Gênesis 24

Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Abraham kele artwe ampwe anthurre anteme aneke. Kenhe YAHWEH-ele renhe arne atningke anthurre antheke renhe akwetethe arntarnte-arlke-aretyarte.
1 Abraão já estava bem velho, e o Senhor Deus o havia abençoado em tudo.
2 Arlte anyentele, Abraham antangkelheke urrkapentye akngerre atyeperre ikwerenheke imerte angkemele, “YAHWEH-nge arrekwele atyenge uternelhaye.
2 Um dia ele chamou o seu empregado mais antigo, que tomava conta de tudo o que ele tinha, e disse: — Ponha a mão por baixo da minha coxa e faça um juramento.
3 Rarle nhenge alkere uthene apmere ahelhe nhenhe utheneke akngerrepate, atyenge uternelhaye unte-arle anewe akngaketyakenhe atyenge alereke Isaac tyerrtye nhenhe Canaan-arenye areye-ngentyele.
3 Jure pelo Senhor , o Deus do céu e da terra, que você não deixará que o meu filho Isaque case com nenhuma mulher deste país de Canaã, onde estou morando.
4 Kele anteme, apmere-werne alpaye nthenhele-arle ayenge inteke-arle, anewe ikwere aretyeke atyenge-artweye areyenge.”
4 Vá até a minha terra e escolha no meio dos meus parentes uma esposa para Isaque.
5 Kenhe urrkapentye akngerre re akenhe apayuthnerlenge, “Kele arelhe awenke the akngakeme, re apeke apale angkerlenge-artaye apmere ikwerenhe impetyakenhe atyengenge apetyetyeke? Nthakenhe-ame anteme ayenge irretyenhe? Kele the Isaac yerneye re-arrpe aneweke aretyeke?”
5 O empregado perguntou: — E o que é que eu faço se a moça não quiser vir comigo? Devo levar o seu filho de volta para a terra de onde o senhor veio?
6 Abraham angkirtnerlenge, “Arrangkwe! Renhe akngirtnetyale nhakwe-werne, nthakenhe apeke irremele.
6 Abraão respondeu: — Não! Não faça o meu filho voltar para lá, de jeito nenhum!
7 YAHWEH kwenhe arne arrpe-anenheke akngerrepate aneme alkere akertnele ayenge kwenhe re tyerrelheke apmere ayenge-arle inteke-ngentyele nhenhe-werne akngetyemele atyenge ilemele rarle atyenge-artweyeke apmere nhenhe antheme akwete-ante. Alakenhe renhe-arle the Isaac yernirtnetye-kwenye apmere yanhe-werne ayenge-arle apetyeke. Unte alpemele aneweke aretyeke atyenge alereke, YAHWEH-ele utnenge alkere-arenye yerneme arrekwele ngkwenge imernetyeke unte atyenge alere anewe inetyenhenge.
7 O Senhor , o Deus do céu, me tirou da casa do meu pai e da terra dos meus parentes e jurou que daria esta terra aos meus descendentes. Ele vai enviar o seu Anjo para guiá-lo, e assim você conseguirá arranjar uma mulher para o meu filho.
8 Unte apmere ikwere irremele unte arelhe renhe aretye-alhetyenhe. Kele arelhe re apeke ayene-irrerlenge, kele unte angkentye nhenhe atnyenetyeke arrangkwe anteme-arle. Kele alere atyinhe akwete akngirtnetyale nhakwe-werne.”
8 Se a moça não quiser vir, você ficará livre deste juramento. Porém não leve o meu filho de volta para lá, de jeito nenhum.
