Atos 7

Angkentye Mwerre (AER) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Kele kwertengerle tyeperre tyatye-arenyele Stephen apayuthneke, “Anwerneke ilaye. Arratye-ame itne ngkwenge-akerte angkeme?”
1 Então o sumo sacerdote lhe perguntou: “Estas acusações são verdadeiras?”.
2 Stephen ikwere uthene Jew akngerrepate arrpenhe areye utheneke angkeke, “Atyewe Jew atyinhe areye uthene akngerrepate areye awerrirraye! Arrantherre Abraham itelareme arrenge-arrenge anwerne-kenhe-arle, urreke re apmere Haran-werne alhetyenhenge re apmere Mesopotamia-le anetyarte. Yanhenge anteme Ngkarte ikwere arrateke alharrkentye akngerre-akerte ngangkere akngerre anthurre-akerte.
2 Estêvão respondeu: “Irmãos e pais, ouçam-me! O Deus glorioso apareceu a nosso antepassado Abraão na Mesopotâmia, antes de ele se estabelecer em Harã,
3 Ngkarte imerte ikwere angkemele, ‘Apmere nhenhe ngkwinhe impemele ngkwenge-artweye areye-arlke, kele alhaye the ngkwenge apmere arrpenhe imernetyenhenge unte anetyeke.’
3 e lhe disse: ‘Deixe sua terra natal e seus parentes e vá para a terra que eu lhe mostrarei’.
4 “Kele re apmere renhe impemele alheke, tyerrtye areyele ileme apmere Chaldea anteme, apmere renhe arlenge anthurre alhemele re aneke mpwepele apmere Haran-ele. Kele anyikwe uyerrekenge Ngkartele renhe ileke apmere yanhe impemele alhetyeke, apmere nhenhe-werne apetyemele nthenhele-arle anwerne anepanemenge. Kele re alakenhe mpwareke.
4 Então Abraão saiu da terra dos caldeus e morou em Harã até seu pai morrer. Depois, Deus o trouxe aqui para a terra onde vocês agora vivem.
5 Kele re apmere yanheke irremele Ngkartele renhe apmere anthetyakenhe aneke, re akweke ware aneke apmere arrpenhe areye-kenhele. Kele Ngkartele Abraham ileke alakenhe, ‘The ngenhe apmere nhenhe anthetyenhe ngkwenge akwerrke areyeke-arlke, ngkwinhe anetyenhe akwetethe itnekenhe-arlke.’ Nhenhe ikwerele-ureke itelaraye, nhenge Ngkartele alhileke, Abraham ampeke arrangkwe-arle anekenge.
5 “Mas Deus não lhe deu herança alguma aqui, nem mesmo o espaço de um pé. Contudo, prometeu que a terra toda pertenceria a Abraão e a seus descendentes, embora ele ainda não tivesse filhos.
6 “Ngkarte ikwere alakenhe-arlke angkeke, ‘Urreke, ngkwenge-artweye areye alhetyenhe apmere arrpenhe-werne anetyeke akwete anthurre uterne arrpe-anenhele. Kele tyerrtye apmere yanhe-arenye areyele itnenhe uternetyenhe urrkapetyeke ngkweltye inetyakenhele. Itne ngkwenge-artweye areye-arlke akwete atnyenerlte-anetyenhe itnenhe urrkapetyeke uternerlte-anemele uterne arrpe-anenheke, year 400-peleke-atwetye.
6 Disse-lhe também que seus descendentes viveriam numa terra estrangeira, onde seriam escravizados e oprimidos por quatrocentos anos.
7 Kele the tyerrtye yanhe-arenye areyeke imernetyenhe arne arrpenhe akurne anthurre areye itne ngkwenge-artweye ingkirreke ipmentyele anteme impetyenhenge. Kele itne apmere nhenheke-irremele apetyemele atyenge akangkwe-irretyenhe.’ Alakenhe-arle Ngkartele Abraham ileke urreke-arle nthakenhe-arle irretyenhe.
