Gênesis 31
Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH
1 Ikwere iperre Jacob-ele aweke ikwere-arle Laban-eke alere areye tyele angkerreke ikweretye, “Urreke Jacob apetyetyenhenge akngeye anwerne-kenhele arne arunthe atnyeneke, kenhe re akenhe anteme arne ingkirreke akngeye anwerne-kenhe-nge rakeke. Re arne akngeye anwerne-kenhele mpwareke re arne itnenhe ikwere inetyenhenge.”
1 Jacó ficou sabendo que os filhos de Labão andavam dizendo o seguinte: — Jacó está tirando tudo o que é do nosso pai. É às custas do nosso pai que ele está ficando rico.
2 Kenhe Laban akenhe atyewe mwerre Jacob-kenhe-arle anetyarte, kele Jacob-ele Laban aretyarte, re alakenhe itirretyarte, “Laban apeke-arle atyenge awethe ahentye-anetyakenhe apeke-arle.”
2 Jacó também notou que Labão já não se mostrava tão amigo como antes.
3 YAHWEH anteme Jacob-eke angkeke, “Alpaye apmere ngkwinhe-werne ngkwenge-artweye areye-werne. Kele ayenge ngkwengenge anetyeke.”
3 Então o Senhor Deus disse a Jacó: — Volte para a terra dos seus pais, onde estão os seus parentes. Eu estarei com você.
4 Kele imerte, Jacob Rachel uthene Leah utheneke antangkelheke ratherre apetye-alherretyeke rarle yepe-yepe areye uthene nanikute areye uthene arntarnte-aretyame-werne.
4 Aí Jacó mandou chamar Raquel e Leia para que viessem ao campo, onde ele estava com as suas ovelhas e cabras.
5 Ratherre apetye-alherreke arteke re angkeke, “Akngeye mpwele-kenhe atyenge mwerre ulkere anetyarte, kele lyete akenhe re atyenge ahentye-anetyakenhe anteme-arle. Kele mwerre. Ayenge-arle atere anetyakenhe-arle aneme, Ngkarte, anyente re akngeye atyinhe Isaac-ele-arle apentetyarte, rarle akwetethe-arle atyengenge anerle-aneme.
5 Quando chegaram, ele disse: — Tenho reparado que o pai de vocês já não se mostra tão meu amigo como antes; mas o Deus do meu pai tem estado comigo.
6 Kele mpwele itelareme ayenge-arle arnterre urrkapeke akngeye mpwele-kenheke.
6 Vocês sabem muito bem que tenho me esforçado muito, trabalhando para o pai de vocês.
7 Re kwenhe ayenge maneke alhileke anthetyeke tharle yepe-yepe ikwerenhe areye arntarnte-aretyartenge. Kele re akenhe ayenge ularele ileke 10-ngare anthurre, mane anthetyakenhe akwete. Re ayenge akurne-ileke. Ngkartele renhe ayakeke ayenge atweketye, ayenge arntarnte-aremele.
7 Mas ele me tem enganado e já mudou o meu salário umas dez vezes. Porém Deus não deixou que ele me prejudicasse.
8 Arrekwele akenhe, Laban atyenge angkeke, ‘Unte yepe-yepe areye uthene nanikute areye uthene ntenye-ntenye areye interlenge atnyenetyeke unte-arle atyenge itnenhe arntarnte-aretyartenge.’ Kele yanhe-ngentyele yepe-yepe areye uthene nanikute areye uthene akenhe ntenye-ntenye-ante areye-arle inteke. Kele imerte re akurrknge akngarte-iwelhemele atyenge angkemele, ‘Kele unte yepe-yepe areye uthene nanikute areye uthene ntenye-ntenye-kwenye-ante areye interlenge atnyenetyeke unte-arle atyenge itnenhe arntarnte-aretyartenge.’ Kele yanhe-ngentyele yepe-yepe areye uthene nanikute areye uthene akenhe ntenye-ntenye-kwenye-ante areye-arle interlenge.