9 Kele urrkapentye akngerre Abraham-eke uternelheke rarle arratye mpwaretyenhe rarle ilekenge.
9 Então o empregado pôs a mão por baixo da coxa de Abraão e jurou que faria o que ele havia ordenado.
10 Ikwerenge-ntyele anteme, urrkapentye akngerre re kamule ten-pele inemele ikwerenge akngetyeke alethe alhemele. Re arne mwerre akngerre atningke inemele apurtelhe-ilemele akngeke, arne nhenge areye Abraham-kenhe, arne gold uthene silver uthenenge-arle mpwareke, mantere mwerre akngerre areye-arlke, arne nhenhe itnenhe re kwentye-kwentye-ilemele kamule areyeke-arleke utyerneke. Kele re arnpenheke urrkapentye akngerre Abraham-kenhe arrpenhe areye-akerte-arlke itne apurte alethe alherlte-iweke apmere ayerrere Syria-werne, kake Abraham-kenhe Nahor-arle aneke-werne.
10 Em seguida o empregado pegou dez camelos de Abraão e uma porção de presentes e foi até a cidade onde Naor havia morado, na Mesopotâmia.
11 Kele re apmere ikwere itweke anteme irreke nthenhele-arle Nahor aneke ikwere-werne re ngkernelhemele kamule areye ltyerretyeke arrerneke kwatye ngentye apmere akweke itepele. Kele angwerrele anthurre anteme, arelhe awenke urrpetye apetyeke apmere angathenge-ntyele kwatye itne akwetethe inepineme ikwere-werne.
11 Quando o empregado chegou, fez os camelos se ajoelharem perto do poço, fora da cidade. Era de tardinha, a hora em que as mulheres vinham buscar água.
12 Nhenge urrkapentye akngerre Abraham-kenhele areke arelhe awenke itne apetyerlenge kwatye-werne-atheke re Ngkarteke angkeke apayuthnemele alakenhe:
12 Aí ele orou assim: — Ó
13 Arelhe awenke itne lyete ware apetyetyenhe kwatye ngentye nhenhe-werne itne kwatye inetyeke.
13 Eu estou aqui perto do poço aonde as moças da cidade vêm para tirar água.
14 Itne nhenheke-irremele the marle anyente apayuthnetyenhe atyenge kwatye inetyeke. Kele re apeke kwatye inemele atyenge anthemele the antywetyeke re atyenge akangkentye-arlke ilelheme anteme kele kamule areye-arlke kwatye anthemele, kele the itelareme renhe-arle unte ineke Isaac-eke anewe anetyeke. Kele alakenhe-arle the itelaretyenhe unte-arle akngerrepate atyinheke alhilentye ngkwinhe atnyeneke.”
14 Vou dizer a uma delas: “Por favor, abaixe o seu pote para que eu beba um pouco de água.” Se ela disser assim: “Beba, e eu vou dar água também para os seus camelos”, que seja essa a moça que escolheste para o teu servo Isaque. Se isso acontecer, ficarei sabendo que foste bondoso para o meu patrão.
15 — ausente —
15 Ele nem havia acabado a oração, quando Rebeca veio, carregando o seu pote no ombro. Ela era filha de Betuel, que era filho de Milca e de Naor, o irmão de Abraão.
16 — ausente —
16 Rebeca era uma linda moça, ainda virgem; nenhum homem havia tocado nela. Ela desceu até o poço, encheu o seu pote e subiu.
17 Urrkapentye akngerre Abraham-kenhe unteke marle ikwere-werne imerte angkemele, “Kwatye akweke ayenge anthaye.”
17 Então o empregado de Abraão foi correndo se encontrar com ela e disse: — Por favor, deixe que eu beba um pouco da água do seu pote.
18 Kele re tyerneke, “Ayenge-arle akangkemele-arle ngenhe kwatye anthetyeke.” Re tyampite iparrpele untyenge-ntyele atnarnpelhe-ilemele renhe iltyele arntwirrkeke rarle antywetyenhenge.
18 — O senhor pode beber — respondeu ela. E rapidamente abaixou o pote e o segurou enquanto ele bebia.
19 — ausente —
19 Depois de lhe dar de beber, a moça disse: — Vou tirar água também para os seus camelos e lhes darei de beber o quanto quiserem.
