Gênesis 18
Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH
1 Uterne akngerrele angwerrele Abraham anetyame ilthe arriwe altywerele arne ameke-ameke areye Mamre-kenhele itwele, YAHWEH-arle ikwere awethe arratekenge,
1 O Senhor Deus apareceu a Abraão no bosque sagrado de Manre. Era a hora mais quente do dia, e Abraão estava sentado na entrada da sua barraca.
2 kenhe re akenhe renhe alhengke-aretyakenhe-arle YAHWEH-arle anekenge, re areke artwe urrpetye ware tnerlenge. Angathele re aremele-arteke ikwere-werne-atheke arnekarnare unteke, inngerre kwene-irremele ahelhe-werne-atheke.
2 Ele olhou para cima e viu três homens, de pé na sua frente. Quando os viu, correu ao encontro deles. Ajoelhou-se, encostou o rosto no chão
3 Imerte angkemele anyenteke, “Akngerrepataye, apmere atyinhe-werne apetyaye the ngenhe arntarnte-aretyeke akangkemele anemele.
3 e disse: — Senhores, se eu mereço a sua atenção, não passem pela minha humilde casa sem me fazerem uma visita.
4 The arrpenhe ileme ngkwenge kwatye akngetyetyeke unte ingke alhewelhetyeke, kele unte arne ntartengele ankwe intetyenhenge.
4 Vou mandar trazer água para lavarem os pés, e depois os senhores descansarão aqui debaixo da árvore.
5 The ngkwenge merne ineye ngenhe lterrke-iletyeke unte alhetyenhenge anteme. Ayenge ngkwenge akangkentye anthurre aneme ngenhe arntarnte-aretyeke unte-arle apmere atyinhe-werne apetyerlenge.”
5 Também vou trazer um pouco de comida, e assim terão forças para continuar a viagem. Os senhores me honraram com a sua visita; portanto, deixem que eu os sirva. Eles responderam: — Está bem, nós aceitamos.
6 Abraham iparrpe alheke ilthe ikwerenhe-werne imerte Sarah-eke angkemele “Iparrpaye! Merne ulpe inaye yakwethe akngerrele-arlenge merne athetyeke.”
6 Abraão correu para dentro da barraca e disse a Sara: — Depressa! Pegue uns dez quilos de farinha e faça pão.
7 Alakenhe-arle angkeke ipenhe, Abraham unteke pweleke ikwerenhe areye-werne imerte pweleke mwerre anthurre akweke anyente inemele, re imerte anthemele urrkapentye akngerre ikwerenhe areye. Urrkapentye akngerrele iparrpe atweke kele itetyeke anteme.
7 Em seguida ele correu até onde estava o gado, escolheu um bom bezerro novo e o entregou a um dos empregados, que o preparou para ser comido.
8 Kele kere mpengenge anteme, re yoghurt ineke, werlatye-arlke, kere-arlke, imerte kere-arlke renhe anthemele ipenye itnenhene.
8 Abraão pegou coalhada, leite e a carne preparada e pôs tudo diante dos visitantes. Ali, debaixo da árvore, ele mesmo serviu a comida e ficou olhando.
9 Nhenge itne arlkweke-arle iperrele itne angkeke “Nthenhe-arle-ame ngkwenge anewe?”
9 Então eles perguntaram: — Onde está Sara, a sua mulher? — Está na barraca — respondeu Abraão.
10 Ipenye anyente urrpetye itnekenge akenhe YAHWEH-arle aneke, re anteme angkeke, “Ayenge apetye-alperlenge alakentyele year-enge, Sarah-ele kele ampe urreye akweke anteme atnyenerlenge.”
10 Um deles disse: — No ano que vem eu virei visitá-lo outra vez. E nessa época Sara, a sua mulher, terá um filho. Sara estava atrás dele, na entrada da barraca, escutando a conversa.
11 Abraham uthene Sarah atherre kele ampwe ratherre anteme, Sarah kele ampwe anthurre anteme ampe atnyenetyeke.
11 Abraão e Sara eram muito velhos, e Sara já havia passado da idade de ter filhos.
12 Re akenhe atherremele ikwere-arrpe angkerlenge, “Abraham ilerne kwenhe ampwe atherre anteme ilerne kwenhe ampe atnyenetyeke kwenye-arle. Ayenge atyepe-atyepe anetyakenhe aneme.”
