Gênesis 24
Angkentye Mwerre (AER) vs ARA
1 Abraham kele artwe ampwe anthurre anteme aneke. Kenhe YAHWEH-ele renhe arne atningke anthurre antheke renhe akwetethe arntarnte-arlke-aretyarte.
1 Era Abraão já idoso, bem avançado em anos; e o Senhor em tudo o havia abençoado.
2 Arlte anyentele, Abraham antangkelheke urrkapentye akngerre atyeperre ikwerenheke imerte angkemele, “YAHWEH-nge arrekwele atyenge uternelhaye.
2 Disse Abraão ao seu mais antigo servo da casa, que governava tudo o que possuía: Põe a mão por baixo da minha coxa,
3 Rarle nhenge alkere uthene apmere ahelhe nhenhe utheneke akngerrepate, atyenge uternelhaye unte-arle anewe akngaketyakenhe atyenge alereke Isaac tyerrtye nhenhe Canaan-arenye areye-ngentyele.
3 para que eu te faça jurar pelo Senhor , Deus do céu e da terra, que não tomarás esposa para meu filho das filhas dos cananeus, entre os quais habito;
4 Kele anteme, apmere-werne alpaye nthenhele-arle ayenge inteke-arle, anewe ikwere aretyeke atyenge-artweye areyenge.”
4 mas irás à minha parentela e daí tomarás esposa para Isaque, meu filho.
5 Kenhe urrkapentye akngerre re akenhe apayuthnerlenge, “Kele arelhe awenke the akngakeme, re apeke apale angkerlenge-artaye apmere ikwerenhe impetyakenhe atyengenge apetyetyeke? Nthakenhe-ame anteme ayenge irretyenhe? Kele the Isaac yerneye re-arrpe aneweke aretyeke?”
5 Disse-lhe o servo: Talvez não queira a mulher seguir-me para esta terra; nesse caso, levarei teu filho à terra donde saíste?
6 Abraham angkirtnerlenge, “Arrangkwe! Renhe akngirtnetyale nhakwe-werne, nthakenhe apeke irremele.
6 Respondeu-lhe Abraão: Cautela! Não faças voltar para lá meu filho.
7 YAHWEH kwenhe arne arrpe-anenheke akngerrepate aneme alkere akertnele ayenge kwenhe re tyerrelheke apmere ayenge-arle inteke-ngentyele nhenhe-werne akngetyemele atyenge ilemele rarle atyenge-artweyeke apmere nhenhe antheme akwete-ante. Alakenhe renhe-arle the Isaac yernirtnetye-kwenye apmere yanhe-werne ayenge-arle apetyeke. Unte alpemele aneweke aretyeke atyenge alereke, YAHWEH-ele utnenge alkere-arenye yerneme arrekwele ngkwenge imernetyeke unte atyenge alere anewe inetyenhenge.
7 O Senhor , Deus do céu, que me tirou da casa de meu pai e de minha terra natal, e que me falou, e jurou, dizendo: À tua descendência darei esta terra, ele enviará o seu anjo, que te há de preceder, e tomarás de lá esposa para meu filho.
8 Unte apmere ikwere irremele unte arelhe renhe aretye-alhetyenhe. Kele arelhe re apeke ayene-irrerlenge, kele unte angkentye nhenhe atnyenetyeke arrangkwe anteme-arle. Kele alere atyinhe akwete akngirtnetyale nhakwe-werne.”
8 Caso a mulher não queira seguir-te, ficarás desobrigado do teu juramento; entretanto, não levarás para lá meu filho.
9 Kele urrkapentye akngerre Abraham-eke uternelheke rarle arratye mpwaretyenhe rarle ilekenge.
9 Com isso, pôs o servo a mão por baixo da coxa de Abraão, seu senhor, e jurou fazer segundo o resolvido.
10 Ikwerenge-ntyele anteme, urrkapentye akngerre re kamule ten-pele inemele ikwerenge akngetyeke alethe alhemele. Re arne mwerre akngerre atningke inemele apurtelhe-ilemele akngeke, arne nhenge areye Abraham-kenhe, arne gold uthene silver uthenenge-arle mpwareke, mantere mwerre akngerre areye-arlke, arne nhenhe itnenhe re kwentye-kwentye-ilemele kamule areyeke-arleke utyerneke. Kele re arnpenheke urrkapentye akngerre Abraham-kenhe arrpenhe areye-akerte-arlke itne apurte alethe alherlte-iweke apmere ayerrere Syria-werne, kake Abraham-kenhe Nahor-arle aneke-werne.