7 Mas Deus disse: ‘Eu castigarei a nação que os escravizar, e, por fim, sairão dali e me adorarão neste lugar’.
8 “Re anteme Abraham-eke alhileke alakenhe, ‘Ayeye nhenhe awaye. Ayeye nhenhenge ularre ngkwenge alere areye artwe-irretyenhe. Akwetethe alakenhe mpwaretyeke tyerrtye arrpenhe areye itirretyenhenge alakenhe, “Arratye-arle nhenhe areye Ngkarte-kenhe areye ikwere akangkwe-irrentye akngerre.” ’ Kele yanhenge Isaac, alere Abraham-kenhe-arle anteme inteke, re ingwe seven-pele inteke iperre re renhe artwe anteme ileke. Urreke Isaac-ele ikwere alere Jacob-eke anteme alakenhe mpwareke, kele Jacob-ele anteme alakenhe mpwareke, ikwere alere 12-pele anteye itne-arle inteke iperrele.
8 “Naquele tempo, Deus deu a Abraão a aliança da circuncisão. Assim, quando seu filho Isaque nasceu, ele o circuncidou no oitavo dia. Essa prática continuou quando nasceu Jacó, filho de Isaque, e quando nasceram os doze filhos de Jacó, os patriarcas de Israel.
9 “Kele arrantherre itelareme Jacob-eke alere areye atyeye Joseph-eke ahentye-anetyakenhe aneke, Jacob-arle ikwere anyente-ante ahentye-anetyartenge. Itne anteme renhe ngkweltyeke antheke artwe ipenye itne renhe apmere arlenge-werne akngetyenhenge apmere Egypt-werne. Joseph-ele akenhe akwetethe-arle Ngkarte utyernemele tnaketyarte Re akenhe ikwere akwetethe-arle anetyartenge renhe arntarnte-aremele.
9 “Os patriarcas tiveram inveja de seu irmão José e o venderam como escravo para o Egito. Mas Deus estava com ele
10 Re renhe akayake-iletyarte arrpenhe areyele renhe akurne mpwarerlenge. Re renhe akaltyele-arlke-antheke re itelarentye anthurre anetyenhenge re arratye-arratye-arlke angketyenhenge. Kele re atyewe-irreke akngerrepate Egypt-arenyeke, Pharaoh arritnyeke. Kele Pharaoh-ele anteme Joseph akngerrepate arrerneke ikwere itweke re apmere akngerre renhe Egypt arntarnte-aretyenhenge tyerrtye areyeke-arlke arne ingkirrekeke-arlke.
10 e o livrou de todas as suas dificuldades. Deus concedeu a José favor e sabedoria diante do faraó, rei do Egito, e o faraó o nomeou governador de todo o Egito e administrador de seu palácio.
11 “Kele ikwerenge-ntyele, Joseph-arle akngerrepate akwete Egypt-eke anekenge, ahurratye akngerre apetyeke apmere ikwere-werne, apmere arrpe-anenhele merne-arlke arrangkwe aneke, apmere nhenhe Canaan-ele-arlke. Arrenge-arrenge anwerneke-artweye areye merneke-arlke arrangkwe ante aneke.
11 “Então veio uma fome sobre o Egito e sobre Canaã. Houve grande aflição, e nossos antepassados ficaram sem comida.
12 Artwe ampwe Jacob-ele aweke merne-arlke akngerre-arle aneke Egypt-ele, re anteme ileke ikwere alere areye yanhe-werne alhetyeke, merne-arlke inemele akngetye-alpetyeke. Itne anteme alhemele merne-arlke akngerre inerlte-alpeke.