8 Quando ele dizia: “Os cabritos com manchas serão o seu salário”, aí as fêmeas tinham crias manchadas. E, quando ele dizia: “Os cabritos listados serão o seu salário”, aí as crias saíam todas listadas.
9 Alakenhe-arle Ngkartele yepe-yepe areye uthene nanikute areye uthene akngeye mpwele-kenhe-ketye ineke, imerte ayenge anteme anthemele.”
9 Foi assim que Deus tirou os rebanhos do pai de vocês e os deu a mim.
10 Jacob anteme anewe ikwerenhe atherreke angkeke, “Ikwerenge nhenge yepe-yepe areye uthene nanikute areye uthene-arle anewe akerretyame. The altyerre areke. The altyerre ikwerenge areke nanikute urreye areye apurte-irrerlenge nanikute marle areyeke. Nanikute ntenye-ntenye-kwenye areye itne akenhe nanikute marle areyenge apurte-irretyakenhe-arle aneke. Kenhe nanikute arlkenye-akerte itne ante-arle arrpenhe itnekenge apurte-irremele anewe akerretyeke.
10 — Um dia, quando os animais estavam no tempo do cruzamento, eu tive um sonho. Eu vi que os bodes que cobriam as fêmeas eram listados, malhados e manchados.
11 Kele alkere-arenye Ngkarte-kenhe anyente atyenge altyerrenge angkeke, ‘Jacob-aye!’ Ayenge utnenge alkere-arenye ikwere angkirtneke, ‘Wertaye?’
11 O Anjo de Deus me chamou pelo nome, e eu respondi: “Aqui estou.”
12 Kele utnenge alkere-arenye atyenge angkerlenge, ‘Nanikute urreye areye araye. Arlkenye-akerte yanhe areye-arlke ntenye-ntenye areye-arlke ware apurte-irremele anewe akerretyeke marle areyenge. Tharle ngenhe arntarnte-aretyame, tharle itelareme Laban-elarle ngkwenge arne akurne mpwarekenge.
12 Então ele continuou: “Veja! Todos os bodes que estão cruzando são listados, malhados e manchados. Eu estou fazendo com que isso aconteça porque tenho visto o que Labão está fazendo com você.
13 Ayenge-arle Ngkarte anyente-arle ngkwenge apmere Bethel-eke imernelheke. Apmere nhenge unte-arle apwerte nhenge ngkerneke, unte imerte antere anteme akertneke thelemele. Yanhe ikwere-arle unte atyenge alhileke unte-arle ayenge apentetyenhe. Ayenge ahentye-aneme unte apmere nhenhenge arratetyeke, apmere unte-arle akweke inteke-werne alpaye.’ Alakenhe-arle utnenge alkere-arenye re atyenge altyerrenge angkeke.”
13 Eu sou o Deus que apareceu a você em Betel, onde você me dedicou uma pedra, derramando azeite sobre ela, e onde você me fez uma promessa. Agora prepare-se, saia desta terra e volte para a terra onde você nasceu.”
14 Kenhe Rachel uthene Leah uthene akenhe Jacob-eke ahele-irremele angkerlenge, “Akngeye ilerne-kenhe apeke ilwerlenge, kele ilerne arne ampenye ikwerenhe areye inetyakenhe, arrangkwe-arle.
14 Então Raquel e Leia responderam: — Não sobrou nada para herdarmos do nosso pai.
15 Rarle ilerneke mwerre anetyakenhe-arle aneke, arrangkwe-arle. Rarle ilerneke ahentye anetyakenhe-arle aneke nhenge ilerne-arle apmere arrpenhe-arenye-arteke. Rarle ilernenhe ngenhe antheke apwerte maneke ware-arle. Rarle mane ingkirreke akurne-arle-ileke nhenge ilernenhe ware anthemele.
15 Ele nos trata como se fôssemos estrangeiras. Ele até nos vendeu e depois gastou todo o dinheiro que recebeu como pagamento.