20 — ausente —
20 Rapidamente ela despejou a água no bebedouro e correu várias vezes ao poço a fim de tirar água para todos os camelos.
21 Rarle kwatye inetyamenge urrkapentye akngerre Abraham-kenhe angketyakenhe aneke, kele re areke ingkirreke Rebekah-ele mpwarerlenge, rarle ahentye-anekenge itelaretyeke marle nhenhe apeke-arle YAHWEH-ele akngakeke.
21 Enquanto isso o homem, sem dizer nada, ficou observando a moça para saber se o Senhor Deus havia ou não abençoado a sua viagem.
22 Kele kamule areyele kwatye antyweke-arle ipenhe, urrkapentye re alheke yakwethe ineke kamule-ngentyele, gold iltye-kenhe mwerre akngerre, gold amulte-kenhe akngerre atherre-arlke. Re akngemele Rebekah antheke. Re iltye-kenhe antheke alhe ikwerenheke gold amulte-kenhe-arle.
22 Quando os camelos acabaram de beber, o homem pegou uma argola de ouro, que pesava seis gramas, e colocou no nariz dela. E também lhe deu duas pulseiras de ouro, que pesavam mais de cem gramas.
23 Re imerte renhe apayuthneke, “Atyenge ilaye angwenhe-ame akngeye ngkwinhe. Re-ame apmere atnyeneme anwerne lyete ingwele intetyeke?”
23 Em seguida perguntou: — Por favor, diga quem é o seu pai. Será que na casa dele há lugar para os meus homens e eu passarmos a noite?
24 Re angkirtnerlenge, “Akngeye atyinhe-arle Bethuel-arle, Nahor uthene Milcah utheneke alere.
24 Ela respondeu: — Eu sou filha de Betuel, filho de Milca e de Naor.
25 Anwerne-arle apmere atnyeneme-arle unte-arlke urrkapentye ngkwinhe areye-arlke intetyeke, anwerne atherrke-arlke atningke atnyeneme kamule areyeke-arlke.”
25 Na nossa casa há lugar para dormir e também bastante palha e capim para os camelos.
26 Kele urrkapentye akngerre re akaperte kwene-irremele YAHWEH-eke angkeke,
26 Então o homem se ajoelhou e adorou a Deus, o Senhor .
27 “YAHWEH, Ngkarte akngerrepate atyinhe Abraham-kenhe-aye, ayenge akangkeme anthurre unte-arle ayenge ikwere-artweye areye-werne akngetyekenge alhilentye ngkwinhe arratye atnyenemele.”
27 Ele disse: — Bendito seja o
28 Urrkapentye akngerre Abraham-kenhe uthene Rebekah uthene-arle angkerreke iperre, Rebekah apmere-werne unteke ikwere-artweye areyeke iletyeke ingkirreke nthakenhe-arle irrerlenge.
28 A moça foi correndo para a casa da sua mãe e contou o que havia acontecido. Rebeca tinha um irmão chamado Labão, o qual viu a argola no nariz da irmã e as pulseiras nos seus braços e a ouviu contar o que o homem tinha dito para ela. Labão saiu correndo e foi buscar o empregado de Abraão, que havia ficado de pé, ao lado dos camelos, ali perto do poço.
31 Laban re anyente-irretyeke alheke ikwere angkeke, “Tharle itelareme-arle YAHWEH-elarle ngenhe mwantyele akngetyeke nhenhe-werne. Atyengenge apmere-werne apetyaye. Ahelhe akethele akwete anetyale. The arrekantherre apmere atnyenemele warle anwerne-kenhele, kamule arrekantherrenhe areyeke-arlke ltyerretyeke merne atherrke-arlke arlkwetyeke.”
31 Labão disse: — Venha comigo, homem abençoado por Deus, o
32 Kele urrkapentye akngerre Abraham-kenhe kwatye ngentye imperle-alheke Laban-akerte apmere-werne alhemele. Ratherre arratetye-alheke apmere Laban-kenheke, urrkapentye akngerre Laban-kenhele kamule-ngentyele arne areye atnarnpelhe-ileke imerte itnenhe merne atherrke anthemele arlkwetyeke. Kamule itne arlkwerlenge kele urrkapentye itne kwatye apmere kwene-werne akngeke, urrkapentye akngerre Abraham-kenhe areye ingke alhewelhetyeke.