12 Jacó soube que ainda havia cereal no Egito e enviou seus filhos, nossos antepassados, para comprarem alimento.
13 Ikwerenge-ntyele, merne-arlke-arle uyerrekenge anteme, kake Joseph-kenhe areye alperlte-iweke apmere Egypt-werne, awethe ante itne merne-arlke ineke Joseph-engentyele. Re anteme itneke ilelheke itne-arle renhe alhengke-aretyakenhe anekenge. Kele, tyerrtye areyele anteme ileke Pharaoh-eke Joseph-kenhe areye-arle Hebrew areye aneke, artwe Canaan-ngentyele-arle apetyeke areye-arle kake ikwerenhe areye aneke.
13 Da segunda vez que foram, José revelou sua identidade a seus irmãos e os apresentou ao faraó.
14 — ausente —
14 Depois, José mandou trazer para o Egito seu pai, Jacó, e todos os seus parentes, 75 pessoas ao todo.
15 — ausente —
15 Assim, Jacó foi para o Egito e ali morreu, bem como nossos antepassados.
16 Itne atyalangke Jacob-kenhe akngirtneke Joseph atherre akenhe apmere itnekenhe-werne apmere Shechem-ele, inteye Abraham-elarle arrule ngkweltyeke ineke-werne Hamor arritnye artwe anyente-kenhe-arle arrule aneke.
16 Seus corpos foram levados para Siquém e sepultados no túmulo que Abraão havia comprado por um certo preço dos filhos de Hamor.
17 “Arrule arrpenhenge, arlte rarle itwe anteme-irreke Ngkartele-arle Abraham alhileke iperre, arrantherre itelareme, re alhileke apmere Canaan anthetyeke. Itne-arle arruleke aneke apmere Egypt-ele atningke-ame-atningke-irretyeke-atwetye, altyerre-ngentyele anwerne-kenhe areye kwenhe.
17 “Aproximando-se o tempo em que Deus cumpriria sua promessa a Abraão, nosso povo se multiplicou grandemente no Egito.
18 Kenhe artwe arrpenhe anteme akngerrepate aneke-arle tyerrtye Egypt-arenye areyeke akngerrepate nhenhe re akenhe Joseph-eke akutne-arle aneke rarle Egypt-ele arrule anetyarteke.
18 Então subiu ao trono do Egito um novo rei, que nada sabia a respeito de José.
19 Pwathe re akenhe akurne anthurre-arle aneke anwerneke-artweye ingkirrekeke. Re itirretyarte nthakenhe itnenhe atwetyeke. Re itnenhe aterele-anthetyarte apurrkele-arle-anthemele akwetethe. Re thultye ikwerenhe areye iletyarte ampe akweke itnekenhe inemele aketheke iwetyeke apmere itnekenhe-ngentyele ilwetyeke.
19 Esse rei explorou e oprimiu nosso povo, forçando os pais a abandonarem seus filhos recém-nascidos, para que morressem.
20 “Kele, arrantherre itelareme, ikwerenge akenhe Moses inteke, ampe akweke mwerre akngerre, meye ikwerenhele renhe apmerele nterte-ntertele arntarnte-aretyarte atnyentye urrpetyeke-atwetye.
20 “Por essa época, nasceu Moisés, um bebê especial aos olhos de Deus. Seus pais cuidaram dele em casa por três meses.
21 Re anteme renhe lhere-werne akngeke imerte urtneke-arleke arrernemele. Nhenge ampe marle Pharaoh-kenhe apetyemele renhe aremele interle-anerlenge renhe ineke ikwere altye-irremele amangkelhe-ilemele ikwere anteme.
21 Quando tiveram de abandoná-lo, a filha do faraó o adotou e o criou como seu próprio filho.
22 Re amangkemele Egypt-arenye akaltyele-anthenhe-anthenhele Moses renhe akaperte altywere-ilekenge itne-arlke-arteke anteme re aneke. Re amangkemele angkentye lterrke anthurre aneke arne ingkirreke atnerrele mpwaretyarte, re akwetethe arne mwerre mpwaretyarte.
