Atos 7
Angkentye Mwerre (AER) vs NAA
1 Kele kwertengerle tyeperre tyatye-arenyele Stephen apayuthneke, “Anwerneke ilaye. Arratye-ame itne ngkwenge-akerte angkeme?”
1 Então o sumo sacerdote perguntou a Estêvão: — Isso de fato é assim?
2 Stephen ikwere uthene Jew akngerrepate arrpenhe areye utheneke angkeke, “Atyewe Jew atyinhe areye uthene akngerrepate areye awerrirraye! Arrantherre Abraham itelareme arrenge-arrenge anwerne-kenhe-arle, urreke re apmere Haran-werne alhetyenhenge re apmere Mesopotamia-le anetyarte. Yanhenge anteme Ngkarte ikwere arrateke alharrkentye akngerre-akerte ngangkere akngerre anthurre-akerte.
2 Estêvão respondeu: — Irmãos e pais, escutem. O Deus da glória apareceu a Abraão, nosso pai, quando este estava na Mesopotâmia, antes de morar em Harã,
3 Ngkarte imerte ikwere angkemele, ‘Apmere nhenhe ngkwinhe impemele ngkwenge-artweye areye-arlke, kele alhaye the ngkwenge apmere arrpenhe imernetyenhenge unte anetyeke.’
3 e lhe disse: “Saia da sua terra e do meio da sua parentela e vá para a terra que eu lhe mostrarei.”
4 “Kele re apmere renhe impemele alheke, tyerrtye areyele ileme apmere Chaldea anteme, apmere renhe arlenge anthurre alhemele re aneke mpwepele apmere Haran-ele. Kele anyikwe uyerrekenge Ngkartele renhe ileke apmere yanhe impemele alhetyeke, apmere nhenhe-werne apetyemele nthenhele-arle anwerne anepanemenge. Kele re alakenhe mpwareke.
4 Então Abraão saiu da terra dos caldeus e foi morar em Harã. E dali, com a morte de seu pai, Deus o trouxe para esta terra em que vocês agora estão morando.
5 Kele re apmere yanheke irremele Ngkartele renhe apmere anthetyakenhe aneke, re akweke ware aneke apmere arrpenhe areye-kenhele. Kele Ngkartele Abraham ileke alakenhe, ‘The ngenhe apmere nhenhe anthetyenhe ngkwenge akwerrke areyeke-arlke, ngkwinhe anetyenhe akwetethe itnekenhe-arlke.’ Nhenhe ikwerele-ureke itelaraye, nhenge Ngkartele alhileke, Abraham ampeke arrangkwe-arle anekenge.
5 Nela, não lhe deu herança, nem sequer o espaço de um pé; mas prometeu dar-lhe a posse dela e, depois dele, à sua descendência, embora Abraão ainda não tivesse filhos.
6 “Ngkarte ikwere alakenhe-arlke angkeke, ‘Urreke, ngkwenge-artweye areye alhetyenhe apmere arrpenhe-werne anetyeke akwete anthurre uterne arrpe-anenhele. Kele tyerrtye apmere yanhe-arenye areyele itnenhe uternetyenhe urrkapetyeke ngkweltye inetyakenhele. Itne ngkwenge-artweye areye-arlke akwete atnyenerlte-anetyenhe itnenhe urrkapetyeke uternerlte-anemele uterne arrpe-anenheke, year 400-peleke-atwetye.
6 E Deus falou que a descendência dele seria peregrina em terra estrangeira, onde seriam escravizados e maltratados durante quatrocentos anos.
7 Kele the tyerrtye yanhe-arenye areyeke imernetyenhe arne arrpenhe akurne anthurre areye itne ngkwenge-artweye ingkirreke ipmentyele anteme impetyenhenge. Kele itne apmere nhenheke-irremele apetyemele atyenge akangkwe-irretyenhe.’ Alakenhe-arle Ngkartele Abraham ileke urreke-arle nthakenhe-arle irretyenhe.
7 — Deus disse ainda: “Castigarei a nação da qual forem escravos; e, depois disso, sairão daí e me servirão neste lugar.”
