Gênesis 12
Angkentye Mwerre (AER) vs ARC
1 Ngkartele Abram renhe ileke, “Apmere ngkwinhe imperle-alhaye, apmere akngeye ngkwinhe-kenhe inpe imperle-alhemele, ngkwenge-artweye areye-arlke imperle-alhaye, The apmere arrpenhe ngkwenge imernetyenhenge anetye-alhetyeke.
1 Ora, o Senhor disse a Abrão: Sai-te da tua terra, e da tua parentela, e da casa de teu pai, para a terra que eu te mostrarei.
2 Yewe, The ngenhe ampe atningke anthurre anthetyenhe, ngkwenge-artweye atningke-ame-atningke-irretyenhenge. Arritnye ngkwinhe akngerre anteme irretyenhe, kenhe tyerrtye areyele apmere arrpe-anenhe-arenyele ngenhe tnakewarretyenhenge. The ngenhe arntarnte-aretyenhe ngkwenge akangkentye anemele. Kenhe unte akenhe arrpenhe areye arntarnte-aretyenhe itneke akangkentye anemele.
2 E far-te-ei uma grande nação, e abençoar-te-ei, e engrandecerei o teu nome, e tu serás uma bênção.
3 Kenhe tyerrtye areye apeke ngkwenge akangkemele aneme, ngenhe arntarnte-aremele, kele Ayenge itneke akangketyenhe itnenhe mwerre arntarnte-aretyenhenge. Kenhe itne apeke akurne ngkwenge mpwarewarretyenhe, kenhe Tharle itneke akurne mpwaretyenhenge. Kenhe ngkwengenge ayenge tyerrtye areyeke apmere arrpe-anenhele akangketyenhe, itnenhe arntarnte-aremele.”
3 E abençoarei os que te abençoarem e amaldiçoarei os que te amaldiçoarem; e em ti serão benditas todas as famílias da terra.
4 — ausente —
4 Assim, partiu Abrão, como o Senhor lhe tinha dito, e foi Ló com ele; e era Abrão da idade de setenta e cinco anos, quando saiu de Harã.
5 — ausente —
5 E tomou Abrão a Sarai, sua mulher, e a Ló, filho de seu irmão, e toda a sua fazenda, que haviam adquirido, e as almas que lhe acresceram em Harã; e saíram para irem à terra de Canaã; e vieram à terra de Canaã.
6 Kenhe itne alherlte-iwepiwemele apmere Canaan ikwere arratye irrperrirreke, kenhe tyerrtye atningke akenhe kele-arle anerlte-anetyame, Canaan-arenye areye. Kele itne alethe alherlte-iwemele akwete apmere Shechem-eke-irreke. Apmere nhenhe itwele-arle arne ameke-ameke akwele tneke, arne nhenge Moreh-kenhe. Abram apmere yanhe ikwerele ngkernelheke.
6 E passou Abrão por aquela terra até ao lugar de Siquém, até ao carvalho de Moré; e estavam, então, os cananeus na terra.
7 Kele imerte YAHWEH-ele arratemele Abram ikwere angkeke, “Apmere nhenhe apelaye Tharle ngenhe anthetyeke ngkwenge-artweyeke anetyenhenge.” Kenhe Abram re akenhe akangkeke anthurre, re imerte apwerte areye inemele aharle-iwemele akertneke-arleke kere itetyeke YAHWEH renhe tnaketyenhenge.
7 E apareceu o Senhor a Abrão e disse: À tua semente darei esta terra. E edificou ali um altar ao Senhor , que lhe aparecera.
8 Yanhe ikwerenge-ntyele Abram ikwere-artweye areyenge impemele antekerre-werne atheke alheke apmere apwerte-apwerte-werne ikngerre ampinyele apmere Bethel-enge. Yanhe ikwere irremele itne apmere mpwepele mpwareke Bethel-enge ikngerre ampinyele, kenhe apmere arrpenhe Ai re akenhe alturle-ampinyele. Re awethe anteye-arle apwerte arrpenheme inemele aharle-iwemele YAHWEH renhe tnaketyenhenge.