32 Então o homem entrou na casa. Labão tirou a carga dos camelos e lhes deu palha e capim. Depois trouxe água para que o empregado de Abraão e os seus companheiros lavassem os pés.
33 Ingke-arle itne alhewelheke iperre, urrkapentye akngerre Laban-kenhele merne itneke akngetyeke arlkwetyeke. Kele urrkapentye akngerre Abraham-kenhe angkerlenge Laban-eke, “Urreke the arlkwetyenhenge, the arrekantherre iletyeke iwenhenge ayenge apetyeke.”
33 Quando trouxeram a comida, o homem disse: — Eu não vou comer enquanto não disser o que tenho para dizer. — Fale — disse Labão.
34 Kele urrkapentye akngerre Abraham-kenhele renhe alakenhe ileke: “Ayenge-arle urrkapentye akngerre Abraham-kenhe.
34 Então ele disse o seguinte: — Eu sou empregado de Abraão.
35 YAHWEH kwenhe mwerre anthurre aneke akngerrepate atyinheke imerte re akngerre anthurre irrerlenge. Re renhe yepe-yepe atningke antheke, nanikute areye-arlke, pweleke, kamule areye-arlke, tangkeye areye-arlke, silver akngerre uthene gold akngerre uthene, urrkapentye akngerre atningke-arlke. Re kwenhe mwerre anthurre arne rarle mpwareme areyeke YAHWEH-elarle renhe arntarnte-arerlenge-arle akwetethe.
35 O Senhor Deus abençoou muito o meu patrão, e ele ficou rico. O Senhor lhe deu rebanhos de ovelhas e cabras, gado, prata, ouro, escravos e escravas, camelos e jumentos.
36 Kenhe Sarah akenhe, akngerrepate atyinheke anewe, re kwenhe ampe atnyenetyakenhe ampwe anthurre irremele-ante. Kele re arelhe ampwe-irremele urreye akweke atnyeneke, akngerrepate atyinhele akenhe ikwere alere arne atningke antheke.
36 Sara, a sua mulher, mesmo depois de velha, deu um filho ao meu patrão, e o filho herdará tudo o que o pai tem.
37 Ayenge akngerrepate atyenge alhilelhemele the akwele iwenhe apeke mpwaretyeke re ayenge ilerlenge. Re anteme atyenge ileke, ‘Ayenge ahentye-aneme unte alhetyeke anewe inetyeke atyenge alereke Isaac-eke. Apmere nhenhele anetyale anewe akngaketyeke arelhe apmere nhenhe-arenye areyenge, apmere Canaan-arle aneme nthenhele-arle anwerne lyete anepaneme kwenhe.
37 O meu patrão me fez jurar que eu faria o que ele ordenasse e me disse: “Não deixe que o meu filho case com nenhuma mulher deste país de Canaã, onde estou morando.
38 Kele alpaye, apmere nhenge-werne atyinheke-artweye areye-arle anerlte-aneme, anewe inetyeke alere atyinheke atyenge-artweye areyenge.’
38 Vá até o lugar onde mora a família do meu pai e no meio dos meus parentes escolha uma mulher para ele.”
39 “Kele the akngerrepate atyinhe apayuthneke, ‘The arelhe awenke renhe aremele ngkwenge alereke, nthakenhe-ame ayenge irretyenhe re apeke mwernte-irrerlenge, atyengenge apetyalpetyakenhe?’
39 Então eu lhe perguntei: “E o que é que eu faço se a moça não quiser vir comigo?”
40 “Akngerrepate atyinhe akenhe angkerlenge, ‘The kwenhe akwetethe YAHWEH awenhe-awenhe ikwere akangkwe-irremele, the itelareme re utnenge alkere-arenye yernetyenhe unte-arle unthemele aretyeke atyenge-artweye areye itweke.
40 Ele me respondeu: “Eu tenho obedecido fielmente a Deus, o Senhor . Ele enviará o seu Anjo para estar com você, e tudo dará certo. No meio da minha gente, na família do meu pai, você escolherá uma mulher para o meu filho.