16 Alakenhenge-arle Ngkartele yepe-yepe areye uthene nanikute atningke-arlke ikwerenge-ntyele ineke, akngeye ilernekenhe-ngentyele, kele ilerne-kenhe anteme-arle akenhe ampe ilerne-kenhe areye-kenhe-arlke. Ngkarte apeke-arle ahentye-aneme unte iwenhe apeke renhe mpwaretyeke, ikwere akangkwe-irraye ilerne ngenhe apentetyenhenge!”
16 Toda a riqueza que Deus tirou do nosso pai é nossa e dos nossos filhos. Portanto, faça tudo o que Deus mandou.
17 Kele Jacob alethe alhetyeke irreke ampe areye-arlke anewe areye-arlke ikwerenhe kamule-ke utyernemele.
17 — ausente —
18 Itne apmere renhe impemele alpeke Canaan-werne. Isaac akenhe apmere Canaan ikwerele akwete-arle aneke. Re yepe-yepe areye-arlke nanikute areye-arlke akngeke thakemenele-arteke. Re akngeke arne ingkirrenyeke ikwerenhe rarle Paddan-Aram-enge atnyeneke.
18 — ausente —
19 Kele aletheke anteme irretyeke aneke Jacob ikwerenhe areye-akerte Canaan-werne, Rachel alheke apmere akngeye ikwerenhe-kenhe-werne ngkarte-apartetye akweke areye apwerte-ngentyele-arle mpwareke anyelkngele inetyeke akngeye ikwerenhe-ngentyele. Laban akenhe apmerele anetyakenhe-arle aneke. Re kele alheke yepe-yepe areye althetyeke.
19 Labão, o pai de Raquel, havia ido para outro lugar a fim de cortar a lã das suas ovelhas; e, enquanto ele estava fora, Raquel roubou as imagens dos deuses da casa dele.
20 Jacob akenhe Laban-eke ilelhetyakenhe-arle alheme. Rarle renhe ularele ileke re ikwere-ketye urntetyenhenge Laban-ele renhe ayakeketye.
20 Foi assim que Jacó, sem avisar que ia embora, enganou Labão, o arameu,
21 Alakenhe-arle re arne ingkirreke ikwerenhe akngeke. Itne anteme apmere Laban-kenhe imperlte-alheke, Euphrates lhere akngerre renhe anperele arenherlte-iwemele, itne imerte alhemele apmere apwerte akngerre-werne Gilead arritnye apmere re.
21 fugindo com tudo o que tinha. Atravessou o rio Eufrates e foi na direção da região montanhosa de Gileade.
22 Arlte atherre iperre, tyerrtye arrpenhele Laban-eke ileke Jacob-arle alwirreke ikwere-artweye-akerte.
22 Três dias depois Labão ficou sabendo que Jacó havia fugido.
23 Kele Laban-ele artwe ikwerenhe areye apurtelhe-ilemele interteke-irreke Jacob-kenhe areyeke. Kele week anyentele anteme re itnenhe apmere apwerte-apwertele apmere Gilead-eke areke.
23 Ele reuniu os seus parentes e foi atrás de Jacó. Sete dias depois, Labão alcançou Jacó na região montanhosa de Gileade.
24 Ingwe anyente ikwerele anteme, Ngkarte Laban-eke angkeke altyerrenge, re renhe alkngarre-ileke, “Ayenge awaye! Jacob atwetyale anetyeke!”
24 Naquela noite Deus apareceu num sonho a Labão, o arameu, e disse: — Cuidado! Não faça nada a Jacó.
25 Jacob ikwerenhe areye-akerte apwerte-apwertele inteke apmere Gilead-enge. Laban artwe ikwerenhe areye-akerte inteke apmere ikwerele itwele-ante.
25 Labão alcançou Jacó na região montanhosa de Gileade, onde ele estava acampado. E Labão e os seus parentes acamparam no mesmo lugar.