22 Moisés foi educado em toda a sabedoria dos egípcios e era poderoso em palavras e ações.
23 “Yanhe-ngentyele Moses re artwe akngerre anteme irreke ampwe anteme irremele year 40-pele anteme aneke, re itirretyarte ikwere-artweye areye anteme aretyeke Jacob-engentyele areye. Kele re alheke nthenhele-arle itne-arle urrkapetyartenge ikwere-werne nthakenhe-arle itne anemeke.
23 “Certo dia, estando Moisés com quarenta anos, resolveu visitar seus parentes, o povo de Israel.
24 Re apetyemele aretye-alheke artwe Egypt-arenye anyentele artwe ikwere akwerrke atwerlenge areke ikwerenge anteme re artwe Egypt-arenye renhe irrerlknge atweke.
24 Ao ver um egípcio maltratando um israelita, defendeu o israelita e o vingou, matando o egípcio.
25 Re apale ware itirreke, ‘Nhenhenge anteme atyenge akwerrke areyele itelaretyeke Ngkartele-arle ayenge akngakeke itnenhe arntarnte-aretyeke Egypt-ngentyele tyerrelhe-iletyeke.’ Kele arrangkwe-arle, itne akutne aneke itelaretyakenhe-anteye.
25 Imaginou que seus irmãos israelitas entenderiam que ele havia sido enviado por Deus para resgatá-los, mas isso não aconteceu.
26 “Arlte arrpenhele anteme, ingweleme anthurre, Moses awethe alhemele areke tyerrtye Israel-arenye atherre atwerrerlenge. Re renhe-atherrenhe akalkelhe-ileke ratherre ipeltye-ilerremele mwerre anetyeke. Ikwere-atherre re alakenhe angkeke, ‘Iwenhenge-ame artweyenhenge atherre mpwele atwerreme? Atwerretyale anaye!’
26 “No dia seguinte, visitou-os novamente e viu dois homens de Israel brigando. Tentando agir como pacificador, disse a eles: ‘Homens, vocês são irmãos; por que brigam um com o outro?’.
27 “Artwe atwerretyame-arle arrpenhele akenhe Moses angkerte-iwemele alakenhe-arle angkerlenge, ‘Angwenhele-ame ngenhe akngerrepate arrerneke ilernenhe arratye-iletyeke atwerretyale anetyeke?
27 “Mas o homem que era culpado empurrou Moisés e disse: ‘Quem o nomeou líder e juiz sobre nós?
28 Nhenge apmwerrke unte-arle artwe Egypt-arenye ilwetyeke-ante atweke, unte-ame ayenge anteme atwetyeke ahentye-aneme renhe-arle unte atweke-arteke?’
28 Vai me matar como matou o egípcio ontem?’.
29 Moses-ele alakenhe awemele, re itelareke atningkele anteme apeke-arle itelareke iwenhe-arle re mpwareke. Re atere anteme irreke. Re anteme Egypt-ngentyele alwirremele unteke apmere Midian arritnye-werne yanhenge anteme re arelhe anewe akeke yanhele aneme alere atherre atnyeneke.
29 Quando Moisés ouviu isso, fugiu e foi viver como estrangeiro na terra de Midiã. Ali nasceram seus dois filhos.
30 “Apmere yanhele anteme, arrantherre itelareme, re year 40-pele awethe arlenge ulkere anteme aneke. Alkere-arenye anteme ikwere arrateke arne arlarte urele ampetyamenge Apwerte Sinai itwele.
30 “Quarenta anos depois, no deserto próximo ao monte Sinai, um anjo apareceu a Moisés nas chamas de um arbusto que queimava.
31 Renhe aremele akngerre anthurre apateke, arne rarle ampetyakenhe anekenge re anteme angathe ikwere alhemele mwantyele areke. Re anteme Ngkarte ikwere angkerlenge aweke arne ure iperre ikwerenge.
