Atos 9
Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH
1 — ausente —
1 Enquanto isso, Saulo não parava de ameaçar de morte os seguidores do Senhor Jesus. Ele foi falar com o Grande Sacerdote
2 — ausente —
2 e pediu cartas de apresentação para as sinagogas da cidade de Damasco. Com esses documentos Saulo poderia prender e levar para Jerusalém os seguidores do Caminho do Senhor que moravam ali, tanto os homens como as mulheres.
3 Kele re pipe ikwere-akerte alheke apmere Damascus-werne artwe arrpenhe areye-akerte. Itne alhemele apmere ikwere angathe anteme irreke, alkngenthe akngerre arraterlenge impeltye-ngentyele ware aneke alkere-ngentyele pwarrtyemele.
3 Mas na estrada de Damasco, quando Saulo já estava perto daquela cidade, de repente, uma luz que vinha do céu brilhou em volta dele.
4 Artwe Saul iparrpe ahelheke itnyeke arrpenheme awemele ikwere angkerlenge alakenhe, “Saul! Iwenhenge-ame unte atyenge akurne-iknge irreme ayenge atwemele? Unte-ame itelaretyakenhe unte ayenge atweme unte akwetethe atwerle-aneme atyenge akangkwe-irrentye akngerre areye?”
4 Ele caiu no chão e ouviu uma voz que dizia:
5 Saul-ele renhe apayuthneke, “Akngerrepate, angwenhe-ame unte?”
5 — Quem é o senhor? — perguntou ele. A voz respondeu:
6 Kele alakenhe akwete mpwaretyale. Akeme-irremele alhaye apmere Damascus ikwere-werne, tyerrtye anyentele ngenhe iletyenhe nthakenhe irretyeke.”
6 Mas levante-se, entre na cidade, e ali dirão a você o que deve fazer.
7 Artwe itne-arle ikwerenge apurte alheke nterte tneke itne-arle atere-irrekenge. Itne angkerlenge-ante aweke tyerrtye aretyakenhele.
7 Os homens que estavam viajando com Saulo ficaram parados sem poder dizer nada. Eles ouviram a voz, mas não viram ninguém.
8 Saul ahelhe-ngentyele akeme-irreke, re alkngampemele aretyakenhe aneke, itne renhe iltye arntwirrkemele akngeke Damascus-werne.
8 Saulo se levantou do chão e abriu os olhos, mas não podia ver nada. Então eles o pegaram pela mão e o levaram para Damasco.
9 Arlte urrpetyeke-atwetye re pwenge aneke, merne arlkwetyakenhe, antywetyakenhe aneke.
9 Ele ficou três dias sem poder ver e durante esses dias não comeu nem bebeu nada.
10 Apmere yanhe ikwerele aneke artwe Jew anyente Jesus apententye akngerre Ananias arritnye. Jesus ikwere arrateke imerte arritnye ikwerenhe ilemele “Ananias!”
10 Em Damasco morava um seguidor de Jesus chamado Ananias. Ele teve uma visão, e nela apareceu o Senhor, chamando: Ele respondeu: — Aqui estou, Senhor!
11 Jesus anteme angkeke, “Akeme-irremele alhaye iwerre “Arratye” arritnye-werne. Unte apetyemele artwe Judas arritnye-werne apmere ikwerenhenge artwe Saul arritnyeke apayuthnaye apmere Tarsus-arenyeke, re kwenhe alakentyele atyenge-werne atheke angkerle-aneme.
11 E o Senhor lhe disse:
12 Re altyerrenge areke artwe Ananias arritnye apetyerlenge renhe akaperte anpemele imerte renhe alkngampelhe-ilemele re aretyeke anteme. Kele ikwere-werne alhaye!”
12 e teve uma visão. Nela apareceu um homem chamado Ananias, que entrou e pôs as mãos sobre ele a fim de que ele pudesse ver de novo.