12 Por isso riu por dentro e pensou assim: — Como poderei ter prazer sexual agora que eu e o meu senhor estamos velhos?
13 YAHWEH-ele anteme Abraham apayuthneke, “Iwenheke-arle-ame Sarah atherreke? Iwenheke-arle-ame re apateme ampwele ampe atnyeneketye?
13 Então o Senhor perguntou a Abraão: — Por que Sara riu? Por que disse que está velha demais para ter um filho?
14 Ayenge-arle YAHWEH-arle! The arne ingkirreke anthurre mpwarentye akngerre. Nhenge ayenge apetye-alpemele alakentyele year arrpenhe nhakwele, the ilekenge, Sarah-ele kele alakentyele ampe urreye-akerte anteme anetyenhe.”
14 Será que para o Senhor há alguma coisa impossível? Pois, como eu disse, no ano que vem virei visitá-lo outra vez. E nessa época Sara terá um filho.
15 Kele Sarah atere-irremele urrtyirreke, “Ayenge-arle atherretyakenhe-arle.”
15 Ao escutar isso, Sara ficou com medo e quis negar. — Eu não estava rindo — disse ela. Mas o — Não é verdade; você riu mesmo.
16 Yanhe-ngentyele, ipenye urrpetye itne alherlte-iweke apmere akertne-werne apmere akngerre Sodom-werne kwene-akerle aretyeke, Abraham itnekenge alheke.
16 Depois os visitantes se levantaram e foram para um lugar de onde podiam ver a cidade de Sodoma. E Abraão os acompanhou para lhes mostrar o caminho.
17 Nhenge itne-arle alhetyamenge YAHWEH ikwere-arrpe angkeke, “The Abraham-eke ileye nthakenhe-arle The mpwaretyenhe,
17 Aí o Senhor Deus disse a si mesmo: “Não vou esconder de Abraão o que pretendo fazer.
18 ikwere akwerrke areye kwenhe akngerre anthurre anetyenhe itnekenge anteme The arne mwerre akngerre mpwaretyenhe tyerrtye arrpe-anenheke apmere nhenhele.
18 Os seus descendentes se tornarão uma nação grande e poderosa, e por meio dele eu abençoarei todas as nações da terra.
19 The kwenhe renhe akngakeke rarle ikwere akwerrke areye akaltyele-anthetyeke Atyenge akangkwe-irretyeke, Atyenge arratye mpwaretyeke mwerre-arlke anetyeke. Kele The Abraham ikwere atningke antheme, Tharle ikwere arratye ileke-arteke.”
19 Eu o escolhi para que ele mande que os seus filhos e os seus descendentes obedeçam aos meus ensinamentos e façam o que é correto e justo. Se eles obedecerem, farei por Abraão tudo o que prometi.”
20 Kele YAHWEH Abraham-eke angkeke, “Abraham, tharle aweke tyerrtye areye apmere Sodom-arenye uthene Gomorrah-arenye areye-arlke akurne-irrerirremele arne akurne arrpe-anenhe mpwarerlte-aneme.
20 Aí o Senhor disse a Abraão: — Há terríveis acusações contra Sodoma e Gomorra, e o pecado dos seus moradores é muito grave.
21 Kele The-arrpe anteme aretyeke alheme tyerrtye itnenhe itne akurne apeke-arle itne arratye apeke anemeke. Arrangkwenge apeke itne, Ayenge kele akaltye anetyeke ahentye-aneme.”
21 Preciso descer até lá para ver se as acusações que tenho ouvido são verdadeiras ou não.
22 Artwe nhenge atherre alherreke apmere Sodom-werne-atheke. Kenhe YAHWEH akenhe Abraham-enge-arle aneke.
22 Então dois dos visitantes saíram, indo na direção de Sodoma; porém Abraão ficou ali com Deus, o Senhor .
23 Abraham YAHWEH-werne apetyemele ikwere angkemele, “YAHWEH, nhenge unte tyerrtye akurne nhenhe areye atwemele, unte-ame tyerrtye mwerre areye-arlke atwetyenhe?