26 Laban anteme Jacob-werne apetyemele angkeke, “Iwenhenge-ame unte ayenge ularele ileke? Iwenhenge-ame unte marle atyinhe atherre akngetyeke ayernentye akngerre atherre-arteke akwele?
26 Aí Labão disse a Jacó: — Por que foi que você me enganou, levando as minhas filhas como se fossem prisioneiras de guerra?
27 Iwenhenge-ame unte nterte-nterte atyenge-ketye alwirreke? Unte apeke-arle ayenge ilekenge, kele the ngkwenge merne-arlke kere-arlke-arle akngerre itemele anwerne ingkirrekele arlkwetyeke. Anwerne-arle akangkentye-arle aneme, anwerne-arle terurrele ltare atwemele, guitar-arlke-arteke.
27 Por que você me enganou, fugindo desse jeito, sem me dizer nada? Se você tivesse falado comigo, eu teria preparado uma festa alegre de despedida, com canções acompanhadas de pandeiros e de liras .
28 Kele, unte itnenhe akngeke, atyenge-ketyenge alwirrelhe-ilemele. The akenhe atyemeye atyinhe areye marle atyinhe atherre-arlke arrwantyetyakenhe ware aneke, arrangkwe-arle. The apele itnenhe atwaretyakenhe-arle aneke. Unte ayenge irrarele-antheke unte-arle apale mpwarekenge.
28 Você nem me deixou beijar os meus netos e as minhas filhas. O que você fez foi coisa de gente sem juízo.
29 Ayenge apeke-arle ahentye-aneke, kele the ngenhe atweme-arle. Kenhe Ngkartele akenhe ayenge ingwele ileke ngenhe atwetyale anetyeke.
29 Eu poderia ter feito muito mal a vocês, mas na noite passada o Deus do seu pai me disse assim: “Cuidado! Não faça nada a Jacó.”
30 Kele the itelareme unte irrare irrentye akngerre akngeye ngkwinheke apmere ngkwinheke-arlke. Kele iwenhenge-arle akenhe unte ngkarte-apartetye akweke atyinhe areye anyelkngele ineke?”
30 Eu sei que você foi embora porque tinha saudades de casa. Mas por que foi que você roubou as imagens dos deuses da minha casa?
31 Jacob angkirtneke, “Ayenge-arle ilelhetyakenhe apetyeke ayenge-arle ngkwenge-ketye atere-irrekenge. Ayenge itirreke unte-arle akwele ampe ngkwinhe atherre atyengenge rakeme-ketyenge.
31 Jacó respondeu: — Eu fiquei com medo, pois pensei que o senhor ia me tirar as suas filhas à força.
32 Kele ngkarte-apartetye akweke ngkwinhe areye unte-arle tnakemenge, ayenge kele akutne-arle. Kele unte antyame-arlke anwerne-kenhe aretyeke-arle. Ilerneke-artweyeke areye nhenhe aneme, itne ilernenhe aweme-arle. Anwerne apurtele areme kele unte apeke ngkarte-apartetye akweke nhenge areye ngkwinhe areme, antyame angwenhe-kenhele, kele the artwe atyinhe areye ileme renhe atwetyeke anyelkngele-arle inekenge.” Alakenhe-arle Jacob-ele Laban ileke, re akenhe akutne-arle aneke anewe ikwerenhe Rachel-elarle arne impene akweke nhenge areye anyelkngele inekenge.
32 Mas, se o senhor achar as suas imagens com alguém aqui, essa pessoa será morta. Os nossos parentes são testemunhas: se o senhor encontrar aqui qualquer coisa que seja sua, pode levar. Acontece que Jacó não sabia que Raquel havia roubado as imagens.
33 Kele Laban apale untheke arne nhenge itneke. Ilthe Jacob-kenhe-urrke re areke, kele imerte ilthe Leah-kenhe kwene anteme aremele. Kele re imerte ilthe urrkapentye akngerre atherre Bilhah uthene Zilpah uthene-kenhe-werne alhemele, kele re arrangkwe areke. Re imerte ilthe Rachel-kenhe-werne anteme alhemele arne nhenge itneke unthetyeke.
