Gênesis 27

Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Isaac artwe ampwe anthurre anteme irreke. Alknge atherre akenge anteme irreke, re aretyakenhe anteme aneke irrkaye-irrkaye ware. Yanhe-ngentyele, re ileke tyerrtye anyente alhetyeke alere akngerrepate ikwerenhe Esau inetyeke. Kele Esau re apetyeke, Isaac ikwere angkeke, “Atyenge alere.”
1 Isaque já estava bem velho e havia ficado cego. Um dia ele chamou Esaú, o seu filho mais velho, e disse: — Meu filho! — Estou aqui, pai — respondeu ele.
2 Kele Isaac ikwere angkeke, “Kele ayenge artwe ampwe anthurre anteme, ayenge apeke-arle ilwetyenhenge.
2 O pai lhe disse: — Você está vendo que estou velho e um dia desses vou morrer.
3 Alhaye irrtyarte ngkwinhe inetyeke imerte ulyenye alhemele. Kere atwetyeke alhaye the arlkwetyeke.
3 Pegue o seu arco e as suas flechas, vá até o campo e cace um animal.
4 Unte apetyalpemele kere itetyeke ayenge-arle ahentye-aneme ulkere imerte itemele ayenge anthemele the arlkwetyeke. Kele tharle kere arlkweke iperrenge, the ngkwenge anteme antheme arne atyinhe areye ngkwinhe anteme anetyeke. Ayenge ngkwenge alyelhetyenhe arne mwerre areye-akerte ngkwenge-arle mpwaretyenhe alakenhe urreke irretyenhe ngkwenge. The alakenhe mpwaretyeke ayenge ilweketyenge.”
4 Prepare uma comida saborosa, como eu gosto, e traga aqui para mim. Depois de comer, eu lhe darei a minha bênção, antes de morrer.
5 Kele, Esau alheke, ulyenye unthetyeke.
5 Acontece que Rebeca escutou o que Isaque disse a Esaú. Por isso, quando ele saiu para caçar,
6 Rebekah alheke ampe arrpenhe Jacob-eke iletyeke, “Aye, the awerne akngeye ngkwinhe angkerlenge kake ngkwinhe Esau-eke.
6 ela disse a Jacó: — Escutei agora mesmo uma conversa do seu pai com o seu irmão Esaú. O seu pai disse assim:
7 Re Esau ileke ikwere ulyenye alhetyeke, nhenge re apetyalpemele kere mwerre itetyeke. Re Esau-eke angkeke, ‘YAHWEH-ele ayenge ayeye mwerre antheke, nhenge urreke ayenge ilwetyenhenge ayenge ngkwenge alyelhetyenhe unte ngkwenge akwete-ante atnyenetyenhenge.’ Alakenhe-arle re Esau-eke angkeke.
7 “Vá caçar um animal e prepare uma comida saborosa para mim. Depois de comer, eu lhe darei a minha bênção na presença de Deus, o Senhor , antes de morrer.”
8 Kele ayenge anteme awe, atyenge akangkwe-irraye ayenge ngkwenge angkerlenge.
8 Agora, meu filho — continuou Rebeca — escute bem e faça o que eu vou dizer.
9 Apmere nhenge-werne alhaye urrkapentye akngerre areyele-arle yepe-yepe areye arntarnte-areme-werne nanikute atherre inaye, atyenge akngetye-alpemele the itetyenhe Isaac-ele arlkwenhe-arlkwenhe-arteke.
9 Vá ao lugar onde estão os nossos animais e traga dois cabritos dos melhores. Eu vou preparar uma comida saborosa, como o seu pai gosta,
10 Imerte akngemele akngeye ngkwinhele kere nhenhe arlkwetyeke. Kele, urreke re ilwetyenhenge re alyeme ngenhe kake ngkwinhe kwenye mwerrele. Unte akwete-ante atnyenetyeke.”
10 e você vai levá-la para ele comer. Depois o seu pai vai abençoar você, antes que ele morra.
11 Kenhe Jacob angkeke meye ikwerenheke, “Urrekaye, Urrekaye! Kake atyinhe Esau-arle alte akngerre anthurre-arle. Ayenge-arle yenpe urlkere-arle alte kwenye-arle!
