kamule-kenheke-arle. Rarle irrpenhekenge re akenhe akertnele-arle intetyame. Laban irrpenhemele ilthe Rachel-kenhe-werne re untheke apmere arrpe-anenhele untheke, kele re arne impene akweke nhenge itneke uye apale untheke, arrangkwe.
34 Acontece que Raquel havia pego os ídolos da casa e os escondido na sela do seu camelo, e estava sentada em cima deles. Quando Labão terminou de vasculhar toda a sua tenda sem encontrar os ídolos,
35 Rachel imerte angkemele, “Akngeye-aye, ayenge rlkerte awelheme, ayenge uye-arle tneme.” Kele Laban-ele renhe ipmentyele impeke, re imerte akethe-werne arratemele, imerte apmere arrpe-anenhe aremele, re uye untheke arne impene akweke itneke.
35 Raquel disse ao pai: “Por favor, perdoe-me por não me levantar para o senhor, mas estou em meu período menstrual”. Labão continuou a busca, mas não encontrou os ídolos da casa.
36 Jacob ahele anthurre irreke Laban-eke. Re ikwere-werne atheke nentye-nentye alheke imerte angkemele, “Aye, atyenge angkaye! Ayenge kwenhe ngkwenge apale angketyakenhe akurne mpwaretyakenhe iwenhenge-ame unte ayenge alwerneme? Atyenge ware ilaye!
36 Jacó se enfureceu e discutiu com Labão. “Qual foi o meu crime?”, perguntou ele. “O que fiz de errado para o senhor me perseguir como se eu fosse um criminoso?
37 Unte kwenhe antyame anwerne-kenhe-arlke ilkareke, unte arne ngkwinhe areye aretyakenhe, arrangkwe-arle. Unte apeke arne ngkwinhe areye arratye arerlenge, kele atyenge unte imernetyeke-arle! Nhenhe arrekweleke arrernetyeke atyinhe areye ingkirrekele aretyeke. Kele itne aretyenhenge angwenhele arratye ilemeke apeke!
37 O senhor vasculhou todos os meus bens. Por acaso encontrou algum objeto que lhe pertença? Coloque-o aqui, diante de nossos parentes, para que todos vejam. Que eles julguem entre nós dois!
38 “Ayenge awaye! Ayenge kwenhe ngkwenge year 20-peleke-atwetye urrkapeke. Yanhenge anteme yepe-yepe areye uthene nanikute areye uthene inteke ilweke-arle anetyakenhe, itne atningke-irreke-arle. The akenhe yepe-yepe urreye anyente-ante apeke arlkwetyakenhe, arrangkwe-arle.
38 “Estive vinte anos com o senhor, cuidando de seus rebanhos. Ao longo de todo esse tempo, suas ovelhas e cabras nunca abortaram. Não me servi de um carneiro sequer de seu rebanho para alimento.
39 Nhenge akngwelye artnwerele-arle yepe-yepe areye uthene nanikute areye uthene arlkwekenge, tharle ngenhe ularele iletyakenhe-arle, tharle ngenhe yepe-yepe atyinhe-arle antheke. Nhenge arrpenhe areyele-arle ngkwinhe areye arltele apeke ingwele apeke anyelkngele inerrirretyarte, unte akenhe ayenge-arle uternetyarte the atyinhe anyente ngenhe anthetyeke.
39 Quando algum deles era despedaçado por um animal selvagem, eu nunca lhe mostrava a carcaça. Não, eu mesmo arcava com o prejuízo! O senhor me obrigava a pagar por todo animal roubado, quer à plena luz do dia, quer na escuridão da noite.
40 Ayenge-arle uterne akngerrele ureke urrkapetyarte, irrernte akngerrele-arlke ayenge-arle ingkwe ilweke, tyerrtye atyinhe tharre anthurrenge, ayenge-arle ankwe-arlke mwerre intetyakenhe-arle.