33 Labão entrou na barraca de Jacó, depois na de Leia e depois na das duas escravas, porém não encontrou as suas imagens. Então foi para a barraca de Raquel.
34 Kenhe Rachel-ele akenhe arne impene nhenge areye arrekwele anyelkngele ineke. Urreke Laban ilthe Rachel-kenheke irrpetyenhenge, Rachel-ele apenhe arne nhenge areye alengke-iweke yakwethe kamule-kenheke-arle. Rarle irrpenhekenge re akenhe akertnele-arle intetyame. Laban irrpenhemele ilthe Rachel-kenhe-werne re untheke apmere arrpe-anenhele untheke, kele re arne impene akweke nhenge itneke uye apale untheke, arrangkwe.
34 Aí ele procurou em toda parte, porém não achou nada, pois Raquel havia posto as imagens numa sela de camelo e estava sentada em cima.
35 Rachel imerte angkemele, “Akngeye-aye, ayenge rlkerte awelheme, ayenge uye-arle tneme.” Kele Laban-ele renhe ipmentyele impeke, re imerte akethe-werne arratemele, imerte apmere arrpe-anenhe aremele, re uye untheke arne impene akweke itneke.
35 Ela disse ao pai: — O senhor não fique zangado comigo por eu não me levantar, mas é que estou menstruada. Foi assim que Labão procurou as suas imagens, sem as encontrar.
36 Jacob ahele anthurre irreke Laban-eke. Re ikwere-werne atheke nentye-nentye alheke imerte angkemele, “Aye, atyenge angkaye! Ayenge kwenhe ngkwenge apale angketyakenhe akurne mpwaretyakenhe iwenhenge-ame unte ayenge alwerneme? Atyenge ware ilaye!
36 Aí Jacó ficou zangado. Ele disse a Labão: — O que foi que eu fiz de errado? Qual foi a
37 Unte kwenhe antyame anwerne-kenhe-arlke ilkareke, unte arne ngkwinhe areye aretyakenhe, arrangkwe-arle. Unte apeke arne ngkwinhe areye arratye arerlenge, kele atyenge unte imernetyeke-arle! Nhenhe arrekweleke arrernetyeke atyinhe areye ingkirrekele aretyeke. Kele itne aretyenhenge angwenhele arratye ilemeke apeke!
37 Agora que mexeu em todas as minhas coisas, será que encontrou alguns objetos que são seus? Pois ponha esses objetos aqui, na frente dos meus parentes e dos seus, para que eles julguem qual de nós dois está com a razão.
38 “Ayenge awaye! Ayenge kwenhe ngkwenge year 20-peleke-atwetye urrkapeke. Yanhenge anteme yepe-yepe areye uthene nanikute areye uthene inteke ilweke-arle anetyakenhe, itne atningke-irreke-arle. The akenhe yepe-yepe urreye anyente-ante apeke arlkwetyakenhe, arrangkwe-arle.
38 Durante os vinte anos que trabalhei para o senhor, as suas ovelhas e as suas cabras nunca tiveram abortos, e eu não comi um só carneiro do seu rebanho.
39 Nhenge akngwelye artnwerele-arle yepe-yepe areye uthene nanikute areye uthene arlkwekenge, tharle ngenhe ularele iletyakenhe-arle, tharle ngenhe yepe-yepe atyinhe-arle antheke. Nhenge arrpenhe areyele-arle ngkwinhe areye arltele apeke ingwele apeke anyelkngele inerrirretyarte, unte akenhe ayenge-arle uternetyarte the atyinhe anyente ngenhe anthetyeke.
39 Nunca lhe trouxe os animais que as feras mataram, mas eu mesmo pagava o prejuízo. O senhor me cobrava qualquer animal que fosse roubado de dia ou de noite.