13 Kenhe Ananias akenhe atere-arle-irrerlenge imerte alakenhe angkemele, “Arrangkwe akngerrepate, tyerrtye atningkele-arle artwe nhenhe-akerte atyenge ilekenge. Itne-arle ileke rarle akwele arne akurne mpwarentye akngerre ngkwenge akangkwe-irrentye akngerre areyeke.
13 Ananias respondeu: — Senhor, muita gente tem me falado a respeito desse homem e de todas as maldades que ele fez em Jerusalém com os que creem no Senhor.
14 Kenhe kwertengerle akngerrepate tyatye-arenye Jew-kenhe areyele akwele renhe ileke re Damascus-werne apetyetyeke tyerrtye ngkwenge akangkwe-irrentye akngerre areye arntwirrkemele Jerusalem-werne akngetyeke.” Alakenhe-arle Ananias atere-irremele angkeke.
14 E agora ele veio aqui a Damasco com autorização dos chefes dos sacerdotes para prender todos os que te adoram.
15 Kele Jesus ikwere angkerlenge “Arrangkwe, ikwere-werne alhaye! Kele alakenhe mpwaraye tharle artwe yanhe akngakekenge atyenge urrkapetyeke, ayeye atyenge-akerte ilerle-apetyeke Jew anetyakenhe areyeke, akngerrepate itnekenhe areyeke, tyerrtye Israel-arenye areyeke-arlke.
15 Mas o Senhor disse a Ananias:
16 Ayenge ikwere angkemele ikwere imernemele tyerrtye areyele renhe atweme re uyarne itirreme rarle atyenge-akerte ayeye ilemenge.” Alakenhe-arle akngerrepate Jesus angkeke Ananias-eke.
16 Eu mesmo vou mostrar a Saulo tudo o que ele terá de sofrer por minha causa.
17 Re anteme alheke apmere Saul-arle aneke-werne imerte renhe kweneke aremele. Iparrpe-ante re iltye ikwerenhe arrerneke akaperte Saul-kenheke-arleke imerte alakenhe angkemele, “Saul, atyewe atyinhe! Pwathe Jesus-ele ayenge ngkwenge-werne yerneke, unte itelareme ngkwenge-arle re arrateke unte iwerrele apetyerlenge. Re akwele ayenge ngkwenge-werne yerneke unte alkngampemele aretyenhenge anteme awethe, Utnenge Akngerre ngkwenge irrpetyenhenge aneme anteme ngenhe arntarnte-aretyeke.”
17 Então Ananias foi, entrou na casa de Judas, pôs as mãos sobre Saulo e disse: — Saulo, meu irmão, o Senhor que me mandou aqui é o mesmo Jesus que você viu na estrada de Damasco. Ele me mandou para que você veja de novo e fique cheio do Espírito Santo.
18 Iparrpe anthurre yenpe apmwe-kenhe-arteke alknge ikwerenhe-ngentyele atnyeke, re alkngampemele areke anteme. Kele akeme-irremele, re kwatyeke irrpeke, Ananias-ele renhe baptise-eme-ileke.
18 No mesmo instante umas coisas parecidas com escamas caíram dos olhos de Saulo, e ele pôde ver de novo. Ele se levantou e foi batizado;
19 Akenge akngerre-arle aneke iperrele re merne anteme arlkweke mwerre anteme irreke amulte-arlke ngkwerne-arlke lterrke anteme irreke.
19 depois ele comeu alguma coisa e ficou forte como antes. Saulo ficou alguns dias com os seguidores de Jesus em Damasco.
20 Yanhenge anteme re tyatye Jew areye-kenhe-werne alheke imerte ayeye Jesus-akerte ilemele tyerrtye areyeke. Re itneke ileke Jesus-arle Alere Ngkarte-kenhe aneke.