40 “Trabalhei para o senhor em dias de calor escaldante e também em noites frias e insones.
41 Ayenge-arle ngkwenge arlte arrpe-anenhele-arle urrkapeke year 20 peleke-atwetye. Ayenge-arle ngkwenge urrkapeke year 14 peleke-atwetye ampe marle ngkwinhe atherreke ware. Yanhenge anteme ayenge ngkwenge year 6 peleke-atwetye urrkapeke yepe-yepe areye uthene nanikute areye ngkwinhe areyeke. Unte-arle ayenge 10-ngare anthurre-arle ularele ileke. Unte-arle atyenge alhileke mane anthetyeke yepe-yepe ngkwinhe areye-arle arntarnte-arekenge. Kele unte apale-arle angkerlenge unte-arle ayenge akweke ware-arle mane anthetyarte.
41 Sim, por vinte anos trabalhei feito um escravo em sua casa! Trabalhei catorze anos por suas duas filhas e, depois, mais seis anos para formar meu rebanho. E dez vezes o senhor mudou meu salário.
42 Kele Ngkarte atyinhe arrenge-arrenge atyinhe Abraham uthenele-arle apentetyarte, rarle atyinhe lyete akwete-arle aneme. The apeke-arle renhe atnyenetyakenhe, kele unte ayenge iltye ante-arle yernemere. Kele Ngkartele ayenge arnterre urrkaperlenge-arle areke, re anteme ngenhe areke atyenge ahele untherlenge. Alakenhenge anteme ngenhe Ngkartele ayakeke ingwele ayenge atwetyale!”
42 De fato, se o Deus de meu pai não estivesse comigo, o Deus de Abraão e o Deus temível de Isaque, o senhor teria me mandado embora de mãos vazias. Mas Deus viu como fui maltratado, apesar de meu árduo trabalho. Por isso ele lhe apareceu na noite passada e o repreendeu!”
43 Kele Laban angkeke ampatye ikwerenheke, “Arelhe nhenhe atherre kwenhe ampe atyinhe atherre, ampe itnekenhe akenhe atyinhe-arle. Yepe-yepe yanhe areye-arlke nanikute areye-arlke kwenhe atyinhe. Kele the ngenhe ayaketyeke arrangkwe-arle ampe atyinhe arrenge-arrenge atyinhe areye-arlke raketyeke. Kele itnenhe akngaye.
43 Labão respondeu a Jacó: “Essas mulheres são minhas filhas, as crianças são meus netos, e os rebanhos são meus rebanhos. Na verdade, tudo que você vê é meu. Mas o que posso fazer agora por minhas filhas e pelos filhos delas?
44 Ngkartenge ularre alhiletyeke ilerne awethe atwerretyale anetyeke. Apwerte nhenhe areye ilerne apurtelhe-iletyeke itne ilernenhe irlpangkelhe-iletyeke awethe atwerreketye.” Jacob kele mwerre-arle angkeke.
44 Façamos, portanto, você e eu, uma aliança que sirva de testemunho do nosso compromisso”.
45 Arratye, re apwerte akngerre ngkerneke renhe-atherrenhe irlpangkelhe-iletyeke ratherre angkerrekeke.
45 Então Jacó pegou uma pedra e a colocou em pé como monumento.
46 Re artwe ikwerenhe areye ileke apwerte akweke areye itepe arrpe-anenheke arrernetyeke. Itne merne-arlke arlkweke yanhe ikwerele.
46 Em seguida, disse aos membros de sua família: “Juntem algumas pedras”. Eles pegaram as pedras e as amontoaram. Jacó e Labão se sentaram perto do monte de pedras e fizeram uma refeição para selar a aliança.
47 Laban-ele apmere renhe arritnye antheke angkentye ikwerenhele “Jegar Sahadutha,” alakenhe ileme “Apwerte lyernte-ipeke anwernenhe irlpangkelhe-iletyeke.” Kele Jacob-ele ileke angkentye ikwerenhele “Galeed” alakenhe ante-arle ileme “Apwerte lyernte-ipeke anwernenhe irlpangkelhe-iletyeke.”
