Gênesis 24

Angkentye Mwerre (AER) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Abraham kele artwe ampwe anthurre anteme aneke. Kenhe YAHWEH-ele renhe arne atningke anthurre antheke renhe akwetethe arntarnte-arlke-aretyarte.
1 Abraão estava bem velho, e o S enhor o havia abençoado em tudo.
2 Arlte anyentele, Abraham antangkelheke urrkapentye akngerre atyeperre ikwerenheke imerte angkemele, “YAHWEH-nge arrekwele atyenge uternelhaye.
2 Certo dia, Abraão disse a seu servo mais antigo, o homem encarregado de sua casa: “Faça um juramento colocando a mão debaixo da minha coxa.
3 Rarle nhenge alkere uthene apmere ahelhe nhenhe utheneke akngerrepate, atyenge uternelhaye unte-arle anewe akngaketyakenhe atyenge alereke Isaac tyerrtye nhenhe Canaan-arenye areye-ngentyele.
3 Jure pelo S enhor , o Deus dos céus e da terra, que não deixará meu filho se casar com uma das mulheres cananitas que aqui vivem,
4 Kele anteme, apmere-werne alpaye nthenhele-arle ayenge inteke-arle, anewe ikwere aretyeke atyenge-artweye areyenge.”
4 mas irá à minha terra natal, aos meus parentes, procurar uma mulher para meu filho Isaque”.
5 Kenhe urrkapentye akngerre re akenhe apayuthnerlenge, “Kele arelhe awenke the akngakeme, re apeke apale angkerlenge-artaye apmere ikwerenhe impetyakenhe atyengenge apetyetyeke? Nthakenhe-ame anteme ayenge irretyenhe? Kele the Isaac yerneye re-arrpe aneweke aretyeke?”
5 O servo perguntou: “E se eu não encontrar uma moça disposta a viajar para um lugar tão distante de sua terra? Devo levar Isaque para morar entre seus parentes na terra de onde o senhor veio?”.
6 Abraham angkirtnerlenge, “Arrangkwe! Renhe akngirtnetyale nhakwe-werne, nthakenhe apeke irremele.
6 “Não!”, respondeu Abraão. “Cuidado! Não leve meu filho para lá de jeito nenhum.
7 YAHWEH kwenhe arne arrpe-anenheke akngerrepate aneme alkere akertnele ayenge kwenhe re tyerrelheke apmere ayenge-arle inteke-ngentyele nhenhe-werne akngetyemele atyenge ilemele rarle atyenge-artweyeke apmere nhenhe antheme akwete-ante. Alakenhe renhe-arle the Isaac yernirtnetye-kwenye apmere yanhe-werne ayenge-arle apetyeke. Unte alpemele aneweke aretyeke atyenge alereke, YAHWEH-ele utnenge alkere-arenye yerneme arrekwele ngkwenge imernetyeke unte atyenge alere anewe inetyenhenge.
7 O S enhor , o Deus dos céus, que me tirou da casa de meu pai e de minha terra natal, prometeu solenemente dar esta terra a meus descendentes. Ele enviará um anjo à sua frente e providenciará para que você encontre ali uma mulher para meu filho.
8 Unte apmere ikwere irremele unte arelhe renhe aretye-alhetyenhe. Kele arelhe re apeke ayene-irrerlenge, kele unte angkentye nhenhe atnyenetyeke arrangkwe anteme-arle. Kele alere atyinhe akwete akngirtnetyale nhakwe-werne.”
8 Se ela não estiver disposta a acompanhá-lo de volta, você estará livre do seu juramento. Mas não leve meu filho para lá, de maneira nenhuma.”
9 Kele urrkapentye akngerre Abraham-eke uternelheke rarle arratye mpwaretyenhe rarle ilekenge.
9 Então o servo colocou a mão debaixo da coxa de Abraão, seu senhor, e jurou seguir suas instruções.
10 Ikwerenge-ntyele anteme, urrkapentye akngerre re kamule ten-pele inemele ikwerenge akngetyeke alethe alhemele. Re arne mwerre akngerre atningke inemele apurtelhe-ilemele akngeke, arne nhenge areye Abraham-kenhe, arne gold uthene silver uthenenge-arle mpwareke, mantere mwerre akngerre areye-arlke, arne nhenhe itnenhe re kwentye-kwentye-ilemele kamule areyeke-arleke utyerneke. Kele re arnpenheke urrkapentye akngerre Abraham-kenhe arrpenhe areye-akerte-arlke itne apurte alethe alherlte-iweke apmere ayerrere Syria-werne, kake Abraham-kenhe Nahor-arle aneke-werne.