23 Abraão chegou um pouco mais perto e perguntou: — Será que vais destruir os bons junto com os maus?
24 Unte-ame apmere yanhe ataketyenhe tyerrtye 50-pele apeke mwerre anerlenge?
24 Talvez haja cinquenta pessoas direitas na cidade. Nesse caso, vais destruir a cidade? Será que não a perdoarias por amor aos cinquenta bons?
25 Unte-arle itnenhe atwetyeke arrangkwe-arle Unte tyerrtye arrpenhe akurne itnenhe-ante atwemele. Unte-arle tyerrtye areyeke itirreme nthakenhe itnenhe mpwaretyeke apmere nhenhenge, Unte akenhe kele arratye-iletyeke-arle.”
25 Não é possível que mates os bons junto com os maus, como se todos tivessem cometido os mesmos pecados. Não faças isso! Tu és o juiz do mundo inteiro e por isso agirás com justiça.
26 YAHWEH angkirtneke alakenhe, “The apeke tyerrtye mwerre 50-pele areme Sodom-eke, kele The apmere renhe ataketyeke arrangkwe-arle itneke-akertenge.”
26 O Senhor Deus respondeu: — Se eu achar cinquenta pessoas direitas em Sodoma, perdoarei a cidade inteira por causa delas.
27 Abraham angkirtneke, “Nhenhe ayenge ngkwenge akwenpe anteme angkeme, the ngenhe awethe apayuthneye. Kele ayenge atyene anetyakenhe urlpmernte uthene arlpmenye uthene-arteke kwenhe ngkwengenge ularre.
27 Abraão voltou a dizer: — Perdoa o meu atrevimento de continuar falando contigo, pois tu és o Senhor, e eu sou um simples mortal.
28 Kele apeke tyerrtye mwerre 45-pele ware apeke anerlenge-artaye. Unte-ame tyerrtye ingkirreke apmere ikwere atakemere?”
28 Pode acontecer que haja apenas quarenta e cinco pessoas direitas. Destruirás a cidade por causa dessa diferença de cinco? Deus respondeu: — Se eu achar quarenta e cinco, não destruirei a cidade.
29 Urrpetye-ngare anteme Abraham angkeke YAHWEH-eke, “Kele tyerrtye mwerre areye apeke 40-pele ware anerlenge-artaye?”
29 Abraão continuou: — E se houver somente quarenta bons? — Por amor a esses quarenta, não destruirei a cidade — Deus respondeu.
30 Abraham angkeke, “Atyenge ahele-irretyale. YAHWEH, the apeke-arle ngenhe apayuthnemele 30-pele apeke tyerrtye mwerre areye aneke apmere ikwerele.”
30 Abraão disse: — Não fiques zangado comigo, Senhor, por eu continuar a falar. E se houver só trinta? Deus respondeu: — Se houver trinta, eu perdoarei a cidade.
31 Kele imerte Abraham angkemele, “Atyenge ahele irretyale, YAHWEH, the apeke ngenhe awethe apayuthnemele unte apeke tyerrtye mwerre 20-pele apeke aretye-alhemele?”
31 Abraão tornou a insistir: — Estou sendo atrevido, mas me perdoa, Senhor. E se houver somente vinte? — Por amor a esses vinte, não destruirei a cidade — Deus respondeu.
32 Abraham awethe angkeke, “Atyenge ahele-irretyale, kele the ngenhe anyente-ngare ware apayuthneye. Unte apeke-arle tyerrtye mwerre 10-pele ware aretye-alheke-artaye apmere ikwere.”
32 Finalmente Abraão disse: — Não fiques zangado, Senhor, pois esta é a última vez que vou falar. E se houver só dez? — Por causa desses dez, não destruirei a cidade — Deus respondeu.
33 Nhenge YAHWEH-arle Abraham-eke angkeke iperre, Re alheke. Abraham anteme apmere ikwerenhe-werne alpeme.
33 Quando o Senhor Deus acabou de falar com Abraão, ele foi embora, e Abraão voltou para casa.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.