47 A fim de comemorar a ocasião, Labão chamou o lugar de Jegar-Saaduta, e Jacó o chamou de Galeede.
48 Kele Laban angkeke ampatye-ampatye ikwerenhe Jacob-eke, “Urreke anwerne apmere nhenhe aremele, ilerne itelareme ilerne-arle alhilerreke, ilerne-arle awethe atwerretyakenhe anetyeke.” Alakenhe ikwerenge anteme re apmere nhenhe “Galeed” ileke.
48 Labão declarou: “Este monte de pedras servirá de testemunha para nos lembrar da aliança que fizemos hoje”. Isso explica por que o lugar foi chamado de Galeede.
49 Kele Laban alakenhe angkeke, “Ilerne apeke akalke-irreme, ayenge ahentye-aneme YAHWEH ilerneke arelhetyeke, ilerne apeke awethe atwerreketye!” Alakenhenge anteme apmere yanhe arritnye arrpenhe-akerte aneke “Mizpah.” Alakenhe ileme Hebrew-enge “Re Ilerneke Arelheme.”
49 Também foi chamado de Mispá, pois Labão disse: “Vigie o S enhor a você e a mim para garantir que guardaremos esta aliança quando estivermos longe um do outro.
50 Laban ikwere awethe angkeke, “Itelaretyeke nhenhe, alkngwirretyale. Ngkartele anwernenhe lyete arntarnte-areme. Unte apeke marle atyinhe atherre atwerlenge, unte apeke arelhe arrpenhe apeke inerlenge, ayenge apeke-arle akutne aneme. Kele Ngkartele ante-arle ngenhe areme akurne-irrerlenge.
50 Se você maltratar minhas filhas ou se casar com outras mulheres, mesmo que ninguém mais veja, Deus verá. Ele é testemunha desta aliança entre nós.”
51 — ausente —
51 “Veja este monte de pedras”, prosseguiu Labão. “Veja também este monumento que levantei entre nós dois.
52 — ausente —
52 Estão entre mim e você como testemunhas dos nossos votos. Nunca atravessarei para o lado de lá do monte de pedras a fim de prejudicá-lo, e você jamais deve atravessar para o lado de cá a fim de prejudicar-me.
53 Ngkarte Abraham uthene Nahor uthenele-arle apenteke, kele re areme-arle nthakenhe-arle ilerne irreme. Unte apeke ayenge atwemele, Ngkartele areme ilerne iwenhe apeke renhe mpwarerlenge. Re itelaretyenhe ilerne apeke arratye mpwarerle-anerrerlenge.”
53 Invoco o Deus de nossos antepassados, o Deus de seu avô Abraão e o Deus de meu avô Naor, para que sirva de juiz entre nós.” Assim, diante do Deus temível de seu pai Isaque,
54 Kele Jacob-ele yepe-yepe anyente atwemele iteke Ngkarte-werne atheke. Re anteme ileke artwe ikwerenge-arle aneke areye ikwerenge arlkwetyeke. Kele itne-arle arlkweke iperre, itne apwerte-apwerte yanhele inteke.
54 Então Jacó ofereceu sacrifício a Deus na montanha e convidou todos para a refeição comemorativa. Depois de comerem, passaram a noite ali.
55 Kele ingweleme anteme, Laban-ele arrenge-arrenge ikwerenhe areye arrwantyemele. Ampe ikwerenhe atherre-arlke imerte itneke angkemele, “Ngkartele arntarnte-aremele arrekantherre mwerre mpwaretyenhe.” Kele re alpeke anteme apmere ikwerenhe-werne.
55 Na manhã seguinte, Labão se levantou cedo, beijou seus netos e suas filhas e os abençoou. Depois, partiu e voltou para casa.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 31, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.