40 Ayenge-arle uterne akngerrele ureke urrkapetyarte, irrernte akngerrele-arlke ayenge-arle ingkwe ilweke, tyerrtye atyinhe tharre anthurrenge, ayenge-arle ankwe-arlke mwerre intetyakenhe-arle.
40 A minha vida era assim: de dia o calor me castigava, e de noite eu morria de frio. E quantas noites eu passei sem dormir!
41 Ayenge-arle ngkwenge arlte arrpe-anenhele-arle urrkapeke year 20 peleke-atwetye. Ayenge-arle ngkwenge urrkapeke year 14 peleke-atwetye ampe marle ngkwinhe atherreke ware. Yanhenge anteme ayenge ngkwenge year 6 peleke-atwetye urrkapeke yepe-yepe areye uthene nanikute areye ngkwinhe areyeke. Unte-arle ayenge 10-ngare anthurre-arle ularele ileke. Unte-arle atyenge alhileke mane anthetyeke yepe-yepe ngkwinhe areye-arle arntarnte-arekenge. Kele unte apale-arle angkerlenge unte-arle ayenge akweke ware-arle mane anthetyarte.
41 Fiquei vinte anos na sua casa. Trabalhei catorze anos para conseguir as suas duas filhas e seis anos para conseguir os seus animais. E, ainda por cima, o senhor mudou o meu salário umas dez vezes.
42 Kele Ngkarte atyinhe arrenge-arrenge atyinhe Abraham uthenele-arle apentetyarte, rarle atyinhe lyete akwete-arle aneme. The apeke-arle renhe atnyenetyakenhe, kele unte ayenge iltye ante-arle yernemere. Kele Ngkartele ayenge arnterre urrkaperlenge-arle areke, re anteme ngenhe areke atyenge ahele untherlenge. Alakenhenge anteme ngenhe Ngkartele ayakeke ingwele ayenge atwetyale!”
42 Se o Deus dos meus antepassados — o Deus de Abraão, o Deus a quem Isaque temia — não tivesse estado comigo, o senhor teria me mandado embora com as mãos vazias. Mas Deus viu o meu sofrimento e o trabalho que tive e ontem à noite ele resolveu a questão.
43 Kele Laban angkeke ampatye ikwerenheke, “Arelhe nhenhe atherre kwenhe ampe atyinhe atherre, ampe itnekenhe akenhe atyinhe-arle. Yepe-yepe yanhe areye-arlke nanikute areye-arlke kwenhe atyinhe. Kele the ngenhe ayaketyeke arrangkwe-arle ampe atyinhe arrenge-arrenge atyinhe areye-arlke raketyeke. Kele itnenhe akngaye.
43 Labão respondeu a Jacó assim: — Estas filhas são minhas, os netos são meus, estes animais são meus, e tudo o que você está vendo é meu. Agora, como não posso fazer nada para ficar com as minhas filhas e com os filhos que elas tiveram,
44 Ngkartenge ularre alhiletyeke ilerne awethe atwerretyale anetyeke. Apwerte nhenhe areye ilerne apurtelhe-iletyeke itne ilernenhe irlpangkelhe-iletyeke awethe atwerreketye.” Jacob kele mwerre-arle angkeke.
44 estou disposto a fazer um trato com você. Vamos fazer aqui um montão de pedras para que lembremos desse trato.
45 Arratye, re apwerte akngerre ngkerneke renhe-atherrenhe irlpangkelhe-iletyeke ratherre angkerrekeke.
45 Então Jacó pegou uma pedra e a pôs de pé como se fosse um pilar.
46 Re artwe ikwerenhe areye ileke apwerte akweke areye itepe arrpe-anenheke arrernetyeke. Itne merne-arlke arlkweke yanhe ikwerele.
46 Depois disse aos seus parentes que ajuntassem e amontoassem pedras. Eles fizeram um montão de pedras e depois tomaram uma refeição ali do lado dele.