31 Quando Moisés viu aquilo, ficou admirado. Aproximando-se para observar melhor, ouviu a voz do Senhor, que disse:
32 Re alakenhe angkeke, ‘Ayenge-arle arrenge-arrenge ngkwinhe-kenhe Ngkarte-arle, Abraham, Jacob, Isaac areyele-arle tnaketyarte itneke akwerrke areyele-arlke.’ Moses-ele nhenhe awemele re atere anthurre irreke arrewemele inngerre artelheke re atere nhenge aretyakenhe anetyange angwenhe-arle ikwere angkemeke.
32 ‘Eu sou o Deus de seus antepassados, o Deus de Abraão, de Isaque e de Jacó’. Moisés tremia de medo e não tinha coragem de olhar.
33 “Kele Ngkarte ikwere alakenhe angkeke, ‘Ingke-kenhe ngkwinhe irlwaye, unte-arle apmere akngerre-werne apetyekenge.
33 “Então o Senhor lhe disse: ‘Tire as sandálias, pois você está pisando em terra santa.
34 Nhenhe awaye! The kwenhe aretyame nthakenhe-arle tyerrtye Egypt-arenye areyele akwetethe tyerrtye atyinhe areye atwepatweme, tharle akwetethe itnenhe artnerlenge awepaweme ayenge anteme itneke apetyeke. Kele the anteme ngenhe ileme Egypt-werne alhetyeke itnenhe arratelhe-iletyeke.’ Alakenhe-arle Ngkarte Moses-eke angkeke.”
34 Por certo, tenho visto a aflição do meu povo no Egito. Tenho ouvido seus gemidos e desci para libertá-los. Agora vá, pois eu o envio de volta ao Egito’.
35 Stephen re akwete angkemele, “Moses nhenhe-arle anyente rarle Israel-arenye tyerrtye areye-arle arntarnte-areke nhenge-arle. Kenhe ikwere akangkwe-irretyakenhe-arle aneke. Itelaraye, Israel-arenye nhenge atherre renhe alhengke-aretyakenhe-arle aneke alakenhe angkemele, ‘Angwenhele-ame ngenhe akngerrepate arrerneke anwernenhe atwerrerlenge ayaketyeke?’ Kele Ngkarte, alkere-arenyenge ularre, angkeke ikwere arne urele-arle ampekenge renhe yerneke akngerrepate itneke anetyeke itnenhe apmere Egypt-nge arratelhe-iletyeke.
35 “Era esse o mesmo Moisés que o povo havia rejeitado quando lhe perguntaram: ‘Quem o nomeou líder e juiz?’. Por meio do anjo que apareceu a Moisés no arbusto em chamas, Deus o enviou para ser líder e libertador.
36 Ngangkere akngerre-akertele re arne akngerre anthurre mpwareke Egypt-nge, itne aremele akaltye-irretyeke. Kele, arrantherre itelaremele, re ikwere-artweye areye Hebrew areye-arlke Egypt-ngentyele akngekeke. Itnenhe-arle akngeke iperrele itne apetyeke Kwatye Alaye Athetheke-werne. Re ngangkerele akngerre mpwareke itne kwatye ikwerele alhetyenhenge ingkirreke itetheke mpwaremele. Re arne mwerre areye mpwareke apmere ahurratyele unthemele itne-arle unthetyarte uternele year 40-peleke-atwetye.
36 Assim, com muitas maravilhas e sinais, ele os conduziu para fora do Egito, pelo mar Vermelho e pelo deserto, durante quarenta anos.
37 “Artwe anyente nhenhe rarle Israel-arenye areyeke angkeke, ‘Ngkartele artwe anyente akngaketyenhe angkentye Atyinhe awemele ilerle-apetyeke arrekantherre, arrekantherre-artweye areye-ngentyele, re anteme angketyenhe ayenge-arle arrekantherre angkeme-arteke.’ Deuteronomy 18:15.