10 Tomou o servo dez dos camelos do seu senhor e, levando consigo de todos os bens dele, levantou-se e partiu, rumo da Mesopotâmia, para a cidade de Naor.
11 Kele re apmere ikwere itweke anteme irreke nthenhele-arle Nahor aneke ikwere-werne re ngkernelhemele kamule areye ltyerretyeke arrerneke kwatye ngentye apmere akweke itepele. Kele angwerrele anthurre anteme, arelhe awenke urrpetye apetyeke apmere angathenge-ntyele kwatye itne akwetethe inepineme ikwere-werne.
11 Fora da cidade, fez ajoelhar os camelos junto a um poço de água, à tarde, hora em que as moças saem a tirar água.
12 Nhenge urrkapentye akngerre Abraham-kenhele areke arelhe awenke itne apetyerlenge kwatye-werne-atheke re Ngkarteke angkeke apayuthnemele alakenhe:
12 E disse consigo: Ó Senhor , Deus de meu senhor Abraão, rogo-te que me acudas hoje e uses de bondade para com o meu senhor Abraão!
13 Arelhe awenke itne lyete ware apetyetyenhe kwatye ngentye nhenhe-werne itne kwatye inetyeke.
13 Eis que estou ao pé da fonte de água, e as filhas dos homens desta cidade saem para tirar água;
14 Itne nhenheke-irremele the marle anyente apayuthnetyenhe atyenge kwatye inetyeke. Kele re apeke kwatye inemele atyenge anthemele the antywetyeke re atyenge akangkentye-arlke ilelheme anteme kele kamule areye-arlke kwatye anthemele, kele the itelareme renhe-arle unte ineke Isaac-eke anewe anetyeke. Kele alakenhe-arle the itelaretyenhe unte-arle akngerrepate atyinheke alhilentye ngkwinhe atnyeneke.”
14 dá-me, pois, que a moça a quem eu disser: inclina o cântaro para que eu beba; e ela me responder: Bebe, e darei ainda de beber aos teus camelos, seja a que designaste para o teu servo Isaque; e nisso verei que usaste de bondade para com o meu senhor.
15 — ausente —
15 Considerava ele ainda, quando saiu Rebeca, filha de Betuel, filho de Milca, mulher de Naor, irmão de Abraão, trazendo um cântaro ao ombro.
16 — ausente —
16 A moça era mui formosa de aparência, virgem, a quem nenhum homem havia possuído; ela desceu à fonte, encheu o seu cântaro e subiu.
17 Urrkapentye akngerre Abraham-kenhe unteke marle ikwere-werne imerte angkemele, “Kwatye akweke ayenge anthaye.”
17 Então, o servo saiu-lhe ao encontro e disse: Dá-me de beber um pouco da água do teu cântaro.
18 Kele re tyerneke, “Ayenge-arle akangkemele-arle ngenhe kwatye anthetyeke.” Re tyampite iparrpele untyenge-ntyele atnarnpelhe-ilemele renhe iltyele arntwirrkeke rarle antywetyenhenge.
18 Ela respondeu: Bebe, meu senhor. E, prontamente, baixando o cântaro para a mão, lhe deu de beber.
19 — ausente —
19 Acabando ela de dar a beber, disse: Tirarei água também para os teus camelos, até que todos bebam.
20 — ausente —
20 E, apressando-se em despejar o cântaro no bebedouro, correu outra vez ao poço para tirar mais água; tirou-a e deu-a a todos os camelos.