8 “Re anteme Abraham-eke alhileke alakenhe, ‘Ayeye nhenhe awaye. Ayeye nhenhenge ularre ngkwenge alere areye artwe-irretyenhe. Akwetethe alakenhe mpwaretyeke tyerrtye arrpenhe areye itirretyenhenge alakenhe, “Arratye-arle nhenhe areye Ngkarte-kenhe areye ikwere akangkwe-irrentye akngerre.” ’ Kele yanhenge Isaac, alere Abraham-kenhe-arle anteme inteke, re ingwe seven-pele inteke iperre re renhe artwe anteme ileke. Urreke Isaac-ele ikwere alere Jacob-eke anteme alakenhe mpwareke, kele Jacob-ele anteme alakenhe mpwareke, ikwere alere 12-pele anteye itne-arle inteke iperrele.
8 Então lhe deu a aliança da circuncisão. Assim, Abraão gerou Isaque e o circuncidou no oitavo dia; e Isaque gerou Jacó, e Jacó gerou os doze patriarcas.
9 “Kele arrantherre itelareme Jacob-eke alere areye atyeye Joseph-eke ahentye-anetyakenhe aneke, Jacob-arle ikwere anyente-ante ahentye-anetyartenge. Itne anteme renhe ngkweltyeke antheke artwe ipenye itne renhe apmere arlenge-werne akngetyenhenge apmere Egypt-werne. Joseph-ele akenhe akwetethe-arle Ngkarte utyernemele tnaketyarte Re akenhe ikwere akwetethe-arle anetyartenge renhe arntarnte-aremele.
9 — Os patriarcas, invejosos de José, venderam-no para ser levado para o Egito. Mas Deus estava com ele
10 Re renhe akayake-iletyarte arrpenhe areyele renhe akurne mpwarerlenge. Re renhe akaltyele-arlke-antheke re itelarentye anthurre anetyenhenge re arratye-arratye-arlke angketyenhenge. Kele re atyewe-irreke akngerrepate Egypt-arenyeke, Pharaoh arritnyeke. Kele Pharaoh-ele anteme Joseph akngerrepate arrerneke ikwere itweke re apmere akngerre renhe Egypt arntarnte-aretyenhenge tyerrtye areyeke-arlke arne ingkirrekeke-arlke.
10 e o livrou de todas as suas aflições, concedendo-lhe também graça e sabedoria diante de Faraó, rei do Egito, que o constituiu governador daquela nação e de toda a casa real.
11 “Kele ikwerenge-ntyele, Joseph-arle akngerrepate akwete Egypt-eke anekenge, ahurratye akngerre apetyeke apmere ikwere-werne, apmere arrpe-anenhele merne-arlke arrangkwe aneke, apmere nhenhe Canaan-ele-arlke. Arrenge-arrenge anwerneke-artweye areye merneke-arlke arrangkwe ante aneke.
11 Depois houve fome e grande sofrimento em todo o Egito e em Canaã, e nossos pais não achavam o que comer.
12 Artwe ampwe Jacob-ele aweke merne-arlke akngerre-arle aneke Egypt-ele, re anteme ileke ikwere alere areye yanhe-werne alhetyeke, merne-arlke inemele akngetye-alpetyeke. Itne anteme alhemele merne-arlke akngerre inerlte-alpeke.
12 Mas, quando Jacó ouviu que no Egito havia trigo, mandou, pela primeira vez, os nossos pais até lá.
13 Ikwerenge-ntyele, merne-arlke-arle uyerrekenge anteme, kake Joseph-kenhe areye alperlte-iweke apmere Egypt-werne, awethe ante itne merne-arlke ineke Joseph-engentyele. Re anteme itneke ilelheke itne-arle renhe alhengke-aretyakenhe anekenge. Kele, tyerrtye areyele anteme ileke Pharaoh-eke Joseph-kenhe areye-arle Hebrew areye aneke, artwe Canaan-ngentyele-arle apetyeke areye-arle kake ikwerenhe areye aneke.
13 Na segunda vez, José se fez reconhecer pelos seus irmãos, e o Faraó veio a conhecer a família de José.
14 — ausente —
14 Então José mandou chamar Jacó, seu pai, e toda a sua parentela, isto é, setenta e cinco pessoas.
15 — ausente —
15 Jacó foi para o Egito, e ali morreu ele e também os nossos pais.
16 Itne atyalangke Jacob-kenhe akngirtneke Joseph atherre akenhe apmere itnekenhe-werne apmere Shechem-ele, inteye Abraham-elarle arrule ngkweltyeke ineke-werne Hamor arritnye artwe anyente-kenhe-arle arrule aneke.