10 Em seguida, pegou dez camelos de Abraão, carregou-os com presentes valiosos de todo tipo da parte de seu senhor e viajou para a terra distante de Arã-Naaraim. Chegando lá, dirigiu-se à cidade onde Naor, irmão de Abraão, havia se estabelecido.
11 Kele re apmere ikwere itweke anteme irreke nthenhele-arle Nahor aneke ikwere-werne re ngkernelhemele kamule areye ltyerretyeke arrerneke kwatye ngentye apmere akweke itepele. Kele angwerrele anthurre anteme, arelhe awenke urrpetye apetyeke apmere angathenge-ntyele kwatye itne akwetethe inepineme ikwere-werne.
11 Ao entardecer, quando as mulheres saíam para tirar água, ele fez os camelos se ajoelharem perto de um poço nos arredores da cidade.
12 Nhenge urrkapentye akngerre Abraham-kenhele areke arelhe awenke itne apetyerlenge kwatye-werne-atheke re Ngkarteke angkeke apayuthnemele alakenhe:
12 Então o servo orou: “Ó S enhor , Deus do meu senhor Abraão, por favor, dá-me sucesso hoje e sê bondoso com o meu senhor Abraão.
13 Arelhe awenke itne lyete ware apetyetyenhe kwatye ngentye nhenhe-werne itne kwatye inetyeke.
13 Como vês, estou aqui junto desta fonte, e as moças da cidade estão vindo tirar água.
14 Itne nhenheke-irremele the marle anyente apayuthnetyenhe atyenge kwatye inetyeke. Kele re apeke kwatye inemele atyenge anthemele the antywetyeke re atyenge akangkentye-arlke ilelheme anteme kele kamule areye-arlke kwatye anthemele, kele the itelareme renhe-arle unte ineke Isaac-eke anewe anetyeke. Kele alakenhe-arle the itelaretyenhe unte-arle akngerrepate atyinheke alhilentye ngkwinhe atnyeneke.”
14 Esta é minha súplica. Pedirei a uma delas: ‘Por favor, dê-me um pouco de água do seu cântaro para eu beber’. Se ela disser: ‘Sim, beba. Também darei água a seus camelos’, que seja ela a moça que escolheste para ser mulher do teu servo Isaque. Desse modo, saberei que foste bondoso com o meu senhor”.
15 — ausente —
15 Antes de terminar a oração, o servo viu aproximar-se uma moça chamada Rebeca, que trazia um cântaro no ombro. Ela era filha de Betuel, filho do irmão de Abraão, Naor, e de sua mulher, Milca.
16 — ausente —
16 Rebeca era muito bonita, tinha idade para casar e era virgem. Ela desceu à fonte, encheu o cântaro e voltou.
17 Urrkapentye akngerre Abraham-kenhe unteke marle ikwere-werne imerte angkemele, “Kwatye akweke ayenge anthaye.”
17 O servo de Abraão correu até ela e lhe pediu: “Por favor, dê-me um pouco de água do seu cântaro para eu beber”.
18 Kele re tyerneke, “Ayenge-arle akangkemele-arle ngenhe kwatye anthetyeke.” Re tyampite iparrpele untyenge-ntyele atnarnpelhe-ilemele renhe iltyele arntwirrkeke rarle antywetyenhenge.
18 “Sim, meu senhor, beba”, respondeu ela e, prontamente, baixou o cântaro do ombro e lhe deu de beber.