20 E começou imediatamente a anunciar Jesus nas sinagogas , dizendo: — Jesus é o Filho de Deus.
21 Itne renhe angkerlenge awemele itne apatewarreke imerte angkerremele, “Re-thewe! Artwe anyente re akwele yanhe, nhenge Jerusalem-enge-arle tyerrtye areye atwetyarte Jesus-eke akangkwe-irrekenge. Re akwele nhenhe-werne apetyeke Jesus-eke akangkwe-irrentye akngerre areye akngirtnetyeke apmere Jerusalem-werne kwertengerle akngerrepate tyatye-arenye Jew-kenhe areye-werne.”
21 Todos os que ouviam Saulo ficavam admirados e perguntavam: — Não é este o homem que em Jerusalém estava matando todos os seguidores de Jesus? Não foi ele que veio até aqui para prender e levar essa gente aos chefes dos sacerdotes?
22 Saul re akenhe akwenpe anthurrele-arle ayeye Jesus-akerte ilerle-apeke itne akangkwe-irretyeke renhe apentemele-arlke. Re itneke ileke Jesus-akerte Ngkartele-arle renhe alhileke, tyerrtye areye itethe atnyenetyeke-arle yerneke. Nhenge rarle ayeye nhenhe ilekenge, Jew Damascus-arenye areyele uyarne itelareke, apalekaleke rarle arratye mwerrantye anthurre angkekenge.
22 Mas as mensagens de Saulo se tornavam cada vez mais poderosas. E as provas que ele apresentava de que Jesus era o Messias eram tão fortes, que os judeus que moravam em Damasco não sabiam o que dizer.
23 Kele Saul-arle yanhele akwete aneke iperre, Jew akngerrepate areye apurte-irreke renhe atwetyeke.
23 Muitos dias depois, os judeus de Damasco se reuniram e resolveram matá-lo,
24 Kele tyerrtye anyentele awemele ileke Saul ikwere. Ingwe arrpe-anenhele, arlte arrpe-anenhele-arlke itne alengke-iwelhetyarte gate arriwe akngerrele Saul renhe atwetyeke re arraterlenge.
24 mas Saulo ficou sabendo do plano deles. Eles vigiavam os portões da cidade dia e noite para o matar.
25 Ingwe anyentele anteme atyewe Saul-kenhe areye renhe anyelknge-anyelkngele warle akertne-ngentyele atnarnpelhe-ileke basket akngerreke arrernemele, warle nhenge apmere yanhe utepe-akerrirrekenge. Jew itneke-ketyenge re arratemele alheke anyelknge-anyelknge alwirremele Jerusalem-werne.
25 Mas certa noite os seguidores de Saulo o puseram dentro de um cesto e o desceram por uma abertura que havia na muralha da cidade.
26 Kele Saul apmere Jerusalem-werne alheke apmere ikwere arrernelhemele re tyerrtye Jesus-kenhe areyenge apurte-irretyeke ahentye-aneke, itne akenhe atere-irremele apaterlenge-arle, itne alakenhe-arle itirreke nthakenhe-akerte re Jesus apententye akngerre imerte ikwerenhe anteme irremele.
26 Saulo foi para Jerusalém e tentou juntar-se aos seguidores de Jesus. Porém todos tinham medo dele porque não acreditavam que ele também era seguidor de Jesus.
27 Kele artwe Barnabas arritnyele anteme renhe inemele akngeke Jesus-ele yerneke-arle areye-werne. Re anteme ayeye itneke ileke nthakenhe-arle irreke, nhenge nthakenhe-arle Saul-ele Jesus areke iwerrele alethe alhemele Jesus ikwere angkerlenge, nthakenhe-arlke-arle re akwenpele Jesus-akerte ayeye ileke apmere Damascus-enge. Alakenhe-arle Barnabas-ele ayeye itneke ileke, itne awemele ikwere akangkwe-irreke.
27 Então Barnabé veio ajudá-lo e o apresentou aos apóstolos . E lhes contou como Saulo tinha visto o Senhor no caminho e como o Senhor havia falado com ele. Barnabé também contou como, em Damasco, Saulo, pelo poder do nome de Jesus, havia anunciado corajosamente o evangelho .
