Gênesis 26
Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH
1 Ikwere iperre anteme apmere yanhele, itne merne-arlke kere-arlke atnyenetyakenhe aneke kwatyeke arrangkwenge, tyerrtye atningke angayakwe aneke. Nhenhe aneke nhenge Abraham-arle itethe anekenge-arteke. Isaac-ele apmere ikwerenhe impemele alheke apmere Egypt-werne atheke. Ikwere-werne atheke alhemele re ngkernelheke apmere Gerar arritnyeke imerte Abimelech-eke angkemele. Re tyerrtye apmere Philistia ikwere-arenye areyeke akngerrepate aneke.
1 Naquela região houve uma época de falta de alimentos, como tinha acontecido antes, no tempo de Abraão. Por isso Isaque foi até a cidade de Gerar, onde vivia Abimeleque, o rei dos filisteus.
2 Isaac apmere ikwere irretye-alheke, YAHWEH-ele renhe ileke, “Apmere Egypt-werne alhetyalaye. The ngkwenge imerneme nthenhele-arle unte anetyeke.
2 Ali o Senhor Deus apareceu a Isaque e disse: — Não vá para o Egito. Fique na terra que eu vou lhe mostrar.
3 Lyeteke ware apmere nhenhele anaye, kele Ayenge ngkwengenge aneme ngenhe arntarnte-aremele. The ngenhe antheme apmere ahelhe nhenhele unte anetyeke ampe ngkwinhe areyeke-arlke arrenge-arrenge ngkwinhe areyeke-arlke. Nhenhe apele The ngkwenge-artweye Abraham-eke-arle angkentye arratye ilekenge-arle.
3 Por enquanto fique morando neste lugar, e eu estarei com você e o abençoarei. Darei aos seus descendentes todas estas terras e assim cumprirei o juramento que fiz a Abraão, o seu pai.
4 Yewe, The ngenhe akwerrke atningke anthurre anthetyenhe, The itnenhe atningke-ileme. Itne apele kwerralye areye alkerele-arle aneme-arteke anetyenhe, atningke anthurre-arle tyerrtye areyele arritnye iletyeke. Ayenge itneke mwerre anetyenhe. Kele tyerrtye apmere arrpe-anenhele akangketyenhe ngkwenge-artweye areyekenge, itne-kenheke akwerrke areye.
4 Farei com que os seus descendentes sejam tão numerosos quanto as estrelas do céu e lhes darei todas estas terras. Por meio dos seus descendentes eu abençoarei todas as nações do mundo,
5 The alakenhe ngkwenge mpwareme akngeye ngkwinhe Abraham-arle atyenge akwetethe awelhetyartenge. Re Atyenge akangkwe-irretyarte imerte Atyenge mpwaremele iwenhe The renhe ilerlenge. Re Atyenge akangkwe-irretyarte mpwaretyartele Tharle renhe akaltyele-antheke-arlke. Re arratye angkentye atyinhe apentetyarte.” Alakenhe-arle YAHWEH Isaac-eke angkeke.
5 pois Abraão me obedeceu e cumpriu as minhas ordens, os meus mandamentos, as minhas leis e os meus ensinamentos.
6 Kele Isaac-ele mpwareke nthakenhe-arle YAHWEH-ele ikwere ilekenge imerte anemele Gerar ikwerele, rarle apmere Egypt-werne alhetyakenhe-arle.
6 Assim, Isaque ficou morando em Gerar.
7 Rebekah, anewe Isaac-kenhe-arle, re arelhe mwerre akngerre anthurre aneke. Nhenge Isaac-arle apmere Gerar ikwerele anetyame artwe apmere yanhe-arenye areyele Isaac apayuthneke anewikwe-akerte alakenhe, “Angwenhe-ame arelhe yanhe?”
7 Quando os homens do lugar lhe fizeram perguntas sobre a sua mulher, ele disse que ela era sua irmã. Rebeca era muito bonita, e Isaque tinha medo de dizer que ela era a sua mulher, pois pensava que os homens do lugar o matariam para ficarem com ela.
8 Isaac apmere Gerar ikwerele akwete anthurre aneke. Ikwerenge anteme, Abimelech, tyerrtye Philistia-arenye areyeke akngerrepate-arle aneke, renhe aretyame apmere arriwe ikwerenhe-ngentyele. Re Isaac areke Rebekah arrwantyerlenge akwakemele.
8 Isaque ficou ali muito tempo. Um dia Abimeleque, o rei dos filisteus, olhou por uma janela e viu Isaque acariciando Rebeca, a sua mulher.
9 Abimelech-ele anteme artwe ikwerenhe areye yerneke Isaac inetyeke. Isaac re apetyeke arteke, Abimelech ikwere angkerlenge, “Aye, arelhe nhenhe-ame arratye ngkwenge anewe! Iwenheke anteme unte anwernenhe ularele ileke? Unte-arle anwerneke ileke yanhe yaye akweke ngkwinhe akwele.”