21 Rarle kwatye inetyamenge urrkapentye akngerre Abraham-kenhe angketyakenhe aneke, kele re areke ingkirreke Rebekah-ele mpwarerlenge, rarle ahentye-anekenge itelaretyeke marle nhenhe apeke-arle YAHWEH-ele akngakeke.
21 O homem a observava, em silêncio, atentamente, para saber se teria o Senhor levado a bom termo a sua jornada ou não.
22 Kele kamule areyele kwatye antyweke-arle ipenhe, urrkapentye re alheke yakwethe ineke kamule-ngentyele, gold iltye-kenhe mwerre akngerre, gold amulte-kenhe akngerre atherre-arlke. Re akngemele Rebekah antheke. Re iltye-kenhe antheke alhe ikwerenheke gold amulte-kenhe-arle.
22 Tendo os camelos acabado de beber, tomou o homem um pendente de ouro de meio siclo de peso e duas pulseiras para as mãos dela, do peso de dez siclos de ouro;
23 Re imerte renhe apayuthneke, “Atyenge ilaye angwenhe-ame akngeye ngkwinhe. Re-ame apmere atnyeneme anwerne lyete ingwele intetyeke?”
23 e lhe perguntou: De quem és filha? Peço-te que me digas. Haverá em casa de teu pai lugar em que eu fique, e a comitiva?
24 Re angkirtnerlenge, “Akngeye atyinhe-arle Bethuel-arle, Nahor uthene Milcah utheneke alere.
24 Ela respondeu: Sou filha de Betuel, filho de Milca, o qual ela deu à luz a Naor.
25 Anwerne-arle apmere atnyeneme-arle unte-arlke urrkapentye ngkwinhe areye-arlke intetyeke, anwerne atherrke-arlke atningke atnyeneme kamule areyeke-arlke.”
25 E acrescentou: Temos palha, e muito pasto, e lugar para passar a noite.
26 Kele urrkapentye akngerre re akaperte kwene-irremele YAHWEH-eke angkeke,
26 Então, se inclinou o homem e adorou ao Senhor .
27 “YAHWEH, Ngkarte akngerrepate atyinhe Abraham-kenhe-aye, ayenge akangkeme anthurre unte-arle ayenge ikwere-artweye areye-werne akngetyekenge alhilentye ngkwinhe arratye atnyenemele.”
27 E disse: Bendito seja o Senhor , Deus de meu senhor Abraão, que não retirou a sua benignidade e a sua verdade de meu senhor; quanto a mim, estando no caminho, o Senhor me guiou à casa dos parentes de meu senhor.
28 Urrkapentye akngerre Abraham-kenhe uthene Rebekah uthene-arle angkerreke iperre, Rebekah apmere-werne unteke ikwere-artweye areyeke iletyeke ingkirreke nthakenhe-arle irrerlenge.
28 E a moça correu e contou aos da casa de sua mãe todas essas coisas.
29 — ausente —
29 Ora, Rebeca tinha um irmão, chamado Labão; este correu ao encontro do homem junto à fonte.
30 — ausente —
30 Pois, quando viu o pendente e as pulseiras nas mãos de sua irmã, tendo ouvido as palavras de Rebeca, sua irmã, que dizia: Assim me falou o homem, foi Labão ter com ele, o qual estava em pé junto aos camelos, junto à fonte.
31 Laban re anyente-irretyeke alheke ikwere angkeke, “Tharle itelareme-arle YAHWEH-elarle ngenhe mwantyele akngetyeke nhenhe-werne. Atyengenge apmere-werne apetyaye. Ahelhe akethele akwete anetyale. The arrekantherre apmere atnyenemele warle anwerne-kenhele, kamule arrekantherrenhe areyeke-arlke ltyerretyeke merne atherrke-arlke arlkwetyeke.”
31 E lhe disse: Entra, bendito do Senhor , por que estás aí fora? Pois já preparei a casa e o lugar para os camelos.
32 Kele urrkapentye akngerre Abraham-kenhe kwatye ngentye imperle-alheke Laban-akerte apmere-werne alhemele. Ratherre arratetye-alheke apmere Laban-kenheke, urrkapentye akngerre Laban-kenhele kamule-ngentyele arne areye atnarnpelhe-ileke imerte itnenhe merne atherrke anthemele arlkwetyeke. Kamule itne arlkwerlenge kele urrkapentye itne kwatye apmere kwene-werne akngeke, urrkapentye akngerre Abraham-kenhe areye ingke alhewelhetyeke.