28 Kele Saul re apetyemele apurte-irreke Jesus-kenhe areyenge apurte anteme itne Jerusalem-ele untheke. Re imerte tyerrtye areye ayeye Jesus-akerte akwenpele ilerle-apeme.
28 Depois disso Saulo ficou com eles, andando por toda parte em Jerusalém; e, pelo poder do nome do Senhor, ele anunciava corajosamente o evangelho.
29 Re Jew areye, Greek angkentye akngerre areyeke-arlke angkeke, iwerre Greek-enge ularre apententye akngerre areyeke, itne Saul-arlke akwete ahele angkerreke itne-arrpe ayeye Ngkarte-kenheke. Itne ikwere ahele-irreke renhe irrerlknge atwetyeke angkemele ikwere itne akangkwe-irretyakenhenge aneke.
29 Ele também conversava e discutia com os judeus que tinham sido criados fora da terra de Israel, mas eles procuravam um jeito de matá-lo.
30 Arrpenhe Jesus-kenhe areyele nhenhe awemele, itne Saul akngeke apmere Caesarea-werne renhe irrerlknge atweme-ketye Jew areyele, renhe apmere ikwerenhe Tarsus-werne yerneke.
30 Quando os irmãos souberam disso, levaram Saulo até a cidade de Cesareia e depois o mandaram para a cidade de Tarso.
31 Kele Jesus-eke akangkwe-irrentye akngerre areye akangkemele anteme aneke apmere Judea apmere arrpenhele, Galilee uthene Samaria uthenele itneke atwerrentye akngerre areye itnekenge atwentye impelheke. Utnenge Akngerrele anteme itnenhe lterrke-ileke utnenge itnekenhe akwenpele itne Jesus apentetyeke. Tyerrtye atningke anthurrele anteme Jesus apenteke ikwere atyewe-arlke-irremele.
31 Em toda a região da Judeia, Galileia e Samaria, a Igreja estava em paz. Ela ficava cada vez mais forte, crescia em número de pessoas com a ajuda do Espírito Santo e mostrava grande respeito pelo Senhor Jesus.
32 Kele nhenge Peter-arle apmere arrpe-anenhele unthekenge, re apmere Lydda arritnyeke anteme irreke, imerte Jesus-kenhe areye-werne alhemele itnekenge apurte-irreke.
32 Pedro viajava por toda parte. Um dia foi visitar o povo de Deus que morava na cidade de Lida.
33 Yanhenge anteme re areke artwe anyente Aeneas arritnye. Re akenhe inwerre-arle aneke, antyamele intemele year 8-peleke-atwetye akeme-arlke-irretyakenhe.
33 Encontrou ali um homem chamado Eneias, que era paralítico e fazia oito anos que não saía da cama.
34 Kele Peter anteme ikwere angkeke, “Aeneas, Jesus Christ-ele ngenhe mwerre-ileme lyete anthurre, kele akeme-irraye antyame ngkwinhe imartiwemele.” Re iparrpe anthurre akeme-irremele tneke Jesus-ele-arle renhe mwerre-ilekenge.
34 Pedro lhe disse: — Eneias, Jesus Cristo já curou você. Levante-se e arrume a sua cama. Na mesma hora Eneias se levantou.
35 Tyerrtye areyele apmere yanhe ikwerele renhe areke mwerre-arle-irreke anteme tnerlenge, tyerrtye apmere Sharon-arenye areyele-arlke areke nthakenhe-arle-irrekenge. Areke-arle iperrele itne ingkirreke Jesus-eke akangkwe-irreke ikwerenhe atyewe-arlke irremele, atningke anthurre.
35 Então todos os moradores da cidade de Lida e da região de Sarom viram isso e se converteram ao Senhor.
36 Apmere anyentele, Joppa arritnyele aneke arelhe anyente Jesus-kenhe Tabitha arritnye. Greek angkentye akngerre areye renhe “Dorcas” iletyarte. Re arrpenhe areyeke arne mwerre mpwaretyarte itnenhe arntarnte-aremele apwerte ngkweltyeke arrangkwe areye-arlke.