8 E moveu-se dali para a montanha à banda do oriente de Betel e armou a sua tenda, tendo Betel ao ocidente e Ai ao oriente; e edificou ali um altar ao Senhor e invocou o nome do Senhor .
9 Kele imerte Abram ikwerenhe areye-arlke apmere yanhe impemele antekerre-werne atheke apmere ahurratye Negev-werne alethe alhemele.
9 Depois, caminhou Abrão dali, seguindo ainda para a banda do Sul.
10 Kenhe apmere Canaan ikwerele ararrtye anthurre aneke, kwatye-arlke urntetyakenhe, tyerrtye areye merneke arrangkwe anteme anerrirreke. Kele Abram apmere yanhe imperle-alhemele antekerre-werne alheke apmere Egypt-werne-atheke yanhe ikwerele anetyeke.
10 E havia fome naquela terra; e desceu Abrão ao Egito, para peregrinar ali, porquanto a fome era grande na terra.
11 — ausente —
11 E aconteceu que, chegando ele para entrar no Egito, disse a Sarai, sua mulher: Ora, bem sei que és mulher formosa à vista;
12 — ausente —
12 e será que, quando os egípcios te virem, dirão: Esta é a sua mulher. E matar-me-ão a mim e a ti te guardarão em vida.
13 Alakenhe irreketyenge, itneke ilaye, ‘Nhenhe apele kake atyinhe-arle.’ Unte apeke alakenhe angkerlenge, kele itne ayenge atwetye-kwenye-arle, ayenge mwerre anetyenhenge.”
13 Dize, peço-te, que és minha irmã, para que me vá bem por tua causa, e que viva a minha alma por amor de ti.
14 Kele itne apmere Egypt-eke irrperreke, kenhe Egypt-arenye areye itne akenhe Sarai arratye arerrirremele angkerrirreke, “Ayekaye, arelhe nhenhe re arratye mwerre akngerre.”
14 E aconteceu que, entrando Abrão no Egito, viram os egípcios a mulher, que era mui formosa.
15 Kenhe urrkapentye akngerre Pharaoh-kenhe areyele Sarai arerrirremele, itne akngerrepate itnekenhe iletyete-alheke arelhe mwerre akngerre nhenge-akerte. Kenhe re itneke ileke apmere ikwerenhe-werne renhe akngetyetyeke. Itne renhe inetyete-alheke apmere Pharaoh-kenhe-werne akngetyewarremele.
15 E viram-na os príncipes de Faraó e gabaram-na diante de Faraó; e foi a mulher tomada para a casa de Faraó.
16 Pharaoh Abram-eke akangkentye aneke Sarai-iperre, kele imerte re renhe yepe-yepe areye, nanikute areye, pweleke areye, kamule areye, tangkeye areye-arlke antheke, urrkapentye akngerre arrpenheme-arlke.
16 E fez bem a Abrão por amor dela; e ele teve ovelhas, e vacas, e jumentos, e servos, e servas, e jumentas, e camelos.
17 Kenhe YAHWEH re akenhe Pharaoh-eke akangkentye anetyakenhe rarle Sarai Abram-engentyele rakerlenge. Kele imerte YAHWEH-ele Pharaoh rlkerte-ileke, arrpenhe areye-arlke ikwerenge-arle anerlte-anetyame, Re ingkirreke rlkerte-ileke anteye.
17 Feriu, porém, o Senhor a Faraó com grandes pragas e a sua casa, por causa de Sarai, mulher de Abrão.
18 — ausente —
18 Então, chamou Faraó a Abrão e disse: Que é isto que me fizeste? Por que não me disseste que ela era tua mulher?
19 — ausente —
19 Por que disseste: É minha irmã? De maneira que a houvera tomado por minha mulher; agora, pois, eis aqui tua mulher; toma- a e vai-te.
20 Ikwere iperrele, Pharaoh-ele urrkapentye ikwerenhe areye uterneke Abram uthene anewikwe uthene aywepetyeke. Kele imerte Abram uthene ikwere-artweye areye uthene impelheke, arne ingkirreke itnekenhe akngerlte-iwemele.
20 E Faraó deu ordens aos seus varões a seu respeito, e acompanharam-no a ele, e a sua mulher, e a tudo o que tinha.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 12, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.