32 Então, fez entrar o homem; descarregaram-lhe os camelos e lhes deram forragem e pasto; deu-se-lhe água para lavar os pés e também aos homens que estavam com ele.
33 Ingke-arle itne alhewelheke iperre, urrkapentye akngerre Laban-kenhele merne itneke akngetyeke arlkwetyeke. Kele urrkapentye akngerre Abraham-kenhe angkerlenge Laban-eke, “Urreke the arlkwetyenhenge, the arrekantherre iletyeke iwenhenge ayenge apetyeke.”
33 Diante dele puseram comida; porém ele disse: Não comerei enquanto não expuser o propósito a que venho. Labão respondeu-lhe: Dize.
34 Kele urrkapentye akngerre Abraham-kenhele renhe alakenhe ileke: “Ayenge-arle urrkapentye akngerre Abraham-kenhe.
34 Então, disse: Sou servo de Abraão.
35 YAHWEH kwenhe mwerre anthurre aneke akngerrepate atyinheke imerte re akngerre anthurre irrerlenge. Re renhe yepe-yepe atningke antheke, nanikute areye-arlke, pweleke, kamule areye-arlke, tangkeye areye-arlke, silver akngerre uthene gold akngerre uthene, urrkapentye akngerre atningke-arlke. Re kwenhe mwerre anthurre arne rarle mpwareme areyeke YAHWEH-elarle renhe arntarnte-arerlenge-arle akwetethe.
35 O Senhor tem abençoado muito ao meu senhor, e ele se tornou grande; deu-lhe ovelhas e bois, e prata e ouro, e servos e servas, e camelos e jumentos.
36 Kenhe Sarah akenhe, akngerrepate atyinheke anewe, re kwenhe ampe atnyenetyakenhe ampwe anthurre irremele-ante. Kele re arelhe ampwe-irremele urreye akweke atnyeneke, akngerrepate atyinhele akenhe ikwere alere arne atningke antheke.
36 Sara, mulher do meu senhor, era já idosa quando lhe deu à luz um filho; a este deu ele tudo quanto tem.
37 Ayenge akngerrepate atyenge alhilelhemele the akwele iwenhe apeke mpwaretyeke re ayenge ilerlenge. Re anteme atyenge ileke, ‘Ayenge ahentye-aneme unte alhetyeke anewe inetyeke atyenge alereke Isaac-eke. Apmere nhenhele anetyale anewe akngaketyeke arelhe apmere nhenhe-arenye areyenge, apmere Canaan-arle aneme nthenhele-arle anwerne lyete anepaneme kwenhe.
37 E meu senhor me fez jurar, dizendo: Não tomarás esposa para meu filho das mulheres dos cananeus, em cuja terra habito;
38 Kele alpaye, apmere nhenge-werne atyinheke-artweye areye-arle anerlte-aneme, anewe inetyeke alere atyinheke atyenge-artweye areyenge.’
38 porém irás à casa de meu pai e à minha família e tomarás esposa para meu filho.
39 “Kele the akngerrepate atyinhe apayuthneke, ‘The arelhe awenke renhe aremele ngkwenge alereke, nthakenhe-ame ayenge irretyenhe re apeke mwernte-irrerlenge, atyengenge apetyalpetyakenhe?’
39 Respondi ao meu senhor: Talvez não queira a mulher seguir-me.
40 “Akngerrepate atyinhe akenhe angkerlenge, ‘The kwenhe akwetethe YAHWEH awenhe-awenhe ikwere akangkwe-irremele, the itelareme re utnenge alkere-arenye yernetyenhe unte-arle unthemele aretyeke atyenge-artweye areye itweke.