11 Aí Jacó disse à mãe: — O meu irmão é muito peludo, e eu não.
12 Akngeye atyinhele apeke ayenge anpemele, kele re itele-arle-areme ayenge Esau kwenye-arle! Kele re ayenge angkentye mwerre arne areye anthetyeke arrangkwe-arle, arrangkwe anthurre. Re ayenge alyemele apale-arle atyenge angkeme tharle renhe ularele ilekenge!”
12 Se o meu pai me apalpar e descobrir que sou eu, ele vai saber que eu estou tentando enganá-lo. Então ele vai me amaldiçoar em vez de me abençoar.
13 Meye ampe ikwerenheke angkeke, “Akngeye ngkwinhele apeke ngenhe alyerlenge, kele re ayenge anyente-ante alyetyeke unte-arle apale irrekenge. Kele ayenge-ante awaye, nanikute atherre inetyeke alhaye.”
13 Mas a mãe respondeu: — Nesse caso, que a maldição caia sobre mim, meu filho. Faça exatamente o que eu disse: vá e traga os cabritos para mim.
14 Kele, Jacob alheke nanikute akweke atherre inetyeke. Re renhe-atherrenhe akngetye-alpeke meye ikwerenhe-werne. Rebekah-ele ngkweltye-ngkweltye-ileke kere renhe, imerte mwerrantye anthurre itemele Isaac-ele arlkwentye akngerre-arteke akwete.
14 Jacó foi, pegou os cabritos e os levou à mãe, e ela preparou uma comida saborosa, como Isaque gostava.
15 Kele, Rebekah alheke mantere Esau-kenhe inetyeke mwerre akngerre areye apmere kwenele-arle anetyarte areye. Kele mantere renhe antheke irrpetyeke.
15 Depois ela pegou a melhor roupa de Esaú, que estava guardada em casa, e com ela vestiu Jacó.
16 Kele re iltye Jacob-kenhe imartiweke nanikute altele ite urlkere-arlke imartiweke re anpetyenhenge alte akngerre anthurre renhe kake ikwerenhe-arteke.
16 Com a pele dos cabritos ela cobriu as mãos e o pescoço de Jacó, que não tinha pelos.
17 Re imerte Jacob merne uthene kere uthene-akerte yernemele rarle itemele Jacob-ele akngeye ikwerenheke akngetyeke.
17 Depois entregou a Jacó a comida gostosa e o pão que ela havia feito.
18 Jacob-ele kere uthene merne uthene akngeke akngeye ikwerenheke imerte angkemele, “Akngeye-aye.”
18 Então Jacó foi até onde o pai estava e disse: — Pai! — Aqui estou — respondeu ele. — Quem é você, meu filho?
19 Jacob-ele renhe tyerneke, “Ayenge-arle Esau-arle akngerrepate ngkwinhe. Ayenge ulyenye alheke, the ngkwenge kere akngetyeke, unte-arle ayenge ileke-arteke. Akeme-irraye kere nhenhe arlkwetyeke, the ulyenyenge akngetye-alpeke. Unte atyenge alyelheme arne mwerre areye-akerte tharle inetyeke, atyenge-arle urreke irretyenhe.”
19 — Eu sou Esaú, o seu filho mais velho — disse Jacó. — Já fiz o que o senhor mandou. Levante-se, por favor; sente-se, coma da carne do animal que cacei e depois me abençoe.
20 Kenhe Isaac-ele renhe apayuthneke, “Nthakenhe-ame unte kere ineke, nthakenhe-arle iparrpe ware?”
20 Aí Isaque perguntou: — Mas como foi que você achou a caça tão depressa, meu filho? Jacó respondeu: — O
21 Kele Isaac Jacob-eke angkeke, “Alere, itwe-irraye, the ngenhe anpetyenhenge. The ngenhe anpemele, kele the itelareme unte arratye-arle alere Esau atyinhe.”
21 Então Isaque disse a Jacó: — Chegue mais perto para que eu possa apalpar você. Assim vou saber se você é Esaú mesmo ou não.
22 Kele Jacob angathe-irreke akngeye ikwerenhe itwele. Isaac-ele renhe anpemele angkeke, “Unte angkeme Jacob-arteke, kele the ngenhe anpemele kele unte amulte Esau-arteke alte akngerre-arle.”