47 Laban-ele apmere renhe arritnye antheke angkentye ikwerenhele “Jegar Sahadutha,” alakenhe ileme “Apwerte lyernte-ipeke anwernenhe irlpangkelhe-iletyeke.” Kele Jacob-ele ileke angkentye ikwerenhele “Galeed” alakenhe ante-arle ileme “Apwerte lyernte-ipeke anwernenhe irlpangkelhe-iletyeke.”
47 Labão pôs naquele lugar o nome de Jegar-Saaduta , e Jacó o chamou de Galeede .
48 Kele Laban angkeke ampatye-ampatye ikwerenhe Jacob-eke, “Urreke anwerne apmere nhenhe aremele, ilerne itelareme ilerne-arle alhilerreke, ilerne-arle awethe atwerretyakenhe anetyeke.” Alakenhe ikwerenge anteme re apmere nhenhe “Galeed” ileke.
48 Depois Labão disse: — Este montão de pedras servirá para que nós dois lembremos desse trato. Foi por isso que aquele lugar recebeu o nome de Galeede.
49 Kele Laban alakenhe angkeke, “Ilerne apeke akalke-irreme, ayenge ahentye-aneme YAHWEH ilerneke arelhetyeke, ilerne apeke awethe atwerreketye!” Alakenhenge anteme apmere yanhe arritnye arrpenhe-akerte aneke “Mizpah.” Alakenhe ileme Hebrew-enge “Re Ilerneke Arelheme.”
49 E também teve o nome de Mispa porque Labão disse: — Que o
50 Laban ikwere awethe angkeke, “Itelaretyeke nhenhe, alkngwirretyale. Ngkartele anwernenhe lyete arntarnte-areme. Unte apeke marle atyinhe atherre atwerlenge, unte apeke arelhe arrpenhe apeke inerlenge, ayenge apeke-arle akutne aneme. Kele Ngkartele ante-arle ngenhe areme akurne-irrerlenge.
50 Se você maltratar as minhas filhas ou se você casar com outras mulheres, mesmo que eu não saiba o que está acontecendo, lembre que Deus está nos vigiando.
51 — ausente —
51 Aqui estão as pedras e o pilar que coloquei entre nós dois.
52 — ausente —
52 O montão de pedras e o pilar são para lembrarmos desse trato. Eu nunca passarei para lá deste pilar para atacá-lo, e você não passará para cá deste montão de pedras e deste pilar para me atacar.
53 Ngkarte Abraham uthene Nahor uthenele-arle apenteke, kele re areme-arle nthakenhe-arle ilerne irreme. Unte apeke ayenge atwemele, Ngkartele areme ilerne iwenhe apeke renhe mpwarerlenge. Re itelaretyenhe ilerne apeke arratye mpwarerle-anerrerlenge.”
53 O Deus de Abraão e o Deus de Naor será juiz entre nós. Então Jacó fez um juramento em nome do Deus a quem Isaque, o seu pai,
54 Kele Jacob-ele yepe-yepe anyente atwemele iteke Ngkarte-werne atheke. Re anteme ileke artwe ikwerenge-arle aneke areye ikwerenge arlkwetyeke. Kele itne-arle arlkweke iperre, itne apwerte-apwerte yanhele inteke.
54 Ele ofereceu um animal em sacrifício ali na montanha e convidou os seus parentes para uma refeição. Naquela noite eles comeram e dormiram ali na montanha.
55 Kele ingweleme anteme, Laban-ele arrenge-arrenge ikwerenhe areye arrwantyemele. Ampe ikwerenhe atherre-arlke imerte itneke angkemele, “Ngkartele arntarnte-aremele arrekantherre mwerre mpwaretyenhe.” Kele re alpeke anteme apmere ikwerenhe-werne.
55 Na manhã seguinte Labão se levantou bem cedo, beijou as suas filhas e os seus netos e os abençoou. E depois foi embora, voltando para a sua terra.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 31, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.