19 — ausente —
19 Depois que lhe deu de beber, disse: “Tirarei água para seus camelos também, até que estejam satisfeitos”.
20 — ausente —
20 Esvaziou depressa o cântaro no bebedouro e correu de volta ao poço a fim de tirar água para todos os camelos.
21 Rarle kwatye inetyamenge urrkapentye akngerre Abraham-kenhe angketyakenhe aneke, kele re areke ingkirreke Rebekah-ele mpwarerlenge, rarle ahentye-anekenge itelaretyeke marle nhenhe apeke-arle YAHWEH-ele akngakeke.
21 O homem a observou em silêncio, pensando se o S enhor lhe tinha dado sucesso em sua missão.
22 Kele kamule areyele kwatye antyweke-arle ipenhe, urrkapentye re alheke yakwethe ineke kamule-ngentyele, gold iltye-kenhe mwerre akngerre, gold amulte-kenhe akngerre atherre-arlke. Re akngemele Rebekah antheke. Re iltye-kenhe antheke alhe ikwerenheke gold amulte-kenhe-arle.
22 Por fim, quando os camelos terminaram de beber, o servo deu à moça uma argola de ouro para o nariz e duas pulseiras grandes de ouro para os braços.
23 Re imerte renhe apayuthneke, “Atyenge ilaye angwenhe-ame akngeye ngkwinhe. Re-ame apmere atnyeneme anwerne lyete ingwele intetyeke?”
23 “De quem você é filha?”, perguntou ele. “Diga-me, por favor, se seu pai tem lugar para nos hospedar esta noite.”
24 Re angkirtnerlenge, “Akngeye atyinhe-arle Bethuel-arle, Nahor uthene Milcah utheneke alere.
24 “Sou filha de Betuel, e meus avós são Naor e Milca”, respondeu ela.
25 Anwerne-arle apmere atnyeneme-arle unte-arlke urrkapentye ngkwinhe areye-arlke intetyeke, anwerne atherrke-arlke atningke atnyeneme kamule areyeke-arlke.”
25 “Temos bastante palha e forragem para os camelos e espaço para hóspedes.”
26 Kele urrkapentye akngerre re akaperte kwene-irremele YAHWEH-eke angkeke,
26 O homem se prostrou e adorou o S enhor .
27 “YAHWEH, Ngkarte akngerrepate atyinhe Abraham-kenhe-aye, ayenge akangkeme anthurre unte-arle ayenge ikwere-artweye areye-werne akngetyekenge alhilentye ngkwinhe arratye atnyenemele.”
27 “Louvado seja o S enhor , Deus do meu senhor Abraão!”, disse ele. “O S enhor demonstrou bondade e fidelidade ao meu senhor, pois me conduziu até seus parentes.”
28 Urrkapentye akngerre Abraham-kenhe uthene Rebekah uthene-arle angkerreke iperre, Rebekah apmere-werne unteke ikwere-artweye areyeke iletyeke ingkirreke nthakenhe-arle irrerlenge.
28 A moça correu para casa e contou à família tudo que havia acontecido.
29 — ausente —
29 Rebeca tinha um irmão chamado Labão, que foi prontamente à fonte para conhecer o homem.
30 — ausente —
30 Ele havia visto a argola para o nariz e as pulseiras nos braços da irmã, e tinha ouvido Rebeca contar o que o homem dissera. Assim, apressou-se até a fonte, onde o homem ainda estava parado perto dos camelos.
31 Laban re anyente-irretyeke alheke ikwere angkeke, “Tharle itelareme-arle YAHWEH-elarle ngenhe mwantyele akngetyeke nhenhe-werne. Atyengenge apmere-werne apetyaye. Ahelhe akethele akwete anetyale. The arrekantherre apmere atnyenemele warle anwerne-kenhele, kamule arrekantherrenhe areyeke-arlke ltyerretyeke merne atherrke-arlke arlkwetyeke.”
31 Labão lhe disse: “Venha e fique conosco, abençoado do S enhor ! Por que ficar aí fora? Já mandei arrumar acomodações para você e seus homens e lugar para os camelos”.
32 Kele urrkapentye akngerre Abraham-kenhe kwatye ngentye imperle-alheke Laban-akerte apmere-werne alhemele. Ratherre arratetye-alheke apmere Laban-kenheke, urrkapentye akngerre Laban-kenhele kamule-ngentyele arne areye atnarnpelhe-ileke imerte itnenhe merne atherrke anthemele arlkwetyeke. Kamule itne arlkwerlenge kele urrkapentye itne kwatye apmere kwene-werne akngeke, urrkapentye akngerre Abraham-kenhe areye ingke alhewelhetyeke.