16 Depois eles foram transportados para Siquém e postos no túmulo que Abraão tinha comprado dos filhos de Hamor, em Siquém, pagando um certo preço.
17 “Arrule arrpenhenge, arlte rarle itwe anteme-irreke Ngkartele-arle Abraham alhileke iperre, arrantherre itelareme, re alhileke apmere Canaan anthetyeke. Itne-arle arruleke aneke apmere Egypt-ele atningke-ame-atningke-irretyeke-atwetye, altyerre-ngentyele anwerne-kenhe areye kwenhe.
17 — E, quando já estava próximo o tempo em que Deus cumpriria a promessa feita a Abraão, o povo cresceu e se multiplicou no Egito,
18 Kenhe artwe arrpenhe anteme akngerrepate aneke-arle tyerrtye Egypt-arenye areyeke akngerrepate nhenhe re akenhe Joseph-eke akutne-arle aneke rarle Egypt-ele arrule anetyarteke.
18 até que se levantou ali outro rei, que não conhecia José.
19 Pwathe re akenhe akurne anthurre-arle aneke anwerneke-artweye ingkirrekeke. Re itirretyarte nthakenhe itnenhe atwetyeke. Re itnenhe aterele-anthetyarte apurrkele-arle-anthemele akwetethe. Re thultye ikwerenhe areye iletyarte ampe akweke itnekenhe inemele aketheke iwetyeke apmere itnekenhe-ngentyele ilwetyeke.
19 Este outro rei tratou com astúcia a nossa gente e torturou os nossos pais, a ponto de forçá-los a abandonar seus meninos recém-nascidos, para que não sobrevivessem.
20 “Kele, arrantherre itelareme, ikwerenge akenhe Moses inteke, ampe akweke mwerre akngerre, meye ikwerenhele renhe apmerele nterte-ntertele arntarnte-aretyarte atnyentye urrpetyeke-atwetye.
20 Por esse tempo nasceu Moisés, que era formoso aos olhos de Deus. Durante três meses ele foi mantido na casa de seu pai.
21 Re anteme renhe lhere-werne akngeke imerte urtneke-arleke arrernemele. Nhenge ampe marle Pharaoh-kenhe apetyemele renhe aremele interle-anerlenge renhe ineke ikwere altye-irremele amangkelhe-ilemele ikwere anteme.
21 Quando tiveram de abandoná-lo, a filha de Faraó o recolheu e criou como seu próprio filho.
22 Re amangkemele Egypt-arenye akaltyele-anthenhe-anthenhele Moses renhe akaperte altywere-ilekenge itne-arlke-arteke anteme re aneke. Re amangkemele angkentye lterrke anthurre aneke arne ingkirreke atnerrele mpwaretyarte, re akwetethe arne mwerre mpwaretyarte.
22 E Moisés foi educado em toda a ciência dos egípcios e era poderoso em palavras e obras.
23 “Yanhe-ngentyele Moses re artwe akngerre anteme irreke ampwe anteme irremele year 40-pele anteme aneke, re itirretyarte ikwere-artweye areye anteme aretyeke Jacob-engentyele areye. Kele re alheke nthenhele-arle itne-arle urrkapetyartenge ikwere-werne nthakenhe-arle itne anemeke.
23 — Quando completou quarenta anos, Moisés teve a ideia de visitar os seus irmãos, os filhos de Israel.
24 Re apetyemele aretye-alheke artwe Egypt-arenye anyentele artwe ikwere akwerrke atwerlenge areke ikwerenge anteme re artwe Egypt-arenye renhe irrerlknge atweke.
24 Vendo um homem ser maltratado, saiu em defesa dele e vingou o oprimido, matando o egípcio.
25 Re apale ware itirreke, ‘Nhenhenge anteme atyenge akwerrke areyele itelaretyeke Ngkartele-arle ayenge akngakeke itnenhe arntarnte-aretyeke Egypt-ngentyele tyerrelhe-iletyeke.’ Kele arrangkwe-arle, itne akutne aneke itelaretyakenhe-anteye.
25 Ora, Moisés pensava que seus irmãos entenderiam que Deus queria salvá-los por meio dele; eles, porém, não entenderam.
26 “Arlte arrpenhele anteme, ingweleme anthurre, Moses awethe alhemele areke tyerrtye Israel-arenye atherre atwerrerlenge. Re renhe-atherrenhe akalkelhe-ileke ratherre ipeltye-ilerremele mwerre anetyeke. Ikwere-atherre re alakenhe angkeke, ‘Iwenhenge-ame artweyenhenge atherre mpwele atwerreme? Atwerretyale anaye!’