9 Então Abimeleque mandou chamar Isaque e perguntou: — Ela é a sua mulher, não é verdade? Por que você disse que ela era sua irmã? — É que eu pensei que me matariam se eu dissesse que ela era a minha mulher — respondeu Isaque.
10 Kele, Abimelech angkeke Isaac-eke, “Unte kwenhe alakenhe irretyale anetyeke. Iwenhenge-arle-ame unte urrtyirreke anwerneke? Artwe nhenhe areyele apeke-arle arelhe awenke nhenhe inetyeke aneke imerte ikwerenge intemele apeke. Angwenhele apeke-arle arelhe yanhe ineke, kele akurne anthurre-arle aneme, Ngkartele anwerne ingkirreke atwetyeke-arle!”
10 Aí Abimeleque disse: — Por que você nos fez isso? Um de nós poderia facilmente ter ido para a cama com ela, e você teria feito com que a culpa caísse sobre nós.
11 Kele Abimelech-ele tyerrtye ingkirreke ikwerenhe areye alkngarre-ileke, “Angwenhele artwe yanhe-arlke apeke anewikwe-arlke apeke anpeme, the thultye atyinhe areye iletyenhe renhe irrerlknge atwetyeke!”
11 Então Abimeleque mandou a todo o seu povo o seguinte aviso: “Se alguém tratar mal este homem ou a sua mulher, será morto.”
12 Ikwerenge anteme, Isaac-ele annge areye ngkerneke merne lyapetyeke. Urreke uternenge anteme re merne mpenge areye ineke arne areyenge rarle lyapelhe-ilekenge-ntyele. Arne itne merne annge akngerre anthurre lyapeke, re inemele annge mpenge awethe anthurre-ulkere re ngkernekenge. Alakenhe renhe YAHWEH-ele arntarnte-areke renhe lterrke-ilemele.
12 Naquele ano Isaque fez plantações ali e colheu cem vezes mais do que semeou, pois o Senhor Deus o abençoou.
13 Isaac akenhe arne atningke anthurre atnyeneke, re imerte arne awethe-ame-awethe inemele.
13 Ele foi enriquecendo cada vez mais e se tornou muito rico e poderoso.
14 Re urrkapentye akngerre atningke atnyeneke, arelhe areye uthene artwe areye uthene, itne ikwere arrule anthurreke-atwetye warrke-irrekenge. Kenhe tyerrtye apmere Philistia-arenye areye akenhe ingkerte-arle irrerlenge rarle yepe-yepe uthene pweleke uthene atningke atnyenekenge.
14 Isaque tinha tantas ovelhas e cabras, tanto gado e tantos empregados, que os filisteus acabaram ficando com inveja dele.
15 Itne kwatye ngentye areye marteke, ahelhele artemele. Kwatye ngentye nhenhe areye akenhe urrkapentye akngerre Abraham-kenhele tnyeke, arrekwele akngeye Isaac-kenhe Abraham re itethe akwete anerlenge.
15 Por isso eles entupiram com terra todos os poços que os empregados de Abraão, o pai de Isaque, haviam cavado no tempo em que Abraão ainda estava vivo.
16 Kele Abimelech apetyemele Isaac-eke angkeke, “Apmere atyinhe-ngentyele alhaye, apmere arrpenhe-werne! Unte tyerrtye ngkwinhe areye-akerte, arrantherre anwerneke lterrke anthurrenge!”
16 Até que um dia Abimeleque disse a Isaque: — Vá embora da nossa terra. Você ficou muito mais poderoso do que nós.
17 Kele Isaac, ikwere-artweye areye-akerte alheke ikngerre-werne atheke lherele anemele apmere Gerar-enge arntwarre.
17 Isaque saiu dali, armou as suas barracas no vale de Gerar e ficou morando ali por algum tempo.
18 Arrule anthurre lhere yanhe ikwerele, akngeye Isaac-kenhe Abraham-ele kwatye ngentye areye tnyeke. Kele rarle ilweke iperrenge, tyerrtye Philistia-arenye areyele itnenhe marteke ahelhele artemele kwatye ngentye itnenhe. Kele Isaac-arlke ikwere-artweye areye-akerte tyerrtye arrpenhe ikwere-akerte areye-arlke, itne akenhe lhere ikwere-werne alhemele ngentye arrpenhe tnyerlenge-arle, re imerte ngentye itnenhe arritnye anthemele arritnye akngeye ikwerenhele-arle antheke-arteke anteye. Alakenhenge anteme ngentye itne Isaac-kenhe anteme aneke.