37 “Esse mesmo Moisés disse ao povo de Israel: ‘Deus levantará para vocês um profeta como eu do meio de seu povo’.
38 “Kele Moses unthetyarte apmere ahurratyele tyerrtye Israel-arenye areye-akerte, anwerneke-artweye areyenge. Kele, arrantherre itelareme, alkere-arenye-arle ikwere angkeke Apwerte Sinai-nge, re anteme renhe angkentye antheke, Moses-ele ileke nthakenhe-arle alkere-arenye re angkeke anwerne awemele mwerre anetyenhenge.
38 Moisés estava com nossos antepassados, a congregação do povo de Deus no deserto, quando o anjo lhe falou no monte Sinai, e ali Moisés recebeu palavras que dão vida, para transmiti-las a nós.
39 “Kele anwerneke-artweyele Moses awemele akangkwe-irretyakenhe aneke itne ikwere akangketyakenhe aneke akngerrepate itnekenhe anetyeke. Itne ahentye-aneke Egypt-werne alpetyeke.
39 “Mas nossos antepassados se recusaram a obedecer a Moisés. Eles o rejeitaram e, em seu íntimo, voltaram ao Egito.
40 Kele Moses Apwerte Sinai ikwere antyemele aneke itne kake ikwere Aaron-eke angkeke, ‘Nthakenhe-ame atyeyangkwe irreke? Rarle anwernenhe apmere Egypt-ngentyele akngetyeke apmere nhenhe-werne akngetyemele. Kele anwerne akutne-arle nthakenhe-arle ikwere irrekeke. Nge-artaye? Unte anwerneke ngkarte areye mpwaretyeke, itne anwernenge arrekwele-irretyenhenge.’ Exodus 21:1.
40 Disseram a Arão: ‘Faça para nós deuses que nos guiem, pois não sabemos o que aconteceu com esse Moisés que nos tirou do Egito’.
41 “Kele yanhenge anteme itne Aaron uternewarreke pweleke-arteke akwele ngkarte itneke mpwaretyeke. Kele mpwareke-arle iperrele itne akangkeke anthurre imerte kere uthene merne uthene anthetyeke renhe tnakemele.
41 Logo, fizeram um ídolo em forma de bezerro, ofereceram-lhe sacrifícios e começaram a celebrar o objeto que haviam criado.
42 Kenhe Ngkartele itnenhe aremele itneke ahele anthurre irreke re itnenhe impemele alheke itne-arle kwerralyeke, atnyentyeke-arlke uterneke-arlke kwene-irretyenhenge tnaketyeke. Kenhe ayeye arrule-arle itne pweke Ngkarte-kenhenge intelhe-ileke, arratye-arle irrerlenge:
42 Então Deus se afastou deles e os entregou para servirem as estrelas do céu como deuses, conforme está escrito no livro dos profetas: ‘Foi a mim que vocês trouxeram sacrifícios e ofertas durante aqueles quarenta anos no deserto, povo de Israel?
43 Arrantherre ilthe ameke-ameke ngkarte-apartetye Molek-kenhe nhenge-arle apmere arrpe-anenhe-werne akngernetyarte ikwere akangkwe-irremele-tetye.
43 Não, vocês carregaram o santuário de Moloque, a estrela de seu deus Renfã, e as imagens que fizeram para adorá-los. Por isso eu os enviarei para o exílio, para além da Babilônia’.
44 Stephen itneke akwete angkeke, alakenhe angkemele, “Arrule akenhe arrenge-arrenge anwerne-kenhele ilthe ameke-ameke Ngkarte-kenhe-arle apmere ahurratyele akngernetyarte. Kele ilthe ikwere kwenele aneke angkentye rarle antheke itnenhe, itne kwene irrpemele Ngkarteke tnakemele angketyarte alakenhe itirremele, ‘Arratye-arle, Ngkarte anwernenge apurte aneme.’