32 Então o homem foi com ele para casa. Labão mandou descarregar os camelos, dar palha para os animais se deitarem e forragem para comerem, e água para o homem e seus ajudantes lavarem os pés.
33 Ingke-arle itne alhewelheke iperre, urrkapentye akngerre Laban-kenhele merne itneke akngetyeke arlkwetyeke. Kele urrkapentye akngerre Abraham-kenhe angkerlenge Laban-eke, “Urreke the arlkwetyenhenge, the arrekantherre iletyeke iwenhenge ayenge apetyeke.”
33 Quando a refeição foi servida, porém, o servo de Abraão disse: “Não comerei enquanto não explicar o motivo da minha vinda”. “Está bem”, disse Labão. “Fale.”
34 Kele urrkapentye akngerre Abraham-kenhele renhe alakenhe ileke: “Ayenge-arle urrkapentye akngerre Abraham-kenhe.
34 “Sou servo de Abraão”, explicou ele.
35 YAHWEH kwenhe mwerre anthurre aneke akngerrepate atyinheke imerte re akngerre anthurre irrerlenge. Re renhe yepe-yepe atningke antheke, nanikute areye-arlke, pweleke, kamule areye-arlke, tangkeye areye-arlke, silver akngerre uthene gold akngerre uthene, urrkapentye akngerre atningke-arlke. Re kwenhe mwerre anthurre arne rarle mpwareme areyeke YAHWEH-elarle renhe arntarnte-arerlenge-arle akwetethe.
35 “O S enhor abençoou grandemente o meu senhor, e ele se tornou um homem rico. O S enhor lhe deu rebanhos de ovelhas e bois, uma fortuna em prata e ouro, e muitos servos e servas, camelos e jumentos.
36 Kenhe Sarah akenhe, akngerrepate atyinheke anewe, re kwenhe ampe atnyenetyakenhe ampwe anthurre irremele-ante. Kele re arelhe ampwe-irremele urreye akweke atnyeneke, akngerrepate atyinhele akenhe ikwere alere arne atningke antheke.
36 “Quando Sara, mulher do meu senhor, era muito idosa, deu à luz o filho dele. Meu senhor deu tudo que possui a esse filho
37 Ayenge akngerrepate atyenge alhilelhemele the akwele iwenhe apeke mpwaretyeke re ayenge ilerlenge. Re anteme atyenge ileke, ‘Ayenge ahentye-aneme unte alhetyeke anewe inetyeke atyenge alereke Isaac-eke. Apmere nhenhele anetyale anewe akngaketyeke arelhe apmere nhenhe-arenye areyenge, apmere Canaan-arle aneme nthenhele-arle anwerne lyete anepaneme kwenhe.
37 e me fez jurar, dizendo: ‘Não permita que meu filho se case com uma das mulheres cananitas que aqui vivem.
38 Kele alpaye, apmere nhenge-werne atyinheke-artweye areye-arle anerlte-aneme, anewe inetyeke alere atyinheke atyenge-artweye areyenge.’
38 Vá à casa de meu pai, aos meus parentes, procurar uma mulher para meu filho’.
39 “Kele the akngerrepate atyinhe apayuthneke, ‘The arelhe awenke renhe aremele ngkwenge alereke, nthakenhe-ame ayenge irretyenhe re apeke mwernte-irrerlenge, atyengenge apetyalpetyakenhe?’
39 “Mas eu perguntei ao meu senhor: ‘E se eu não encontrar uma moça disposta a voltar comigo?’.
40 “Akngerrepate atyinhe akenhe angkerlenge, ‘The kwenhe akwetethe YAHWEH awenhe-awenhe ikwere akangkwe-irremele, the itelareme re utnenge alkere-arenye yernetyenhe unte-arle unthemele aretyeke atyenge-artweye areye itweke.
40 Ele respondeu: ‘O S enhor , em cuja presença tenho vivido, enviará um anjo com você e lhe dará sucesso em sua missão. Encontre uma mulher para meu filho entre os meus parentes, da família de meu pai.