40 Ele me disse: O Senhor , em cuja presença eu ando, enviará contigo o seu Anjo e levará a bom termo a tua jornada, para que, da minha família e da casa de meu pai, tomes esposa para meu filho.
41 Kele unte renhe areke-arle ipenhe itne ikwere ayakemele unte renhe akngetye-alperlenge, kele unte alhilentye atyinhenge impentye anetyeke.’
41 Então, serás desobrigado do meu juramento, quando fores à minha família; se não ta derem, desobrigado estarás do meu juramento.
42 “Rarle atyenge alakenhe ileke ipenhe the apmere impemele alheke anwerne-arle anetyarte imerte kwatye ngentye nhenge-werne apetyemele. Ayenge-arle nhenge arrekwele apetyetyenhe, ayenge nterte-arle irreke tneke YAHWEH-eke apayuthnemele, ‘YAHWEH, akngerrepate atyinhe Ngkarte Abraham-kenhe-aye, the ngenhe apayuthneme atyenge imernetyenhe nthakenhe the anewe aretyenhe ikwerenhe alerikweke,
42 Hoje, pois, cheguei à fonte e disse comigo: ó Senhor , Deus de meu senhor Abraão, se me levas a bom termo a jornada em que sigo,
43 nhenge ayenge kwatyele anekenge.’ The YAHWEH apayuthneke atyenge imernemele tharle itelaretyeke. Ayenge ikwere angkemele, ‘Kele arelhe awenke apetyemele apmere itwenge-ntyele kwatye inetyeke ngentyenge-ntyele, the renhe apayuthnetyenhe kwatye inetyeke imerte ayenge akweke anthemele antywetyeke.
43 eis-me agora junto à fonte de água; a moça que sair para tirar água, a quem eu disser: dá-me um pouco de água do teu cântaro,
44 Re apeke ayenge kwatye anthemele imerte re angkemele kamule atyinhe areye kwatye anthetyeke-arlke, kele the itelareme marle wenke nhenhe re athewe unte-arle ineke-arle alere akngerrepate atyinhe-kenhele anewe aketyenhenge.’
44 e ela me responder: Bebe, e também tirarei água para os teus camelos, seja essa a mulher que o Senhor designou para o filho de meu senhor.
45 “Urreke-arle ayenge YAHWEH-eke angkeke ipenhe, Rebekah apetyerlenge kwatye-kenhe untyele akngernerle-apemele. Re ngentye-werne apetyemele kwatye ineke yakwethe ikwerele theleke. Yanhenge re yakwetheke-arle theleke ipenhe re untyeke-arleke utyerneke the renhe kwatye antywetyeke apayuthneke.
45 Considerava ainda eu assim, no meu íntimo, quando saiu Rebeca trazendo o seu cântaro ao ombro, desceu à fonte e tirou água. E eu lhe disse: peço-te que me dês de beber.
46 Re iparrpele yakwethe untyenge atnarnpelhe-ileke atyenge angkemele, ‘Nhenhe kwatye antywetyeke. Unte-arle antyweke iperre the kamule ngkwinhe areyeke kwatye inetyenhenge.’ Kele the kwatye renhe antyweke, yanhe-ngentyele re kamule areye anteme kwatye antheke.
46 Ela se apressou e, baixando o cântaro do ombro, disse: Bebe, e também darei de beber aos teus camelos. Bebi, e ela deu de beber aos camelos.
47 Kele kamule areyele kwatye antyweke iperre the renhe apayuthneke angwenhe-ame ikwerenhe akngeye, kele re angkirtnerlenge, ‘Akngeye atyinhe-arle Bethuel-arle Nahor uthene Milcah utheneke alere.’ Nhenhe awemele-arteke ayenge alheke ikwere iltye-kenhe gold-akerte ineke alhe-ke imerte arrernemele, re imerte amulte-kenhe areye-arlke iltye akantyeke-arleke arrernemele.
47 Daí lhe perguntei: de quem és filha? Ela respondeu: Filha de Betuel, filho de Naor e Milca. Então, lhe pus o pendente no nariz e as pulseiras nas mãos.