44 “Nossos antepassados levaram com eles pelo deserto o tabernáculo, construído de acordo com o modelo que Deus havia mostrado a Moisés.
45 Yanhe-ngentyele, Moses-arlke-arle ilwekenge ikwere alere areyele anteme ilthe renhe atnyenetyarte. Kele Joshua anteme akngerrepate anemele, itne ilthe-akerte apmere ikwere irrpeke Ngkartele-arle arrule itnenhe alhilekenge. Yanhenge apmere ikwerele itne apmere itne-arrpe ineke Ngkartele anamelhe-ileke tyerrtye yanhele-arle anetyarte areye kele Joshua Israel-arenye areyele anteme yanheke apmere arteke. Itne ilthe renhe arrerneke apmere ikwere imerte yanhe ikwere atnyeneke, ilthe re anerle-aneke David-arle Akngerrepate irrekeke-atwetye.
45 Anos depois, quando Josué comandou nossos antepassados nas batalhas contra as nações que Deus expulsou desta terra, foi levado com eles para seu novo território e ali ficou até o tempo do rei Davi.
46 Kele Ngkarte akangkentye anthurre aneke David-eke. Re anteme Ngkarte alakenhe apayuthneke, ‘The-ame ngkwenge apmere arteye nthenhele-arle unte anetyeke anwerne ngkwenge angkerlte-anetyenhenge?’
46 “Davi encontrou favor diante de Deus e pediu para construir um templo permanente para o Deus de Jacó,
47 Ngkartele akenhe David ayakerlenge-arle, Solomon-ele-tetye-arle akenhe apmere renhe arterlenge.
47 mas foi Salomão quem o construiu.
48 “Awerrirraye! Ngkarte-arle arratye akngerre anthurre-arle, rarle apmere artwele-arle artekele anetyakenhe-arle. Artwe areye nhenge angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerrele pweke-nge arrule intelhe-ileke nthakenhe-arle Ngkarte angkeke alakenhe,
48 O Altíssimo, porém, não habita em templos feitos por mãos humanas. Como diz o profeta:
49 — ausente —
49 ‘O céu é meu trono, e a terra é o suporte de meus pés. Acaso construiriam para mim um templo assim tão bom?’, diz o Senhor. ‘Que lugar de descanso me poderiam fazer?
50 — ausente —
50 Acaso não foram minhas mãos que criaram o céu e a terra?’.
51 Awethe anteme re itneke angkeke, “Arrantherre-arle Ngkarteke ikerlte anthurre-arle, ayeye ikwerenheke akangkwe-irretyakenhe-arle arrekantherre-artweye areye-arteke. Yanhe areye Utnenge Akngerreke akangkwe-irretyakenhe aneke, alakenhe akwele arrantherre anteme aneme ikwere akwetethe akangkwe-irretyakenhe. Arrantherre akenhe renhe irlpe artepele-arle awerrirreme.
51 “Povo teimoso! Vocês têm o coração incircuncidado e são surdos para a verdade. Resistirão para sempre ao Espírito Santo? Foi o que seus antepassados fizeram, e vocês também o fazem!
52 Arrule anthurre arrekantherre-artweye areyele akwetethe atwetyarte artwe areye nhenge angkentye Ngkarte-kenhe-arle awemele ilerle-apetyarte, itnenhe akurne-iletyarte atwemele ilwetyeke-ante. Ayeye Ngkarte-kenhe ilentye akngerre areye-arle angkeke, urreke-arle arrpenhe apetyetyenhe, artwe Ngkarteke akwetethe-arle akangkwe-irretyeke. Kele re apetyerlenge, arrantherre-inpe, ayeye Ngkarte-kenhe-arle iletyarte areye-arteke, ikwere ahele-irreke. Arrantherre renhe piwemele irrerlknge atwerrirreke. Arrantherre anteme itnekenge apurte-irreke arrpenhe areye irrerlknge atwemele itne-arteke anemele.