41 Kele unte renhe areke-arle ipenhe itne ikwere ayakemele unte renhe akngetye-alperlenge, kele unte alhilentye atyinhenge impentye anetyeke.’
41 Se você falar com os meus parentes, e eles não quiserem dar a moça, então você ficará livre do juramento que me fez.”
42 “Rarle atyenge alakenhe ileke ipenhe the apmere impemele alheke anwerne-arle anetyarte imerte kwatye ngentye nhenge-werne apetyemele. Ayenge-arle nhenge arrekwele apetyetyenhe, ayenge nterte-arle irreke tneke YAHWEH-eke apayuthnemele, ‘YAHWEH, akngerrepate atyinhe Ngkarte Abraham-kenhe-aye, the ngenhe apayuthneme atyenge imernetyenhe nthakenhe the anewe aretyenhe ikwerenhe alerikweke,
42 — E foi assim que hoje cheguei ao poço e disse a Deus o seguinte: “Ó Senhor , ó Deus de Abraão, o meu patrão, eu peço que aquilo que vou fazer dê certo.
43 nhenge ayenge kwatyele anekenge.’ The YAHWEH apayuthneke atyenge imernemele tharle itelaretyeke. Ayenge ikwere angkemele, ‘Kele arelhe awenke apetyemele apmere itwenge-ntyele kwatye inetyeke ngentyenge-ntyele, the renhe apayuthnetyenhe kwatye inetyeke imerte ayenge akweke anthemele antywetyeke.
43 Eu estou aqui ao lado do poço. Quando uma moça vier tirar água, eu vou pedir que me dê de beber da água do seu pote.
44 Re apeke ayenge kwatye anthemele imerte re angkemele kamule atyinhe areye kwatye anthetyeke-arlke, kele the itelareme marle wenke nhenhe re athewe unte-arle ineke-arle alere akngerrepate atyinhe-kenhele anewe aketyenhenge.’
44 Se ela concordar e também se oferecer para tirar água para os meus camelos, que seja essa a que escolheste para ser mulher do filho do meu patrão.”
45 “Urreke-arle ayenge YAHWEH-eke angkeke ipenhe, Rebekah apetyerlenge kwatye-kenhe untyele akngernerle-apemele. Re ngentye-werne apetyemele kwatye ineke yakwethe ikwerele theleke. Yanhenge re yakwetheke-arle theleke ipenhe re untyeke-arleke utyerneke the renhe kwatye antywetyeke apayuthneke.
45 Eu nem havia acabado de fazer essa oração em silêncio, quando Rebeca veio com um pote no ombro, desceu até o poço e tirou água. Aí eu disse: “Dê-me um pouco de água, por favor.”
46 Re iparrpele yakwethe untyenge atnarnpelhe-ileke atyenge angkemele, ‘Nhenhe kwatye antywetyeke. Unte-arle antyweke iperre the kamule ngkwinhe areyeke kwatye inetyenhenge.’ Kele the kwatye renhe antyweke, yanhe-ngentyele re kamule areye anteme kwatye antheke.
46 Ela abaixou depressa o seu pote e disse: “Pode beber, e vou dar de beber também aos seus camelos.” Então eu bebi, e ela deu água também aos camelos.
47 Kele kamule areyele kwatye antyweke iperre the renhe apayuthneke angwenhe-ame ikwerenhe akngeye, kele re angkirtnerlenge, ‘Akngeye atyinhe-arle Bethuel-arle Nahor uthene Milcah utheneke alere.’ Nhenhe awemele-arteke ayenge alheke ikwere iltye-kenhe gold-akerte ineke alhe-ke imerte arrernemele, re imerte amulte-kenhe areye-arlke iltye akantyeke-arleke arrernemele.
47 Em seguida perguntei: “Quem é o seu pai?” Ela respondeu: “Eu sou filha de Betuel, filho de Milca e de Naor.” Então coloquei uma argola no nariz dela e duas pulseiras nos seus braços.