22 Jacó chegou perto de Isaque, e ele o apalpou e disse: — A sua voz é a voz de Jacó, mas as mãos parecem as mãos de Esaú.
23 Kele, Isaac-ele renhe alhengke-aretyakenhe aneke rarle amulte alte akngerre anekenge kake ikwerenhe Esau-arteke. Nhenge Isaac-ele renhe anpeke re itirreke Esau-eke-athene. Kele Isaac ikwere angkeke, “Nhenge apeke-arle Esau-arle amulte alte akngerrenge, kele lyete, urreke ayenge ilwetyenhenge, the ikwere iletyenhenge arne mwerre areye-arle ikwere anetyenhe.”
23 Assim, Isaque não reconheceu que era Jacó, pois as suas mãos estavam peludas como as de Esaú, e por isso ele o abençoou.
24 Urreke re ikwere arne mwerre areye-akerte alyelhetyenhenge, re anyente-ngare awethe apayuthneke, “Unte arratye alere atyinhe Esau-arle?”
24 Mas, antes de abençoá-lo, perguntou mais uma vez: — Você é mesmo o meu filho Esaú? — Sou, sim — respondeu Jacó.
25 Kele Isaac ikwere angkeke, “Kele mwerre, atyenge alere! Kere awethe atyenge akngetyaye the arlkwetyeke, the ngenhe angkentye mwerre atyinhe anthetyenhenge.” Kele Jacob-ele kere awethe akngetyemele Isaac-eke, kele re arlkwemele, ngkwarle antyweke-anteye.
25 Então o pai disse: — Traga a carne da caça para que eu coma. Depois eu o abençoarei. Jacó serviu a comida ao seu pai e também trouxe vinho. Isaque comeu, e bebeu,
26 Kele akngeye ikwerenhe Isaac angkeke ikwere, “Angathe-irraye, the ngenhe arrwantyetyeke.”
26 e depois disse: — Venha cá, meu filho, e me dê um beijo.
27 Kele, Jacob apetyemele renhe arrwantyeke. Isaac-ele renhe ntyerneke mantere Esau-kenhe, kele re ikwere mwerrantye angkeke Jacob-eke. Re alakenhe alyelheke, “Aye! Alere atyinhe mwerre anthurre ntyeme apmere nthenhele-arle YAHWEH-arle apetyeke-ngentyele-arteke atherrke-arle mwerrantye anemenge-arteke!
27 Jacó chegou perto e beijou o pai. Quando sentiu o cheiro da roupa que Jacó estava usando, Isaque o abençoou e disse assim: “Ah! O cheiro do meu filho é como o cheiro de um campo que o
28 “The Ngkarte apayuthneme ngkwenge-akerte kwatye akngerre yernetyeke re arne areye lyapelhe-iletyenhenge. Kele unte annge atningke anteme inetyenhenge arne re lyaperlenge, kele annge areye lyaperlenge, kele unte ngkwarle antywemele merne arlkwetyenhenge.
28 Meu filho, que Deus lhe dê o orvalho do céu; que os seus campos produzam boas colheitas e fartura de trigo e vinho.
29 “The Ngkarte ngkwenge-akerte apayuthneme Re ngenhe tyerrtye apmere arrpe-anenheke akngerrepate arrernetyeke. Itne apetyemele ngkwenge artepe arrernelhemele itne ngenhe akngerrepate anteme ileme. The Ngkarte apayuthneme unte kake akweke ngkwinhe areyeke akngerrepate anetyeke. Alere meye ngkwinhe-kenhe areye ngkwenge artepe arrernelhetyenhe. Angwenhele ngenhe akurne-ilemele ilyentye akngerre, Ngkartele renhe atwetyenhenge. Angwenhe apeke ngkwenge mwerre aneme, Ngkarte itneke-arle mwerre anetyenhe.” Alakenhe-arle Isaac alyelhetyame, re anteme Jacob angkentye ingkirreke mwerre antheke. Re apale itirreke Jacob-arle Esau akwele anekeke. Kele Jacob-ele akngeye ikwerenhe iparrpele imperle-alheke.
29 Que nações sejam dominadas por você, e que você seja respeitado pelos povos. Que você mande nos seus parentes, e que os descendentes da sua mãe o tratem com respeito. Malditos sejam aqueles que o amaldiçoarem, e que sejam abençoados os que o abençoarem!”