52 Que profeta seus antepassados não perseguiram? Mataram até aqueles que predisseram a vinda do Justo, a quem vocês traíram e assassinaram!
53 Yewe, Ngkartele-arle ayeye atyeperre anthurre antheke arrekantherre-artweye areye. Re alkere-arenye yerneke Moses-eke re ikwere imernetyenhenge, ayeye aweke-arle re tyerrtye ingkirrekeke ileke. Lyete akenhe arrantherre ayeye atyeperre nhenge-arle atnyeneme, kenhe arrantherre anteme ikwere akangkwe-irretyakenhe awetye-arlke-akenhe aneme.” Alakenhe-arle Stephen itneke angkeke.
53 Vocês desobedeceram à lei de Deus, embora a tenham recebido das mãos de anjos”.
54 Nhenge artwe Jew akngerrepate areyele, arrpenhe areyele-arlke, Stephen awemele itne ikwere ahele anthurre irreke. Atnerte itnekenhe ampeke anthurre ahele anthurre irremenge.
54 Os líderes judeus se enfureceram com a acusação de Estêvão e rangiam os dentes contra ele.
55 Kenhe Utnenge Akngerrele akenhe Stephen ngangkere akngerre antheke, utnenge ikwerenhe antelhe-ilelhemele, re anteme alkere-werne atheke aremele Ngkarte areke akngerre anthurre pwarrtyerlenge ngangkere akngerre-akertele. Re Jesus-arlke areke akwe-arratyele tnerlenge.
55 Mas Estêvão, cheio do Espírito Santo, olhou firmemente para o céu e viu a glória de Deus, e viu Jesus em pé no lugar de honra, à direita de Deus.
56 Re nhenhe aremele alakenhe angkeke, “Ayakeye! Araye! The kwenhe alkere altywere-irrerlenge areme, Ngkarte akwe-arratyele akenhe Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, re akngerre anthurre-arle.”
56 “Olhem!”, disse ele. “Vejo os céus abertos e o Filho do Homem em pé no lugar de honra, à direita de Deus!”
57 Kele Jew akngerrepate areyele, arrpenhe areyele yanhele-arle aneke nhenhe awemele, itne alakenhe arnterre anthurre arlkeke, “Re Ngkarte-ketye angkeme.” Itne irlpe martelheke renhe awetyakenhe anetyenhenge, itne imerte ikwere-werne arratye untemele renhe arntwirrkeke.
57 Eles taparam os ouvidos e, aos gritos, lançaram-se contra ele.
58 Itne renhe tyarre-akngemele aketheke iweke Jerusalem aketheke. Kele imerte itne ahele anthurre irremele, mantere urrpetye itnekenhe areye ilywemele iwemele, artwe apmerrke anyente Saul arritnye itweke. Itne apwertele akwete anthurre Stephen renhe werrirreke renhe irrerlknge atwetyeke. Saul akenhe mantere itnekenhe arntarnte-aremele tnerle-anerlenge.
58 Arrastaram-no para fora da cidade e começaram a apedrejá-lo. Seus acusadores tiraram os mantos e os deixaram aos pés de um jovem chamado Saulo.
59 Itne-arle apwertele renhe akwete werrirretyamenge, Stephen alakenhe Ngkarteke angkeke, “Jesus! Ayenge ilwerlenge, utnenge atyinhe inaye!”
59 Enquanto atiravam as pedras, Estêvão orou: “Senhor Jesus, recebe o meu espírito”.
60 Amperele-arlenge tnemele re arlkemele angkeke alakenhe, “Ngkarte! Itnenhe atwirtnetyalaye itne-arle ayenge atwekenge!” Alakenhe angkemele anteme re ilweke.
60 Então caiu de joelhos e gritou: “Senhor, não os culpes por este pecado!”. E, com isso, adormeceu.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 7, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.