48 Kele ayenge akaperte kwene-irremele ahelheke amperele-arlenge tnemele YAHWEH utyernemele tnakeke, Ngkarte akngerrepate atyinhe Abraham-kenhe. Ayenge akangkeke arnterre ayenge-arle YAHWEH-ele akngetyeke akngerrepate atyenge-artweye areye-werne, the itnenhe ampe marle itne-kenheke apayuthnetyenhenge ikwere-artweye areye marle re anewe anetyeke alere akngerrepate atyinhe-kenheke.
48 E, prostrando-me, adorei ao Senhor e bendisse ao Senhor , Deus do meu senhor Abraão, que me havia conduzido por um caminho direito, a fim de tomar para o filho do meu senhor uma filha do seu parente.
49 Ayenge anteme iletyeke ahentye-aneme unte apeke arratye-arratye apeke mpwaretyeke akngerrepate atyinheke. Unte-ame ikwere mwerre anemele renhe Rebekah antheme ithwenge apeke, the apeke marle awenke arrpenheke unthemele aretyeke?”
49 Agora, pois, se haveis de usar de benevolência e de verdade para com o meu senhor, fazei-mo saber; se não, declarai-mo, para que eu vá, ou para a direita ou para a esquerda.
50 Kenhe Laban uthene Bethuel uthene angkirtneke, “Kele anwerne itelareme YAHWEH-elarle nhenhe mpwareke, kele anwerne mpwaretyeke YAHWEH-arle ileke-arteke.
50 Então, responderam Labão e Betuel: Isto procede do Senhor , nada temos a dizer fora da sua verdade.
51 Anwerne nhenheke akangkeme anthurre. Kele anteme apmere nhenhe impemele akngerrepate ngkwinhe Abraham-werne alpaye Rebekah-arlke akngemele re alere akngerrepate ngkwinhe-kenhe anewe aketyenhenge, YAHWEH-elarle ileke-arteke.”
51 Eis Rebeca na tua presença; toma-a e vai-te; seja ela a mulher do filho do teu senhor, segundo a palavra do Senhor .
52 Urrkapentye akngerre Abraham-kenhe akangkemele akaperte kwene-irreke YAHWEH-eke angkemele.
52 Tendo ouvido o servo de Abraão tais palavras, prostrou-se em terra diante do Senhor ;
53 Kele itne-arle angkerreke ipenhe urrkapentye akngerre Abraham-kenhe alheke arne mwerre akngerre arrpenhe areye inetyeke imerte Rebekah anthemele, mantere nhenge, arne arrpenhe areye silver uthene gold uthenenge-arle mpwareke. Re arne mwerre akngerre arrpenhe areye antheke kake ikwerenhe meye ikwerenhe-arlke.
53 e tirou joias de ouro e de prata e vestidos e os deu a Rebeca; também deu ricos presentes a seu irmão e a sua mãe.
54 Urrkapentye akngerre Abraham-kenhe uthene artwe areye ikwerele-arlenge uthenele merne uthene kere uthene arlkweke kwatye antywemele-arlke, imerte anemele inteke yanhe ikwerele. Ingwe-athnele anteme itne akeme-irremele, urrkapentye akngerre Abraham-kenhe Rebekah-eke-artweye areyeke angkeke, “Ayenge apeke alpetyeke Rebekah-akerte akngerrepate atyinhe-werne lyete-anteye?”
54 Depois, comeram, e beberam, ele e os homens que estavam com ele, e passaram a noite. De madrugada, quando se levantaram, disse o servo: Permiti que eu volte ao meu senhor.
55 Kele Laban uthene mikwe uthene ikwere angkirtnerlenge, “Rebekah anwerneke impemele arlte ten-pele awethe anetyekaye, kele re ngkwengenge alpetyenhenge.”
55 Mas o irmão e a mãe da moça disseram: Fique ela ainda conosco alguns dias, pelo menos dez; e depois irá.
56 Re akenhe angkerlenge, “Ayenge awethe ayaketyalaye awethe anetyeke. YAHWEH-ele ayenge kele-arle arratye-ilekenge anewe inetyeke alere akngerrepate atyinhe-kenheke. Kele anteme anwerne impeme lyete alpetyeke.”