48 Kele ayenge akaperte kwene-irremele ahelheke amperele-arlenge tnemele YAHWEH utyernemele tnakeke, Ngkarte akngerrepate atyinhe Abraham-kenhe. Ayenge akangkeke arnterre ayenge-arle YAHWEH-ele akngetyeke akngerrepate atyenge-artweye areye-werne, the itnenhe ampe marle itne-kenheke apayuthnetyenhenge ikwere-artweye areye marle re anewe anetyeke alere akngerrepate atyinhe-kenheke.
48 Eu me ajoelhei e adorei a Deus. E louvei o Senhor , o Deus de Abraão, o meu patrão, que me guiou diretamente aos seus parentes a fim de que eu levasse a filha do irmão do meu patrão para o seu filho.
49 Ayenge anteme iletyeke ahentye-aneme unte apeke arratye-arratye apeke mpwaretyeke akngerrepate atyinheke. Unte-ame ikwere mwerre anemele renhe Rebekah antheme ithwenge apeke, the apeke marle awenke arrpenheke unthemele aretyeke?”
49 Agora, digam se vocês vão ser bondosos e sinceros com o meu patrão; se não, digam também, para que eu resolva o que fazer.
50 Kenhe Laban uthene Bethuel uthene angkirtneke, “Kele anwerne itelareme YAHWEH-elarle nhenhe mpwareke, kele anwerne mpwaretyeke YAHWEH-arle ileke-arteke.
50 Labão e Betuel responderam: — Tudo isso vem de Deus, o
51 Anwerne nhenheke akangkeme anthurre. Kele anteme apmere nhenhe impemele akngerrepate ngkwinhe Abraham-werne alpaye Rebekah-arlke akngemele re alere akngerrepate ngkwinhe-kenhe anewe aketyenhenge, YAHWEH-elarle ileke-arteke.”
51 Aqui está Rebeca; leve-a com você. Que ela seja a mulher do filho do seu patrão, como o Senhor Deus já disse.
52 Urrkapentye akngerre Abraham-kenhe akangkemele akaperte kwene-irreke YAHWEH-eke angkemele.
52 Quando o empregado de Abraão ouviu essas palavras, ajoelhou-se, encostou o rosto no chão e adorou a Deus, o Senhor .
53 Kele itne-arle angkerreke ipenhe urrkapentye akngerre Abraham-kenhe alheke arne mwerre akngerre arrpenhe areye inetyeke imerte Rebekah anthemele, mantere nhenge, arne arrpenhe areye silver uthene gold uthenenge-arle mpwareke. Re arne mwerre akngerre arrpenhe areye antheke kake ikwerenhe meye ikwerenhe-arlke.
53 Em seguida pegou vários objetos de prata e de ouro e vestidos e os deu a Rebeca. E também deu presentes caros ao irmão e à mãe dela.
54 Urrkapentye akngerre Abraham-kenhe uthene artwe areye ikwerele-arlenge uthenele merne uthene kere uthene arlkweke kwatye antywemele-arlke, imerte anemele inteke yanhe ikwerele. Ingwe-athnele anteme itne akeme-irremele, urrkapentye akngerre Abraham-kenhe Rebekah-eke-artweye areyeke angkeke, “Ayenge apeke alpetyeke Rebekah-akerte akngerrepate atyinhe-werne lyete-anteye?”
54 Então ele e os seus companheiros comeram e beberam, e passaram a noite ali. No outro dia de manhã, quando se levantaram, o empregado disse: — Deixem que eu volte para a casa do meu patrão.
55 Kele Laban uthene mikwe uthene ikwere angkirtnerlenge, “Rebekah anwerneke impemele arlte ten-pele awethe anetyekaye, kele re ngkwengenge alpetyenhenge.”
55 Mas o irmão e a mãe de Rebeca disseram: — É melhor que ela fique com a gente alguns dias, talvez uns dez, e depois poderá ir.