18 Ele tornou a abrir os poços que haviam sido cavados no tempo de Abraão e que os filisteus haviam tapado depois da sua morte. E Isaque pôs nos poços os mesmos nomes que o seu pai havia posto.
19 Arlte anyentele, urrkapentye akngerre Isaac-kenhe areyele ngentye arrpenhe tnyerrirreke lhere ikwere. Yanhe ikwere anthurreke itne kwatye atelenge areke ahelhe-ngentyele atelenge.
19 Um dia os empregados de Isaque estavam no vale abrindo um poço e acharam uma mina de água.
20 Artwe Gerar-arenye areyele akenhe pweleke areye-arle arntarnte-aretyame apmere ikwerele. Itne urrkapentye akngerre Isaac-kenhe areyeke, pweleke areye-arle arntarnte-aremeke, ahele angkerreke, itneke angkeke, “Kwatye yanhe kwenhe anwerne-kenhe!” Isaac-ele kwatye ngentye renhe arritnye atheke “Esek,” angkentye Hebrew-enge alakenhe-arle ileme, “Ilterrentye akngerre,” itnarle ilterrekenge kwatye ngentye ikwere ahele angkerrekenge. Yanhenge anteme, Isaac ikwerenhe areye-akerte alheke apmere arrpenhe-werne kwatye ngentye renhe impemele.
20 Os pastores de Gerar discutiram com os pastores de Isaque, afirmando que a água era deles. Por isso Isaque deu a esse poço o nome de “Discussão”.
21 Kele arlengenge ulkere, Isaac-kenhe areye kwatye ngentye arrpenhe-arle tnyerlenge, kele tyerrtye arrpenhe areyele itnenhe kwatye ngentyeke arlkareke. Kele Isaac-ele akenhe kwatye ngentye renhe “Sitnah-arle” arritnye antheke, alakenhe ileme “Atwerrentye Akngerre” itne-arle atwerrekenge kwatye ngentye ikwere.
21 Depois os empregados de Isaque abriram outro poço e por causa dele também houve discussão. Então Isaque pôs nele o nome de “Inimizade”.
22 Ikwere ipenhe, Isaac tyerrtye ikwerenhe areye-akerte alheke apmere arrpenhe-werne, kwatye ngentye arrpenhe-arle tnyerlenge. Arrpenhe rante-rante areye itnarle kwatye ngentye nhenhe itnekenge akngetyakenhe-arle. Alakenhenge anteme Isaac-ele kwatye ngentye renhe arritnye antheke “Rehoboth” alakenhe ileme “Apmere Anteke Anwerne Anetyeke.” Re angkeke tyerrtye ikwerenhe areyeke, “YAHWEH-elarle anwernenhe apmere nhenhe antheke! Anwerne nhenhele akangkentye anerlte-anemele atningke-irretyeke!”
22 Isaque saiu dali e abriu outro poço. E, como não houve discussão por causa desse, ele o chamou de “Lugar Espaçoso”. Ele disse: — Agora o
23 Ikwere ipenhe anteme, Isaac tyerrtye ikwerenhe areye-akerte aname-irreke Rehoboth-enge-ntyele imerte ikngerre atheke alhemele apmere Beersheba-le anetyeke.
23 Dali Isaque foi para Berseba.
24 Nhenge itne apmere yanhe ikwere arrernelhemele, ingwe anyente ikwerele YAHWEH-ele arraterlenge Isaac-eke altyerrenge imerte ikwere angkemele, “Ayenge kwenhe, Ngkarte akngeye ngkwinhe Abraham-eke-arle angkeke. Re kwenhe atyenge akwetethe akangkwe-irretyarte. Atere irretyale. Ayenge ngkwengenge-arlke-arle aneme. The ngenhe arntarnte-aretyenhe ngenhe lterrke ilemele. Ayenge akngeye ngkwinheke angkeke tharle renhe ampe atningke anthetyenhe arrengeke-arlke! Alakenhenge anteme the ngenhe ampe atningke antheme arrenge-arlke, ayenge-arle angkeke arteke.”
24 Naquela noite o Senhor apareceu a ele e disse: — Eu sou o Deus de Abraão, o seu pai. Não tenha medo, pois eu estou com você. Por causa do meu
25 Kele Isaac-ele apwerte areye lyernte-arrernemele kere re itetyeke YAHWEH-eke. Re imerte YAHWEH-eke akangkemele alyelhemele, re imerte tyerrtye areyeke ilemele YAHWEH-arle mwerre-arle. Yanhe-ngentyele, Re tyerrtye ikwerenhe areye-akerte yanhe ikwerele ilthele inteke, kele urrkapentye akngerre ikwerenhe areyele kwatye ngentye arrpenhe tnyetyeke-arle alherlte-iwerlenge.
25 Isaque construiu um altar ali e adorou a Deus, o Senhor . Ele armou as suas barracas naquele lugar, e ali os seus empregados cavaram outro poço.