56 Ele, porém, lhes disse: Não me detenhais, pois o Senhor me tem levado a bom termo na jornada; permiti que eu volte ao meu senhor.
57 Ratherre angkerle-anerrerlenge, “Mpe, Rebekah-eke-amparre apayuthnetyeke nthakenhe-arle re irretyenhe.”
57 Disseram: Chamemos a moça e ouçamo-la pessoalmente.
58 Alhemele itne renhe apayuthneke, “Unte-ame ahentye-aneme apmere nhenhe impemele alhetyeke artwe nhenhenge lyete?”
58 Chamaram, pois, a Rebeca e lhe perguntaram: Queres ir com este homem? Ela respondeu: Irei.
59 Kele itne yewe angkerreke Rebekah arelhe ampwe-arlke iparrpe alhetyeke urrkapentye akngerre Abraham-kenhe-akerte artwe areyenge-arlke. Arelhe ampwe nhenhe akenhe atyewe-arle aneke ikwere-artweye areyeke re akenhe Rebekah akwetethe-arle arntarnte-aretyarte ampe akwekenge-ntyele re amangkelhe-ileke.
59 Então, despediram a Rebeca, sua irmã, e a sua ama, e ao servo de Abraão, e a seus homens.
60 Ingkirreke itne YAHWEH-eke angkeke Rebekah ikwere, “Anwerne Ngkarte apayuthneme ngenhe ampe atningke anthetyeke atyemeye-arlke Re akwetethe anteme arntarnte-aretyenhe, tyerrtye apmere arrpenhe-arenye areyele itnenhe uyarne atweme itne apetyerlenge atwetyeke.”
60 Abençoaram a Rebeca e lhe disseram: És nossa irmã; sê tu a mãe de milhares de milhares, e que a tua descendência possua a porta dos seus inimigos.
61 Kele ikwerenheke-artweye areye-arle YAHWEH-eke angkeke ipenhe, Rebekah arelhe awenke arrpenhe areye-arlke arratyeke irreke apmere impemele alhetyeke. Itne akethe-werne alhemele kamule-ke antyerlte-alheke urrkapentye akngerre areye-arlke kele alheke urrkapentye akngerre Abraham-kenhe arrpenhe areyenge.
61 Então, se levantou Rebeca com suas moças e, montando os camelos, seguiram o homem. O servo tomou a Rebeca e partiu.
62 Yanhenge akenhe Isaac apmere Beer-lahai-roi-ngentyele apetyalpemele, apmere Negev-ele anetyame.
62 Ora, Isaque vinha de caminho de Beer-Laai-Roi, porque habitava na terra do Neguebe.
63 — ausente —
63 Saíra Isaque a meditar no campo, ao cair da tarde; erguendo os olhos, viu, e eis que vinham camelos.
64 — ausente —
64 Também Rebeca levantou os olhos, e, vendo a Isaque, apeou do camelo,
65 — ausente —
65 e perguntou ao servo: Quem é aquele homem que vem pelo campo ao nosso encontro? É o meu senhor, respondeu. Então, tomou ela o véu e se cobriu.
66 Kele Isaac itnekenge apurte-irremele, urrkapentye akngerre Abraham-kenhele ileke ikwere nthakenhe-arle irreke-akerte.
66 O servo contou a Isaque todas as coisas que havia feito.
67 Ikwerenge anteme Isaac-ele Rebekah akngeke ilthe ikwerenhe, ikwere anewe anteme aneke re ikwere arnterre anthurre ahentye-aneke. Nhenge Isaac-arle irrare anthurre anetyarte meye ikwerenhe-arle aparlpe-ilekenge kele Rebekah anewe ikwerenhenge anteme, re akangkentye anteme awethe aneme.
67 Isaque conduziu-a até à tenda de Sara, mãe dele, e tomou a Rebeca, e esta lhe foi por mulher. Ele a amou; assim, foi Isaque consolado depois da morte de sua mãe.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 24, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.