56 Re akenhe angkerlenge, “Ayenge awethe ayaketyalaye awethe anetyeke. YAHWEH-ele ayenge kele-arle arratye-ilekenge anewe inetyeke alere akngerrepate atyinhe-kenheke. Kele anteme anwerne impeme lyete alpetyeke.”
56 Mas o empregado respondeu: — Não me façam ficar aqui. O
57 Ratherre angkerle-anerrerlenge, “Mpe, Rebekah-eke-amparre apayuthnetyeke nthakenhe-arle re irretyenhe.”
57 Então eles disseram: — Vamos chamar Rebeca para ver o que ela diz.
58 Alhemele itne renhe apayuthneke, “Unte-ame ahentye-aneme apmere nhenhe impemele alhetyeke artwe nhenhenge lyete?”
58 Eles chamaram a moça e lhe perguntaram: — Você quer ir com este homem? — Quero — respondeu ela.
59 Kele itne yewe angkerreke Rebekah arelhe ampwe-arlke iparrpe alhetyeke urrkapentye akngerre Abraham-kenhe-akerte artwe areyenge-arlke. Arelhe ampwe nhenhe akenhe atyewe-arle aneke ikwere-artweye areyeke re akenhe Rebekah akwetethe-arle arntarnte-aretyarte ampe akwekenge-ntyele re amangkelhe-ileke.
59 Aí deixaram que Rebeca e a mulher que havia sido sua babá fossem com o empregado de Abraão e os seus companheiros.
60 Ingkirreke itne YAHWEH-eke angkeke Rebekah ikwere, “Anwerne Ngkarte apayuthneme ngenhe ampe atningke anthetyeke atyemeye-arlke Re akwetethe anteme arntarnte-aretyenhe, tyerrtye apmere arrpenhe-arenye areyele itnenhe uyarne atweme itne apetyerlenge atwetyeke.”
60 E abençoaram Rebeca, dizendo: “Que você, nossa irmã, seja mãe de milhões! Que os seus descendentes conquistem as cidades dos seus inimigos!”
61 Kele ikwerenheke-artweye areye-arle YAHWEH-eke angkeke ipenhe, Rebekah arelhe awenke arrpenhe areye-arlke arratyeke irreke apmere impemele alhetyeke. Itne akethe-werne alhemele kamule-ke antyerlte-alheke urrkapentye akngerre areye-arlke kele alheke urrkapentye akngerre Abraham-kenhe arrpenhe areyenge.
61 Então Rebeca e as suas empregadas se prepararam, montaram os camelos e seguiram o empregado de Abraão. E assim eles foram embora.
62 Yanhenge akenhe Isaac apmere Beer-lahai-roi-ngentyele apetyalpemele, apmere Negev-ele anetyame.
62 Isaque tinha vindo ao deserto onde ficava o “Poço Daquele que Vive e Me Vê”, pois morava no sul de Canaã.
63 — ausente —
63 Ele havia saído à tardinha para dar um passeio pelo campo, quando viu que vinham vindo camelos.
64 — ausente —
64 Rebeca também olhou e, quando viu Isaque, desceu do camelo
65 — ausente —
65 e perguntou ao empregado: — Quem é aquele homem que vem andando pelo campo na nossa direção? — É o meu patrão — respondeu ele. Aí ela pegou o véu e cobriu o rosto.
66 Kele Isaac itnekenge apurte-irremele, urrkapentye akngerre Abraham-kenhele ileke ikwere nthakenhe-arle irreke-akerte.
66 O empregado contou a Isaque tudo o que havia feito.
67 Ikwerenge anteme Isaac-ele Rebekah akngeke ilthe ikwerenhe, ikwere anewe anteme aneke re ikwere arnterre anthurre ahentye-aneke. Nhenge Isaac-arle irrare anthurre anetyarte meye ikwerenhe-arle aparlpe-ilekenge kele Rebekah anewe ikwerenhenge anteme, re akangkentye anteme awethe aneme.
67 Então Isaque levou Rebeca para a barraca onde Sara, a sua mãe, havia morado, e ela se tornou a sua mulher. Isaque amou Rebeca e assim foi consolado depois da morte da sua mãe.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 24, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.