36 Na cidade de Jope havia uma seguidora de Jesus chamada Tabita. (Este nome em grego é Dorcas .) Ela usava todo o seu tempo fazendo o bem e ajudando os pobres.
37 Peter-arle apmere arrpenhe Lydda ikwerele aneke, arelhe nhenge re rlkerte anthurre irremele ilweke. Arelhe rarle ilweke iperrele arelhe areyele alheweke kwatyele angkentye Jew areye-kenhenge ularre, imerte warle akertneke arrernemele iperteke artetyeke-urletye.
37 Naqueles dias Dorcas ficou doente e morreu. Lavaram o corpo dela e depois o puseram num quarto do andar de cima.
38 Apmere Joppa akenhe Lydda-nge angathe, Jesus-kenhe areyele aweke Joppa-ngentyele Peter-arle apmere Lydda-arle anekenge. Kele itne artwe atherre yerneke Peter inetyeke. Ratherre apmereke-irremele angkeke, “Anwerne ahentye-aneme unte ilernenge apetyetyeke. Iparrpe apetyaye ilernekenge!”
38 Jope ficava perto de Lida. Quando os seguidores de Jesus em Jope souberam que Pedro estava em Lida, enviaram dois homens para levar-lhe o seguinte recado: — Por favor, venha depressa até Jope!
39 Peter re ikwere-atherrenge anteme alheke. Itne apmere Joppa-eke irremele itne renhe akngeke arelhe ilwekarle-arle inteme ikwere-werne. Arelhe warlekwerte urrpetye Peter itwele tnerrirreke arrangkemele, itne Peter-eke imerneke mantere arrpe-anenhe arelhele-arle mpwareke, rarle itethe akwete anemele mpwaretyarte areye.
39 Então Pedro se aprontou e foi com eles. Quando chegou lá, eles o levaram para o quarto de cima. Todas as viúvas ficaram em volta dele, chorando e mostrando os vestidos e as outras roupas que Dorcas havia feito quando ainda vivia.
40 Peter-ele itnenhe aremele re itnenhene ingkirreke room-engentyele aywepeke. Re amperele-arlenge tneke Ngkarte apayuthnemele Dorcas renhe itethe-iletyeke, re anteme arelhe ilweke-arle ikwere angkeke, “Tabitha, akeme-irraye!” Iparrpe anthurre re alkngampemele akeme-irreke Peter aremele re antyame-ngentyele akeme-irreke.
40 Então Pedro mandou que todos saíssem do quarto e em seguida se ajoelhou e orou. Depois virou-se para o corpo de Dorcas e disse: — Tabita, levante-se! Ela abriu os olhos e, quando viu Pedro, sentou-se.
41 Peter-ele renhe iltye arntwirrkemele renhe akemelhe-ileke re tnetyenhenge, re anteme arlkeke warlekwerte areyeke Jesus-kenhe areyeke uthene. Re anteme itneke imerneke arelhe nhenhe itetharle-irreke ilwekenge-ntyele anteme tnerlenge.
41 Pedro pegou-a pela mão e ajudou-a a ficar de pé. Em seguida chamou toda a gente da igreja, inclusive as viúvas, e a entregou a eles viva.
42 Tyerrtye areyele apmere yanhe-arenye ikwere-akerte aweke arelhe nhenhe ilweke-arle itethe-arle-irrirtneke. Kele imerte atningkele anteme Jesus Akngerrepate-werne utepe-irreke.
42 As notícias a respeito disso se espalharam por toda a cidade de Jope, e muitos creram no Senhor.
43 Peter arrule akngerreke-arle aneke Joppa-le, re apmere Simon-kenhele anetyarte. Artwe re akenhe arne areye-arle mpwaretyarte yenpe kere-kenhe-ngentyele.
43 E Pedro ficou lá muitos dias, na casa de um curtidor de couros chamado Simão.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 9, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.