30 Kele Jacob-arle alhekenge, kake ikwerenhe Esau apetyalpeke ulyenye-ngentyele.
30 Isaque acabou de dar a bênção, e Jacó ia saindo, quando Esaú chegou, vindo da caçada.
31 Re kere akemele akngetyeke itemele akngeye ikwerenheke. Esau ikwere angkeke, “Akngeye-aye, akeme-irraye kere nhenhe arlkwetyeke tharle ngkwenge atwetyeke alheke, kele unte angkentye mwerre atyenge anthetyenhenge akwete-ante atnyenetyeke.”
31 Ele também fez uma comida gostosa e levou para o pai. Aí disse: — Levante-se, por favor, coma da caça que eu matei e depois me abençoe.
32 Kele renhe akngeye ikwerenhe Isaac-ele apayuthneke, “Kele angwenhe-ame unte?”
32 Então Isaque perguntou: — Quem é você? — Eu sou Esaú, o seu filho mais velho.
33 Nhenge Isaac-ele nhenhe aweke arteke, re arrewetyeke anteme irreke. Re Esau apayuthneke, “Aye, angwenhe anteme yanhe ulyenye atyenge alheke? Angwenhele ayenge kere antheke urreke unte apetyetyenhenge? The kwenhe kele kere arlkweke, the anteme artwe renhe angkentye mwerre antheke. The angkentye renhe inirtnetyeke arrangkwe anteme-arle ngenhe anthetyeke, arrangkwe! Arne mwerre nhenge areye-arlke, angkentye ikwerenge anetyenhe artwe arrpenhe ikwere anteme.”
33 Isaque ficou agitado e começou a tremer muito. E disse: — Então quem foi que caçou um animal e trouxe para mim? Eu comi antes que você chegasse e dei àquele homem a minha bênção. Ele é quem será abençoado.
34 Nhenhe Esau-ele aweke, re arnterre anthurre artneke, re ahele anthurre awelheke imerte akngeye ikwerenheke angkemele, “Akngeye-aye! Ayenge-arle-artaye? Ayenge-arlke alyaye mwerre areye atyenge irretyenhenge.”
34 Quando Esaú ouviu isso, deu um grito cheio de amargura e disse: — Meu pai, dê a sua bênção para mim também!
35 Kele Isaac akenhe ikwere alakenhe-arle angkerlenge, “Ngkwenge atyeyele atyenge ularele iletyeke apetyeke. Re akwele kele angkentye mwerre renhe ineke ngkwenge-ketye.”
35 Porém Isaque respondeu: — O seu irmão veio, me enganou e ficou com a bênção que era sua.
36 Esau anteme angkeke akngeye ikwerenheke, “Arritnye Jacob-kenhe-arle, “Akwetethe-arle ularele ilentye akngerre-arle.” Arratye apelaye. Re kwenhe ayenge atherre-ngare ularele ileke. Arrule re ayenge uterneke arne areye ngkwinhe anthetyeke ikwere unte ilwerlenge. Kele lyete akenhe re angkentye mwerre ngkwinhe akngeke atyenge-ketye!” Kele Esau-ele ikwere-artweye apayuthneke, “Atyenge ilaye, arne mwerre apeke atyenge-werne irretyenhenge?”
36 Esaú disse: — Esta é a segunda vez que ele me engana. Foi com razão que puseram nele o nome de Jacó . Primeiro ele me tirou os direitos de filho mais velho e agora tirou a bênção que era minha. Pai, será que o senhor não guardou nenhuma bênção para mim?
37 Isaac ikwere angkirtneke, “Tharle renhe kele-arle akngerrepate-arlke mpwareke ngkwenge-arlke-arle re akngerrepate. Kake akweke ikwerenhe areye-arle ikwere-arle urrkapetyenhe, the kwenhe ikwere arne atningke-arle arratye ileke, merne-arlke ngkwarle-arlke akngerre. Atyenge alere-aye, tharle ngkwenge arne apeke awethe anthetyeke arrangkwe-arle. The arne awetheke arrangkwe atnyeneme ngenhe anthetyeke.”