26 No dia seguinte, Moisés aproximou-se de uns que brigavam e procurou reconduzi-los à paz, dizendo: “Homens, vocês são irmãos; por que estão maltratando um ao outro?”
27 “Artwe atwerretyame-arle arrpenhele akenhe Moses angkerte-iwemele alakenhe-arle angkerlenge, ‘Angwenhele-ame ngenhe akngerrepate arrerneke ilernenhe arratye-iletyeke atwerretyale anetyeke?
27 Mas o que agredia o seu próximo repeliu Moisés, dizendo: “Quem colocou você como chefe e juiz sobre nós?
28 Nhenge apmwerrke unte-arle artwe Egypt-arenye ilwetyeke-ante atweke, unte-ame ayenge anteme atwetyeke ahentye-aneme renhe-arle unte atweke-arteke?’
28 Será que quer me matar, assim como ontem matou o egípcio?”
29 Moses-ele alakenhe awemele, re itelareke atningkele anteme apeke-arle itelareke iwenhe-arle re mpwareke. Re atere anteme irreke. Re anteme Egypt-ngentyele alwirremele unteke apmere Midian arritnye-werne yanhenge anteme re arelhe anewe akeke yanhele aneme alere atherre atnyeneke.
29 Ao ouvir isto, Moisés fugiu e se tornou peregrino na terra de Midiã, onde lhe nasceram dois filhos.
30 “Apmere yanhele anteme, arrantherre itelareme, re year 40-pele awethe arlenge ulkere anteme aneke. Alkere-arenye anteme ikwere arrateke arne arlarte urele ampetyamenge Apwerte Sinai itwele.
30 — Passados quarenta anos, apareceu-lhe, no deserto do monte Sinai, um anjo, por entre as chamas de uma sarça que estava queimando.
31 Renhe aremele akngerre anthurre apateke, arne rarle ampetyakenhe anekenge re anteme angathe ikwere alhemele mwantyele areke. Re anteme Ngkarte ikwere angkerlenge aweke arne ure iperre ikwerenge.
31 Moisés ficou maravilhado diante daquela visão e, aproximando-se para contemplá-la, ouviu-se a voz do Senhor, que disse:
32 Re alakenhe angkeke, ‘Ayenge-arle arrenge-arrenge ngkwinhe-kenhe Ngkarte-arle, Abraham, Jacob, Isaac areyele-arle tnaketyarte itneke akwerrke areyele-arlke.’ Moses-ele nhenhe awemele re atere anthurre irreke arrewemele inngerre artelheke re atere nhenge aretyakenhe anetyange angwenhe-arle ikwere angkemeke.
32 “Eu sou o Deus dos seus pais, o Deus de Abraão, de Isaque e de Jacó.” Moisés, tremendo de medo, não ousava contemplar a sarça.
33 “Kele Ngkarte ikwere alakenhe angkeke, ‘Ingke-kenhe ngkwinhe irlwaye, unte-arle apmere akngerre-werne apetyekenge.
33 Então o Senhor disse: “Tire as sandálias dos pés, porque o lugar em que você está é terra santa.
34 Nhenhe awaye! The kwenhe aretyame nthakenhe-arle tyerrtye Egypt-arenye areyele akwetethe tyerrtye atyinhe areye atwepatweme, tharle akwetethe itnenhe artnerlenge awepaweme ayenge anteme itneke apetyeke. Kele the anteme ngenhe ileme Egypt-werne alhetyeke itnenhe arratelhe-iletyeke.’ Alakenhe-arle Ngkarte Moses-eke angkeke.”
34 Certamente vi o sofrimento do meu povo no Egito, ouvi o seu gemido e desci para libertá-lo. Venha, agora; vou mandar você para o Egito.”
35 Stephen re akwete angkemele, “Moses nhenhe-arle anyente rarle Israel-arenye tyerrtye areye-arle arntarnte-areke nhenge-arle. Kenhe ikwere akangkwe-irretyakenhe-arle aneke. Itelaraye, Israel-arenye nhenge atherre renhe alhengke-aretyakenhe-arle aneke alakenhe angkemele, ‘Angwenhele-ame ngenhe akngerrepate arrerneke anwernenhe atwerrerlenge ayaketyeke?’ Kele Ngkarte, alkere-arenyenge ularre, angkeke ikwere arne urele-arle ampekenge renhe yerneke akngerrepate itneke anetyeke itnenhe apmere Egypt-nge arratelhe-iletyeke.