26 Ikwere ipenhe Abimelech apetyeke apmere Gerar-engentyele Isaac-eke angketyeke. Artwe arrpenhe atherre ikwerenge apetyeke: Ahuzzath akaltyele-anthenhe-anthenhe ikwerenhe uthene Phicol renhe arntarnte-arentye akngerre uthene, re akenhe thultye Abimelech-kenhe areyeke akngerrepate-arle aneke.
26 Certo dia Abimeleque saiu de Gerar e foi conversar com Isaque. Com ele foram o seu amigo Auzate e Ficol, o comandante do seu exército.
27 Isaac-ele itnenhe apayuthneke, “Iwenhenge-ame arrantherre nhenhe-werne apetyeke? Unte-arle atyenge mwerre anetyakenhe-arle aneke arrekwele. Unte kwenhe atyenge ahele-irremele aywepeke.”
27 Isaque perguntou: — Por que é que vocês vieram falar comigo, se têm ódio de mim e até me expulsaram da sua terra?
28 Itne Isaac-eke angkeke, “Anwerne kwenhe ngenhe arrule arepareme, kele anwerne itelareme YAHWEH-elarle ngenhe arntarnte-areme. Anwerne imerte angkerremele, ‘Alhetyekaye Isaac aretyeke, anwerne angkerretyeke alheye apmere uthene kwatye nhenhe uthene-akerte, anwerne ipeltye-irremele anteme anetyenhenge, ilterretyale atwerretyale-arlke anetyeke, kele nterte mwerre anteme anetyeke.’ Alakenhenge kwenhe anwerne-arle ngenhe aretyeke apetyeke.
28 Eles responderam: — Agora nós sabemos que o
29 Anwerne kwenhe ngkwengenge atwerretyakenhe. Anwerne kwenhe akwetethe mwerre aneke ngkwenge, anwerne imerte ngenhe atwerretyakenhele ware yernemele. Anwerneke alhilelhe unte-arle anwernenge atwerretye-kwenye. Kele lyete akenhe YAHWEH ngkwenge mwerre anthurre-arle aneme ngenhe arntarnte-aremele, lterrke-ilemele.”
29 Você não nos fará nenhum mal, assim como nós não fizemos nenhum mal a você. Nós fomos bondosos para você e deixamos que fosse embora em paz. Agora está claro que o Senhor o tem abençoado.
30 Kele, Isaac-ele merne mwerre mpwaremele iteke itneke ingkirrekele arlkwemele antywemele anteme.
30 Então Isaque preparou um banquete, e todos eles comeram e beberam.
31 Arlte arrpenhele anteme, itne uternelherreke arne akngele iwenhe apeke ikwere awethe atwerretyale anetyeke. Ngkartele itnenhe alakenhe mpwarerlenge areke. Kele Isaac itneke artwaremele angkeke kele itne alperlenge anteme. Kele itne atyewe nhenge mwerre anteme aneke.
31 No dia seguinte eles se levantaram bem cedo e fizeram o trato, e cada um fez o seu juramento. Isaque se despediu deles, e eles foram embora como seus amigos.
32 Arlte ikwerele, urrkapentye akngerre Isaac-kenhe areye apetyalpemele ikwere angkeke, “Anwerne kwatye ngentye tnyeke, imerte kwatye aremele!”
32 Nesse mesmo dia os empregados de Isaque foram dar-lhe a notícia de que haviam encontrado água no poço que estavam cavando.
33 Kele, Isaac-ele kwatye ngentye renhe arritnye anthemele “Shibah.” Lyete ulkere itne apmere renhe arritnye ileme “Beersheba,” alakenhe ileme “Apmere anwerne-arle uternelherreke.”
33 Isaque pôs nesse poço o nome de Seba, e por isso até hoje o nome daquela cidade é Berseba .
34 Kele year 40-pele anteme aneke alere Isaac-kenhe Esau-eke, re arelhe atherre ineke anewe ikwere-arrpe. Arrekwele iperre kenhe arritnye aneke Judith. Re ampe Beeri-kenhe aneke, Re akenhe aneke tyerrtye “Hittite” areyeke. Arelhe arrpenhe akenhe arritnye aneke Basemath-arle. Re akenhe ampe Elon-kenhe. Re akenhe Hittite-ante-arlke.
34 Quando tinha quarenta anos, Esaú casou com Judite, filha de Beeri, e com Basemate, filha de Elom, duas moças heteias.
35 Arelhe nhenhe atherrele, Esau-ele ineke-arle, ratherre Isaac uthene Rebekah uthene akangkentye mpwaretyakenhele renhe-atherrenhe urewampe anthurre ileke.
35 Essas duas mulheres amarguraram a vida de Isaque e de Rebeca.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 26, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.