41 Kele unte renhe areke-arle ipenhe itne ikwere ayakemele unte renhe akngetye-alperlenge, kele unte alhilentye atyinhenge impentye anetyeke.’
41 Então você terá cumprido sua obrigação. Se, porém, você for aos meus parentes e eles não deixarem a moça acompanhá-lo, estará livre do juramento’.
42 “Rarle atyenge alakenhe ileke ipenhe the apmere impemele alheke anwerne-arle anetyarte imerte kwatye ngentye nhenge-werne apetyemele. Ayenge-arle nhenge arrekwele apetyetyenhe, ayenge nterte-arle irreke tneke YAHWEH-eke apayuthnemele, ‘YAHWEH, akngerrepate atyinhe Ngkarte Abraham-kenhe-aye, the ngenhe apayuthneme atyenge imernetyenhe nthakenhe the anewe aretyenhe ikwerenhe alerikweke,
42 “Hoje, quando cheguei à fonte, fiz a seguinte oração: ‘Ó S enhor , Deus do meu senhor Abraão, por favor, dá-me sucesso em minha missão.
43 nhenge ayenge kwatyele anekenge.’ The YAHWEH apayuthneke atyenge imernemele tharle itelaretyeke. Ayenge ikwere angkemele, ‘Kele arelhe awenke apetyemele apmere itwenge-ntyele kwatye inetyeke ngentyenge-ntyele, the renhe apayuthnetyenhe kwatye inetyeke imerte ayenge akweke anthemele antywetyeke.
43 Como vês, estou aqui junto desta fonte. Esta é minha súplica. Quando uma jovem vier tirar água, eu lhe direi: ‘Por favor, dê-me um pouco de água do seu cântaro’.
44 Re apeke ayenge kwatye anthemele imerte re angkemele kamule atyinhe areye kwatye anthetyeke-arlke, kele the itelareme marle wenke nhenhe re athewe unte-arle ineke-arle alere akngerrepate atyinhe-kenhele anewe aketyenhenge.’
44 Se ela disser: ‘Sim, beba. Também darei água a seus camelos’, que seja ela a moça que escolheste para ser mulher do filho do meu senhor’.
45 “Urreke-arle ayenge YAHWEH-eke angkeke ipenhe, Rebekah apetyerlenge kwatye-kenhe untyele akngernerle-apemele. Re ngentye-werne apetyemele kwatye ineke yakwethe ikwerele theleke. Yanhenge re yakwetheke-arle theleke ipenhe re untyeke-arleke utyerneke the renhe kwatye antywetyeke apayuthneke.
45 “Antes de terminar de orar em meu coração, vi Rebeca vindo com o cântaro no ombro. Ela desceu à fonte e tirou água. Eu lhe disse: ‘Por favor, dê-me um pouco de água do seu cântaro para eu beber’.
46 Re iparrpele yakwethe untyenge atnarnpelhe-ileke atyenge angkemele, ‘Nhenhe kwatye antywetyeke. Unte-arle antyweke iperre the kamule ngkwinhe areyeke kwatye inetyenhenge.’ Kele the kwatye renhe antyweke, yanhe-ngentyele re kamule areye anteme kwatye antheke.
46 Prontamente, ela baixou o cântaro do ombro e disse: ‘Sim, beba. Também darei água aos seus camelos’. Eu bebi, e ela deu água aos camelos.
47 Kele kamule areyele kwatye antyweke iperre the renhe apayuthneke angwenhe-ame ikwerenhe akngeye, kele re angkirtnerlenge, ‘Akngeye atyinhe-arle Bethuel-arle Nahor uthene Milcah utheneke alere.’ Nhenhe awemele-arteke ayenge alheke ikwere iltye-kenhe gold-akerte ineke alhe-ke imerte arrernemele, re imerte amulte-kenhe areye-arlke iltye akantyeke-arleke arrernemele.
47 “Em seguida, perguntei-lhe: ‘De quem você é filha?’. Ela respondeu: ‘Sou filha de Betuel, e meus avós são Naor e Milca’. Então coloquei a argola em seu nariz e as pulseiras em seus braços.