35 — A este Moisés, a quem tinham rejeitado, dizendo: “Quem colocou você como chefe e juiz?”, Deus enviou como chefe e libertador, com a assistência do anjo que lhe apareceu na sarça.
36 Ngangkere akngerre-akertele re arne akngerre anthurre mpwareke Egypt-nge, itne aremele akaltye-irretyeke. Kele, arrantherre itelaremele, re ikwere-artweye areye Hebrew areye-arlke Egypt-ngentyele akngekeke. Itnenhe-arle akngeke iperrele itne apetyeke Kwatye Alaye Athetheke-werne. Re ngangkerele akngerre mpwareke itne kwatye ikwerele alhetyenhenge ingkirreke itetheke mpwaremele. Re arne mwerre areye mpwareke apmere ahurratyele unthemele itne-arle unthetyarte uternele year 40-peleke-atwetye.
36 Foi Moisés quem os tirou de lá, fazendo prodígios e sinais na terra do Egito, no mar Vermelho e no deserto, durante quarenta anos.
37 “Artwe anyente nhenhe rarle Israel-arenye areyeke angkeke, ‘Ngkartele artwe anyente akngaketyenhe angkentye Atyinhe awemele ilerle-apetyeke arrekantherre, arrekantherre-artweye areye-ngentyele, re anteme angketyenhe ayenge-arle arrekantherre angkeme-arteke.’ Deuteronomy 18:15.
37 Foi ainda Moisés quem disse aos filhos de Israel: “Deus fará com que, do meio dos irmãos de vocês, se levante um profeta semelhante a mim.”
38 “Kele Moses unthetyarte apmere ahurratyele tyerrtye Israel-arenye areye-akerte, anwerneke-artweye areyenge. Kele, arrantherre itelareme, alkere-arenye-arle ikwere angkeke Apwerte Sinai-nge, re anteme renhe angkentye antheke, Moses-ele ileke nthakenhe-arle alkere-arenye re angkeke anwerne awemele mwerre anetyenhenge.
38 É este Moisés quem esteve na congregação no deserto, com o anjo que lhe falava no monte Sinai e com os nossos pais. Foi ele quem recebeu palavras vivas para nos transmitir.
39 “Kele anwerneke-artweyele Moses awemele akangkwe-irretyakenhe aneke itne ikwere akangketyakenhe aneke akngerrepate itnekenhe anetyeke. Itne ahentye-aneke Egypt-werne alpetyeke.
39 — Nossos pais não quiseram obedecer a Moisés, mas o rejeitaram e, no seu coração, voltaram para o Egito,
40 Kele Moses Apwerte Sinai ikwere antyemele aneke itne kake ikwere Aaron-eke angkeke, ‘Nthakenhe-ame atyeyangkwe irreke? Rarle anwernenhe apmere Egypt-ngentyele akngetyeke apmere nhenhe-werne akngetyemele. Kele anwerne akutne-arle nthakenhe-arle ikwere irrekeke. Nge-artaye? Unte anwerneke ngkarte areye mpwaretyeke, itne anwernenge arrekwele-irretyenhenge.’ Exodus 21:1.
40 dizendo a Arão: “Faça para nós deuses que vão adiante de nós; porque, quanto a este Moisés, que nos tirou da terra do Egito, não sabemos o que lhe aconteceu.”
41 “Kele yanhenge anteme itne Aaron uternewarreke pweleke-arteke akwele ngkarte itneke mpwaretyeke. Kele mpwareke-arle iperrele itne akangkeke anthurre imerte kere uthene merne uthene anthetyeke renhe tnakemele.
41 Naqueles dias, fizeram um bezerro e ofereceram sacrifício ao ídolo, alegrando-se com as obras das suas mãos.
42 Kenhe Ngkartele itnenhe aremele itneke ahele anthurre irreke re itnenhe impemele alheke itne-arle kwerralyeke, atnyentyeke-arlke uterneke-arlke kwene-irretyenhenge tnaketyeke. Kenhe ayeye arrule-arle itne pweke Ngkarte-kenhenge intelhe-ileke, arratye-arle irrerlenge:
42 Mas Deus se afastou e os entregou à adoração das estrelas do céu, como está escrito no Livro dos Profetas: “Ó casa de Israel, será que foi para mim que vocês ofereceram vítimas e sacrifícios no deserto, durante quarenta anos?