37 Isaque respondeu: — Eu já dei a Jacó autoridade sobre você e fiz com que todos os parentes de Jacó sejam escravos dele. Também disse que ele terá muito trigo e muito vinho. Agora não posso fazer nada por você, meu filho.
38 Kele Esau akenhe renhe akwete anthurre akayake-ileke, “Unte apeke-arle arne mwerre anyente arrpenhe-arle atnyeneme ayenge anthetyeke. Akngeye-aye, mwerre anyente ware ayenge anthaye! Atyenge ilaye atyenge-arle arne mwerre areye anetyenhenge?” Yanhenge, Esau arnterre artneke.
38 Porém Esaú insistiu: — Será que o senhor tem só uma bênção? Abençoe também a mim, meu pai. E começou a chorar alto.
39 Kele Isaac-ele ileke Esau-eke nthakenhe-arle ikwere irretyenhe. Isaac alakenhe alyelheke, “Unte kwenhe apmere irntwarre anthurrele anepanetyenhe apmere mwerre-ketye kwatye-arlke-arle akweke anthurre aneme ikwerele.
39 Então Isaque disse: “Você viverá longe de terras boas e longe do orvalho que cai do céu.
40 Unte kwenhe tyerrtye arrpenhe areyenge-arle akwetethe atwerrerle-anetyenhe irrewe ngkwinhe areyele arrpenhe itnenhe atwerlte-anetyenhe, unte kwenhe ngkwinhe atyeyeke urrkaperle-anetyenhe, ayernentye akngerre-arteke. Kele unte ikwere-ketye untetyeke irreme, re ngenhe ipmentyele-arle areme, rarle ngenhe ayaketyeke kwenhe, arrangkwe-arle.”
40 Você viverá pela sua espada e será empregado do seu irmão. Porém, quando você se revoltar, se livrará dele.”
41 Yanhe-ngentyele, Esau Jacob-eke ahentye anetyakenhe anteme aneke re angkentye impene akngeye ikwerenhe-kenhe ularele ilemele inekenge. Esau re-arrpe-arle nterte-nterte itirreke, “Akngeye atyinhe ingwenthe warele ilwetyenhe ayenge alhwarrpe awelheme ikwere. Kele the Jacob-arle atwetyenhe.”
41 Esaú ficou com ódio de Jacó porque o seu pai tinha dado a ele a bênção. Então pensou assim: “O meu pai vai morrer logo. Quando acabarem os dias de luto, vou matar o meu irmão.”
42 Kenhe tyerrtye arrpenhele akenhe Rebekah-eke ileke Esau-arle aperteke Jacob renhe atwetyeke. Rebekah-ele anteme yerneke tyerrtye anyentele Jacob inetyeke alhetyeke. Kele re apetyalpeke, Rebekah ikwere angkeke, “Ayenge awaye, kake ngkwinhe Esau ahele anthurre awelheme. Re kwenhe nterte-nterte itirreme nthakenhe ngenhe iletyeke atwemele.
42 Rebeca ficou sabendo do plano de Esaú e mandou chamar Jacó. Ela disse: — Escute aqui! O seu irmão Esaú está planejando se vingar de você; ele quer matá-lo.
43 — ausente —
43 Por isso, meu filho, preste atenção. Vá agora mesmo para a casa de Labão, o meu irmão, que mora em Harã.
44 — ausente —
44 Fique algum tempo lá com ele, até que passe o ódio do seu irmão,
45 — ausente —
45 e ele esqueça aquilo que você lhe fez. Nessa ocasião eu mandarei alguém para trazer você de volta. Não quero perder os meus dois filhos num dia só!
46 Kele Rebekah anewe ikwerenhe Isaac-eke angkeke, “Ayenge ahentye-anetyakenhe arelhe Hittite apmere nhenhe-arenye areyeke. Ampe ilerne-kenhe Esau-ele kele arelhe Hittite akurne atherre anewe akeke. Kele Jacob-ele apeke arrpenhe anewe akemele, kele ayenge ilwetyeke ahentye-aneme ayenge-arle itneke ahentye anetyakenhe anthurrenge.”
46 Depois Rebeca foi falar com Isaque e disse: — Estou aborrecida da vida por causa dessas mulheres heteias com quem Esaú casou. Se Jacó também casar com uma dessas heteias, será melhor que eu morra.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 27, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.