48 Kele ayenge akaperte kwene-irremele ahelheke amperele-arlenge tnemele YAHWEH utyernemele tnakeke, Ngkarte akngerrepate atyinhe Abraham-kenhe. Ayenge akangkeke arnterre ayenge-arle YAHWEH-ele akngetyeke akngerrepate atyenge-artweye areye-werne, the itnenhe ampe marle itne-kenheke apayuthnetyenhenge ikwere-artweye areye marle re anewe anetyeke alere akngerrepate atyinhe-kenheke.
48 “Depois, prostrei-me e adorei o S enhor . Louvei o S enhor , Deus do meu senhor Abraão, pois ele havia me conduzido até a sobrinha-neta do meu senhor, para que ela seja mulher do filho do meu senhor.
49 Ayenge anteme iletyeke ahentye-aneme unte apeke arratye-arratye apeke mpwaretyeke akngerrepate atyinheke. Unte-ame ikwere mwerre anemele renhe Rebekah antheme ithwenge apeke, the apeke marle awenke arrpenheke unthemele aretyeke?”
49 Agora, digam-me se mostrarão bondade e fidelidade ao meu senhor. Por favor, respondam-me ‘sim’ ou ‘não’, para que eu saiba o que fazer em seguida.”
50 Kenhe Laban uthene Bethuel uthene angkirtneke, “Kele anwerne itelareme YAHWEH-elarle nhenhe mpwareke, kele anwerne mpwaretyeke YAHWEH-arle ileke-arteke.
50 Labão e Betuel responderam: “É evidente que o S enhor o trouxe até aqui. Sendo assim, não há nada que possamos dizer.
51 Anwerne nhenheke akangkeme anthurre. Kele anteme apmere nhenhe impemele akngerrepate ngkwinhe Abraham-werne alpaye Rebekah-arlke akngemele re alere akngerrepate ngkwinhe-kenhe anewe aketyenhenge, YAHWEH-elarle ileke-arteke.”
51 Aqui está Rebeca; tome-a e leve-a com você. Que ela seja mulher do filho do seu senhor, como disse o S enhor ”.
52 Urrkapentye akngerre Abraham-kenhe akangkemele akaperte kwene-irreke YAHWEH-eke angkemele.
52 Quando o servo de Abraão ouviu a resposta, prostrou-se no chão e adorou o S enhor .
53 Kele itne-arle angkerreke ipenhe urrkapentye akngerre Abraham-kenhe alheke arne mwerre akngerre arrpenhe areye inetyeke imerte Rebekah anthemele, mantere nhenge, arne arrpenhe areye silver uthene gold uthenenge-arle mpwareke. Re arne mwerre akngerre arrpenhe areye antheke kake ikwerenhe meye ikwerenhe-arlke.
53 Em seguida, entregou a Rebeca joias de prata e ouro e vestidos. Também deu presentes valiosos ao irmão e à mãe de Rebeca.
54 Urrkapentye akngerre Abraham-kenhe uthene artwe areye ikwerele-arlenge uthenele merne uthene kere uthene arlkweke kwatye antywemele-arlke, imerte anemele inteke yanhe ikwerele. Ingwe-athnele anteme itne akeme-irremele, urrkapentye akngerre Abraham-kenhe Rebekah-eke-artweye areyeke angkeke, “Ayenge apeke alpetyeke Rebekah-akerte akngerrepate atyinhe-werne lyete-anteye?”
54 Então o servo e os homens que o acompanhavam comeram e passaram a noite ali. Logo cedo na manhã seguinte, o servo de Abraão disse: “Enviem-me de volta ao meu senhor”.
55 Kele Laban uthene mikwe uthene ikwere angkirtnerlenge, “Rebekah anwerneke impemele arlte ten-pele awethe anetyekaye, kele re ngkwengenge alpetyenhenge.”
55 Mas o irmão e a mãe de Rebeca disseram: “Queremos que Rebeca fique conosco pelo menos dez dias; depois, ela poderá partir”.
56 Re akenhe angkerlenge, “Ayenge awethe ayaketyalaye awethe anetyeke. YAHWEH-ele ayenge kele-arle arratye-ilekenge anewe inetyeke alere akngerrepate atyinhe-kenheke. Kele anteme anwerne impeme lyete alpetyeke.”