43 Arrantherre ilthe ameke-ameke ngkarte-apartetye Molek-kenhe nhenge-arle apmere arrpe-anenhe-werne akngernetyarte ikwere akangkwe-irremele-tetye.
43 Não é verdade que vocês levantaram o tabernáculo de Moloque e a estrela de Renfã, o deus de vocês, imagens que vocês fizeram para as adorar? Por isso, vou mandar vocês ao exílio para além da Babilônia.”
44 Stephen itneke akwete angkeke, alakenhe angkemele, “Arrule akenhe arrenge-arrenge anwerne-kenhele ilthe ameke-ameke Ngkarte-kenhe-arle apmere ahurratyele akngernetyarte. Kele ilthe ikwere kwenele aneke angkentye rarle antheke itnenhe, itne kwene irrpemele Ngkarteke tnakemele angketyarte alakenhe itirremele, ‘Arratye-arle, Ngkarte anwernenge apurte aneme.’
44 — O tabernáculo do testemunho estava entre nossos pais no deserto, como havia ordenado aquele que disse a Moisés que o fizesse segundo o modelo que tinha visto.
45 Yanhe-ngentyele, Moses-arlke-arle ilwekenge ikwere alere areyele anteme ilthe renhe atnyenetyarte. Kele Joshua anteme akngerrepate anemele, itne ilthe-akerte apmere ikwere irrpeke Ngkartele-arle arrule itnenhe alhilekenge. Yanhenge apmere ikwerele itne apmere itne-arrpe ineke Ngkartele anamelhe-ileke tyerrtye yanhele-arle anetyarte areye kele Joshua Israel-arenye areyele anteme yanheke apmere arteke. Itne ilthe renhe arrerneke apmere ikwere imerte yanhe ikwere atnyeneke, ilthe re anerle-aneke David-arle Akngerrepate irrekeke-atwetye.
45 Também nossos pais, com Josué, tendo recebido o tabernáculo, o levaram, quando tomaram posse das nações que Deus expulsou da presença deles. Foi assim até os dias de Davi,
46 Kele Ngkarte akangkentye anthurre aneke David-eke. Re anteme Ngkarte alakenhe apayuthneke, ‘The-ame ngkwenge apmere arteye nthenhele-arle unte anetyeke anwerne ngkwenge angkerlte-anetyenhenge?’
46 que obteve o favor de Deus e pediu autorização para construir uma casa para o Deus de Jacó.
47 Ngkartele akenhe David ayakerlenge-arle, Solomon-ele-tetye-arle akenhe apmere renhe arterlenge.
47 Mas foi Salomão quem lhe edificou a casa.
48 “Awerrirraye! Ngkarte-arle arratye akngerre anthurre-arle, rarle apmere artwele-arle artekele anetyakenhe-arle. Artwe areye nhenge angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerrele pweke-nge arrule intelhe-ileke nthakenhe-arle Ngkarte angkeke alakenhe,
48 Entretanto, o Altíssimo não habita em casas feitas por mãos humanas. Como diz o profeta:
49 — ausente —
49 “O céu é o meu trono, e a terra é o estrado dos meus pés. Que casa vocês edificarão para mim, diz o Senhor, ou qual é o lugar do meu repouso?
50 — ausente —
50 Não é fato que a minha mão fez todas estas coisas?”
51 Awethe anteme re itneke angkeke, “Arrantherre-arle Ngkarteke ikerlte anthurre-arle, ayeye ikwerenheke akangkwe-irretyakenhe-arle arrekantherre-artweye areye-arteke. Yanhe areye Utnenge Akngerreke akangkwe-irretyakenhe aneke, alakenhe akwele arrantherre anteme aneme ikwere akwetethe akangkwe-irretyakenhe. Arrantherre akenhe renhe irlpe artepele-arle awerrirreme.
51 — Homens teimosos e incircuncisos de coração e de ouvidos, vocês sempre resistem ao Espírito Santo. Vocês fazem exatamente o mesmo que fizeram os seus pais.
52 Arrule anthurre arrekantherre-artweye areyele akwetethe atwetyarte artwe areye nhenge angkentye Ngkarte-kenhe-arle awemele ilerle-apetyarte, itnenhe akurne-iletyarte atwemele ilwetyeke-ante. Ayeye Ngkarte-kenhe ilentye akngerre areye-arle angkeke, urreke-arle arrpenhe apetyetyenhe, artwe Ngkarteke akwetethe-arle akangkwe-irretyeke. Kele re apetyerlenge, arrantherre-inpe, ayeye Ngkarte-kenhe-arle iletyarte areye-arteke, ikwere ahele-irreke. Arrantherre renhe piwemele irrerlknge atwerrirreke. Arrantherre anteme itnekenge apurte-irreke arrpenhe areye irrerlknge atwemele itne-arteke anemele.
52 Qual dos profetas os pais de vocês não perseguiram? Eles mataram os que anteriormente anunciavam a vinda do Justo, do qual vocês agora se tornaram traidores e assassinos,
53 Yewe, Ngkartele-arle ayeye atyeperre anthurre antheke arrekantherre-artweye areye. Re alkere-arenye yerneke Moses-eke re ikwere imernetyenhenge, ayeye aweke-arle re tyerrtye ingkirrekeke ileke. Lyete akenhe arrantherre ayeye atyeperre nhenge-arle atnyeneme, kenhe arrantherre anteme ikwere akangkwe-irretyakenhe awetye-arlke-akenhe aneme.” Alakenhe-arle Stephen itneke angkeke.
53 vocês que receberam a lei por ministério de anjos e não a guardaram.
54 Nhenge artwe Jew akngerrepate areyele, arrpenhe areyele-arlke, Stephen awemele itne ikwere ahele anthurre irreke. Atnerte itnekenhe ampeke anthurre ahele anthurre irremenge.
54 Ao ouvirem isto, ficaram com o coração cheio de raiva e rangiam os dentes contra ele.
55 Kenhe Utnenge Akngerrele akenhe Stephen ngangkere akngerre antheke, utnenge ikwerenhe antelhe-ilelhemele, re anteme alkere-werne atheke aremele Ngkarte areke akngerre anthurre pwarrtyerlenge ngangkere akngerre-akertele. Re Jesus-arlke areke akwe-arratyele tnerlenge.
55 Mas Estêvão, cheio do Espírito Santo, fitou os olhos no céu e viu a glória de Deus e Jesus, que estava à direita de Deus.
56 Re nhenhe aremele alakenhe angkeke, “Ayakeye! Araye! The kwenhe alkere altywere-irrerlenge areme, Ngkarte akwe-arratyele akenhe Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, re akngerre anthurre-arle.”
56 Então disse: — Eis que vejo os céus abertos e o Filho do Homem, em pé à direita de Deus.
57 Kele Jew akngerrepate areyele, arrpenhe areyele yanhele-arle aneke nhenhe awemele, itne alakenhe arnterre anthurre arlkeke, “Re Ngkarte-ketye angkeme.” Itne irlpe martelheke renhe awetyakenhe anetyenhenge, itne imerte ikwere-werne arratye untemele renhe arntwirrkeke.
57 Eles, porém, gritando bem alto, taparam os ouvidos e, unânimes, avançaram contra ele.
58 Itne renhe tyarre-akngemele aketheke iweke Jerusalem aketheke. Kele imerte itne ahele anthurre irremele, mantere urrpetye itnekenhe areye ilywemele iwemele, artwe apmerrke anyente Saul arritnye itweke. Itne apwertele akwete anthurre Stephen renhe werrirreke renhe irrerlknge atwetyeke. Saul akenhe mantere itnekenhe arntarnte-aremele tnerle-anerlenge.
58 E, expulsando-o da cidade, o apedrejaram. As testemunhas deixaram as capas deles aos pés de um jovem chamado Saulo.
59 Itne-arle apwertele renhe akwete werrirretyamenge, Stephen alakenhe Ngkarteke angkeke, “Jesus! Ayenge ilwerlenge, utnenge atyinhe inaye!”
59 E enquanto o apedrejavam, Estêvão orava, dizendo: — Senhor Jesus, recebe o meu espírito!
60 Amperele-arlenge tnemele re arlkemele angkeke alakenhe, “Ngkarte! Itnenhe atwirtnetyalaye itne-arle ayenge atwekenge!” Alakenhe angkemele anteme re ilweke.
60 Então, ajoelhando-se, gritou bem alto: — Senhor, não os condenes por causa deste pecado! E, depois que ele disse isso, morreu.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 7, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.