56 O servo, porém, disse: “Não me detenham. O S enhor me deu sucesso em minha missão; agora, enviem-me de volta ao meu senhor”.
57 Ratherre angkerle-anerrerlenge, “Mpe, Rebekah-eke-amparre apayuthnetyeke nthakenhe-arle re irretyenhe.”
57 “Pois bem”, disseram eles. “Chamaremos Rebeca e pediremos a opinião dela.”
58 Alhemele itne renhe apayuthneke, “Unte-ame ahentye-aneme apmere nhenhe impemele alhetyeke artwe nhenhenge lyete?”
58 Chamaram Rebeca e lhe perguntaram: “Você está disposta a ir com este homem?”. E ela respondeu: “Sim, estou”.
59 Kele itne yewe angkerreke Rebekah arelhe ampwe-arlke iparrpe alhetyeke urrkapentye akngerre Abraham-kenhe-akerte artwe areyenge-arlke. Arelhe ampwe nhenhe akenhe atyewe-arle aneke ikwere-artweye areyeke re akenhe Rebekah akwetethe-arle arntarnte-aretyarte ampe akwekenge-ntyele re amangkelhe-ileke.
59 Com isso, eles se despediram de Rebeca e a enviaram com o servo de Abraão e seus homens. A serva que havia amamentado Rebeca a acompanhou.
60 Ingkirreke itne YAHWEH-eke angkeke Rebekah ikwere, “Anwerne Ngkarte apayuthneme ngenhe ampe atningke anthetyeke atyemeye-arlke Re akwetethe anteme arntarnte-aretyenhe, tyerrtye apmere arrpenhe-arenye areyele itnenhe uyarne atweme itne apetyerlenge atwetyeke.”
60 Na hora da partida, abençoaram Rebeca, dizendo: “Nossa irmã, que você se torne mãe de muitos milhares! Que seus descendentes conquistem as cidades de seus inimigos!”.
61 Kele ikwerenheke-artweye areye-arle YAHWEH-eke angkeke ipenhe, Rebekah arelhe awenke arrpenhe areye-arlke arratyeke irreke apmere impemele alhetyeke. Itne akethe-werne alhemele kamule-ke antyerlte-alheke urrkapentye akngerre areye-arlke kele alheke urrkapentye akngerre Abraham-kenhe arrpenhe areyenge.
61 Então Rebeca e suas servas montaram nos camelos e seguiram o homem. Assim, o servo de Abraão partiu levando Rebeca.
62 Yanhenge akenhe Isaac apmere Beer-lahai-roi-ngentyele apetyalpemele, apmere Negev-ele anetyame.
62 Nesse meio-tempo, Isaque, que morava no Neguebe, havia regressado de Beer-Laai-Roi.
63 — ausente —
63 Ao entardecer, enquanto caminhava pelo campo e meditava, levantou os olhos e viu que camelos se aproximavam.
64 — ausente —
64 Quando Rebeca levantou os olhos e viu Isaque, desceu do camelo no mesmo instante
65 — ausente —
65 e perguntou ao servo: “Quem é aquele homem que vem pelo campo ao nosso encontro?”. Quando ele respondeu: “É meu senhor”, Rebeca cobriu o rosto com o véu.
66 Kele Isaac itnekenge apurte-irremele, urrkapentye akngerre Abraham-kenhele ileke ikwere nthakenhe-arle irreke-akerte.
66 Depois, o servo contou a Isaque tudo que havia feito.
67 Ikwerenge anteme Isaac-ele Rebekah akngeke ilthe ikwerenhe, ikwere anewe anteme aneke re ikwere arnterre anthurre ahentye-aneke. Nhenge Isaac-arle irrare anthurre anetyarte meye ikwerenhe-arle aparlpe-ilekenge kele Rebekah anewe ikwerenhenge anteme, re akangkentye anteme awethe aneme.
67 Isaque a levou para a tenda de Sara, sua mãe, e Rebeca se tornou sua mulher. Ele a amava profundamente e nela encontrou consolação depois que sua mãe morreu.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 24, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.